Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. april 2005

28.4.05

Juksemakere

I fjor skrev Studvest at "Kvalitetsreformen har økt volumet av innleverte oppgaver i løpet av semesteret betraktelig. Sannsyneligheten for at studenter ikke skriver sine egne oppgaver har trolig også økt." Dette var bakgrunnen for at UiB tok i bruk tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus.

Nå kan Studvest fortelle at "1 av 4200 oppgaver var juks". Noen vil sikkert hevde at juksingen kunne vært langt større dersom studentene ikke visste at de ble kontrollert, mens andre vil hevde at dette nærmer seg det parodiske.

Det problematiske med denne formen for kontroll er at indikerer begynnelsen på en utvikling som reduserer faglæreres ansvar for å gjøre kvalitative vurderinger, ikke minst knyttet til bedre oppgaveformulering. Det forteller også noe om at de målsetningene som Kvalitetsreformen kommer med knyttet til bedre tilbakemelding forsvinner i et teknisk kontrollregime hvor automatisk kontroll og automatiske tester peker i retning av en delvis automatisk vurdering (vær gjerne litt ordblind og les automatisk=summarisk).

En kan jo spørre seg hvem som til slutt fremstår som de største juksemakerne. En kvart promille av studentene, eller faglærere/sensorer :-)

Besøkstall


Ser fra tid til annen på statistikken for infodesign.no. Hver gang slår det meg at jeg lurer på hvordan den så ut for mer enn ett år siden. Når jeg lurer på det neste gang skal jeg kikke etter denne posten. 

Oppdatering 25.10.06:
Noe er rart her, men slik ser det ut per dags dato:


26.4.05

Mangel på demokrati i Bergen?

Hmm, hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle komme til å skrive om lokalpolitikk, men nå har også den dagen kommet.

Grunnen er at jeg er bekymret på egne vegne (huset mitt skimtes til venstre på skissen til høyre - blokken er heldigvis ikke bygd ennå), men også fordi byen jeg bor i (Bergen) ser ut til å bli styrt på en måte som ikke alltid kan kalles demokratisk. Dette er en lang historie, kortversjonen er som følger:

Etter en lang debatt, og en klagesak som gikk helt til Miljøverndepartementet, ble området Storetveitåsenregulert som friområde i 1997. I 2003 vedtok bystyret å innløse området, noe som ville kostet drøyt 350.000,- kroner. Problemene begynner i det vi får et nytt byråd, med en byrådsleder som snakker best med næringsinteresser i Oslo, fremfor beboere i Bergen. Byrådsleder Monica Mæland ender opp med åparkere hele innløsningsprosessen, etter å ha snakket med representanter for Wilhelmsen-familien, som er eierne bak Linstow eiendom.

Mælands opptreden er i beste fall tvilsom. Det som virkelig bekymrer meg er hvordan samvirket mellom politikk og næringsliv synes å fungere. Wilhelmsen-familien, som eier friområdet som trues av utbygging, er blant de desidert rikeste i Norge, og fortrekker å holde en lav profil. Likevel synes jeg det grenser til ren arroganse når de konsekvent lar være å forholde se til skriftlige hevendelser, uten en gang å gi et formelt svar. I stedet benytter Wilhelmsen innleide folk i Bergen, som i sin tur møter politikere og embedsverk i det stille.

Forhåpentligvis får vi et bevis på at systemet fungerer når politikere og presse tar saken. Likefullt gir det grunn til bekymring når en vet at det må jobbes mye med en slik sak fra velforeningen o a. Det er ikke alltid like enkelt å organisere, noe som i mange tilfeller gir kommersielle interessenter klare fortrinn. De leier inn arkitekter og advokater, og kan betale embedsverket for å behandle private forslag, som kanskje sendes ut midt i sommerferien. Mange mener at lokaldemakratiet lider.
Oppdatering 04.05.05: En litt annen sak, men ikke desto mindre kan du bidra til et skritt i riktig retning ved å signere oppropet som tar til orde for at kommunen skal oppfylle sin informasjonsplikt i utbyggingssaker.
Oppdatering 12.08.05:Diskusjonen om Mælands "demokratiske sinnelag", eller mangel på sådan, går videre.

21.4.05

LMS versus personlig publisering

Den litt tabloide overskriften skjuler artikkelen Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre som jeg har jobbet med en god stund. Deler av konklusjonen ble presentert på en ITU-workshop (tema digital kompetanse) i går.

Lang artikkel dette, men jeg har forsøkt å diskutere egenskaper ved forskjellige løsninger på en grundig, og forhåpentligvis systematisk måte. Utgangspunktet er en utvidelse av Bordewijks og Kaams kommunikajsonsmodell. Denne typologien klassifierer ulike medier etter hvilke kommuikative relasjoner som etableres mellom produsenter og konsumenter av informasjon. Dette fremfor å legge vekt på medienes tekniske karakteristika, pedagogiske egenskaper, sjangere og innhold. Modellen søker svar på to grunnleggende spørsmål: Hvem kontrollerer produksjonen av informasjon, og hvem kontrollerer distribusjonen

Utvidelen består i å erkjenne at produksjon kan skje gjennom en kollektiv prosess, samt at distribusjonen kan være kollektivt "kontrollert". Dette har særlig betydning for den videre diskusjonen av IKT i læringssammenheng, ikke minst for å kunne fange opp sosikonstruktuvistiske aspekter ved kommunikasjonen. Jeg ender dermed opp med denne modellen:

Informasjon produsert sentraltInformasjon produsert av brukerne som enkeltpersonerInformasjon produsert av brukerne som kollektiv
Distribusjon kontrollert sentralt1a. Transmisjon1b. Registrering1c. Kommentering 
Distribusjon kontrollert av brukerne som enkeltpersoner2a. Konsultasjon2b. Dialog2c. Kollaborasjon
Distribusjon "kontrollert" av brukerne som kollektiv3a. Syndikering3b. Deling3c.  Emergens 

Håpet er at dette kan være et nyttig utgangspunkt for en terminologi som kan bygge bro mellom pedagogikk og teksnisk utvikling. En slik terminologi synes å mangle i dag, neo som gjør at det blir problematisk å snakke presist om hvilke egenskaper en ønsker av en bestemt kommunikasjonsløsning. I læringsssammenheng er dette spesielt problematisk.

De enkelte kommunikasjonsmøsntrene presenteres i detalj og diskuteres i forhold til LMSer, personlige publiseringsløsninger og en prototype til en digital læringsomgivelse kalt eLogg. Et forsøk på å illustere forskjellene ender opp slik:

I et digitalt dannelses- / kompetanse-perspektiv er det særlig interessant å se hvordan forholdet mellom teknikk og kultur er forskjellig for de ulike kommunikasjonsmønstrene. Her sakser jeg litt fra konklusjonen.

Opp mot venstre i modellen ligger kommunikasjonsmønstre som jeg argumenterer for at dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. I stor grad kan disse kommunikasjonsmønstrene knyttes til ferdigheter. Ferdigheter er relativt enkle å forholde seg til, de kan endres relativt raskt, de kan ofte måles og formidlingen kan påvirkes direkte ved hjelp av tekniske hjelpemidler.

Langt på vei mener vi at de tekniske løsninger slik de finnes i de mest brukte LMSer, først og fremst støtter opp om undervisningsformer som befinner seg i denne delen av modellen. Samtidig ser vi at mye av den IKT-medierte kommunikasjonen som skjer utenfor det vi tradisjonelt oppfatter som undervisning har karakteristika som i større grad befinner seg nederst til høyre i modellen. Dette er kommunikasjonsmønstre som nok avhenger av samspillet mellom tekniske løsninger og kulturelle bruksmåter, men de kulturelle aspektene synes å ha mye større betydning. Fordi kultur endres langsomt, vil de kulturelle implikasjoner av tekniske nyvinninger først kommer til uttrykk lang tid etterpå. Derfor er det så viktig med teknologi som bygger på kulturelle ideer som vi ønsker skal komme undervisningen til gode en gang i fremtiden.

Dersom vi ønsker et utdanningssystem som tar konsekvensen av et sosiokulturelt læringssyn, bør vi forsøke å innføre systemer som trekker i retning av de kommunikasjonsmønstrene ned og mot høyre i kommunikasjonsmodellen. Det krever imidlertid en pragmatisk tilnærming, ettersom det er en åpenbar konflikt mellom disse kommunikasjonsmønstrenes egenskaper og dominerende lærings- og undervisningskultur. Konflikten eksisterer på de aller fleste nivå i samfunnet, ikke bare i skolen.

Jeg avsluttet innlegget på workshopen med følgende oppfordring: Praktiser de formene for kommunikasjon som du mener elevene bør kunne forholde seg til. et konkret sted å begynne er å bidra til å skrive om "digital dannelse" i det norske Wikipedia. Et døgn etter har det ikke skjedd så mye, men en kan jo håpe .....

19.4.05

Endringer i åndsverkloven

EFN støtter Gisle Hannemyr, som har levert et innspill til Kulturkomiteen på Stortinget. Innspillet foreslår og begrunner et tillegg til paragraf 53 a i KKDs forslag til ny Åndsverklov (Ot.prp. 46), dvs. paragrafen om rettslig vern av "effektive tekniske beskyttelsessystemer" eller DRM-kontrollteknologi.

Podcasting fra NRK

Podcasting baserer seg på at brukerne laster ned "radiosendinger" til sine MP3-spillere, for så å høre på dem når de selv vil, og så mange ganger de har lyst til.

NRK har ikke markedsført lanseringen, men på NRKs debattforum er man tydeligvis ute etter betatestere til en tjeneste som er på trappene.

I korthet laster du ned et lite program (feks ipodder). Installerer, klikk add feed, og lim inn denne lenken: http://feeds.feedburner.com/UntouchedBeta

Du kan lese mer om Podcasting i Wikipedia.

15.4.05

Kosmorama

Filmfestivalen Kosmorama er i full gang i Trondheim. Nettsidene oppdateres hyppig, og er vel verd å titte innom.

Jeg sitter i Bergen og ergrer meg over at jeg ikke kom meg avgårde. En slags trøst er Student-TVens dekning av festivalen.

Ja, ja, mager trøst, men dog...

6.4.05

Kunstige øyne, 20 år etter

"He realized that the glasses were surgically inset, sealing her sockets. The silver lenses seemed to grow from smooth pale skin above her cheekbones, framed by dark hair cut in a rough shag." Fra William Gibsons Neuromancer, 1984

Nå ser det ut til at Molly endelig kan få video-implantatene sine i virkeligheten også.

5.4.05

O la, la

Larry Page og Google sprer det glade budskap. På en pressekonferanse sier Page "In the next few days, we're actually going to start taking video submissions from people, and we're not quite sure what we're going to get, but we decided we'd try this experiment". Her kommer med andre ord videreføringen av Google video, som vel ennå ikke har kommet ut av beta-fasen.

Dersom dette implementeres i Blogger - noe som vel ville vært naturlig - er nok tiden kommet til å oppdatere videoblogg-tutorialen som jeg og Svein skrev for en tid tilbake. Skjønt, mye tyder vel på at den må oppdateres uansett.

Virkelig spennende hadde det blitt dersom Google legger seg på en linje der de legger til rette for deling, ikke bare rent teknisk, men også når det gjelder lisensbetingelser. Internet Archive og Ourmedia.org kan jo tjene til inspirasjon.

Jepp, jer er spent på hvordan Google kommer til å gjennomføre dette.
Til toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket