JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. oktober 2002

Oktober 2002

31.10.02

«Nye medier»

Sitter og blar i Lev Manovichs «The Language of New Media». Mye interessant, selv om jeg nok stiller meg litt undrende til noe av det han skriver. Og så er det dette med tittelen; «… New Media» høres jo fint ut og det er mange som bruker begrepet, men Eisenstein kunne gitt ut en bok med samme tittel på 1920-tallet.
Hva som til enhver tid er «nye medier» vil jo endre seg, dermed virker hele greia en smule historieløst. Etter oss kommer Syndefloden, ikke flere nye medier … ??
Når det er sagt; du finner mange interessante artikler på Manovichs nettsted.

30.10.02

Humor

Annonsørene er tydeligvis fornøyd med Otto Jespersen. Jeg konstaterer at «Torsdagsklubben» har høye seertall og tenker på stakkars Otto, Thomas og Stine: Det kan umulig være lett å skulle være morsom til stadighet, med overhengende fare for å fremstå som idioter. Gjertsen har jo allerede klart det ved et par anledninger, nå aspirerer kanskje Jespersen.

29.10.02

Opphavsrett og andre rettigheter

Den danske kulturministeren foreslår at det skal være tillatt å bryte kopisperren på DVD-film.  Danskene er visstnok beredt til å sikre denne rettigheten når de når foretar en gjennomgang av opphavsrettslovgivningen. Det gir neppe Økokrim en bedre sak når de trekker Jon Johansen for retten 9. desember.
I dag kan DVD-film kun sees på datamaskiner fra Microsoft og Apple, medmindre man bryter kopisikringen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er et åpenbart brudd på Menneskerettighetskonvensjonen art 19 : «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

25.10.02

Sensur av søkeresultater

At Google sensurerer nettsteder med rasistisk innhold er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men det er likevel grunn til å reflektere over bakgrunnen: Frykt for søksmål gjør at ulike nettsteder fjernes alt etter hva som kan være kontroversielt i enkelte land. Rasisme er en ting, men det finnes mange potensielt kontroversielle emner som ulike interessegrupper har interesse av å marginalisere på nettet. Derfor er det betenkelig at frykt for erstatningssøksmål blir styrende; et etisk standpunkt fra Googles side hadde på mange måter vært mer renhårig, selv om det åpenbart reiser en rekke andre problemstillinger.

22.10.02

Opera vs Netscape

Ser at Opera lanserte en ny funksjon for å simulere visning av websider på mobile terminaler. For noen blir nok dette en fin funksjon, men kanskje ikke en nyhet: Dette fikses allerede på en enkel måte i Mozilla, Netscape m fl .

21.10.02

Topic maps

«Emnekart» er et emne som interesserer meg. Ser i Computerworld at noen er ute å selger: «Det geniale er at emnekart åpner for horisontal navigering. /../ I emnekart kan det lages assosiative linker mellom kategoriene». Sjekket hva som er skrevet om horisontal navigering og dumpet dermed over en interessant artikkel. Det hele endte på at jeg begynte å skrive om horisontal lenking.

18.10.02

Sea of Stories

Her er det meningen å fortelle litt om bakgrunnen for prosjektnavnet, nemlig «Haroun and the Sea of Stories» (Salman Rushdie, 1990). Harouns far er en profesjonell historieforteller, som gjennom å drikke av “the Sea of Stories” får ideer til historier som han så forteller til sitt publikum. Rushdies fortelling handler på en måte om hvordan enhver forfatter har tilgang til et uendelig antall historier, samtidig som denne «uendeligheten» ofte er forfatterens største utfordring. «…the Sea of Stories» kan også sees som anskueliggjøring av de problemene som oppstår når vi skal filtrere den enorme informasjonsmengden som når hver enkelt av oss.

17.10.02

Test

Webloggen er oppe, men vil nok bruke litt tid på å finne sin endelige form. Det går vel helst bra; det er neppe mange innom her ennå :-)

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket