Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. oktober 2003

Oktober 2003

31.10.03

Terminating

Terminating

I Morgenbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om etterdønningene etter å ha sett Terminator 3. Konklusjonen hans legger ikke fingrene imellom: "USAs befolkning får de politikerne de har fortjent, og tilfellet Schwarzenegger er for alvorlig til at omverdenens reaksjon bør begrense seg til overbærende latter. Vi står overfor et land som trenger langvarig humanitær hjelp." Umiddelbart er jeg enig, for så å bli adskillig mer usikker.
Jeg tenker også tilbake til 1981, da Reagan flyttet inni det hvite hus. Som fersk tenåring med en gryende politisk bevissthet var selvsagt Ronald ikke mye populær. Men i etterpåklokskapens lys må en vel si at mannen gjorde det ganske skarpt, i det minste er det liten tvil om at han behersket det politiske spillet. Politisk grunnsyn kan en selvsagt være uenig i, men kanskje Arnold også vil vise seg å vokse med oppgavene og gjøre en god figur som politiker. Hvis det ikke viser seg å være tilfelle får vi trøste oss med at Arnold ikke kan gå i Reagans fotspor.

Nothing so Strange

Nothing so Strange

«Nothing so Strange» er en fiksjonsfilm, presentert som en dokumentar med klare referanser til Oliver Stones JFK. Filmern handler imidlertid ikke om drap på en amerikansk president, men spinner rundt et fiktivt mord på Bill Gates. Første gang jeg så noe om denne filmen var for et års tid siden, men nå er den aktuell igjen, ikke på grunn av det kontroversielle innholdet, men fordi den distribueres i sin helhet via internett. (Her kan du se en del klipp fra filmen) Spennende å se hvordan dette går, ikke minst fordi distribusjonsformen kan være interessant for filmskapere som opererer innenfor nisjer der det kan være vanskelig å få sistribusjon utover visninger på filmfestivaler. Selveråmaterialet hevdes å være open-source (Creative Commons lisens), noe som også er et interessant trekk, men helt "open" er det ikke ettersom det kreves (mikro)betaling for hvert klipp. Her benyttes forøvrig en tjeneste som kallesBitPass.

Nothing so Strange er riktignok ikke den første filmen som tar i bruk denne distribusjoneformen. Britiske "This is Not A Love Song" ble lansert på nettet for over en måned siden, samtidig som den digitale videoen ble brukt for visning i enkelte kinoer.

MicroGoogle?

MicroGoogle?

Ifølge New York Times har det foregått samtaler mellom Microsoft og Google for finne ut om det er grunnlag for en form form formalisert samarbeid eller oppkjøp. Bakgrunnen er Microsofts ønske om å få til en rask løsning som kan gi dem innpass på det viktige søkemotormarkedet. Gitt Microsofts og Googles possisjon i hevrt sitt markedssegment er det ikke så overraskende at de to selskapene snakker med hverandre, men det føles ikke som dagens gladmelding. Det er ikke ofte noen truer Microsofts possisjon ved å ta betydelige markedsandeler ipå et tilgrensende forretningsområde. Netscape er vel det siste eksemplet, en historie som endte opp med total markedsdominans for Microsoft.

30.10.03

UMTS på sparebluss

UMTS på sparebluss

Teleavisen skriver at det kanskje blir noe UMTS-nett i det hele tatt. "Teleplan-konsulenten Tom-Bertil Smeby hevdet etter et foredrag på Nortibs høstseminar at lisenshaverne Telenor og NetCom ikke er forpliktet til å slå på strømmen i sine nett. Han tolker lisenskravene dit hen at det er nok å bygge ut dekningen – og det har begge gjort." Nå har jo lufta vært på full fart ut av UMTS ballongen i lengre tid, men dette høres nå lovlig drøyt ut.

Pass på hva du poster!

Pass på hva du poster!

The Register skriver om en midlertidig tilsatt hos Microsoft, Michael Hanscom postet et bilde av en palle Power Mac G5 i det disse ble levert til Microsofts trykkeri. Noen dager senere sto Hanscom uten jobb.

29.10.03

All reklame ..

All reklame ...

NikeplatzNikeground.com er tilsynelatende en kampanje for Nike. Jeg fant denne via Erik Stattins som etterhvert kom til at dette er en bløff. Egentlig ikke så rart at han ble lurt i beynnelsen, noe som forteller mye om hva vi kan få oss til å tro at store firma kan finne på i forsøket på å selge enda mer.
Bak det hele står en gruppe kunstnere 0100101110101101.org, eller er det kanskje likevel "a clever Nike marketing vehicle disguised as an arts organization? And does it really matter to Nike in the end?".

28.10.03

Alt er ikke som før

Alt er ikke som før

Aftenposten har en grei liten innføringsartikkel om hva du bør være oppmerksom på dersom du ønsker et tilbud om video over bredbånd. Det jeg finner mest interessant er imidlertid måten man omtare begrensninger som i fremtiden kan/vil komme til å prege vår bruk av internett: "Internett  og bredbåndstjenester med video fungerer ikke helt som det åpne Internett, hvor alle har tilgang til alt. Hva du får se er avhengig av hva din leverandør har kapasitet til, og ønsker å tilby."
I dag presenteres film over bredbånd mm som kjekke tilleggstjenster, noe man får dersom man betaler for det. I utgangspunktet er ikke det særlig problematisk, alle skjønner at alt ikke kan være gratis. Verre blir det dersom leverandørene benytter slike tilbud for å låse kundene til et bestemt tjenestetilbud, noe som høyst sannsynlig kommer til å skje. Vi har levd med kringkasting (en definert sender, relativt passive mottakere) i store deler av forrige århundre, men det er ikke gitt at den modellen er den beste for oss i dag.
Gisle Hannemyr skrev om denne problematikken knyttet til bredbånd for tre år siden siden. Dessverre ser det ut til at han får rett. For de som vil dykke litt dypere ned i maerien vil jeg enda en gang anbefale John Walkers's The Digital Imprimatur.

Albino Gorilla

Albino Gorilla

er navnet på en dansk nettjeneste som Jill har funnet fram til. De hevder å være de første til å tilby posting av video til bloggen fra mobiltelefonen.
Bilder og video sendes med MMS eller epost. Tjenesten er nok beregnet på dansker, men det gikk greit å registrere seg med en norsk epostadresse. Artig å teste noe nytt, jeg får se hvor lenge det varer :-)

Video har jeg imidlertid problemer med å få postet. Øvre grense ser ut til å være 100kB og det er jo for ingenting å regne.

27.10.03

Prismodell for digitalt bakkenett mm

Forside NTVs konsesjonssøknadDet ligger selvsagt i kortene, men nå er det også uttalt. Riktignok er det TVNorge-sjef Morten Aas som sier til DN.no at "i et nytt digitalt bakkenett må forbrukerne belage seg på å betale mer for innholdet. Det er urimelig at vi ikke får betalt for innholdet vårt når alle andre innholdsleverandører får det". Norges televisjon er nok foreløpig forsiktige med å dele dette synet, i det minste ikke før søknaden om å bygge ut digitalt bakkenett er loset gjennom Storinget.

Alle aktørene på fjernsynsmarkedet har selvsagt gjort seg sine tanker om hvordan de skal tjene penger. Norges televisjons "justerte" forretningsmodell (dokumentet finnes ikke lenger - se denne versjonen) involverer et utvidet underholdningstilbud med internasjonale betal-tv kanaler og interaktive underholdningstjenester. På sikt ser man også for seg å tilby post, bank og handel tilgjengelig som tjenester i bakkenettet (utbyggingen på Bømlo nevnes som konkret eksempel), alstå tjenester som per i dag er tilgjengelig via internett.
Hva som til slutt blir miksen mellom fastavgift og betaling for innhold må vel sies å være høyst usikkert, det er imidlertid interessant å reflektere over hvordan direktebetaling for innhold påvirker almenkringkastingsoppdraget. Dersom det fremdeles er noen som tror at NRK og TV2 bryr seg om den slags. Jeg bebreider dem forsåvidt ikke, de kjemper for å beholde sine possisjoner i en fremtid hvor distribusjonsteknologien vil komme til å se betydelig anderledes ut enn hva den gjør i dag. At de forsøker å få hånd om distribusjonsleddet er høyts forståelig. bedriftsøkonomisk rimer det godt, men det er slett ikke sikkert at bedrifter og samfunn har sammenfallende interesser i dette tilfellet.

NTVs argumenter for kryptering
Jeg leste litt videre i NTVs reviderte forretningsmodell. Mye interessant, men ikke alltid like lystelig lesing, ikke minst knytet til kryptering av signalene. Jeg har ingen problemer med å skjønne at NTV ønsker å kryptere signalene i et fremtidig digitalt bakkenett, men jeg lurer på om motivene de påroper seg er heller vikarierende :

• Kryptering åpner for at kun de utvalgte samarbeids-partnernes bokser virker på NTV-plattformen i den viktige introduksjonsfasen. Dette vil sannsynligvis være et vilkår fra boksprodusentene for at NTV skal kunne fremforhandle de ovennevnte fordelene for forbrukerne. Krypteringen er derfor viktig både for å sikre forbrukernes og boksprodusentenes interesser
  - Jeg har vanskelig for å foretille meg at det skal være særlig problematisk å finne en produsent som ønsker å levere x hundretusen bokser, i alle fall dersom man holder seg til at produsentene av boksene ikke skal ha økonomiske interesser direkte knyttet til formidlingen av innholdet. Dersom det er slike interesser som ligger under, noe man kanskje kan misstenke, er det all mulig grunn til å blinke med varsellampene.

• NTV kan registrere alle kunder og tilby husstandene et utvidet innholdstilbud, deriblant betal-tv-tjenester  -  Ikke vanskelig å skjønne at de er interessert i det nei. Legg merke til at formuleringen åpner for personlig abonnemnet, ikke nødvendigvis på husstandsnivå. I første omgang følger nok abonnementet dekoderen, men det skal lite til for å gjøre det personlig (jmf mobiltelefonen).

• Kunderegistreringen og krypteringssystemet kan muliggjøre innføring av en sperre for seere som ikke betaler lisensavgift.
  -  Dessverre er det mye annet som det blir mulig å gjøre. Ytringsfriheten vil neppe leve under de samme kår som den har gjort på interenett, i det minste fram til nå.

Kanskje er det også muligheter
Dersom et digitalt bakkenett kommer og blir basert på en så ekskluderende tankegang som det synes som det legges opp til åpner det seg kanskje muligheter for aktører som ønsker å tilby fjernsynslignende tjenester basert på enklere og ikke minst åpnere teknologi. Ikke minst burde det gi landets ulike lokal-TV-stasjoner en mulighet til å tilby sine produkter innenfor en sfære hvor de i mindre grad forsvinner i skyggen av de store aktørene.

24.10.03

Phonofile saksøker Startsiden for medvirkning til fildeling

Phonofile saksøker Startsiden for medvirkning til fildeling

Merkelig, men kanskje tidstypisk sak dette her. Phonofile, som selger musikk online, har saksøkt Startsiden på grunn av pekere til Kazaa Lite og annen programvare for fildeling. Phonofile retter seg mot "profesjonelle brukere som tv-selskaper, film- og reklamefilmprodusenter, radiostasjoner, frittstående TV-produsenter og lignende".
Daglig leder i Phonofile utdyper søksmålet ovenfor digi.no på følgende måte: "- Dette har ikke bare med det at Startsiden peker til fildelingstjenester. Problemet er at de også har redaksjonelle omtaler, de gir redaksjonelle vurderinger og anbefalinger av de ulike tjenestene det pekes til. Vårt syn er at Startsiden ikke er hvilken som helst "fjortis", men en seriøs aktør som har et spesielt ansvar for hvordan man lenker opp til ting på nettet."

Det litt merkelige er at søksmålet begrunnes ut fra et det er de "prinsipielle sidene rundt saken som er interessant". Prinsippet det vises til må så vidt jeg kan skjønne være hvorvidt det skal være ulovlig å omtale programvare som i sin tur kan benyttes til noe ulovlig.  Følger man det prinsippet kan man vel heller ikke omtale programvare og utstyr for CD-brenning, eller for å ta det riktig langt; programvare og utstyr for scannning av bilder. Jeg ser selvsagt at det er å ta det rimelig langt ut, men prinsipielt er vel dette høyst sammenlignbart.
Det spørs nok heller om dette er et ledd i underholdningsindustriens forsøk på å kriminalisere fildeling generelt. Fildeling og andre former for informasjonsutveksling trues fra mange kanter, også gjennom foreslåtte endringer i lovverket (les EFF-Norges svar på høringsutkastet). Det er mye som forsvinner ut med badevannet dersom slike former for kommunikasjon kriminaliseres, for eksempel en spennende utvikling av mobile nettverk.
30.10.03: Phonofile tapte på alle punkter i Oslo Tingrett. Rettten mener at Startsiden ikke kan holdes ansvarlig for at fildelingsprogrammene eventuelt kan brukes til piratkopiering. Den fant det heller ikke bevist at lenkene fra ABC Startsiden har påført Phonofile noe økonomisk tap. Dommen la spesielt vekt på at fildelingsprogrammene ville forbli tilgjengelige for brukerne selv om ABC Startsiden skulle fjerne sine lenker.

23.10.03

UiB kliner til

UiB kliner til

Leste dette (via Carsten). Ved UiB syr man tydeligvis ikke puter under armene på stipendiatene: "Dersom du ikke fullfører i løpet av stipendperioden slynges du ut i en vanskelig situasjon - du får ikke arbeide med avhandlingen dersom du meldes arbeidsledig, og dersom du ikke gjør det må du enten ta deg en annen jobb eller sulte. Ingen av delene gjør det lettere å bli ferdig." Som om ikke det var nok: "Etter disputasen skal du få jobb. Det er ikke sikkert at det står ledige jobber og venter på deg." Korrekt observert det, men motiverende? Neppe!
Nå har jeg (kanskje heldigvis) fint lite med UiB å gjøre, men noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor jeg gikk betydelig ned i lønn for å bli stipendiat. Det er jo neste så folk må tro at jeg er tjukk i hue som kan finne på noe sånn.
Kanskje det er det alle tror ......

Lakeier

Lakeier

Er det flere enn meg som er forundret over at teleanalytiker Jon Strand får så mye presse? Sist ute er IT-avisen som skriver: "Den anerkjente danske telekom-analytikeren John Strand har intet til overs for Teletopias forsøk på å koble seg nærmest gratis på Telenor Mobils nett". Greit nok, for alt jeg vet er kanskje Robert Hercz  i Teletopia en luring, men jeg blir mer bekymret av Strand som "mener det er en selvfølge at Telenor Mobil og Netcom selv får bestemme hvem de vil slippe inn i sine nett, hvordan de skal slippes inn og hva de skal betale".
Strand er jo betalt av de store gutta i mobilbransjen så det er kanskje ikke så rart at han sier det han gjør, men pressen behøver vel ikke springe rundt å være "mikrofonstativ" for mannen av den grunn. Dersom Strand er korrekt sitert kan jeg ikke skjønne annet enn at han er fullstendig uten troverdighet i denne sammenhengen.

Om ? tenke nytt

Om å tenke nytt

Det er vel ikke helt fritt for at vi sliter litt med snart 60 år gamle traumer. Det er kanskje grunnen til at det ble ganske fort stille etter at UD-diplomaten Sverre Jervell avsluttet et forskningsopphold på NUPI med konkluderte med at den norske utenrikspolitikken burde orientere seg mer mot Tyskland enn USA. Bakgrunnen for Jervells uttalelse var arbeidet med en lengre rapport han har skrevet om "Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i en ny tid" (flere rapporter om temaet finner du her).
I Morgenbladet griper tidligere ambassadør Kai Lie ballen og støtter Jervell i synet om at det er på tide å sette spørsmålstegn ved Norges forhold til USA: "NATO synes nå å være nærmest kastrert, fordi de nykonservative i USA ikke lenger ser organisasjonen som et nyttig instrument for sin utenrikspolitikk. Amerikanerne har dessuten fjernet seg fra våre holdninger, spesielt i forhold til synet på FN og folkeretten. Norge har en mer regelsentrert utenrikspolitisk tradisjon som ligger langt nærmere Tyskland en USA, derfor er jeg enig med Jervell i at vi må vurdere et nærmere samarbeid med dem."
Interessant lesestoff.

22.10.03

Norsk versjon av Wikipedia

Norsk versjon av Wikipedia

Den internasjonale encyklopedien Wikipedia har vært en suksess på engelsk (mer enn 160.000 artikler) og kommet godt i gang på dansk og svensk(allerede mer enn 15.000 artikler). Den norske utgaven var ferdig oversatt for noen dager siden, men det har blitt lagt inn norsk innhold en god stund. Den norske utgaven inneholder ikke så mye ennå, så våre nordiske naboer ligger godt foran.
Wikipedia er et spennende kollektivt prosjekt som det er vel verd å bruke litt tid på, også på norsk.

Jeg la inn en artikkel om RSS, men det er en litt krøkkete materie så jeg er takknemlig om noen sjekker den og retter eventuelle feil. Hvem blir den første til å legge inn noe om blogger?

Over og ut for den norske filmleieavtalen

Over og ut for den norske filmleieavtalen

På mandag konkluderte ESA at den norske filmleieavtalen kan ikke videreføres. Det betyr at de store kinoene ikke lenger får forhandle samlet med filmbyråforeningen, en ordning vi har hatt i over 50 år. "- I realiteten bruker Brussel et konkurranseregelverk som er ment for store bedrifter, ikke for våre små norske kinoer.
- ESA krever at vi ikke kan ha en større markedsandel enn 30 prosent, men i Europa finnes det private aktører som har markedsandeler på 40-45 prosent" sier Lene Løken, direktør for Film&kino.
Dersom resultatet ender med dyrere kinobilletter kan vi jo sende en "takk" til Oslo Kinematografer. Paradokaslt nok betaler Oslokinoen høyere filmleie nå enn da de forhandlet sammen med de andre kinoene.

21.10.03

Kjekt ? v?re k?y?

Kjekt å være høy?

Det er jo litt vilt da, men ettersom jeg måler 1.90 på strømpelesten, leser jeg dette med en viss interesse :-) Jeg er riktignok temmelig usikker på om det holder stikk :
"Høye personer tjener vesentlig mer enn sine kortere kolleger. Og for hver eneste centimeter øker lønnen med flere tusen kroner i året", skriverDagens Næringsliv med henvisning til CNNMoney. Her kan en også lese at "Greater height boosted subjective ratings of work performance, including supervisors' evaluations of how effective someone is on the job".

Digitale kunnskapskilder i skole- og biblioteksektoren

Digitale kunnskapskilder i skole- og biblioteksektoren

eStandard.no viser til en undersøkelse om Digitale kunnskapskilder i skole- og biblioteksektoren gjennomført av Intera Research Lab har utført etter oppdrag fra NHDUFD og KKD. "Undersøkelsen er en del av oppfølgingen av Strategi for elektronisk innhold (eNorge) og vil sikkert bli presentert på e-innholdsdagen 28. oktober. Resultatene stemmer for øvrig godt overens med det som ble lagt fra på ITU-konferansen før helga, i ITU Monitor".
Hovedfunnene i rapporten kan oppsummeres som følger :
Elevene bruker Internett relativt sjeldent i forbindelse med skolearbeidet.
- Bruk av Internett i forbindelse med skolearbeidet er klart motiverende for elevene.
   - informasjonssøk og informasjonsvurdering bør vurderes som et eget fag
Få elever bruker i dag eksisterende lenkesamlinger som er rettet spesielt mot elevgruppen, og bruker i stedet allmenne, kommersielle lenkesamlinger.
   - svært få voksne etterspør slike lenkesamlinger
- Det er et stort ønske om at det må bli enklere å orientere seg på Internett i fremtiden.
Dette synes relevant for eNorge-konferanse om eInnhold - den 28.oktober - hvor myndighetene , offentlige virksomheter og sentrale aktører innen næringsliv, kultur og utdanning møtes til diskusjon om rammebetingelsene for innholdsprodusentene og staten som innholdsleverandør og bruker. Nesten så jeg lurer på om jeg bør ta turen

Underlig byggverk i Bergen

Underlig byggverk i Bergen

Til glede for en tidligere bygningsingeniør :-) NRK forteller at Kunsthøgskolen i Bergen brukt fire dager laget en gitterkonstruksjon av tre, med nærmere tre kilometer lekter og 2000 bolter. Resultatet er en dom som har form som en kjempestor iglo, uten noen som helst form for støtter innvendig. Tøft!
Men hjelp, det tar den ned i dag og jeg jobber hjemme. Spørs om det bare er å hive seg på sykkelen med fotoapparatet i lomma.

Papirer mindre viktig

Papirer mindre viktig

Hørte nettoppp en nyhetssak om det økende problemet med folk som kjøper seg falske vitnemål fra kjente universitet (sjekk også "Diploma Mills") Knapt noen nyhet det, men kanskje kommer flere yrker (også innen akademia) til en erkjennelse av at "jeg bryr meg ikke om hva du sier du kan, vis meg hva du har gjort". Siteringsindekser mm er så sin sak, men dette forteller meg først og fremst at jeg bør blogge som f.....
Hvem vet hva som blir viktigst "googleshare" eller "citation index". Kommer selvsagt an på hva en skal leve av her i livet, men se, det vet en jo aldri!

Illustrasjoner av kommunikasjon

Illustrasjoner av kommunikasjon

Under den nå avsluttede AoIR konferansen som gikk av stabelen i Toronto ble det presentert en undersøkelse "Beyond the Unusual: Weblogs as Genre" (ppt-presentasjon), forøvrig godt oppsummert av Elizabeth Lawley. Her plasseres bloggene i medielandskapet på denne måten :

En kommer gjerne over ulike varianter av de samme tingene, straks en har satt seg noe fore. I går postet Joi Ito denne figuren (dette er riktignok et utsnitt, hele greia kan du se her) :


Interessant, men neppe helt overraskende, er det at begge modellene plasserer blogger sentralt, som en kommunikasjonsform som kombinerer ulike egenskaper.
Når jeg ser disse, begynner jeg sannelig å tro at min femstilling også kan ha noe for seg. Den må bare tilpasses litt. Her er mange parametre som kan være vanskelig å samle i en illustrasjon: Min figur fokuserte på antall i "senderrollen" kombinert med graden av "åpenhet". Den første figuren ovenfor vedrører oppdateringsfrekvens, mens Itos illustrasjon tar inn det han betegner som "context", forstått som graden av mulighet for endring (mens "kommunikasjonen" pågår). Her kan en selvsagt trekke parallellen til "muntlig" og "skriftlig" tradisjon, altså skillet mellom "umiddelbart" og "lagret" innhold.

En viktig problemstillingDet er selvsagt også grunn til å reflektere over hva slike todimensjonale illustrasjoner gjør med vår forsåelse av og måte å forklare en problemstilling på. Ofte blir en figur som den blir på grunn av "tegnerens" manglende evne til å håndtere verktøyene. Jeg kan trgt si det for jeg sliter med det selv. Pilen som burde vært snurret tredimensjonalt rundt et objekt må ofres på det muliges alter og blir dermed til en todimensjonal sak, som strengt tatt ikke illustrerer det jeg ville fortelle.
En kan beskrive mye komplekst med ord, fordi språket er så abstrakt, men jeg har tro på at den som kan levere gode illustrasjoner har et fortrinn. Ikke minst innen undervisning og selvsagt innen markedføring (som jo snart er to sider av samme sak). Det er nok ikke annet å gjøre enn å taIllustrator el i bruk. Eller kanskje jeg rett og slett bør ta opp tidligere tiders tegneferdigheter.

19.10.03

Selvopptatt / selvopptak

Selvopptatt / selvopptak

Den som er litt inom Fotolog og lignende nettsteder finner raskt ut at trangen til å eksponere seg selv er gasnke utbredt. Resultatene varierer fra de som leverer flotte selvprotrett, via de som gjør dette til en daglig foreteelse til de mange trivielle fotoene i "fotobokssjangeren". I all hovedsak ser dette ut til å være en jentegreie og det er nok disse Minolta tar på alvor med sitt nye kamera X20. Like ved siden av linsen er det plassert et ørlite, buet speil som langt på vei løser problemene med å ta et noenlunde fornuftig selvportrett uten stativ eller tilgang til et webkamera.
Enkelt, innovativt og tidsriktig. Tipper dette er en "feature" som raskt vil bli adoptert av andre kameraprodusenter (Sony er der allerede). Det bør finne veien til mobiltelefonene også. Kanskje det vil tilføre sjangeren noe på sikt, ikke minst i kombinasjon med noen av Nokias nye dingser.

18.10.03

Streikende fotobloggere

Streikende fotobloggere

Arbeidere ved flere supermarkedkjeder (United Food and Commercial Workers) i California bruker en egen fotoblogg via tjenesten Textamerica.com under en pågående streik. Jeg fant bloggen via Smartmobs, som selvsagt betegner dette som en form for "smartmobbing". Bloggen et interessant og ikke minst konkret eksempel på hvordan eksisterende tjenester på nettet tas i bruk på måter som de neppe var tiltenkt.
Et annet eksempel som riktignok utnytter et annet medium (epost) på en god måte er denne kampanjen mot en stor næringsmiddelprodusent. Lignende kampanjer kunne vi sikkert hatt her hjemme også, for eksempel for å få de store matvarekjedene til å ta inn flere Max Havelaar produkter. Straks de legger press på sine leverandører begynner det fort å skje ting, jmf dette eksemplet.

Digitalisering og Public Service

Digitalisering og Public Service

Ingen ny problemstilling dette her, men det er en nyttig øvelse å diskutere innholdet i "almennkringkastingsbegrepet" med jevne mellomrom. Anledningen denne gangen er blant annet at Kulturdepartementet ønsker å begrense NRKs kommersielle handlefrihet samtidig som det gis lite rom for økte lisensinntekter. I dag skriver tidligere NRK-styremedlem Christian Thommesen i Dagens Næringsliv at "i løpet av noen få år vil - som en følge av den digitale multi-medie utviklingen - norskprodusert kringkasting være marginalisert". Jeg vil tro at det er et synspunkt som Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Trond Giske, vil støtte. Han mener i alle fall at høy seeroppslutning er en garanti også for de smale programmene, et syn som synes å deles av mange.

Thommesen argumenterer for at konkurranse i form av økt tilbud (fra utlandet) gjør det viktig å beholde nasjonal kontroll med den elektroniske programguiden (EPG). En elektronisk programguide er en navigasjonstjeneste som gir en fullstendig programoversikt for alle tilgjengelige kanaler direkte på skjermen. Slik sett fungerer guiden som et avansert «tv-bilag» med en rekke tilleggsfunksjoner som an automatisk varsling av programmer du ønsker å se, mulighet for å sperre tilgang til enkelte kanaler, samt ulike interaktive tjenester etc. Jeg er litt usikker på hva man egentlig mener med dette, det høres vitterligen ut som en portal (slik vi kjenner dem fra WWW) med mulighet for personlige tilpasninger.
Jeg er dermed en smule usikker på hvilken fremtid NRK og andre kringkastere tror de forbereder seg på. Ser de for seg å overføre kringkastingens kommunikasjonsmodell til noe som minner om Internett eller er det interaktiviteten som kjennetegner blant annet WWW som skal overføres til det fremtidige kringkastingsnettet (jmf digitalt bakkenett).
Ser man for en en fremtid som kombinerer to svært ulike måter å forholde seg til formidling?  Den tradisjonelle, sentraliserte kringkastingsmodellen, basert på å "sende" og "motta" ("send and recieve") i motsetning til den desentraliserte "interaktivitets"-modellen som kjennetegner WWW, basert på å "lagre" og "hente" ("store and retrieve"). Det to modellene er i utgangspunktet fundamentalt forskjellige. Den tradisjonelle forsåelsen av "public service"-begrepet er nært knyttet til kringkastingsmodellen. Kun en modell som "dytter" informasjon på folk kan benyttes dersom man vil fortelle folk noe de i utgangspunktet ikke er særlig interessert i. Skjønt det er med utgangspunkt i min forståelse av "public service". NRKs forståelse er opplagt en annen, mer kommersielt tilpasset, versjon av begrepet. Dette kommer tydeligst til utrykk på radio der ulike lyttergrupper segmenteres i forskjellige kanaler. NRK legger ikke skjul på at de ser det som viktigst å være størst snarere enn å sende smale program som tiltrekker få seere (et interessant apropos i den forbindelse er endringen i oppslutning om P2 og P3).

For en tid tilbake annonserte Greg Dyke BBC at de ville åpne arkivene. Her er det selvsagt mange skjær i sjøen, opphavsrett er en av dem, kostnader knyttet til digitalisering en annen og sist, men ikke minst kostnader knyttet til distribusjon. Det er først og fremst det siste som vedrører det denne posten handler om, BBC vurderer nemlig mulighetene for å overlate distribusjonen til brukerne gjennom peer-2-peer fildeling: "Why spend money on racks of hardware and fat pipes when your most popular files will be shared by your viewers, who will burn them onto DVDs themselves and create their own copies to match demand? How much does the RIAA pay to have its files load-balanced, cached, and redistributed by Kazaa? That's how much the BBC will pay." Spennende tanker er det i alle fall, som ligger ganske fjernt fra kringkastingsmodellen.

Kanskje fremtidens "kringkasting" i mindre grad kommer til å handle om fast sendetidspunkt og høyest mulig oppslutning på en gitt dag. Noe kan tyde på at Kulturdepartementet begynner å tenke i de baner. Jeg tror det kan være en fornuftig tilnærming gitt en fremtid hvor tradisjonell kringkasting (en til mange) får mindre betydning.

17.10.03

Grundig introduksjon til webdesign

Grundig introduksjon til webdesign

Via Jill fant jeg en omfattende introduksjon til webdesign skrevet av Anders Fagerjord. Det ser veldig bra ut, tematisk bredde samtidig som en finner utfyllende informasjon og ikke minst konkrete eksempler. Den oppsatte arbeidsplanen er forbilledlig. Supplert med noen tekniske utdypninger, litt mer om hypertekst og navigsjon samt en forelesning om prosjektledelse er dette et glimrende utgangspunkt for pensum i "Hypertekst". Da gjenstår det bare å lære studentene å bruke verktøyene som lar dem bruke denne kunnskapen i praksis.

16.10.03

Corto

Corto

Jeg går liksom rundt å innbiller meg at jeg ikke har noen helter eller forbilder. Det finnes imidlertid minst ett unntak, Hugo Pratts tegneseriefigur Corto Maltese. I dag viser Bergen Internasjonale Filmfestival helten på stort lerretCorto Maltese i Sibir er laget i Frankrike, involverte 400 personer og mer enn 500 000 tegninger over en 5 års periode. Tør jeg ta sjansen på at den kommer på ordinær kino? Neppe klokt!
Ååååå jeg gleder meg til å se pansertogene......
17.10.03: Filmen innfridde den. Nå gjenstår det bare å komme seg hjem og finne fram bildesamlingen fra Valetta, Cortos fødeby.

15.10.03

N?ringsvett, men ellers mangel p? det meste

Næringsvett, men ellers mangel på det meste

Jeg går litt på tomgang for tiden og statssekretær Bjørn Haugstad uttalelser om United World College i Fjaler får meg ikke til å føle meg bedre. Skolen tar imot en stor andel elever fra fattige land, som åpenbart ikke har råd til å koste utdanningen selv. Nå ønsker Regjeringen å  kutte ut den norske støtten til verdengymanset, for som Haugstad sier til BT : "Skolen er sikkert viktig for ildsjelene som står bak, men den er ikke viktig nok for landet". Hadde jeg ikke vært bekymret for gangsynet i UFD før fikk jeg i det minste opp gluggene nå. "Viktig nok for landet"-argumentet kan jo brukes på så mangt.
Næringsvett skal en imidlertid ikke beskylde folkene i departementet for å mangle. Jeg blander selvsagt kortene her, men samme Haugstad kanfortelle at "Regjeringen vil snu strømmen av norske studenter bort fra Australia, og tilbake mot USA og Storbritannia. Dessuten vil Regjeringen legge til rette for studier i Frankrike og Tyskland. Der er det nemlig gratis." Jeg har både slekt og venner som har fått sin utdannelse gratis i Tyskland, uten at jeg kan innse at tyskerne hadde særlig mer enn utgifter på det. Men likevel har de i førti år fortsatt å betale utdannelsen for ungdom fra verdens rikeste land. Det vitner om ikke annet om et syn på kunnskap som favner videre enn kostnader mål i penger. Jeg kan ikke skjønne annet enn at den norske logikken er pill råtten og at vi neste gang vi beveger oss utenlands like godt kan bøye nakken i skam.

Bloggm?te

Bloggmøte

En hyggelig epost fra Espen Andersen gjør meg oppmerksom på "Dra til Bloggsberg? Blogging – boble eller nettverkssamfunnets publiseringsmekanisme?"  i regi av Polyteknisk forenings gruppe for informasjonsteknologi. Her legges det opp til diskusjon med Eirik Newth og andre bloggere.
Hvor og når? Torsdag 23. oktober, kl 1700 PFs lokaler i Rosenkranzgt. 7. I Oslo vil jeg tro :-) Det blir sikkert kjekt, men jeg er redd jeg ikke kommer meg dit i ens ærend.
Ellers kan en jo spørre seg om jeg er i ferd med å miste grepet på bloggingen, frekvensen på postingene  i det siste kan jo tyde på det. Unskyldningen får være at jeg har jobbet mye med å skrive en søknad om et prosjekt til ITU som blant annet tar for seg blogger brukt i læringssammenheng. Litt om det her.

10.10.03

Det m?tte jo komme

Det måtte jo komme

George Bush har også meldt seg på og begynt og blogge. Skjønt alle bloggsjangerens kjennmerker er ikke til stede, her mangler det mulighet for å legge inn kommentarer og postene legges inn anonymt. Stort sett er det bare permalenker, dato og klokkeslett som signaliserer "blogg".

Howard Dean åpnet ballet, deretter kom  Dennis Kucinich (her er det ikke mye aktivitet, men Kucinich poster i det minste selv), så Wesley Clark og Bob Graham, og nå altså Bush.
Det forteller vel egentlig ikke stort annet enn at noe nytt ikke er nytt særlig lenge. De som vil være blant innovatørene bør antagelig allerede finne på noe annet enn å blogge.

9.10.03

Lost in Translation

Lost in Translation

Jill forteller at ""I love you", machine-translated from English to French to English to German to English to Italian to English to Portuguese to English to Spanish to English, becomes "Master to him", now would you have guessed that?".  Lost in translation ender opp med en del pussigheter: "She loves you" og i likestillingens navn "He loves you" ender begge opp som "The Master" .......
Skummelt presist :-)

7.10.03

På tide å "skrike høyt"

På tide å "skrike høyt"

Ifølge Dagens Næringsliv forbereder plateselskapene i Norge en kampanje med søksmål tilsvarende den som amerikanerne har blitt utsatt for. Dette iverksettes så snart de foreslåtte endringene av åndsverkloven er vedtatt. Loven blir trolig lagt fram for Stortinget i vinter, og kan bli gjort gjeldende fra neste sommer.
Sæmund Fiskvik i IFPI, som er den største platebransjeorganisasjonen i Norge, sier at "vi er mye mer opptatt av de brede masser enn av noen som skriker veldig høyt. "Den tause majoritet" er tydeligvis et fremmed begrep der i gården.

3.10.03

Fors?k p? en klassifiseringsmodell

Forsøk på en klassifiseringsmodell

Mulig at dette blir litt for naivt, men jeg liker å tegne ned ideer jeg har i hodet. Av og til tegner jeg på datamaskinen også og da ender det noen ganger opp med ting som dette.
Tanken er å illustrere en måte å klassifisere nettbasert kommunikasjon på som knytter denne til to akser, der den ene går fra individ til kollektiv (angir andel brukere med "senderstatus", dvs mulighet til å legge inn og/eller endre innhold) mens den andre er knyttet til i hvilken grad innholdet er tilgjengelig for alle (grad av åpenhet knyttet til brukere i mottakerrollen). Det føles ærlig talt ikke plagsomt originalt, men jeg finner ikke noe tilsvarende og det synes om ikke annet å være en noenlunde funksjonell klassifisering. (Jeg er takknemlig for et lite hint dersom jeg er i ferd med å sparke inn åpne dører her...)

Plasseringen av de ulike mediene er selvsagt ytterst retningsgivende. Selv har jeg noen blogger som ingen andre har tilgang til, mens en åpen epostliste kan plasseres på omtrent samme plass som en diskusjonsgruppe. Selv en wiki kan være individuell og beskyttes med passord eller begrensninger knyttet til IP-nummer osv. Et opplagt eksempel på en blandingsform er individuelle blogger med kommentarfunksjoner.
Det interessante er derfor først og fremst en refleksjon rundt plasseringen, noe som kan være et hjelpemiddel i analysen av én "installasjon" eller samvirke mellom flere.

En åpenbar svakhet er at modellen ikke tar høyde for overgangen mellom "nettsamfunn" (community) og "publikum" (audience) (jmf Communities, Audiences, and Scale, av Clay Shirky). Grunnen er først og fremst at den ikke tar opp i seg antall brukere som kun befinner seg i en mottakerrolle. Jeg trenger med andre ord en akse til som strekker seg fra én til mange mottakere.
Prosessene som gjør at et nettsamfunn kan bryte sammen i det antallet brukere øker kan knyttes til tekniske begrensninger (noe f eks Fotologopplever til tider), men ofte i langt større grad knyttet til rent sosiale faktorer. I det antallet bidragsytere blir for stort til at det er mulig å holde oversikt oppstår derfor behovet for hierarkiske modeller der en gruppe brukere får ulike former for "redaktørstatus" med rett til å rydde opp. Wikipediaog Slashdot er to ulike eksempler på dette. Operatørstatus knyttet til IRC-kanaler er et annet.
11.10.03: Denne figuren illusterer mulige bruksmåter for blogger i undervisningssammenheng.
05.11.03: Sitter og forbereder en forelesning om mediekonvergens. I den forbindelse kikket jeg innom Konvergensutredningen fra 1999. Der finner jeg blant annet denne figuren >>>. Den berører ikke graden av "åpenhet" og er en blanding av tjenester og tekniske løsninger, men handler samtidig definitivt om noe av det samme.

Blogging og journalistikk

Blogging og journalistikk

Via Erik Sattins fant jeg Nieman Reports, et tidsskrift utgitt ved Harvard University.  Siste nummer (PDF) er en omfattende affære, men fra side 59 og utover står en rekke artikler om blogging og journalistikk. Blant bidragsyterne er Rebecca BloodDan Gillmor og J.D. Lasica.

Uffda!

Uffda!

Jeg har vært på nippet til å kjøpe trådløst nettverk i heimen en rekke ganger, men forløpig har jeg ikke kakket til for alvor. Igjen viser det seg at det kan lønne seg å være litt treig: I dag skiver Digi.no at det tyske forbrukertidsskriftet Öko-Test har testet stråling fra WLAN-utstyr i samarbeid med datamagasinet PC-Professional. Ifølge resultatetne kan aksesspunkter stråle ut mer enn tusen gangen mer energi enn det som er tilrådelig.
Ingen fare for at det blir handel for min del. Her er det bare å begynne å legge fysisk nett internt i huset, samt grave Ethernet-kabel ned i hagen :-)
I samme slengen kan jeg vel nevne at en nederlandsk undersøkelse melder om hodepine, kvalme og hudirritasjon på grunn av stråling fra 3G-mobiler. Mobilindustrien avviser at slik stråling kan gi helseskader, hvilket neppe var så overraskende. Men samtidig innrømmer den samme industrien at strålingen må undersøkes nærmere.
10.10.03: Spørs om det er på sin plass med en dose sunn skepsis også her. Les denne posten hos Eirik, samt kommentarene for et mer kritisk blikk på den tyske undersøkelsen det vises til.
11.10.03: Amerikanske foreldre som saksøker en skole som benytter WLAN er neppe et vektig argument, hverken for eller imot.
Igjen ifølge digi.no sier en representant for Statens Strålevern at hun stiller seg uforstående til advarslene i undersøkelsen.

Patentpirater

«Patentpirater»

Saken Bellboy reiste mot Filmweb rører så vidt på seg igjen. Allerede i 1993 søkte Bellboy om patent på "bestillinger og leveranser i sann tid over et alment tilgjengelig nett". Telenor protesterte, men Patentstyret tok ikke protesten til følge. Bellboy fikk dermed lisensrettighetene til handel i sann tid over Internett, samt fast og mobil telefon. Det norske patentet gjelder i 20 år og i 1998 fikk selskapet patent som gjelder for hele Europa.

Saken viser med all ønskelig tydelighet hvor problematisk patent på "ideer" erAftenposten skrev i forbindelse med rettssaken at "da den danske e-handelsorganisasjonen FDIH (Foreningen for Dansk Internet Handel) først fikk høre om patentet, trodde de at det var en spøk".

Ifølge Computerworld.dk sa FDIHs advokat: "- Uanset at det norske patent må kalde smilet frem på grund af sin absurditet, så er de kolde kendsgerninger, at Bellboy har opnået det". Dessverre kom ikke saken videre i rettssystemet ettersom Bellboy og Filmweb inngikk forlik for noen dager siden. Min skepsis melder seg for fullt når styreleder i Bellboy Nicolai Jarlsby skriver : "Det synes som om eforum og IKT-Norge egentlig er politisk uenig i dagens patent-lovgivning. /../ Det er ikke Bellboy som har laget patentloven. /../ Men så lenge dagens patentlov er slik den er, må også begge organisasjoner bøye seg for denne som gjeldende rett." Om ikke annet rene ord for pengene. Heldigvis kan det se ut til at EU kommer oss til unnsetning på dette området ved ikke å tillate patent på forretningsideer, matematiske metoder eller lignende.

Håkom Styris henvisning til Petra Mosers forskning er interessant i denne sammenhengen. Moser påviser ved hjelp av historisk materiale at det at et land har sterk patentlovgivnig ikke nødvendigvis medfører økt innovasjon. Tvert imot synes patentsystemet å legge hindre i veien for nytenkning og er dermed i mange tilfeller samfunnsmessig ulønnsomTil NY Times sier hun "what was good for America and Britain in the 19th century is not necessarily good for emerging, largely rural economies in countries like Denmark, the Netherlands and Switzerland." Jeg synes å ane "matteus-syndromet" her også....
Patentloven, for de som vil gå litt i dybden.

2.10.03

Bibelsk fordeling av forskningsmidler?

Bibelsk fordeling av forskningsmidler?

Bloggere drodler mye om de samme tingene, det er jo på en måte ganske kjekt, men også et salgs uttrykk for det fenomenet dette handler om:
I går skrev jeg litt om "Power Laws", blant annet med henvisnig til Matteusevangeliet 25.29. I dag lanserer Torill et nytt navn på det samme fenomenet: "KIM-effekten". I denne sammenhengen betegner det skjevfordelingen av forskningsmidler der store institusjoner favoriseres fremfor de små innen NFR programmet Kommunikasjon, IKT og medier. Dessverre er ikke dette en problemstilling av ny dato, i et nyhetsbrev fra Senter for innovasjonsforskning (fra 1998) står det: "Tall for 1995 viser at mens bedrifter med over 250 ansatte fikk 62% av alle midlene, fikk bedrifter med 50 eller færre ansatte kun 23% av midlene. Det er ingen ting i rådende nyklassiske økonomiske teorier som tilsier at det er gode grunner til at de store bedriftene skulle få mest forskningsmidler. Snarere tvert imot." Og videre: "En forklaring på at de store får mest kan være at de store bedriftene har sittet i de avgjørende komiteene, de har hatt veldig gode kontakter med bevilgende organer og dermed har de kunnet tilgodese seg selv."
Jeg skal selvsagt være ytterst forsiktig med å antyde at "bedrifter" kan byttes ut med "forskningsinstitusjoner", men tanken slår en jo. Det bekymrer meg, ikke minst fordi jeg for tiden legger arbeid ned i en søknad der Høgskolen i Bergen blir stående som søker. Vi har riktignok kommet gjennom en prekvalifisering, men de fleste konkurrentene kommer fra store institusjoner.
Generelt er det litt merkelig at de store skal favoriseres i den grad de tilsynelatende gjør. Total verdiskapning og ikke minst nytenking er jo tradisjonelt knyttet til mindre miljø, i det minste innen næringslivet. Imidlertid ser jeg ser jo at det er en tankegang om "stordriftsfordeler" som ligger bak ordninger som f eks Senter for fremragende forskning. Mange har imidlertid skrevet om at fordelingen av disse sentrene minner mest om god gammeldags regionalpolitikk, så en kan jo saktens lure på det også.

Det er lett å bli konspirasjonsteoretiker når en føler at en slitter litt på utsiden. En får forsøke å beholde troen på at så lenge en gjør sine ting godt....
Jeg har vært ute i regnet og kommer forfrisket tilbake :-)   Det bør sies at nettopp ordningen med forprosjekt er en god ting. Så vidt jeg kan se ble ikke dette praktisert ved utlysningen av KIM-midler. Det til tross for at man flagger at programstyret "ønsker en tett oppfølging av framdriften av prosjektene." Akkuart det med oppfølging bør gjelde hele prosessen.
Å søke om forskningsmidler skiller seg vel ikke særlig fra andre former for søknader; man skriver med en bestemt målgruppe for øye. Problemene kan oppstå i det noen sitter med mer kjennskap til målgruppen enn andre. Gjennom en forprosjektrunde kan denne effekten reduseres ved at "bestiller" har anledning til å synliggjøre sine forbentninger i større grad enn hva tilfellet er dersom "tilbyderne" kun forholder seg til en relativt generell utlysningstekst. Dessuten gir et forprosjekt mindre aktører, ofte med trangere økonomiske rammer, anledning til å få finansiert noe av det arbeidet som ligger bak en omfattende prosjektsøknad.

Dataspill skal l?re opp agenter

Dataspill skal lære opp agenter

IT-avisen skriver at CIA vil bruke dataspill for å lære sine agenter å tenke som terrorister. I en artikkel i Washington Times sies det at CIAs underorganisasjon for terroristbekjempelse (Counter Terrorist Centre) har bestilt spillet fraInstitute for Creative Technologies (ITC) ved University Of Southern California. ITC spesialiserer seg på avanserte, interaktive opplæringsprogrammer.
Konseptet er imidlertid ikke av helt ny dato. I regi av Total Information Awareness System (en underavdeling avDARPA)prøvde amerikanerne seg med et offentlig tilgjengelig nettspill som skulle simulere en terroristangrep i Midtøsten. Prosjektet ble imidlertid skrinlagt etter hard kritikk fra mange som mente spillet minnet om propaganda man helst forbinder med totalitære regimer.
Et ikke direkte relatert, men likevel interessant paper finner du her. Institute for Creative Technologies har faktisk enlang liste med publikasjoner. Bakgrunnen er ikke særlig hyggelig, men de jobber opplagt med en rekke problemstillinger som kan ha andre anvendelser. Noe som ikke er et helt uvesentlig apropos til DARPAs betydelige rolle i utviklingen av Internett.

Open Office 1.1

Open Office 1.1

Jeg har lenge vært godt fornøyd med versjon 1.0, men nå kommer OpenOffice er på banen med versjon 1.1. Den inneholder blant annet kjekke funksjoner som eksport til PDF og Flash uten å involvere tredjepart programvare. Forbedret kompabilitet med Microsoft Office gjør at du ikke behøver å bekymre deg for utveksling av filer. Det finnes ikke en utgave for Mac ennå, men det jobbes med saken.
Last ned din versjon herfra.
(kl 10.30) Etter å ha knottet noen timer kan jeg melde at versjon 1.1 fungerer utmerket. Ikke at jeg noensinne tvilte på det, men vil lever fremdeles i en verden der alt for mange ser på åpen programvare som noe obskurt, beregnet på de spesielt interesserte. Det er langt fra tilfelle.
Eksporten til PDF fungerer forresten som en kule :-)
<03.10.03: Ifølge Digi.no kommer en norsk versjon av OpenOffice 1.1 allerede i neste uke.

1.10.03

Power Laws

Power Laws

"For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har." (Matteus 25.29)
Ikke noe nytt her, bare et forsøk på å ordne noen tanker. En rekke samfunnsmessige, men også naturlige fenomen karakteriseres av en distribusjon som gjenspeiler fenomenets opplevde (og dermed også reelle) betydning gjennom kollektive prosesser som er selvforsterkende. Jeg finner ikke noe godt fornorskning av begrepet "Power Law", men "Matteus-syndromet" (jmf sitatet ovenfor) er i det minste et beslektet begrep.
"Zipfs lov", oppkalt etter lingvisten George Kingsley Zipf (1902-1950), knytter dette til statistisk fordeling av ord. Jakob Nielsen skrev allerede i 1997 om hvordan dette også har relevans for trafikken til websider. En annen variant er "Paretos prinsipp" oppkalt etter den italienske økonomen Vilfredo Pareto (1848-1923) som studerte fordelingen av økonomiske ressurser i en rekke land. Pareto oppdaget at 80% av rikdommen i et lanfd var kontrollert av en minoritet, rundt 20% av befolkningen. Denne "80:20 regelen" er også et uttrykk for en teori om at "most of the results (of a life, of a program, of a financial campaign) come from a minority of effort (or people, or input)". Matematisk formuleres dette slik: log N = log A + m log x - hvor N er antallet arbeidstagere som mottar en lønn høyere enn x, og A og m er konstante størrelser.

I forhold til grenereringen av trafikk på websider er Clay Shirkys Power Laws, Weblogs, and Inequality verd å få med seg. Sjekk også Håkan Kjellerstrand analyse. (via Erik Sattins) som også lenker til dette paperet med en enda mer matematisk tilnærming.

O skrekk

O skrekk

Da jeg la inn den forrige posten oppdaget jeg at vi skriver den 1. oktober. Det betyr at jeg allerede har studert på Statens regning i ett år!! Uff.

Mobilt internett

Mobilt internett

Ny "taste-teknologi" er interssant for en som først og fremst er fascinert av mulighetene til å være mobil og kunne poste til web, snarere enn mulighetene til å "lese" informasjon som allerede ligger der. Jeg skjønner jo at jeg befinner meg i fjerdedivisjon når det gjelder å taste inn SMS-meldinger, men det trøbbelet jeg har forteller meg at med de eksisterende inntastingsmetodene vil det ta sin tid før mobilblogging med tekst tar av for alvor. Små enheter med QWERTY-tastatur kan kanskje være løsningen, men så var det dette at jeg helst vi ha en enhet som fungerer som et brukbart kamera også.
Et håp er denne teknologien, utviklet av en gruppe studenter ved Høgskolen i Oslo. (les mer om teknologien bak) Nå er riktignok ikke tastatur med få taster noen nyvinning, enheter med et fåtall taster har eksistert svært lenge (avarter av denne finnes det ganske mange av), men har ikke blitt noen kommersiell suksess. Her må trolig Nokia og/eller japanerne på banen skal det bli noe fart i sakene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket