JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2002

Desember 2002

30.12.02


Nettsider og informasjonens kvalitet

Da jeg begynte på doktorgradsarbeidet mitt for et par måneder siden var noe av det første jeg gjorde å kjøpe inn en haug med bøker. Jeg hadde ikke fulgt alt for godt med de siste 6-7 årene og hadde behov for å oppdatere meg. Har jeg så lest mange bøker siden? Noen, men først og fremst har jeg lest artikler jeg har funnet på nettet, dem er det mange av og så vidt jeg kan se; av høy kvalitet. Listen til høyre (under «Hva jeg leser») er forhåpentligvis et bevis på det.
Problemet er å vurdere informasjonens kvalitet, det er ikke alltid like lett, spesielt når en holder på med å «lese seg opp» innen et vidt fagfelt. Kanskje er verktøy lignende Technorati Sidebar et skritt i riktig retning. Her kan du dumpe en URL og se hvor mange weblogger som lenker til den. Det forteller i utgangspunktet mer om kvantitet enn kvalitet, men et besøk innom noen av bloggene gir en ytterligere indikasjon. Supplert med et link-søk i Google kommer du enda et stykke på vei.

28.12.02


Ergodisk?

Jeg ser at bloggen min er i ferd med å endre karakter, for øyeblikket er den en offentlig skisseblokk. Spørs om jeg må begynne å disiplinere meg en smule :-)
I forlengelsen av gårsdagens inspirerende arbeid forsøker jeg å sette meg grundigere inn i tankegangen bak Espen Aarseths begrepsbruk. I bokenCybertext: Perspectives on Ergodic Literature innførte Aarseth blant annet to begrep; «cybertext» og «ergodisk». «Cybertext» er avledet fra "Cybernetics". En kybertekst er «a machine for the production of variety of expression» (side 39). Ifølge Aarseth vil brukeren av en cybertekst «have effectuated a semiotic sequence, and this selective movement is a work of physical construction that the various concepts of "reading" do not account for». Cybertext er et anvendelig samlebegrep som inkluderer både tekstens innhold, organisering, prosedyrer, presentasjons-medium og den enkelte brukerens (eventuelle) medvirkning. «Ergodisk» er imidlertid et begrep jeg har noen problemer med ...

Les mer!

Weblogger og økonomi

Mark Bernstein mener weblogg-økonomien er svært undervurdert. Det finnes neppe mange som tjener mye penger på å oppdatere sin egen weblogg, men det er ikke særlig mange som tjener på å skrive bøker heller. Fokus bør i stedet være rettet mot weblogger som et effektivt verktøy for alle som ønsker å delta i den offentlige debatten i en profesjonell sammenheng. Weblogger kan være et verdifult arbeidsverktøy for å teste ut tanker og ideer før de eventuelt publiseres i mer formelle sammenhenger. Jill Walker og Torill Mortensen har skrevet litt om dette i Blogging Thoughts: Personal Publication as an Online Research Tool

27.12.02


Mulig konsept for «interaktiv fortelling»!

I artikkelen «Generation Flash» viser Lev Manovich til en Shockwave-film laget av Futurefarmers(forøvrig et nettsted som til fulle beviser at Flash og Shockwave ikke alltid er like egnet).

«Filmen» viser tre figurer som beveger seg på hvert sitt nivå. Nivåene er i stadig forandring ettersom de er satt sammen av «brikker» som forflyttes vertikalt, mellom nivåene.
Hva har så dette med fortelling å gjøre? Hver av brikkene kan betraktes som en representasjon av en sekvens som igjen kan inngå i en fortelling (eller noe som kan minne om en fortelling). Jeg ser dermed animasjonen som en visualisering av en problemstilling som jeg ønsker å jobbe mer med; forholdet mellom kollektivets handlinger og individets opplevelse.
De tre figuerene har alle tilgang til brikkene, men aldri på samme tidspunkt. Uten at jeg kjenner algoritmen som styrer brikkenes bevegelse er det åpenbart at forflytningen kun skjer vertikalt. Dvs:; hver enkelt brikke har en fast posisjon i forhold til et XY- koordinatsystem, men beveger seg mellom tre nivåer langs en Z-akse.

Les mer!

24.12.02


GOD JUL!



eNorge

eNorge har fått et ryddig nettsted og nettopp kommet med en tilstandsrapport. Dessverre er det ikke så mye nytt å lese her, men det kan kanskje bli et dokument det kan være verd å komme tilbake til for å sammenligne visjon og virkelighet på et senere tidspunkt. Litt skuffende at kapitlet omTilgjengelighet og sikkerhet ikke inneholder noe om det aktuelle lovforslaget om åpne digitale formater og tjenester (se også DN). Som vanlig måler man hvor vellykket en offentlig satsning er ut fra kvantitet, uten å komme særlig mye inn på de kvalitetive sidene ved bruk av IT.
Intermedia ved Universitetet i Bergen har lansert en blogg om blogger i undervisningssammenheng. Sikkert verd å følge med i året som kommer.

23.12.02


Forskerne gjemmer seg

I forbindelse med Makt- og demokratiutredningen har Hege Skjeie intervjuet et utvalg på 1725 mennesker i boken «Norske Makteliter». Undersøkelsen tar for seg mediesynligheten til ulike maktgrupper.
Flertallet av politikerne skriver over ti artikler eller debattinnlegg i løpet av et år. Bare fem prosent av akademikerne er like ivrige. Ledere i akademia og kulturliv opptrer så sjelden i norske medier at det går på bekostning av samfunnsdebatten.

22.12.02


Exit P4?

P4 får ikke fornyet sin konsesjon, og er selvsagt sure for det. Men å saksøke Staten for opp mot en milliard!! Hallo! Betyr det at de forventer å tjene opp mot 100 millioner i året de neste ti årene? I så tilfelle er det vel ikke til å bli forbauset over at kulturministeren finleser konsesjonssøknadene. Jeg får litt inntrykk av at P4 nærmest regnet dette som en walkover, ettersom de hadde vært flinke gutter å jenter det siste året.
Salgssjefen i P4 spør "- Hvorfor skal de fjerne noe som folk er glad i? P4 har flere lyttere enn det KrF har velgere, daglig hører omtrent 1,1 millioner nordmenn på oss". 1,6 millioner leser Se og Hør også, men det blir temmelig stusslig dersom kulturpolitikken skulle styres etter gallup-prinsippet. Norge blir neppe fattigere uten P4; sånn sett er det helt OK at noen andre får forsøke seg.

20.12.02


Den ultimate webdesign-oppgaven

Wthremix er en konkurranse utlyst av W3C om design av organisasjonens hjemmesider. «A design challenge for coders, and a coding challenge for designers». Den som vinner vil ha sikret sin possisjon på den virtuelle stjernehimmelen i overskuelig fremtid. Vedkommenes CV vil kun trenge den ene referansen.

TV-skjermens herskere

Morgenbladet har en lesverdig artikkel om to toneangivende, amerikanske fjernsynsserier, Presidenten og Sopranos, som viser to vidt forskjellige sider  ved det amerikanske samfunnet. Mens Presidenten løfter presidentembetet til romantiske høyder, farlig nær det pompøse, har Sopranos blitt en enda mørk utforsking av den amerikanske drømmen. Felles for begge seriene er at de bidrar til en sårt tiltrengt revitalisering av fjernsynsmediet.

Verre er det kanskje med norsk fjernsynTV2 har prestert å nekte å vide en reklamefilm for Homofiles Ungdomstelefon. Begrunnelsen er at man ikke ønsker "å provosere på høytidsdagene". - Det er fortsatt slik at homofili er et kontroversielt tema. Derfor valgte vi å ikke vise filmen, sier juridisk rådgiver Theo Jordal i TV2. Se filmen; hva som er støtende her kan man saktens lure på! Skulle likt å vite hvem TV2 er redd for å provosere.
Noen som sa noe om ytingsfrihet? ......... ?

18.12.02


Blogg for barn - nesten

Kjære Dagbok lar deg skrive ned dine daglige notater, dikt, noveller, lister, gullkorn og hemmeligheter. Dagboken er passordbeskyttet og lar deg sette inn egne bilder, og bytte design. Programmet er kun beregnet for stasjonære PCer, men en eksportmulighet til web kan da ikke være så vanskelig å fikse? I så tilfelle hadde vi hatt en weblogg, noe mer tilpasset barn enn hva tilfellet er for mange eksisterende produkt. At barn ikke bør legge dagboksnotater åpent på nettet er en annen sak; passordbeskyttede løsninger burde kunne egne seg som et verktøy for mappe-evaluering i ungdomsskolen.

17.12.02


Takk til de som bruker boka mi!

Året nærmer seg slutten og det er på tide å oppsummere. I den forbindelse er det på sin plass med en liste over fagene som benytter «Informasjonsdesign for digitale medier». Helt sikkert gode studier alle sammen :-)
  • Kommunikasjonsarbeid - Høgskolen i Bergen
    • Studiet legger vekt på den kreative og praktiske siden ved kommunikasjon og informasjon som et strategisk verktøy.
  • Informasjonsutdanninga - Høgskulen i Volda
    • Informasjonsutdanninga kvalifiserer for informasjonsfagleg arbeid i offentleg forvaltning og i private organisasjonar og bedrifter.
  • Kunnskapsorganisering og kunnskapsforvaltning - Høgskolen i Bergen
    • Innføring i tradisjonelle bibliotekfag. Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper om teorier, modeller og redskaper for å organisere, gjenfinne og formidle dokumenter og deler av dokumenter. 
  • Hypertekst og multimedier - NTNU
    • Selvsagt litt spesielt ettersom jeg skal forelese i dette faget til våren :-)
  • Multimedia for web - Høgskolen i Bergen
    • Målet er å gjøre studentene i stand til selv å planlegge, utforme og bygge opp profesjonelle produksjoner for ulike oppdragsgivere.
  • Informasjonskompetanse - Høgskolen i Hedemark
    •  
  • Internettdesign med prosjektledelse - Institutt for grafiske medier
    • Studiet fokuserer på den visuelle grafiske utformingen, nettstedets funksjonalitet, markedsverdi og plass i markedet og ledelse av internettprosjekter
  • Nettpublisering - Høgskolen i Bergen
    • Målet med studiet er å gjøre deg kjent med ulike måter for publisering på Internett og intranett. Studiet legger vekt på oppøving i kildekritikk, redigering og journalistisk metode.
  • Kreativ webdesign - Høgskolen i Bergen
    • Målet er å gjøre studentene i stand til selv å planlegge, utforme og bygge opp websider. Du skal kunne vurdere ulike løsninger for forskjellige formål og finne fram til optimale utforminger. Dette skjer gjennom å følge prosessen fra ideutvikling til gjennomføring og vedlikehold av websider.
  • Videregående webdesign - høgskolen i Bergen
    • Videregående webdesign er et teoretisk/praktisk rettet studium. Studentene skal selv planlegge, utforme og vedlikeholde websider på et faglig høyt nivå.
Det er i alle fall den oversikten jeg har per dags dato. Listen bør være minst dobbelt så lang neste år. Spre det glade budskap!!
19.12.02 : Webdesign og webestetikk føyer seg til det «gode selskap» :-)

Danske protester mot Infosoc

Initiativet Digitale ForbrugerRettigheder målbærer motstanden mot det såkalte Infosoc-direktivet som ble vedtatt i det danske Folketinget for et par uker siden. Les mer om dette i en tidligere post. Pekerne nedenfor gir utfyllende opplysninger om direktivet som kan få svært store konsekvenser for ytringsfriheten.
  • Infosoc status
    • Status for indførelsen af infosoc (EUCD) i de forskellige medlemslande
  • Ministerens forslag
    • Forslag til ændring af ophavsretsloven. Bemærk især forslaget til ny §75, og bemærkningerne til §75d
  •  Infosoc-direktivet
    • På dansk. Bemærk især artikel 6
  • Høringssvar
    • Organisationernes høringssvar om indførelse af Infosoc (pdf, 8Mb)

16.12.02


Netthandel - tar av, eller kanskje ikke

Å lese overskrifter om handelen på nettet gir for tiden klare assosiasjoner til omtalen av børskursene; positivt og negativt blandes om hverandre og ingen aner hvor det egentlig bærer. Følgende overskrifter forteller sitt : «Netthandel tar av», «Netthandlere taper milliarder», «Netthandel til himmels», «Fortsatt svært vanskelig å handle på nettet», «God julehandel, men ikke på nett». Ikke vet jeg, men bak den siste saken skjuler det seg en undersøkelse som konkluderer med at bare halvparten av et høyt motivert testpanel klarte å gjennomføre en handel på nettet.

«Google Zeitgeist» for året 2002

Google er den desidert mest brukte søkemotoren, dermed kan en kanskje ha dekning for å si at de mest brukte søkeordene forteller noe om hva folk har vært opptatt av i året som snart er omme. Google Zeitgeist er en slik oppsummering. Selv om denne sammenfatningen er temmelig uformell forteller den litt om hvilken potensiell makt som ligger i å ha anledning til å systematisere 55 milliarder (sic!) søk.
Dagens mest deprimerende oppdagelse: Et søk etter "Internett" på Google ender opp med Microsoft som nummer en på trefflista! Det samme søket i Alltheweb ga en bedre følelse, mens Altavista er gir et rimelig uinteressant resultat. Bytte søkemotor?

13.12.02


Computer Game Research 101

Game Reseach har en omfattende artikkel om litteratur som omhandler dataspill. En inngangsport til forskningsfeltet som i alle fall jeg kommer til å ha nytte av. Forfatteren Thomas Smith har også skrevet om "interaktiv fiksjon". Snedig at jeg skulle komme over denne artikklen akkurat i dag ettersom jeg nettopp har hatt en lengre diskusjon rundt interaktivitetsbegrepet sammen med Ture. Espen Aarseth gjorde et hedelig forsøk på å ta livet av betegnelsen "interaktiv fiksjon" i Cybertext – Perspectives on Ergodic Literature (1997), men det viser seg å være levedyktig. I den forbindelse er det verd å nevne at Jay David Bolter har beholdt kapittelet om "interactive fiction" i den reviderte utgaven av Writing Space.

12.12.02


Infosoc-direktivet - om opphavsrett

Det nye direktivet er vedtatt av FN-organisasjonen WIPO. I USA er dette noe av bakgrunen for den svært omstridte opphavsrettsloven DMCA (Digital Millennium Copyright Act). Direktivet vekker også stor debatt i Danmark.

Under overskrifter som forteller at det blant annet blir ulovlig å kopiere egne CDer har flere nettaviser (digi.noAftenposten) gjengitt en artikkel fra den danske nettavisen ComOn der en kan lese at «Folketinget vedtog onsdag en ændring i loven om ophavsret som betyder, at det fremover erulovligt at kopiere sine egne cd’er over på en MiniDisc eller en MP3-afspiller, ligesom det ikke længere er lovligt at importere dvd-film fra USA».
Infosoc-direktivet byr på mye lesestoff, men denne oppsummeringen kan gir en innledning til noen sentrale problemstillinger.

Så vidt jeg kan se er det fremdeles rom for (ifølge direktivet) privat kopiering: «2. Medlemsstaterne kan indføre undtagelser fra eller indskrænkninger i den i artikel 2 nævnte ret til reproduktion med hensyn til: /../ b) reproduktioner på ethvert medium foretaget af en fysisk person til privat brug og til formål, der hverken direkte eller indirekte er kommercielle, forudsat at rettighedshaverne modtager en rimelig kompensation, ...» og «(38) Medlemsstaterne bør have mulighed for at indføre en undtagelse eller indskrænkning med hensyn til retten til reproduktion mod en rimelig kompensation for visse former for reproduktion af lyd-, video- og audiovisuelt materiale til privat brug. Dette kan indebære indførelse af eller fortsat anvendelse af vederlagsordninger som kompensation for rettighedshavernes tab.»

Jeg håper jeg har forstått dette riktig, noe annet vil etter mitt syn være en utilbørlig inngripen i privatsfæren, som i tilfelle bør bekjempes med alle tilgjengelige midler.
13.12.02: Dansk Folkepartis Louise Frevert pegede i Folketingssalen på, at den nye ophavsretslov vil få store kulturelle konsekvenser for Danmark. Den nye lov ikke kun rammer import af dvd-film, men også cd'er, bøger og computerspil.

Tim O'Reilly om piratkopiering og online-distribusjon

Forlaget O'Reilly er blant de mest anerkjente utgiverne av "datalitteratur". Grunnleggeren Tim O'Reilly har gjort seg noen tanker om konsekvensene moderne fildelingsnettverk får for publiseringsindustrien. O'Reilly oppsummerer sine argumenter i 7 punkter. Hans utgangspunkt er naturlig nok bokbransjen, men flere av punktene har opplagt relevan for andre medietyper.
  • Lesson 1Obscurity is a far greater threat to authors and creative artists than piracy.
  • Lesson 2Piracy is progressive taxation
  • Lesson 3Customers want to do the right thing, if they can.
  • Lesson 4Shoplifting is a bigger threat than piracy.
  • Lesson 5File sharing networks don't threaten book, music, or film publishing. They threaten existing publishers.
  • Lesson 6"Free" is eventually replaced by a higher-quality paid service
  • Lesson 7There's more than one way to do it.
Artikkelen bør imidlertid leses i sin helthet.

11.12.02


Spill tatt på alvor

I fjor omsatte dataspillindustrien mer enn Hollywood på det amerikanske markedet. I år vil omsetningen passere 10 milliarder dollar. Hele 22 % av amerikanere mellom 25 og 34 spiller online dataspill minst en gang i uka. Spillmarkedet har for lengst blitt voksent og begynner nå for alvor å konkurrere med TV-industrien om folks tid og penger.

10.12.02


Økokrim vs. Jon Johansen

Digi.no skriver at «Økokrim mener Johansen automatisk hadde godtatt en avtale om bare å bruke DVD-platen på lisensierte avspillere da han kjøpte den». Mener virkelig Økokrim det? I så tilfelle mener de vel at passiv aksept (ala den som tier samtykker) skal være gjeldende norsk rett. Det er i beste fall uhørt, i verste fall utrolig skummelt.
Dersom vi legger finjusen til side og funderer litt på hva som er rimelig, synes jeg det er relevant å stille følgende spørsmål: Skal det å se film på PC være avhengig av operativsystem? I tilfelle ikke; er det OK å lage et program som sørger for at dette blir mulig? (Ja?) Er det deretter OK å gi dette programmet til andre, slik at de også kan se film på sine maskiner? (Ja?) Bør du straffes dersom noen bruker programmet ditt til noe ulovlig? (Nei?). Spørsmålet om hva som faktisk var hensikten med programmet bli dermed det springende punkt.
Hva med hensynet til Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 19:
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.?
Så vidt jeg skjønner er dette overordnet norsk lov, så dersom DVD-Jon skulle tape (noe som ville forbause meg) er kanskje Haag neste?
10.12.02: Rød Valgallianse er det eneste partiet som tar et klart standpunkt i rettssaken mot Jon Lech Johansen. Partiet har sendt ut en pressemelding der de hudfletter førstestatsadvokat Inger Marie Sunde.

9.12.02


Følg saken mot «DVD-Jon»

VG og Computerworld ser så langt ut til å være den av de norske nettavisene som gir den fyldigste dekningen av saken mot Jon Johansen. Johansen er tiltalt for å laget et program (DeCSS) som omgår beskyttelsessystemet Content Scrambling System (CSS) som benyttes for å beskytte DVD-filmer mot utilsiktet kopiering. Norsk rettsvesen opptrer i denne saken som forlenget arm for Movie Pictures Association under mottoet «Copyright: The Engine of America's Economic Growth». Make no mistake, dette handler lite om opphavsrett til åndsverk, men mye om økonomi.
MPAA har selvsagt også egne sider om DeCSS, med sin vinkling av saken.

Retten til å ta opp det noen sender inn i stua

< Skummel sak som TV-gutta ikke vil se i stua di :-)

I USA og Asia har de hatt dem en stund; video-opptakere med harddisk som f eks TiVo og ReplayTV. I disse dager er de på full fart inn her hjemme. En artikkel i Salon berører spørsmål om hvordan harddisk-recordere (Digital Video Recorders - DVR) påvirker fjernsynsvanene og ikke minst hvordan dette truer finansieringen av kommersielt fjernsyn.
De fleste av oss har, om ikke «vokst opp med», så i alle fall vent oss til videospilleren som et naturlig verktøy for å ha mulighet til å se et program som tilfeldigvis sendes på et litt krøkkete tidspunkt. Det er en mulighet vi har kunnet benytte oss av så lenge vi holder oss til den private sfære. På dette området er det imidlertid i ferd med å skje ting: Harddisk recorderne gjør det nemlig svært enkelt å hoppe over all reklamen, noe representanter for den amerikanske filmindustrien kaller reglrett tyveri. Som et resultat av dette har fem ReplayTV- kunder saksøkt filmindustrien for å avklare hva som er deres faktiske rettigheter i henhold til amerikansk lov.
Ganske vittig å se diskusjonsgruppene knyttet til TiVo, der heter det blant annet «No talk of any type of service theft or video extraction is allowed». Tyder på at TV-bransjen sliter litt?

Konvergens i praksis

Videospillere med harddisk er en ting, men det skal bli verre. Microsoft har allerede lansert sin Windows XP Media Center Edition. Ideen er at PCen skal kunne ta hånd om både om alle medieformater. Med CD- og DVD-brennere begynner det å ligne på bransjens mareritt.
I tillegg er det noen viktige forskjeller mellom en PC og en videospiller. I PCen kan du benytte mange ulike typer software - dvs konvertere og maipulere data - samtidig som PCen gjerne er koblet til Internett, med de mulighetene det gir for filutveksling.
Microsoft har riktignok utstyrt programvaren med en del funksjoner som skal kunne hindre uautorisert kopiering, men TV signalene kommer analogt inn i de fleste hus, noe som forhindrer disse funksjonene i å tre i kraft.
11.12.02: Microsoftprodukter er så sin sak. Vel så interessant er kanskje Dreambox fra tyske Dream-Multimedia; ferdig boks med Linux operativsystem

8.12.02


Game Studies ute med ny utgave

3 utgave av Game Studies er lagt ut. Sjekk gamestudies.org. Årets andre utgave inneholder et utvalg papers fra Game Cultures conference sommeren 2001. Det begynner jo å bli en stund siden!

6.12.02


Forfatterverktøy for ikke-lineær video

Ved Hochschule der Künste (University of the Arts) i Berlin undervises det i nonlinear narration. Studentenes bakgrunn er fra ulike medie- og filmfag. De benytter blant annet et system med navnet Korsakow, et program laget for å sette sammen ikke-lineær, interaktiv "film". Systemet ble laget av Florian Thalhofer i 2000 i forbindelse med dokumentaren [korsakow syndrome].Programvaren er freeware, men finnes kun for mac. Nok en grunn til at jeg må skaffe meg en ny maskin :-)

Blant flere spennende ting Thalhofer har laget er Kleine Welt (fra 1997) som bildet til høyre stammer fra. Her har han benyttet Macromedia Director. Applikasjonen kan lastes ned i engelsk versjon (NB 18 Mb).

I denne forbindelse kan de også være interessant å kikke på Soft Cinema som jeg fant på Lev Manovichs hjemmeside. Egentlig litt irriterende for det har klare paralleller til et videoprosjekt jeg holder på å sysle med. Får vel ta det som et tegn på at det er på tide å få opp farten :-)

A Theory of Justice

John Rawls' teori er et systematisk forsøk på å løse grunnleggende konflikter mellom likhet og frihet. Selv i et «likhetssamfunn» som Norge har vi behov felles kriterier for et rettferdig samfunn når viktige beslutninger skal tas og fellesskapets verdier står på spill.
Rawls håp var å gjøre samfunnet bedre, eller i det minste forhindre det fra å bli verre. Strategien hans besto i å endre samfunnet indirekte, ved å appellere til fornuftige medmennesker, som i sin tur påvirker politiske beslutninger gjennom demokratiske prosedyrer. Les mer om dette i Morgenbladet.

5.12.02


Evidence Extraction and Link Discovery (EELD)

EELD er et av flere program knyttet til det amerikanske Information Awarness Office. Kan ikke si jeg føler meg helt trygg med hensyn til alt de holder på med, men jeg må likevel innrømme at flere av de planlagte systemene opplagt er interessante.
EELD er et system som skal kunne se sammenhenger i store mengder ustrukturerte data. Gjennom å systemere fritt tilgjengelige data som omhandler personer, organisasjoner og kommunikasjon dem imellom skal systemet bli i stand til å gjennkjenne ulike grupper (her tenker man på terrorister - i første omgang) og dermed skape scenarier som kan identifisere nye organisasjoner og potensielle trusler på nettet.
Amerikanserne ser ut til å være i stand til å gjennomføre dette, noe som gir nye perspektiver til ytringer på nettet. Du får neppe se «mappa di» hos disse gutta.
USAs regjering  har skaffet seg hjemmel i en rettsavgjørelse 19. november slik at de nå kan overvåke, etterforske, fengsle, tiltale, dømme og straffe terrormistenkte uten at normale prinsipper for rettsikkerhet blir fulgt.

4.12.02


Viktig rettsak

Den 9. desember begynner rettsaken mot Jon Lech Johansen. Johansen er tiltalt for å har brutt kopisperren på DVD-plater. I den opprinnelige tiltalen het det «Denne adgangen var uberettiget i forhold til rettighetshaverne», med dette er nå endret til «Adgangen var uberettiget fordi DVD-filmene var solgt med forutsetning om at brukeren skulle bruke autorisert avspillingsutstyr og respektere kopibeskyttelsen». I praksis utelukker «autorisert avspillingsutstyr» datamaskiner med Linux operativsystem.
DVD-Jon er tiltalt etter Straffelovens §145. Rettssaken mot skulle egentlig startet i juni, men måtte utsettes fordi retten måtte ha bedre tid på seg til å finne frem til legddommere som kan forstå denne kompliserte saken. I første omgang fant man ikke noen!!!
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være et fundamentalt problem for rettssikkerheten dersom vi tiltaler medborgerer på premisser som de ikke har forutsetning for å forstå. En annen sak er at amerikansk rett har satt ytringsfriheten først i den saken, men amerikanske rettighetsorganisasjoner forsøker seg på omkamp i norsk rettsvesen. Dette tjener oss ikke til ære.

Utvikling av dataspill

På SlashDot fant jeg en peker til en artikkel i USATODAY om dataspill-industrien. Artikkelen handler blant annet om DigiPen Institute of Technology, det eneste (?) amerikanske universitetet som tilbyr en komplett utdannelse innen produksjon av dataspill.
DigiPen har lagt ut en liste av studentproduksjoner; interessant for de som ønsker å ligge litt i forkant av det som lanseres gjennom mer kommersielle kanaler. De har også en oversikt over andre digitale produksjoner.

3.12.02


Barn og unges bruk av Internett

Internett har etter hvert fått en relativt stor betydning i ulike ungdomskulturer. Vi vet likevel lite om hvordan unge forholder seg til mediet, hvilke typer innhold de foretrekker, og hvordan de opplever og forstår innholdet. Statens Filmtilsyn står bak en rapport - «Nettsvermere» - som kan gi en pekepinn angående ungdoms møte med, og forståelse av innhold på Internett.
Ser også at Filmtilsynet er ute å støtter forskning på vold i dataspill. Nå er det jo ikke så lenge siden en annen rapport konkluderte med at "gleden ved konkurransen og mestring av dataspill har en større innvirkning enn volden".

2.12.02


Norsk Tipping sponser ny utdanning

Høgskolen i Hedmark planlegger et treårig studium i «opplevelsesproduksjon og interaktive medier». Fagmiljøet rundt studiet omfatter blant annet kunst, medieteknikk, programmering, pedagogikk, samfunnsperspektiv og forretningsutvikling. Fagutviklingen skjer i samarbeid med Interactive Institute i Stockholm. Dette ser både ambisiøst og spennende ut, her er det med andre ord bare å følge med.
Men hvilke interesser har Norsk Tipping oppe i dette. Jeg trodde online-spill om penger var ulovlig i Norge, eller er det kanskje noe på gang?

Big Brother...

Vi har forlengst passert et punkt hvor det er grunn til å være oppriktig bekymret for hva som foregår på den andre siden av Atlanteren. USA synes å være i ferd med å miste gangsynet, om enn i det «godes» tjeneste. Det siste utspillet om tilgang til lister over flypassasjerer føyer seg inn i rekken av cowboyfakter som ikke lover særlig godt. USA ønsker å fremstå som et foregangsland når det gjelder individets rettigheter, men etter 11. september synes det som om hensynet til personvern må vike, i alle fall ikke i europeisk forstand. Det er ikke særlig vanskelig å se for seg skremmende scenarier knyttet til uvettig utøvelse av økonomisk, politisk, militær og kulturell makt. Slike tanker gir meg lyst til å være med på å bygge et sterkere Europa., med forbindelser mot øst og sør - ikke mot vest. At EU ser ut til å avslutte granskingen av Echelon gir kanskje ikke de største forhåpningene på den fronten heller.
Den mest farbare vei er trolig å støtte opp om amerikanske motkrefter. Det fleste kamper vinnes som kjent på hjemmebane. Foreløpig er neppe tiden moden; vi dilter vel etter amerikanerne som vi har for vane. Forslaget til en ny «terrorlov» er i så måte et eksempel med amerikansk forbilde. La oss bare håpe at vi ikke blir sittende i en gjennom-kontrollert verden før den politiske vinden begynner å snu.

Føler du deg beroliget av dette? :
"... the President knows that wars are never won on the defensive. In the fight against global terror, we must take the battle to the enemy. And where necessary, preempt serious threats before they materialize against our country. The only path to safety is the path of action. And the United States of America will act. We will confront every threat from every source that could possibly bring harm to our country" .      Les gjerne mer!
03.12.02: Hos Jill fant jeg en peker til hjemmesiden for Total Information Awareness (TIA) System. Ytterligere sten til byrden!
04.12.02: Dette er riktignok en noe eldre sak, men den overskrider grensene for alt som kan kalles noenlunde fornuftig. Amerikanske myndigheter ønsker å få vite hvilke bøker kundene bestiller!!!!
Til toppen

1. november 2002

November 2002

27.11.02

Manglende støtte til multimediaproduksjoner

Jeg søkte for noen måneder siden støtte fra Fond for lyd og bilde til et prosjekt som skulle utnytte SMIL til en multilineær film med interaktive egenskaper, på nett. I går kom brevet med avslaget :-(
Med fare for å høres ut som en dårlig «taper» synes jeg det er verd å påpeke at fondet ikke har støttet en eneste produksjon innen «multimedia» og musikk. Kortfilm og dokumentar er det eneste som er funnet støtteverdig. Det kan selvsagt bety flere ting: Det kan  godt være at prosjektene ikke er interessante nok eller for dårlig presentert. Det kan selvsagt også godt hende at svært få har søkt innenfor de andre medieområdene. Sist, men kanskje ikke minst; utvalget kan være sammensatt av personer som i liten grad ser mulighetene i «nye medier».
Jeg er fullstendig klar over at min mening er langt fra objektiv, men gitt at digital teknologi får stadig større betydning for produksjon av levende bilder; er det ikke på tide at man også begynner å interessere seg mer for digital teknologi i formidlingen til publikum?

26.11.02

A- og B-lag på nettet?

Internett i Norge er koblet sammen gjennom to sentraler, de to NIX-punktene drevet av Universitet i Oslo. Denne samtrafikken har vært gratis, men fra neste år vil Telenor kutte sine forbindelser til NIX og inngå kommersielle samtrafikkavtaler med ti utvalgte internettleverandører. Dette vil skje over direktelinjer mellom selskapene, utenom NIX. De øvrige leverandørene henvises til å betale eller bruke tregere linjer.

Telenors har anslagsvis 70 prosent av trafikken på det norske nettet, noe som gir dem tyngde til å presse de andre leverandørene. I praksis vil det nye systemet øke prisene for de som har sine nettssider hos de mindre Internett-leverandører. Selv har Telenor økonomisk makt til ikke å sette opp sine priser, noe som igjen kan føre til at de stjeler kunder fra disse leverandørene.

Tilgang til Internett bør ikke være styrt av utelukkende kommersielle hensyn. I så tilfelle vil store selskap - som Telenor - skaffe seg markedsmakt som kan være svært uheldig i kombinasjon med interesser som innholdsleverandør.

25.11.02

Mer om film...

Lisbeth tipset meg om et par interessante nettsteder etter at jeg hadde vært innom henne og promotert Malcom Le Grice. restart er et nettmagasin for eksperimentell film, mens onedotzero er en oganisasjon for folk som jobber i grenselandet mellom film, video og rene datamedier.

Eksperimentell film

Har nettopp kommet tilbake fra et todagers NorFA-seminar i Stockholm. Seminaret dreide seg i hovedsak om Malcolm Le Grices arbeid med eksperilentell film og - video. Le Grice viste en lang rekke filmer fra slutten av 60-tallet og frem til i dag. En rød tråd er hans uttalte mål om å bryte med tradisjonelle, narrative strukturer.

Det jeg syntes var mest interessant var noen av konseptene bak hans senere arbeider. Le Grice har katalogisert 50-60 timer råmateriale i en omfattende database, der hvert klipp er tildelt metadata. Databasen blir deretter brukt for å finne ulike sammenhenger i råmaterialt og deretter generere en editliste som ligger til grunn for sekvenser i filmene. I dette tilfellet foretas den endelige editeringen manuelt, men veien er ikke langt til å bruke en lignende tilnærming koblet til ulike former for interaktivitet.

Bildene er fra ?Even a Cyclops Pays the Ferryman?.

Helt på tampen fikk vi også sett et par filmer av Gunvor Nelson.

Stockholms filmfestival fikk vi imidlertid ikke tid til, men de har blant annet en egen sesjon med filmer på nettet.

Noe annet: jeg dumpet over et intevju med Lev Manovich som ha ga i forbindelse med en gjesteforelesning ved universitetet i Malmø. En forelesningsrekke som forøvrig ser svært interessant ut.

21.11.02

Fulfilling the Memex Vision

MyLifeBits er et prosjekt hvor Microsoft tar mål av seg til å oppfylle visjonene som Vannevar Bush hadde med Memex så tidlig som i 1945. Systemet lagrer digitale medie-elementer basert på fire hovedprinsipp:
  1. Organisering må baseres på indeksering og søk fremfor hierarki
  2.  Informasjonen må kunne visauliseres på flere ulike måter
  3. Det må være enkelt å legge inn metadata
  4. Nye dokumenter skal kunne settes sammen ved hjelp av toveis lenker; dvs medieelementene lenkes inn i hverandre - jmf  Xanalogical Storage, slik dette ble beskrevet av Ted Nelson.


Multimediapriser, ytringsfrihet mm

Norske SkiinfoBeep Science og CyberWatcher er vinnere av «European Seals of Excellence» fra European Multimedia Forum. Hvem i alle dager er det? Kanskje avslører jeg nå min uvitenhet, men disse hadde jeg ikke hørt om før.
Men multimedia driver de i alle fall med; forsiden deres er et av de verre eksemplene på bruk av Flash. Slikt vil jeg helst spares for!

Problemet er at den nevnte konkurransen lett kan forveksles med Europix, hvilket er en pris med langt større tyngde. Her er, så vidt jeg kan se, den eneste norske nominerte er så vidt jeg kan se Kahron4a.

Så til problemstillingen som gjorde at jeg dumpet borti dette. Beep Science har et produkt som skal gjøre det enklere å håndheve rettigheter til ulike former for informasjon sendt via mobilnettverk. Ideen går i korthet ut på at systemet skal sørge for at teleoperatørene får beskjed hver gang du sender en mobilmelding med lyd og bilde. På den måten kan rettighetshaverne ta seg betalt dersom du videresender en copyrightbeskyttet mediafil. (Du kan lese en tidligere kommentar i CW).

Dette og lignende system omfavnes nok av en rekke aktører i mediebransjen, som jo lurer på hvordan de skal tjene penger på fremtidens mobilløsninger. Og det er vel prisverdig at man har systemer som tar vare på opphavsmannens rettigheter?  Et av problemene er imidlertid at man her ikke skiller mellom offentlig - og privat bruk. Privat er det ikke noe som hindrer deg i å gi en kopi av opphavsrettslig beskyttet materiale til en venn; det er i det øyeblikket du eventuelt lar kopien bli tilgjengelig for offentligheten at du begår et lovbrudd. Er en mobilmelding sendt til en venn en privat sak eller en offentliggjøring? Etter mitt syn gir svaret seg selv!

Mediebransjen må i tilfelle etablere rutiner som gjør at brukerne aksepterer en avtale hver gang de laster ned informasjon. En slik avtale må da inneholde en klausul om at man frasier seg retten til å videresende informasjonen også i privat sammenheng. Det smaker av et system jeg ikke ser frem til. Gitt at konvergensutviklingen etterhvert vil føre til at kommunikasjone på internett og telenett smelter stadig mer sammen kan en se for seg en utvikling der lignende tankegang får videre konsekvenser. En mulig kobling mellom Beep Science og en av de andre prisvinnerne Cyberwatchergir meg flere uggne fremtidsperspektiver.

Jeg er langt fra den første som hevder det, men det er på høy tid å rope varsko. Kombinasjonen av gode hensikter på opphavsrettsområdet (i form av lovgivning), tunge økonomiske interesser og ny teknikk kan føre til konflikt mellom nye medieteknologier og viktige prinsipper for ytringsfrihet.
Håpet får være at de ikke lykkes: Tunge økonomiske interesser har også tidligere skjøvet oppphavsrettighetshavere foran seg. Fildelingsnettverk og DVD-sperrer er aktuelle eksempler. Kampen mot mp3 er imidlertid tapt, og jeg venter på at Økokrim frafaller saken mot DVD-Jon (han er tiltalt etterStraffelovens §145). Amerikansk rett har i det minste satt ytringsfriheten først i den saken, men amerikanske rettighetsorganisasjoner forsøker seg på omkamp i norsk rettsvesen.

Hvor lenge bør et åndsverk være vernet?

Lawrence Lessig innledet en interessant diskusjon om vernetid for åndsverk. Bakgrunnen for debatten er at amerikansk høyesterett vuderer en sak knytter til «The Copyright Term Extension Act» fra 1998, hvor vernetiden ble utvidet fra 50 til 70 år, et vedtak som forøvrig førte til sammenfall mellom amerikansk og europeisk lovgivning. Problematikken ble nylig aktualisert da Taiwan nektet å utvide vernetiden med 20 år, til tross for sterkt amerikansk press.
Lessing påpeker at økonomiske interesser forsøker å få vernetiden ytterligere utvidet, men at det ikke synes å være noen samfunnsmessige hensyn som tilsier dette. Samfunnet har selvsagt en interesse av at det blir skap stadig nye åndsverk - derfor har vi lovgivning på dette området.

Samfunnet tjener imidlertid på at åndsverk faller i det fri, ettersom det initierer ytterligere spredning og bruk av kunnskap. Spørsmålet er dermed; hvor lenge må et åndsverk være vernet for at opphavsmannen skal være villig til å yte en innsats for å skape verket? Trolig er dette langt mindre enn den nåværende vernetiden på 70 år etter opphavsmannens død. lang vernetid har betydelige samfunnsmessige konsekvenser.

Har vi en opphavsrettslovgivning som i for stor grad verner om enketaktørers økonomiske interesser på bekostning av kollektivets muligheter til å utnytte tilgjengelig informasjon? Hva om vi hadde en vernetid på 20 år, mer i tråd med hva som gjelder for patenter!

20.11.02

Rosings Kreativitetspris

Kreativitetsprisen er den originale Rosingprisen og har vært delt ut hvert år siden 1990, med unntak av i 2001.  I år vant Trolltech med sitt produkt Qtopia 1.6. De to andre nominerte var Opera Software AS med "Small Screen Rendering" og TraceTracker AS med sitt produkt TraceTracker.
For utfyllende begrunnelse om de nominerte; se pressemelding.

Når jeg ser på de forskjellige listene over nominerte er jeg imidlertid ikke fryktelig imponert. Kanskje er det et signal om nivået når vi ikke finner noen nordmenn på listen over vinnere av den mer prestisjetunge IST-prisen.

19.11.02

Ny satsing på IKT og medier

Forskningsrådet har kommet med en utlysning av forskningsmidler innen programmet «Kommunikasjon, IKT og medier» (KIM). Målet er å videreføre den samfunns- og humanvitenskapelige forskningen om medier og IKT.

Planutvalget for KIM anbefaler at det nye forskningsprogrammet fokuserer på kommunikasjon knyttet til konvergerende medier, og til bruk og samhandling ved hjelp av IKT, ut fra to sentrale utviklingstrekk: globalisering og mobilitet.

Les planutvalgets rapport

18.11.02

Fun with Google

Steven Johnson lanserte for noen dager siden en ide om å utnytte Google gjennom å kombinere to ordinære søk;  det ene med et bestemt søkeord, det andre med et personnavn. Kombinasjonen gir personens andel / «Googleshare» i søkeordet, som i dette (noe navlebeskuende) eksemplet :
  • Et søk etter «informasjonsdesign» gir 560 treff i Google
  • Et søk etter «informasjonsdesign» og «Hoem» gir 25 treff
  • 25 er litt mindre enn 4,4% av 560 - som blir min Googleshare

  • Moro blir det når noen lager et grensesnitt som fikser dette:
    Søkeord:  Person:  
    Mannen bak skriptet,  Rael Dornfest, har forresten også laget et system for weblogging som ser spennende ut - sjekk Blosxom.
    NB!Skriptet det vises til ser ut til å være fjernet. Sjekk http://ed.suppose.co.uk/googleshare.php dersom du vil sjekke din eller andres googleshare.

    16.11.02

    Mediaverkstedet i Bergen er 25 år

    Da jeg kom til Bergen i 1992 var Mediaverkstedet der hvor jeg fikk utløp for skapertrangen når det gjaldt film. Fint miljø hvor vi, den gangen, jobbet mest med Super-8. SIden den gang har det blitt fast arbeid og mindre film for min del...
    .. men i dag feirer Mediaverkstedet 25 år - GRATULERER.

    Film er (kanskje ikke) alltid best på kino

    Omsider har ADSL-modemet og den nye PCen skikket seg såpass at surfingen hjemmefra har blitt en fornøyelse. Det første som jeg lastet ned var selvsagt Mozilla, men deretter kom turen til filmer fra bmwfilms.com. Jeg er kanskje litt forutinntatt på grunn av bilmerket, men synes likevel dette er en spennende form for reklame. Var innom nettstedet i fjor og koste meg med «Ambush» av John Frankenheimer. Den gang trodde jeg at dette var et engangsstunt fra BMWs side, men neida; i år er de tilbake med nye filmer. Sjekk «Ticker» , over 8 minutter med glimrende filmhåndverk.
    Det som gjør dette ekstra interessant er at filmene kun kan sees på nett. På tross av at det brukes bøttevis med penger på innspillingene kommer ikke dette på kino, selv om det opplagt hadde vært en enda fetere filmopplevelse. Men, men artig er det likevel.

    15.11.02

    Omstridt marxist-leninist blir professor

    Presseforsker Sigurd Allern er innstilt til professoratet i journalistikk. - Det Sigurd Allern driver med er polemikk, ikke forskning. Han plukker ut avisartikler og setter dem i et verdisystem. Det er interessant, men det kan ikke kalles forskning, sier Anders Giæver, mediekommentator i VG. Flere kommentarer i VG.

    14.11.02

    IT-bransjens fall og teknologiens paradoks

    Aftenposten har i dag en kronikk om teknologiutvikling der førsteamanuensis Hans Mathias Thjømøeved ved Handelshøyskolen BI diskuterer hva det er "ved teknologien som gjør at det raske varetilbudet mislykkes på markedet?".

    Om å finne fokus

    Nå sitter jeg etter hvert med et langt dokument som begynner å ligne på et rammeverk for en avhandling. Men, hovedproblemstillingen mangler; jeg vil litt for mye på en gang. Det er med andre ord tid for en kort oppsummering over hva som rører seg oppe i hodet:
    1. Hvilke dramaturgiske egenskaper har WWW
      • Dette vedører WWW som teknologi
        • Hypertekst
      • og WWW som kulturelt fenomen
        • Sosiale bruksmåter
    2. Hvilken betydning har interaktivitet i forhold til ulike dramaturgiske forløp
      • Spillteori - ludologi vs narratologi
    3. Hva skiller dramaturgiske forløp på WWW fra tradisjonelle medier
      • Et begrep som "remediering" vil selvsagt være aktuelt å diskutere her
        • Trenger konkrete eksempler, helst i forhold til innhold som presenteres både i tradisjonelle medier og på WWW
      • På hvilke områder kommer tradisjonell fortellerteori til kort
    4. Hvordan kan brukernes kollektive adferd utnyttes for å påvirke individets opplevelse?
      • og på hvilken måte kan individets handlinger påvirke kollektivet
      • dette handler med andre ord om ulike former for interaksjon mellom individet og kollektivet
        • ulike former for peer-to-peer kommuniasjon er opplagt interessant her
    5. Gitt en dramaturgisk presentasjonsform som ikke er lineær :
      • Hvordan kan en presentere et dramaturgisk univers for brukeren
        • Mitt primære interessefelt i denne forbindelsen er ulike former for grafiske representasjoner
    Så var det å finne fram til den eventuelle røde tråden; det overordnede spørsmål hvor noen disse fem punktene kan bringe meg fram til et svar. Et forsøk: "Hvordan kan kollektivets adferdsmønster brukes for å påvirke individets muligheter for interaksjon med andre individ og / eller lagret informasjon, formidlet via WWW?". Riktignok en forferdelig setning, men den duger kanskje. 
    Et nødvendig tillegsspørsmål er selvsagt: "Hvordan kan individets handlingsmønster registereres som en del av kollektivets adferd?". 

    Dette blir fort for mange spørsmål, med tilhørende tilleggsspørsmål. Noe må ut! Kanskje kan spørsmål 1. og 2. som handler om dramaturgiske egenskaper knyttet til interaktivitet bli en underliggende problemstilling til punkt 3. ? Jeg trenger også et lite knippe gode case, ideelt sett fra nettsteder som er bygd opp med utgangspunkt i bevisste dramaturgiske valg og hvor strukturen visualiseres (jmf pkt 5.)

    13.11.02

    Hypertekst og multimedia

    Til våren skal jeg undervise i faget laquo;Hypertekst og multimedia» ved NTNU, sammen med Roger Midtstraum. Jeg skal blant annet overta den delen av pensum som Tone Kvenild foreleste i fjor. Oppstart er i midten av januar.

    12.11.02

    Fin dag i Trondheim

    Hadde blant annet en lang prat med min stipendiatkollega Svein Høier. Svein holder på med et interessant prosjekt om webkringkasting og "streaming media". Prosjektet hans er finansiert av Telenor FoU gjennom programmet fremtidens medier og er en del av satsingen Midgard Media Lab. Svein jobber blant annet med anvendelse av MPEG4, noe som også min tidligere lærer Johan Magnus Elvemo viste noen spennende eksempler på hvordan man kan anvende.
    Sist men ikke minst; veiledning hos Bjørn.

    Nettets parasitter

    Jill/txt har svært så urettferdig havnet under overskriften "Nettets parasitter" i Computerworld. Riktignok som et eksempel på "noe av det bedre i Norge".

    Google med egen nyhetstjeneste

    Det måtte komme; Google har lansert betaversjonen av et system som gir vekt til de ulike artikler basert på språkteknologi og prioritering. Vanligvis er det to muligheter for å styre den uendelige strømmen av nyheter og informasjon: automatisk - eller manuell lenking. Automatisk lenking, ut fra forhåndsdefinerte valg, fører til oppramsinger av artikler. Manuell lenking er arbeids- og tidkrevende. Googles tjeneste indekserer 2 millioner artikler. Pekerne skal aldri være eldre enn 30 dager. På forsiden og alle temasider prioriteres og samles artiklene helautomatisk.
    Les mer om dette i Computerworld.

    11.11.02

    Ludologi

    Gonzalo Frasca, mannen bak ludology.org, holder to forelesninger i Bergen; i dag mandag 11, med tema: "Say it with a game: ludology and simulation rhetoric", og i morgen tirsdag 12. Temaet i morgen er "Marxist videogames: the search for an ideological LOGO turtle". Begge forelesningene holdes klokka 12.15, rom 264 i HF-bygget på Nygårdshøyden. De som er i Bergen får kjenne sin besøkelsestid.

    «Vi er alle en smule frustrert»

    Tormod Hermansen er frustrert over det elendige it-markedet. Han føler seg likevel trygg på at næringsministeren «viser det engasjementet for IT Fornebu-visjonen som Stortinget har forutsatt». Er det ikke heller på tide å få tatt livet av akkurat den visjonen jo før jo heller?
    Apropos frustrert; jeg tok nettopp flyet til Trondheim for å være med på et møte i elærings-gruppe nedsatt av Nettverksuniveristetet. Prisen på flybilletten bidrar til at jeg i alle fall ikke er blant dem som bifaller en sentralisering av IT-næringen. Når det er sagt; det er selvsagt kjekt med en Trondheimstur, ikke minst fordi jeg for tid til en tur innom Bjørn S. for litt nødvendig veildening :-).

    10.11.02

    Treff, unike brukere og annet lurium

    Leser i BT at fotografen Petter Hegre gjør det skarpt på nettet. Hegre-archives har 200.000 daglige brukere sies det. Nå tar riktignok mannen flotte bilder, av nakne damer, men likevel. Kun 64 nettsteder linker dit ifølge Google.
    Er dette nok et eksempel på gal bruk av statistikk for nettrafikk? Eller et signal om at jeg bør skifte bransje?

    9.11.02

    101 things that the Mozilla browser can do that IE cannot

    Dersom du er ute etter gode grunner til å skifte nettleser kan du kikke på Neil Deakins hjemmesider. Mange av funksjonene han nevner er faktisk svært nyttige.
    Jeg dumpet også innom en weblogg med det litt obskure navnet Plasticbag.org. Her fant jeg flere artikler om "Web Culture & Publishing" som ser interessante ut.

    Mapping Cyberspace

    Som gammel «arkitekt-wannabe» har jeg lenge vært interessert i romlig representasjon av informasjon. Det er nemlig gjort mye spennende i grenselandet mellom arkitektur, visualisering og informasjonsteknologi. Tverrfaglighet er nettopp det som gjør dette så interessant. Mye av forskningen på feltet er oppsummert i Mapping Cyberspace av Martin Dodge og Rob Kitchin.
    Sjekk ut bokens nettsted: MappingCyberspace.com.

    8.11.02

    Tilgjengelighet

    Staten har en forbilledlig satsning knyttet til kvalitetskrav for informasjon som publiseres på nett. De gode hensiktene når imidlertid ikke ut til alle deler av forvaltningen. Gisle Hannemyr dro i gang en diskusjon om dette i digi.no for noen dager siden. Han stiller seg bak et nytt lovforslag om åpne digitale formater og tjenester. I dag har Morgenbladet en lengre artikkel om det samme emnet: Flere av Statens digitale informasjonstjenester er lukket for brukere som ikke har Microsoft-programvare på sin PC.

    7.11.02

    Interessant bok

    En tur innom Jill/txt ledet videre til nettstedet laget for boken «Pause & Effect - The Art of Interactive Narrative». Innholdet (teksten) ligger på nettet, men med et slikt design er det nok bare papirutgaven som virkelig duger.
    Mark Meadows - en av forfatterne - har stått bak en rekke spennende installasjoner.

    Jeg har lyst på...

    ....en kliss ny G4! Men akk, den blir for dyr. Kanskje er det likevel lys i tunnelen: Apple lanserer nemlig en ny iBook-serie. Den er fin den også. Så gjenstår det bare å grave fram 16.000,- for en maskin med 14"

    6.11.02

    Navigere vs utforske

    Det er jo et billig poeng, men jeg har faktisk i tenkt på det før: Netscape kalte sin nettleser for «Navigator» - navigatør ? mens Microsoft endte opp med «Explorer» - utforsker. De av oss som i alle fall gjør et forsøk på å unngå Microsoft får dermed et ørlite plusspoeng for å være blant de som navigerer med et mål for øyet, framfor de som bare fomler rundt. Jeg kan jo i alle fall tro det :-)
    Om ikke annet så minner det meg om at jeg må skrive litt om hvorfor det er viktig at ikke alle bruker samme nettleser.

    Virtual Reality

    Var på besøk hos CMR (Christian Michelsen Reseach) i dag og kikket på VR-løsninger de lager for ulike formål, basert på CAVE. Tredimensjonale bilder projiseres på en 2X4 meter stor skjerm. Selv om det krever at brukeren har på spesielle briller var det adskillig fetere enn løsninger jeg har sett tildligere, basert på små HUDer.
    Snakket også litt om andre visualiseringsløsninger: Det er mye spennende som rører seg; blant annet «Vision Dome» fra ComView, en slags pseudo-holografisk løsning. Jeg må nok skrive om artikkelen min om virtuell virkelighet.

    4.11.02

    Hva skal vi med bredbånd?

    Teleavisen innholder ofte interessante artikler knyttet til bruk og utbygging av bredbånd. Så også i dag hvor Arne Bergersen spør hva bredbånd er uten innhold?.
    Ser en nøkternt på dagens bredbåndstilkoblinger gir ikke disse stort annet enn hurtigere tilgang til Internet. Vi trenger imidlertid ikke særlig raske linjer for å bestille varer, betale regninger, chatte eller blogge. Det innholdet som krever raske linjer er derimot video, utveksling av ymse filer samt masse fullskjerms reklame.
    Er det en reell fare for at innholdet ender opp med å bli «teknologidrevet»? Spørsmålet blir dermed; er vi klare for bredbånd? Jeg er enig med Bergersen som mener innhold må komme før teknikken. Kun på den måten kan vi få en medieteknologi som tilfører oss noe verdifult.

    Båndbredde og andre kjipe begrensninger

    Siden jeg begynte å jobbe med digitale medier for drøyt 10 år siden (huff) har jeg alltid tatt utgangspunkt i de begrensninger som ligger i teknologien. Nå har omsider tiden kommet hvor jeg kan heve blikket og heller tenke at «alt blir mulig». Ser at IBM har utviklet en teknologi som gir enorm båndbredde, i alle fall i lokalnett. Plutselig får «narrowcasting» ny mening og jeg er styrket i troen på at fremtiden kan bli moro.
    Når det er sagt; i ledige stunder leser jeg i Salman Rushdies «Haroun and the Sea of Stories». En tankevekkende fortelling for alle som jobber med ulike sider av informasjonsformidling. I alle fall for de av oss som til tider lurer på meningen med det hele. Anbefales!

    1.11.02

    Digitale læremidler

    Læringssenteret har begynt å evaluere bruken av nettbaserte læremidler i samfunnslære. I konklusjonen heter det blant annet: «Ambisjonen om at digitale læremidler kan erstatte eksisterende lærebøker og tilføre faget samfunnslære mer adekvate læringsressurser har fremdeles gyldighet. Imidlertid synes det som om forventningen om en relativt rask overgang til de nye produkter og tjenester, er urealistiske.»
    Kan vi lese mellom linjene at dette har vært relativt misslykket?
     
    ◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket