Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. oktober 2005

30.10.05

Tilgangen til mediemateriell, og digital kompetanse

Tenkte jeg skulle forsøke å oppsummere inntrykkene fra årets ITU konferanse, men Atle Røijen har allerede gjort den jobben. Fikk uansett ikke med meg så mye ettersom vi var opptatt med å presentere eLogg.

Det jeg imidlertid fikk med meg var diskusjonen omkring almenkringkasternes rolle som en mulig, og viktig, leverandør av digitale læringsressurser. Imidlertid kunne neppe NRKs representant vært særlig tydligere når han formidlet at styret i NRK har et kommersielt utgangspunkt, og man dermed ikke har noen planer om å tilgjengeliggjøre nasjonalarven medmidndre man får betalt for det. Når det er sagt understreket han også at kulturministeren er NRKs generalforsamling, og dermed at spørsmålene om å tilgjengeliggjøre NRKs arkiver i høy grad også er et spørsmål om politiske visjoner og vilje.

Under paneldebatten der DLA-prosjektene ble presentert benyttet jeg sjansen til å påpeke hvor stor betydning det har at man i undervisningssammenheng har tilgang til ulike former for mediemateriale i en form som støtter hyperlenking, samt at det benyttes åpne formater (jmf det jeg funderte på i forkant av konferansen), og ikke minst at slik gjenbruk faktisk er tillatt. Særlig viktig er dette dersom man skal ha håp om at elever, studenter, og lærere skal lære å rekontekstualisere ulike former for informasjon slik at dette kan bli en naturlig del av en kunnskapsutvikling støttet av digitale nettverksmedier. Jeg konstaterer at dette var et synspunkt som vant gehør, men likevel er jeg ikke sikker på at Lawrence Lessigs budskap om et lisensregime som kan åpne for langt større gjenbruk av innhold gikk helt hjem. Nå er det selvsagt vanskelig å danne seg et eksakt inntrykk på et tidspunkt der konferansen var på hell, men så vidt jeg kan se har det ikke blitt skrevet et kvekk om betydningen av Creative Commons i dagene som fulgte etter Lessigs fremlegg på ITU-konferansen (om en da ikke regner med at Dagbladets Magasinet plasserer Lessig på 40. plass blant verdens viktigste intellektuelle). En får kanskje ta det Lessig ikke ble mottat som sist han var i Norge som et tegn på at ting er på vei i riktig retning.

Uken etter ble et seminar om kompilasjonsfilm og found footage et interessant apropos til nettopp betydningen av gjenbruk av mediemateriell. Seminaret var arrangert ved IKM og viste eksempler på arbeider av den ungarske filmskaperen Peter Forgacs. Ansatsen til en diskusjon omkring hva som skjer med privat filmmateriale i Norge gjorde det klart at det neppe er realistisk å forvente at eksisterende institusjoner skal ta seg av dette, i det minste ikke slik ressurs-situasjonen ser ut i dag. De som ønsker det kan jo arkivere sine filmer med en CC-lisens ved Internet Archive, men behovet for å komme opp med noe nasjonalt blir stadig mer presserende. Ikke minst fordi vi alle snart går omkring og samler materiale (bilder og video) som på ulike vis kan bli en viktig dokumentasjonsressurs som andre kanskje kan trekke veksler på i fremtiden.

29.10.05

Splitt (og hersk?) fra Google

Gisle Hannemyr treffer de fleste spikrene på hodet i et intervju med Aftenposten.no: "- Alle opphavsmenn vil nå ha sin del av denne nye kaken. Men dette er en ny kake som Google har bakt, og jeg vil ikke sette meg på bakbena og si at inntil vi er blitt enige om deling, skal ingenting skje. Det kan godt hende det er umulig å få i stand en altomfattende avtale med alle forlag. Kanskje må myndighetene gå inn og lage en tvangslisens. Det har skjedd tidligere i USA, da plateselskapene nektet radiostasjonene å spille musikken uten avtale med hver enkelt artist. Det var jo umulig. Opphavsmenn må alltid hales hylende og skrikende med når det skjer endringer. Da grammofonplaten kom, var det noteforlagene og musikerne som nektet at musikken ble innspilt....

"- Både lesere, forfattere og forlag har mye å tjene på det Google gjør. Men det faktum at de tilsynelatende gjør menneskeheten en tjeneste ved å gjøre kunnskap tilgjengelig, er ikke nok til å hjemle lovbrudd. Google er nok fullstendig klar over at det de gjør, ikke går. Men de får det på dagsordenen .....".

En viktig problemstilling er knyttet til at store, kommersielle aktører etterhvert kommer til å bli vert for materiale som har falt i det fri, noe som kan komme til å få uheldige konsekvenser for prosjekter som Project Gutenberg, Runeberg, Internet Archive m fl. Det er en viktig oppgave å sikre at materiale der vernetiden har gått ut blir enkelt tilgjengelig, ikke minst innenfor det nordiske språkområdet. Dette arbeidet kan lett komme i skyggen av større aktører med en mindre idealistisk agenda.

Oppdatering 30.10.05: kanskje litt på siden dette, men Nick Bradbury skriver interessant om Googles behov for å optimalisere sine søkeresultat og annonser knyttet til hva den enkelte bruker faktisk vier sin oppmerksomhet: "In Google's case, I think they're facing problems due to clickfraudsplogs and link spam in general. While Google certainly employs ways to protect page rank from link spam, it's an uphill battle, and it's got to be something that their advertisers are (or soon will be) concerned about.

For this and other reasons, what Google really needs to know is what people are actually paying attention to - not just what they're searching for, but also what they're clicking on and reading. This is where something like their Web Accelerator comes in handy, since it passes your page requests through Google's servers, giving them a way to find out where attention is being paid.
"

27.10.05

Exit nasjonale prøver

De nasjonale prøvene blir regelrett slaktet i en ny rapport. Ikke en gang tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet er lenger interessert i å ta prøvene i forsvar. I et intervju med Aftensposten erkjenner at prøvene er svært mangelfulle, men retter samtidig en kraftig kritikk mot fagmiljøene som har utformet prøvene.

Rapporten sparer da heller ikke på kruttet:
Etter vårt syn kan nasjonale prøver bare fungere positivt etter intensjonene med en betydelig sterkere styring i retning av et bedre samsvar mellom mål og virkemidler. For å oppnå dette tenker vi her ikke minst på at det synes å være et behov for bedre testteoretisk innsikt blant alle involverte, og spesielt blant den sentrale ledelsen av de nasjonale prøvene i Utdanningsdirektoratet.
Årets nasjonale prøver bærer etter vår mening generelt et preg av altfor stor tro på ?profiler? for kompetanse.
/../
Vi etterlyser videre mer enhetlige skalaer for måling av kompetanse. I prøvene brukes både poeng, prosent riktig og nivåer, noe som gjør det vanskelig å forstå hva verdiene betyr. Uansett om slike resultater skal rapporteres på Skoleporten eller ikke, bør man sørge for å gjøre skåreverdiene mer meningsfulle og eventuelt bedre sammenliknbare.
 (side 21)

19.10.05

NRKs mediesenter-TV

Sitter her og tenker gjennom hva vi skal si og diskutere på ITU-konferansen (Kreative dialoger)i morgen. Kjernepunktet i det vi vil formidle tror jeg vil bli betydningen av at brukerne av medieprodukter (i dette tilfellet elever i en undervisningssituasjon) blir i stand til å være medskapere av innhold. Her er gjenbruk et viktig stikkord, jmf gårsdagens posting om "skolefjernsyn". Potensialet knyttet til pedagogisk gjenbruk av innhold er stort (se BBC, som har en helt annen tilnærming til dette), men en rekke forutsetninger må være på plass for at det skal bli mulig. Det handler først og fremst om hvordan dette innholdet blir gjort tilgjengelig, men også i høy grad hvordan de verktøyene elevene får til rådighet støtter opp om ulike sider ved nettbasert innholdsproduksjon.

Ser en på den generelle utviklingen er det dessverre ingen grunn til å være optimist. BBC var en gang et forbilde for kringkastingsvirksomheten her hjemme på berget. Når BBC lanserer et svært viktig initiativ - Creative Archive - går NRK dessverre i stikk motsatt retning (via jill/txt), og føyer seg med det inn i den samme uheldige utviklingen som en annen offentlig innholdsleverandør, Filmarkivet, også representerer.

Det er på høy tid å ta opp igjen diskusjonen om hva "public service" skal innebære i fremtiden, og får den ut av sender-perspektivet. Produksjonsaspektet, altså brukernes muligheter til å være medprodusenter gjennom gjenbruk av innhold, bør trekkes langt sterkere inn i denne diskusjonen. NRK er neppe den som kommer til å lede an, her får vi håpe på Trond G.

Cory Doctorow har tatt ballen, og jeg forventer nesten at Lawrence Lessig fanger opp problemstillingen når han skal snakke om Creative Commons....

Uønsket nettbruk

At dette er keiserens nye klær, denne gangen forkledd som en proxy-server (litt om hva det er for noe), får være så sin sak. Bladet Utdanning kan i alle fall fortelle at nå kan læreren styre elevenes nettbruk: "Elever som sitter og surfer på nettet i stedet for å følge med på undervisningen, trenger ikke lenger være noe problem. Med Skolefilter kan læreren blokkere tilgangen til Internett akkurat når hun ønsker det."

Kanskje er ikke problemet at det er for få datamaskiner i skolen, men at vi kun har en vag formening om hva vi faktisk skal med dem. Dersom læreren skal snakke når elevene jobber på datamaskinen finnes det en god gammel løsning på den problemstillingen, monter en bryter som tar strømmen til skjermene.

Begrep som "uønsket nettbruk" er best egnet til å avspore en viktig debatt om hvordan nettmediene skal benyttes i undervisningen. Innhold og tjenester som vi ikke ønsker i undervisningen finnes det mye av, men nettopp det å finne frem i denne informasjonsjungelen er det elevene bør lære. Dersom skolens nettbruk kun foregår innenfor en beskyttet sfære kommer en ikke stort lenger enn å lære temmelig trivielle ferdigheter knyttet til å skrive på datamaskinen. Det å oppøve evnen til å finne, vurdere, og kontekstualisere informasjon er langt viktigere. Dersom det ikke er i fokus kan man like gjerne nappe nettkabelen først som sist.

18.10.05

Bevismaskinen

Saken mellom svenske Antipiratbyrån og Piratbyrån er nok ikke ute av verden med det første, men det er ikke vanskelig å si seg enig med sistnevnte om at skjermdump neppe er særlig egnet som bevismateriale, noe Bevismaskinen effektivt demonstrerer.

Mobilt skolefjernsyn

Undervisningsprogram på mobilen burde være en mulig gjenopplivning, og revitalisering av det norske Skolefjernsynet.

Pass imidlertid opp for "translate-spøkelset", artikkelen det vises til er egentlig på fransk og oversettelser som dette oppstår fra tid til annen: "It aims mainly bitten old portable telephones from ten to thirty years..." :-)

Når jeg først er inne på video og skole. Hvorfor i alle dager kan ikke de som er ansvarlig for Odin legge ut videoer som dette i et format som gjør det mulig å laste dem ned og gjenbruke innholdet. Det ville vært en bra læringsressurs som en kunne hatt nytte av i ungdomsskolen, på videregående, og for den saks skyld på høyere nivå. Lag et 5 minutters sammendrag av hva Stoltenberg har å si og du har garantert lært noe om politikk i Norge. Ypperlig supplement til tørre fakta om det politiske systemet, men forutsetter altså at det er mulig å laste ned og gjenbruke. Med andre ord: Åpne formater og vettuge lisenser.

Oppdatering 13.07.06:
Forsøker med Filmarkivet bidra til bedre tilgjengelighet til gamle filmer som har fallt i det fri.

14.10.05

"Win-win" situasjon?

NRK og MTG presenterte den nye kanalen, SportN, som en"win-win" situasjon, i alle fall ifølge John GB: "- NRK har ansvar for bredde i programmet. Dette er den eneste sjansen vi har til å konkurrere om innkjøp av nye rettigheter". Public-service begrepet er (og bør være) i stadig endring, men en er kanskje i ferd med å bevege seg vel langt bort fra de opprinnelige intensjonene, som en riktignok kan argumentere for at tilhører en annen tid. Likevel, en skal jo ikke være Einstein for å se denne satsingen (SportN i kombinasjon med NTV) knytter NRK tett opp til de store kommeriselle aktørene (Schibsted, Telenor, MTG) og at dette fort påvirker programpolitikken.

TV-Norge er naturlig nok ikke særlig begeistret. Det er da også god grunn til å spørre seg hvordan man skal unngå et salig samrøre mellom lisensfinansiert og betalings-TV-finansiert innhold.

Lurer forresten på hvem som har rettighetene til merkenavnet SportN? En sportsbutikk i Orkdal kan i alle fall sitte på et interessant domenenavn....

11.10.05

Filmarkivet igjen

Filmarkivet.no gjorde en brøler av klasse da de lanserte internett-versjonen, som kun var basert på Microsoft-programvare og ditto DRM-løsninger, noe flere enn jeg fant problematisk.

men kanskje er det håp. Høykom har i alle fall støttet et prosjekt som i "tråd med regjeringens og opposisjonens senere uttalelser ønsker /../ å tilby tjenesten på åpne standarder for å nå alle bredbåndskunder.
Målsetningen med prosjektet er å tilby Filmarkivet.no på plattformene Mac OS X og Linux/UNIX. Vi vil åpne for avspilling av film i mediespillerne Real Player, QuickTime og VLC. Videre vil vi tilby tjenesten i nettleserne Netscape, Opera, Firefox, Mozilla, Safari og Konqueror. Vi ser også på formatvalg som forbereder tjenesten for en framtidig streaming av film til mobiltelefon. 
"

Om Filmarkivet med dette blir "et fyrtårn" vil vise seg, det sies nemlig ikke så mye om DRM-biten. Denne delen er på mange måter mer problematisk enn at man kun baserer seg på programvare fra en leverandør. Det skrives at "Det er avgjørende at Filmarkivet.no fortsatt skal ha en optimal brukervennlighet og sikkerhet mot misbruk. Vi vil derfor etter utprøving av ulike standarder vurdere de enkelte løsningenes brukervennlighet og sikkerheten til det rettighetsbelagte filminnholdet før det tas en avgjørelse om implementering av nye systemer i tjenesten.".

kanskje det er på tide å be Norsk Filminsitutt m fl om å komme opp med en todelt strategi. Mye av arkivmaterialet har allerede fallt i det fri, og bør derfor kunne brukes fritt. "Missbruk" vil i så tilfelle kun forholde seg til ideelle rettigheter, noe man ikke løser med DRM. Annet materiale får man eventuelt "beskytte" med de konsekvenser det får for mulighetene til lovlig gjenbruk.
Til toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket