Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. juli 2004

Juli 2004

24.7.04

Fremtidens (fjern)syn

TiVo har lenge vært i front når det gjelder å utnytte funksjonaliteten i harddiskbaserte TV-opptakerne. For ikke lenge siden lanserte de en funksjon for å dele video-opptakene mellom flere enheter over et internt nettverk, og jeg funderte på når muligheten for å dele over internett ville komme. MPAA (Motion Picture Association of America) ser trolig hvor dette bærer og uttrykker sin bekymring. De store Hollywood-studioer og National Football League er også bekymret og sendte i forrige uke brev til Federal Communications Commission for å få de til å underkjenne det nye tilbudet til TiVo.

Jeg skrev for en tid tilbake litt om sitatrett i forhold til fjernsyn. TiVo-problematikken handler om mer enn sitatrett, men kombinasjonen er interessant i forbindelse med fremtiden for videoblogging. Digme har en lengre post om Blogglesere og massemedier med utgangspunkt i et intervju med Dan Gillmor i forbindelse med hans nye bok We The Media, samt en artikkel i eMarketeer om blogger som reklame­kanal.

Gillmor diskuterer hvordan blogger påvirker tradisjonelle massemediers monopol på nyhetsformidling, en utvikling som kan bli spennende innenfor levende bilder i grenselandet mellom mobile opptaksenheter, harddisk-opptakere og blogg-lignende publisering. Kanskje kan vi håpe på en dreining av nyhetenes innhold, bort fra sensasjonsjaget og i retning av en "journalistikk" som satser på å følge ulike problemstillinger over tid. Det er lov å håpe, men faren er selvsagt at de tradisjonelle mediene raskt tar opp i seg den nye teknologien og kun utnytter den for å øke informasjonshatigheten ytterligere. I så tilfelle bør undersøkelsen referet i artikkelen fra eMarketeer være et tankekors. I undersøkelsen foretatt blant 17.000 amerikanske blogg­lesere sier hele 82 prosent at fjernsyn er verdiløst eller kun har liten verdi som kilde til nyheter og meninger.

14.7.04

Kameramobilen er (definitivt) det nye kompaktkameraet

Håkon S. skrev en leseverdig post om fremtiden for kameramobiler for noen dager siden. Her skriver han blant annet at hele "diskusjonen om kamera­mobiler og digitale kompakt­kameraer litt meninglsløs. Det poenget understrekes til fulle med lanseringen av denne telefonen. Ikke nok med at Samsung SPH-2300 har 3 megapiksler, den har optisk zoom også. Endelig noen som har skjønt at en kameramobil er et kamera med mobiltelefon, ikke nødvendigvis en mobiltelefon med kamera.

Ettersom jeg allerede har ødelagt digitalkameraet jobber jeg hardt med å herpe mobilen i påvente av å ha en rimelig god unskyldning til å kjøpe denne straks det lar seg gjøre.

9.7.04

Har du en mening om forskning?

UFD legger fram stortingsmelding om forskning våren 2005 og ber allerede nå også om innspill fra den enkelte forsker via nettet. Fra nå og til 15 oktober åpnes en egen netthøring der utøvende forskere, høyere grads studenter og andre som er involvert i forskning kan komme med synspunkter på forskerkarrieren. Netthøringen vil fungere som et supplement til statsråd Kristins Clemets besøksrunde til ulike forskningsmiljøer i Norge i høst.

Vitenskapelig metode i lys av medieteknologiene

Fikk nettopp godkjent et essay i vitenskapsteori som tar for seg vitenskapssyn og medieteknologi. Satser på at det betyr at det er verd å legge ut og at det er av interesse for noen.
Essayet tar utgangspunkt i en mediehistorisk utvikling og diskuterer hvordan utviklingen av bildemediene kan sees i sammenheng med utviklingen av vitenskapssyn og vitenskapelig metode. Jeg forsøker å vise at det er en kobling mellom tilgjengelige medier og synet på hva som anses som vitenskapelig. Utgangspunktet er mediefagene ettersom disse påvirkes direkte når medienes egenskaper endrer seg.
Helt til slutt diskuterer jeg noen konsekvenser for mitt eget forskningsprosjekt, men her er det kanskje ikke særlig allment interessant lenger.

8.7.04

Tilgang til digitale læringsressurser

Trodde egentlig man var i full gang med å lage en norsk Creative Commons-versjon, men det viser seg at man kun var i gang med å utrede om dette var en god ide. Utredningen foreligger nå og understreker at spørsmål om tilgang til og publisering av digitale ressurser bør skje på en måte gjør at de kan nyttes på tvers av nasjonale, språklige, kulturelle, teknologiske og andre skiller. Det konkluderes videre med at det vil være verdifullt om man kan bygge videre på de symboler, praksiser, søkesystemer osv.  i samarbeid med Creative Commons-prosjektet

Gruppen anbefaler at den instans som vil påta seg ansvaret for å bygge opp en tjeneste som foreslått, må gå videre for å få innpasset den norske løsningen som en nasjonal Creative Commons-løsning.

Så er det bare å håpe at noen griper ballen. De siste formuleringene i konklusjonen er såpass vage at en kan få misstanke om at det ikke står noen klare til å ta dette arbeidet videre. Finland, Tyskland og Nederland (har allerede egne CC-lisenser) har så vidt jeg kan skjønne en opphavsrettslovgivning som er svært lik den norske. Burde det ikke bare være å sette en språkkyndig jurist på saken?
08.07.04: Les mer om dette hos hos Blogg & bibliotek.

2.7.04

Bredbåndsfremstid

En artikkel i Teleavisen - Et samlebånd til hjemmet - oppsummerrer på en grei måte bredbåndsproblematikken sett fra leverandørsiden. Konklusjonen er at det er filmleie og spill er det skikkelige bredbåndets fremste konkurransefordel. Sagt på en annen måte: Dersom teleselskapene klarer å gå i kompaniskap med film og fjernsyn har de trolig en kommersiell vinner.
Jeg tror analysen er riktig, sansynligvis forklarer det noe av bakgrunnen for at det ikke er noen som er særlig interessert i å kjøpe Canal Digital fra Telenor. I alle fall ikke for såpass vill pris som 8-10 milliarder. Potensielle kjøpere har vel konkludert med at de pengene vil det blir vanskelig å tjene inn igjen på satellittdistribusjon. En ligenede begrunnelse kommer trolig til å ligge til grunn for at vi ikke får noe digitalt bakkenett i den formen Norges Televisjon ser for seg.

Det største problemet som kun sies implisitt i artikkelen er at man ser for seg en forretningsmodell som i hovedsak går ut på å overføre eksisterende tjenester til bredbånd (kringkastet fjernsyn, videoutleie og telefoni). Greit nok sett med lommeboka i  hånda, men ikke plagsomt visjonært med tanke på de mulighetene trådløst bredbånd kan gi for helt nye, brukerstyrte tjenster. I så måter er IBM Business Consulting Services rapport ?Media and entertainment 2010? langt mer interessant.  Rapporten anbefaler en ?åpen? som vil innebære radikale endringer i forhold til hvordan man tenker rundt innholdsproduksjon og -distribuasjon: IBM anbefaler medieselskaper å  ?build ways to take advantage of grassroots digital experiments and contributions? and to ?encourage independent publishing initiatives /../ as a way to develop markets?.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket