JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2006

31.12.06


Der neunzigste Geburtstag


"Der neunzigste Geburtstag", mer kjent som "Grevinnen og hovmesteren" her hjemme ble produsert av tyske NDR i 1963 (filmen har altså ennå ikke fallt i det fri, men den finnes nå rundt omkring likevel).

Lille julaften er jo visningsdagen i Norge, men filmen passer forsåvidt like godt til nyttår (Nyttårsaften er visningsdagen i de fleste andre land). Om du ikke er fullstendig lei hele greia. Denne filmen er 11-minutters versjonen, antagelig den som ble produsert av den sevitsiske kanalen DRS. Den tyske "originalen" er 18 minutter.

Dette er forresten en film som virkelig inviterer til en remix, f eks med alternativ norsk tale. Utfordringen er med dette gitt....(transkriptet til originalen finnes på NDRs nettsider)

10.12.06


Vil vurdere digitalt bakkenett på nytt

Magnar Lund Bergo, mediepolitisk talsmann for SV, tar bladet fra munne og ber sin egen regjering om å legge spørsmålet om et digitalt bakkenett for fjernsyn frem for Stortinget på nytt. Grunnen er at den løsningene som planlegges av Telenor, TV 2 og NRK er blitt noe helt annet enn hva Stortinget ga grønt lys for i 2004. Bergo legger vekt på at prosjektet er blitt mye mer kommersielt innrettet etter at Telenor kom inn på eiersiden i NTV.

Det skal vel mye til å få endret på dette nå, men Bergo får støtte fra de andre regjeringspartienes folk i kulturkomiteen, og fra Fremskrittspartiet.
- Det er gått slik som vi fryktet og advarte mot. De kommersielle perspektivene for nettet er blitt mer og mer fremtredende. Kåre Valebrokk vil ha TV 2 som betal-tv-kanal, til og med NRK vil ha betal-tjenester. Det du vil få for lisensen vil bli mindre og dårligere enn det vi har i det analoge nettet i dag, sier Magnar Lund Bergo til Dagens Næringsliv.
Stortinget godtok bakkenettet under forutsetning av at det skulle gi publikum et vesentlig bedre tv-tilbud enn dagens, mens det er det motsatte som kan komme til å skje. Dette har imidlertid vært spådd lenge: Allerede for tre år siden sa TVNorge-sjef Morten Aas at "i et nytt digitalt bakkenett må forbrukerne belage seg på å betale mer for innholdet. Mye tyder dessverre på at NRK for lengst har kastet public-service tanken ut av styrerommet.

Skjønt det er kanskje fremdeles håp: Bernander synes jo å være på vei ut av soga, og en kan jo håpe på en kommende sjef med større fokus på en ikke-kommersiell fremtid for NRK.

Oppdatering 17.12.06:
Tidligere hadde begreper som ytringsfrihet, demokrati og allmendannelse ligget til grunn for allmenkringastingen, men med "John G. Bernander i ledelsen er det nå i ferd med å bli andre boller", skrev DN.no da dokumentet ble lansert.

Highlihts fra det forrige strategidokumentet, som nettopp er fornyet (finner ingen lenke til det nye dokumentet, men her er en lydfil fra presentasjonen i Kringkastingsrådet), med tittelen «Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2002-2006».

7.12.06


Digital utvikling i skolen - spørsmål og svar


Spørsmålene stilles av Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet i enoppsummering av status for programmet digital komtetanse, mens noen tilløp til svar leveres av Tengel Sandtrø gjennom kommentarer på estandard.no.

Jeg likte spesielt hans kommentar til Johannessens "fjerde utfordring": "Er det ikkeelevenes/ studentenes behov som er avgjørende? De har mindre behov for kontroll enn skolen..." med henvisning til denne posten hvor Sandtrø skriver:
Ved HiO -- og så langt jeg vet også ved andre institusjoner i UH-sektoren -- ønsker vi ikke at Fronter skal forsøke å bli gode på alt. Vi vil kunne trekke inn de verktøyene som dukker opp. Kall dem web 2.0 for hva vi bryr oss, men det er mye ulik bruk og Fronter kan aldri støtte alt. Men et LMS kan støtte samhandling mellom systemer; API-er er lykkepillen.

Vi har sett Fronters forståelse av matematiske og kjemiske formler, vi har sett konkurrenten It's:Learnings ide om dokumentformater. Og BlackBoards eportfolio. Vi er ikke imponert, vi har andre krav, vi har andre behov. Så hvorfor skal vi ønske en Blog a la LMS når vi kan få "the real MacKay"?
Ta gjerne en kikk på mitt innlegg om digitale læringsmiljøer, holdt på Høyvis-konferansen for noen uker siden.
Etiketter: 

6.12.06


En løsning på "avreise-problemet" i hypertekst?

Alle kjenner det av erfaring, og de som har lest litt om hypertekst vil trolig kjenne problemet som "avreise-problemet" og "ankomst-problemet, blant annet diskutert av George Landow (se også "Is this hypertext any good?") og Jakob Nielsen ("The Architecture of Hypertext Systems", samt av en rekke andre, inkludert undertegnede.

"Avreise-problemet", dvs hvordan vi skaper en forståelse av hva som møter brukeren dersom han velger å følge en lenke, er fundamentalt i hypertekster. Det kan langt på vei løses gjennom å sette en peker inn i en forklarende kontekst, slik at linken fremstår som en del av sammenhengen. På web bør en benytte "title"-attributtet, slik at en lenke til Filmarkivet, kan skrives som dette: Se film!.

Nå har det imidlertid kommet en tjeneste som på en enkelt måte genererer små forhåndsvisninger, noe som gjør at den samme pekeren kanse slik utSnap.com er med dette anbefalt! tjenesten virker kjapp, og jeg synes det tilfører nettlesingen en ny dimensjon.

1.12.06


Sammen mot snever formidling

Anders Johansen fremfører noen vektige grunner til å ønske det nåværende regime for vitenskapelig publisering alt vondt. Han innleder innlegget slik:
Tellekantregimet er dypt problematisk på flere vis; det bør ikke utvides, men avvikles så fort som mulig. En av de mest problematiske sidene ved dette systemet, er at det setter et skarpt og entydig skille mellom vitenskap og andre former for kunnskap ? og sorterer dem i forskjellige kanaler. /../ En vitenskapelig artikkel må nå publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, helst internasjonalt, ellers er den ikke vitenskapelig lenger. Men slike tidsskrifter blir bare lest av en ørliten krets. Ikke engang våre nærmeste kolleger vil uten videre snuble over artikkelen vår der. /../ Å kreve at publiseringskanalen skal være ?vitenskapelig?, er å bryte forbindelsen mellom vitenskapen og den politiske og kulturelle offentligheten. Hvordan skal arbeidet vårt da gi mening og være til nytte?
Han fortsetter med å trekke et skille mellom naturvitenskapene og samfunns- og kulturvitenskapene. Jeg er usikker på om dette er hensiktsmessig all den stund en kan argumentere for at reelt innsyn i, samt formidling av det som foregår innenfor realfagene kan ha vel så stor betydning for samfunnsutviklingen. Å innvolvere realistene i samfunnsdebatten er uomtvistelig et godt prosjekt.
Johansnes hovedpoeng står likevel fast: "Forskningen kan ikke isolere seg bak nasjonale grenser, det er sant. Men alternativet kan ikke være at den isolerer seg i et eget overnasjonalt vitenskapssystem."

Artikkelen henviser blant annet til et debattinnlegg i Aftenposten der rapporten "Sammen om kunnskap II" får passet påskrevet. Blant det som tas opp er den anakronistiske forkjærligheten for papirpublisering:
Et tredje ankepunkt mot forslaget er prioriteringen av tradisjonelle medier og særlig papirmedier. Utvalget skriver riktignok mye positivt om Internett, men ender med å mene at bare den nettformidlingen skal telle som ligner mest på papirmedier. Begrunnelsen er at det ikke finnes byråkratiske indikatorer som kan måle nettformidling på en god måte.

Det er imidlertid åpenbart at en god formidlingspolitikk i det 21. århundre må inkludere Internett. Det er Internett skoleelever bruker når de leter etter aktuell fagkunnskap, nettet er ofte førstevalg for journalister på jakt etter forskning og forskere, nettet er en utbredt informasjonskilde for publikum nasjonalt og internasjonalt. Forslaget om å premiere salg av papirpublikasjoner fremfor formidling på Internett, kan bidra til å reversere utviklingen i retning av at kunnskap tilrettelegges for nye medier og gjøres gratis tilgjengelig for alle.
Det siste er et understatement. Her er det noe å lære fra en av historiens fremste realister: "If I have seen further, it is by standing on the shoulders of giants" (Isaac Newton, 1676). Både samfunn og enkeltindivider tjener på at informasjon spres og deles på en mest mulig effektiv måte.

Hvilket minner meg om et interessant ordskifte med en kollega for noen dager siden: Jeg spekulerte i hvor lang tid det ville ta før hele det nåværende publiseringsregimet brøt sammen dersom alle med ett konsekvent lot være å sitere kilder som ikke var fritt tilgjengelig på nett. Jeg foreslo ett år, min kollega mente det snarere ville være snakk om måneder. Selvsagt er det praktiske hindre, men vi får tro at det sakte, men sikkert går i denne retningen og at vitenskapelig publisering i lukkede fora dør under sin egen vekt.

Blir vi alle forbrytere?

Den opprinnelige tittelen på dette foredraget var "Blir vi alle forbrytere". Etter å ha tenkt mer gjennom problemstillingen endret jeg dette til en mer proaktiv vinkling og spør: Bør vi alle bli forbrytere? I utgangspunktet mener jeg selvsagt at det bør vi ikke, men når det gjelder deler av det opphavsretts-regimet som råder i dag er jeg villig til å gjøre et unntak.
Som legmann forsøker jeg her å nærme meg det imaterielle med utgangspunkt som: forfatter, publisist, lærer, forsker, nettbruker, far, skurk?, samt tidligere ivrig bruker av papirmediene. Rollene er mange og vi møter problemstillinger knyttet til opphavsrett i de fleste av dem. Nettopp fordi vi møter opphavsretten på så mange områder i livet er det av vesentlig betydning at dette ikke utelukkende blir et spørsmål som involverer byråkrater og jurister.
     Dette innlegget ble gitt på Digital og Sosial 2.0, en konferanse som i all hovedsak retter seg mot bibliotekarer. Ettersom jeg selv jobber i tilknytning til utdanningssektoren finner jeg det svært interessant at bibliotekene kom før en system for allmen utdanning. Når informasjonssamfunnet nå endrer forutsetningene for kunnskapssamfunnet kan en spørre seg om bibliotekene skal gå foran skoleverket også denne gangen? Skolen sliter med å ta i bruk IKT hvilket åpner for muligheter innen biblioteksektoren.
      Bibliotekenes største potensiale, men også en tung bør å bære, er knyttet til at bibliotekene som institusjon ble til i en annen tid.Ivar Tronsmo innledet en kronikk i Dagens Næringsliv med følgende spørsmål:
      Hva ville skjedd dersom myndighetene nå hadde foreslått at det skulle være utlånssteder i alle kommuner i hele landet, der leserne fikk låne bøker gratis?

      Trolig ville forslagsstillerne bli møtt samme motstand som da Regjeringen forsøkte å innføre fri bruk av opphavsrettslig belagt materiale innen store deler av offentlig sektor: Slike forslag bli møtt med at rettighetsorganisasjonene betegner forslagstillerne som tyver!
      Slik motstand er fullt forståelsig, i det minste fra et privat- og markeds-økonomisk ståsted, men det tar i liten inn over seg at vi på alle områder i samfunnet ser en utvikling i retning avindividualisering, der massemediene utfordres av personlige medier, hvor langt flere brukere er i ferd med å bli aktive innholdsprodusenter
      Fremtidens bruk av mediene handler i økende grad om mer enn konsum. Å legge til rette forproduksjon, ofte i form av re-produksjon, blir dermed en oppgave også for bibliotekene.
      Hele innlegget med kommmentarer:


      Etiketter: 
      Til toppen

      1. november 2006


      28.11.06

      Videoblogging med eLogg

      Rundt 140 grunnskoleelever i alderen 10-12 har i en to-ukers periode benyttet eLogg til video-blogging. Jo Wake ved Intermedia (UiB) har stått for dette gjennom prosjektet Blogs in school: Video weblogs in productive learning practices. Mediestudentene ved HiB har vært de som har rettledet elever og lærere i felten. De bruker også eLogg i forbindelse med sin egen undervisning.

      Resultatet er egenproduserte videoer i kombinasjon med tekst og stillbilder med tema knyttet til historie og naturfag.

      Mer om prosjektet.
      Etiketter: 

      23.11.06

      Voxpublica.no

      Ytringsfrihet og demokrati er temaområdene i det nye nettmagasinet Vox Publica som Institutt for informasjons- og medievitenskap står bak.

      Målet med Vox Publica er å bidra til å høyne nivået på kunnskapen og ordskiftet om demokrati og ytringsfrihet i Norge. Dette vil magasinredaksjonen gjøre ved å ta opp aktuelle saker på temaområdene både ut fra en journalistisk og en faglig-analytisk vinkel. Det er også et mål for magasinet å bruke og bidra til utviklingen av nye uttrykksmåter og genrer på nettet.

      Et spesielt initiativ i starten er Wikipedia-stafetten, der forskere utfordrer kolleger til å skrive artikler for nettleksikonet. Først ut er Jostein Gripsrud, som har skrevet om offentlighet.

      22.11.06

      Perpetual Tropical Sunshine



      Vi var en snartur i Stavanger sist fredag og sjekket ut Article 06, biennalen for elektronisk og ustabil kunst


      Den mest spektakulære innstallasjonene var uten tvil Perpetual Tropical Sunshine, et arkitekturposjekt som lot oss her oppe i nord føle solen på sydligere breddegrader (lyden på videoen er dessverre temmelig elendig):
      Perpetual (Tropical) SUNSHINE is a displaced architectural space, out of sync both temporally and climatically. A screen, composed of several hundreds of infrared light bulbs, transposes the state and image of a summer sun on the 23rd South parallel, thanks to live information transmitted by a network of weather stations all over the Tropic of Capricorn and around the globe. Thus, users can constantly track the path of the sun, between 600 and 1000nm, between light and heat, and thereby experiencing an abstract and never-ending, planetary form of day and of summer.
      Sjekk også ut prosjektets hjemmesider.

      Ellers så Musique Concrete også spennende ut, men dette foregikk uheldigvis ikke før på lørdagen:(



      Oppdatering 27.11.06:
      Rett og slett litt sløvt av meg at jeg ikke tenkte på Olafur Elliassons The Weather Project med en gang, men her er nå videosnutten jeg lagetfra Tate Modern for snart tre år siden. Dette var mens en fremdeles måtte ta hensyn til hvor mye lagringsplass videoen brukte, en problemstilling som Google Video har gjort passé.
      Etiketter: 

      21.11.06

      Lansering av Elinor.nu

      Den 29. november lanseres Elinor.nu: nettkatalog for nordisk elektronisk litteratur, utviklet av ELINOR; nettverket for elektronisk litteratur i de nordiske landene. 

      Katalogen inneholder presentasjoner av nær 50 litterære elektroniske verk fra Norge, Danmark, Sverige og Finland.

      19.11.06

      Styrk forskningen

      Underskriftkampanje med klar adresse til Regjeringen, men også med en oppfordring til Stortinget om å endre Regjeringens budsjettforslag i den kommende budsjettbehandlingen:
      Vi som underskriver dette oppropet er dypt skuffet over at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 i liten grad imøtekommer hensynet til økt forskningsinnsats og høyere utdanning i tiden som kommer. Vi mener at kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for både samfunns- og næringsutvikling i Norge, og at den offentlige innsatsen må dimensjoneres deretter. Vi har ikke råd til et hvileskjær!
      Dette burde ikke være vanskelig å stille seg bak: Skriv under oppropet!

      14.11.06

      Økonomsvar i tåka

      I en artikkel der DN.no slår fast at norsk økonomi går så det griner maner NHO til offentlig moderasjon. Journalisten serverer det som må kunne sies å være et rimelig spørsmål:
      - Men hvorfor er det kommunene som skal ta ansvar, ved for eksempel å ikke ansette flere i eldreomsorgen? Kunne ikke heller privat sektor bygget litt færre kjøpesentre?
      Det er jo i aller høyeste grad en fornuftig problemstilling, ikke minst i en tid hvor forbruket går "sky high". Jeg har ia lle fall store problemer med å skjønne hvorfor det ikke hadde vært bedre med jobber innenfor omsorssektoren fremfor innen varehandelen. Hadde det gått på bekostning av arbeidsplasser som produserer noe, det være seg imaterielle eller fysiske produkter, kan nok saken stille seg anderledes. Når det er sagt, meningen er ikke å si noe galt om de som jobber innen varehandelen, men det er nå en gang denne problemstillingen som spørsmålet trekker frem. Svaret henger etter min mening ikke på greip:
      Nei, det går ikke. Da måtte vi i så fall gått tilbake til planøkonomien og begynne å regulere igangsettingen av forretningsbygg, svarer seniorøkonomen fra NHO.
      Ja, dersom dette er betegnende for refleksjonsnivået i NHO er det kanskje på tide med litt mer planøkonomi. Ordet gir jo i utgangspunktet god mening: plan + økonomi.....
      Det er mer enn en kan si om mange av de nevnte kjøpesentrene. Lysten til å tjene penger er ikke alltid så lett å forene med samfunnsansvar. Det er ikke de enkelte aktørenes skyld, men samtidig en viktig grunn til at et representativt demokrati der representantene hever seg over enkeltinteresser er et godt ideal. Representantenes oppgave er å tenke helhetlig. Handelskåte næringslivsfolk trekker gjerne i motsatt retning gjennom å utnytte den internasjonale koblingen mellom kapitalisme og markedsøkonomi.

      13.11.06

      Innlegg om digitale læringsmiljøer

      På konferansen om digitale læringsmiljøer gikk oppdraget ut på å snakke ut fra overskriften "Er et LMS nok?" med noen refleksjoner omkring læringsplattformer og læringssyn. Hvorvidt det følgende ble en fullstendig besvarelse i så måte er vel tvilsomt,  men det virket i alle fall som om de prespektivene jeg trakk opp tjente som utgangspunkt for debatt. Nå poengterte Marit Synnevåg, som hadde jobben med å oppsummere konferansen, at dette delvis er poenger som jeg kommet med tidligere, og i etterpåklokskapens lys kan jeg være med på at dette kanskje ikke bringer debatten videre. På den annen side er en vel ikke kommet helt i havn med diskusjonen ennå.

      Ettersom jeg hadde begrenset mulighet til å snakke om de tankene og erfaringene vi har gjort omkring utvikling og testing av eLogg får jeg heller vise til noe av det herØystein Johannessen innledet med mellom annet en henvisning til økt satsing på åpen kildekode. eLogg påLifeType (lifetype.no er på trappene) plattformen kan dermed bli et godt prosjekt :) Dette er imidlertid et prosjekt hvor vi gjerne vil ha med flere, noe som bør kunne være interessant fordi sluttresultatet vil være åpen kildekode og med en åpen lisens (GPL).
      Den samme Johannessen snakker forresten også om "Nasjonal arven på nett" og hvordan tilgjengeliggjøring er en viktig forutsetning for en "kultur for læring" (jmf. denne og lenkete poster). Dersom departementet og Utdanningsdirektoratet faktisk får gjennomslag for de tankene som presenteres går vi spennende tider i møte.
      Men, til saken. Hele innlegget med kommentarer (skrevet mens jeg ventet på flyet hjem):

      Etiketter: 

      12.11.06

      "Åpen dør"-politikk på norsk


      "Lovens formål er å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk."
      Slik lyder §1, av i alt fire korte paragrafer, i den foreslåtte Kulturloven. I Kultur- og kirkedepartementets pressemelding heter det at det "legges opp til en enkel lov uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet på de respektive forvaltningsnivåene".
      Her har departementet i sannhet sine ord i behold for loven er blottet for alt som kan minne om føringer og pålegg. Sånn sett er dette å klinke inn en allerede åpen dør. En slik svært generell lov kunne hatt noe for seg i et samfunn hvor kultur i utgangspunktet ikke var ansett som en samfunnsoppgave, men i Norge bør en kunne forvente mer konkrete krav dersom det skal være noen vits i en lov i det hele tatt.

      Imidlertid kan en velge å være optimist og se dette som første trinn i en lengre prosess ettersom det i høringsnotatet står følgende: "Når den varslede regionreformen er endelig fastlagt, kan det bli nødvendig å revurdere deler av lovgivningen som vedrører kulturfeltet". En ide kunne jo være å lovfeste det offentliges ansvar for å gi fri, og gratis tilgang til kulturarven når dene foreligger i digitalisert form og de økonomiske rettighetene er utløp, jmf forrige post.

      Eller kanskje er dette en forberedelse med tanke på at Fremskrittspartiet trolig ender med regjeringsmakt i en ikke alt for fjern fremtid?

      8.11.06

      Dette er på tide

      Jeg beklager meg med jevne mellomrom over manglende tilgang til kartdata og arkivert film- og kringkastingsmateriale. Så godt som samtlige aktører på dette området synes å ha en (naiv) tro på at det skal la seg gjøre å ta betalt for innhold en gang i en ikke alt for fjern fremtid. Det er imidlertid lite som tyder på at dette noensinne kommer til å skje, det meste trekker i retning av det motsatte.
      Oppdatering 09.11.06:
      De to foregående setningene ser kanskje litt dustete ut medmindre jeg presiserer at jeg her snakker om stykkbetaling på nett. Poenget er ikke nødvendigvis betaling i seg selv, men i like stor grad de hindrene i brukeropplevelsen som disse mekanismene (pålogging etc) nødvendigvis må medføre.
      Nå kan det se ut som om det omsider skal skje ting på dette området. VG refererer til Gjermund Lanestedt når de skriver at "Europa en lang vei å gå før vi har lik tilgang på informasjon som de for eksempel har i USA".
      "Offentlig informasjon i Europa har blitt priset så høyt, at det hindrer verdiskapning. I USA er det for eksempel åtte ganger mer verdiskapning på værtjenester enn hos oss," ifølge Lanestedt.
      I USA er det både billigere og enklere å få tilgang til data fra statlige aktører, noe som medfører at det kommer langt flere nyttige tjenester enn hva vi må ta til takke med her hjemme.

      Håpet er et EU-direktiv som skal "tvinge aktører slik som Statens kartverk og Meterologisk institutt til å frigjøre deres informasjon helt gratis".

      Dessverre er det forløpig lite som tyder på at NRKs arkiver kommer til å bli tilgjengelige for gjenbruk. En kan imidlertid håpe på at dette direktivet kan bidra til å øke presset for å tilgjengeliggjøre gammelt film- og kringkastingsmateriale.

      6.11.06

      Tester JumpCut mm

      JumpCut er en tjeneste som imponerer meg og som så definitivt tar video på nett noen vesentlige steg videre fra hva tjenester som YouTube kan tilby.


      La til noen ekstra klipp i etterkant. blir mye biltrafikk dette, men så er jo også det virkeligheten utenfor kontoret :(
      Følgende lille sekvens ble satt sammen av fire klipp, filmet med digitalkameraet mitt, tatt ut gjennom vinduet på kontoret. Total produksjonstid rundt fem minutter, pluss opplasting (men den skjedde i bakgrunnen mens jeg forsøkte å gjøre noe nyttig :).
      Det beste er imidlertid at filmen kan editeres av andre. Klikk "Edit" og test selv.

      JumpCut kommer dermed temmelig nær det rammeverket som jeg skisserte for et par år tilbake, og som jeg forsøkte å teoretisere litt rundt.

      Åsmund fikk langt på vei realisert konseptet som Vided.org, selv om løsningen med å bruke Quicktime og SMIL var ikke så strømlinjeformet som det grensesnittet JumpCut kan oppvise. SMIL-rammeverket hadde imidlertid sine åpenbare fordeler med tanke på å kunne lagre filmer eksternt, kun med referanser til de enkelte klippene slik at disse kunne plasseres på forskjellige servere. Video på nett er dermed ikke helt i havn ennå, men du verden som det kommer seg, og det optimale systemet ligger et sted mellom Jumpcut (grensenitt), Vided.org (åpne standarder) og Google video (muligheter for nedlasting).
      Etiketter: 

      Seerne flykter fra tv

      "Seerne flykter fra tv" skriver DN.no med henvisning til at det var 83.000 færre seere i september 2006, sammenlignet med samme måned året før.

      Seerlekkasjene fra tv har til tider vært voldsom i høst. Enkelte uker har nedgangen vært 20 prosent. Totalt for høsten er tv-titting ned ti prosent og hittil i år ned fire. Færre ser på tv og de som titter, gjør det i kortere perioder, viser Mediacoms analyser.

      Fint vær og manglende kjendistrykk kan være noe av forklaringen, men utviklingen gjnspeiler også en klar tendens til at nettet tar mer av den tiden folk benytter til medier. Avisene og musikkbransjen har merket dette en stund, nå er turen for alvor kommet til fjernsyn. Når det gjelder avisene ser jo utviklingen ut til å gå i retning av at mer blir gratis, mens musikkbransjen omsider ser ut til å ha skjønt at de må levere noe ekstra, utover selve musikken, for at de tradisjonelle produktene skal bli attraktive.

      Paradoksalt nok ser det ut til at fjernsynsbransjen er i ferd med å nærme seg nettet og digital distribusjon generelt med forventninger om å kunne løse ut en betalingsvilje hos folk. Så spørs det da, om dette er en strategi som bærer, eller om fjernsysnselskapene vil oppleve det samme som avisene har gjort. Bransjen har lenge vært sterke i troen, men betalingsviljen har jo vist seg å ha en lei tendens til å fordunste straks tilbudene skal konkurrere emd en lang rekke gratistjenester.

      Dermed er det langt fra sikkert at "betal-TV til alle" er noen god ide (noen ser i det minste ut til å ha troen på det stikk motsatte). Selv den typen innhold som normalt trigger betalingsviljen - f eks sport - ser jo ikke ut til å bringe tilstrekkelig med penger i kassa.
      Etiketter: 

      1.11.06

      Offentlige videoer på nett

      Departementenes Servicesenter ber om tilbud på streamingtjeneste. I beskrivelsen heter det:
      Anskaffelsen skal gi tilgang til fullstendig streamingløsning der produksjonene kan presenteres på Odin, direkte og fra arkiv. Leverandøren skal ha ansvar for alle deler av streaming-løsningen inkludert drift. Podcasting og andre nyutviklede tjenester vil være opsjoner i avtalen.
      Det kan kanskje tyde på at man omsider legger til rette for nedlasting, slik at videoene for eksempel kan remikses i undervisningssammenheng.

      Forskervås om TV2?

      Det tar dessverre lang tid før "forskervås" og kommer til overflaten. Allerede i 2002 skrev Sharam Alghasi en artikkel i Morgenbladet med tittelen "Et hjem for deg, et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi". Når samme mann nå tar til orde for at TV 2 som har skapt rom for Frp blir det karaketrisert på denne måten av TV2s informasjonssjef:
      - Dette er forskervås og har liten rot i virkeligheten. Han har undersøkt forholdene fra 87 ? 97 og TV 2 kom først på lufta i -92. Det er så gammelt at det knapt har interesse.
      Dessverre ser det ut som om det hele ender opp med å handle om FrPs forhold til innvandring og hvordan dette har kommet til uttrykk gjennom debattprogram på TV, og da særlig i TV2. FrPs, og da særlig Carl I. Hagens, opptredener i TV2 kan med fordel knyttes til flere tema enn som så.
      Ikke vet jeg, men kanskje er denne vinklingen spisset for å få mer blest om forskningsresultatetene enn hva tilfellet var i 2002?

      Jeg synes analysen Alghasi ga den gang høres rimelig fornuftig ut:
      Debattprogram ble ganske tidlig en identitetsmarkør for TV2. Flere kjente NRK fjes, deriblant Nils Gunnar Lie og Per Ståle Lønning med sin NRK-bagasje av kulturarbeid- og engasjement, gikk over til TV2. En blanding av kommersiell tenkning og opplysningsideologi dannet grunnlag for innholdet i debattprogrammene: På den ene siden ville programmene sette viktige samfunnsspørsmål på dagsorden, og på den andre siden forsøkte programmene å være best likt av folk, eller målgrupper, slik de heter innen moderne TV-terminologi. Midt opp i dette her har vi innvandring. Innvandring har den magiske kraften å kunne forene. Ola og Kari kan sitte i hvert sitt hjem og identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet, og differensiere seg fra den fremmede, innvandreren som blir skapt og gjenskapt gang etter gang.
      Debattprogrammene har vært nødt til å operere med faste bilder av innvandrere fordi den identifiseringsprosessen i samfunnet kunne holdes ved like. Takket være TV2 kan Ola og Kari ikke bare få sjansen til å identifisere seg med hverandre, de får også muligheten til å identifisere seg med TV2.
      Skal f;rst innvandrings/vinklingen forfølges kan Erling Fossens "Den sommern Norge mistet dyden" settes på leselisten.
      Etiketter: 

      Sykling på fortau kan bli forbudt

      Som om det ikke var vanskelig nok å være syklist foreslås det nå at sykling på fortauene bør bli forbudt. Ifølge Dagbladet foreslår SINTEF dette tiltaket i en ny rapport (finner dessverre ingen lenke til denne). Syklistenes Landsforening støtter visstnok forslaget.

      Grunnen er at de fleste sykkelulykkene skjer når syklister kjører ned fra fortau og sykkelveier, skriver SINTEF i rapporten som er laget for Vegdirektoratet.

      Jeg har ikke lest rapporten, men umiddelbart høres dette ut som en konklusjon med Holbergske kvaliteter. Skal det bli forbudt å sykle på sykkelveier også, fordi man har større risiko for å bli påkjørt når det er slutt på sykkelveien. Jeg sykler daglig i sterk trafikk mellom Fantoft og Bergen sentrum (det er i utganspunktet såpass ille at det får meg til å lure på hva jeg egentlig holder på med), og jeg er temmelig sikker på at dette hadde jeg ikke kommet fra med kroppen noenlunde inntakt hvis det ikke var fordi jeg kan sykle på fortauene innimellom. Sykling i sentrum kommer generelt til å bli en ny, mer farefyllt opplevelse, og ungene kan bare glemme og sykle til trening.

      Ikke vet jeg, nå er vel dette en uavhengig rapport, men jeg lurer nå likevel på om Vegdirektoratet helst ser at alle bruker bil? Kanskje de burde lese Nasjonal sykkelstrategi en gang til? Så vidt jeg kan se trekker de forslagene som skisseres der i retning av å gi bedre vilkår for syklister.

      1. oktober 2006


      30.10.06

      Skattefritak for skapende kunstnere

      I en pressemelding fra EFN Norge foreslås EFN foreslår å innføre skattefritak for musikere, kunstnere, forfattere og filmskapere etter modell fra Irland, der det allerede finnes en slik lov

      Skattefritak kan ha sin egenverdi begrunnet i musikkens og kunstens åndelige, sosiale og samfunnsmessige betydning. For EFN er det imidlertid naturlig å se et forslag om skattefritak som en del av den moderne utviklingen i forbindelse med nye teknologier som Internett, fildeling og den enkle digitale kopieringen og distribusjonen av verk som denne utviklingen fører med seg -- altså utvikling av inntektskilder som ikke forutsetter eksemplarkontroll.

      Med andre ord, EFN ser skattefritak for musikere, kunstnere og forfattere som et ledd i arbeidet med å finne alternative ordninger og inntekter for dem som skaper ånds- og kunstverk i den digitale tidsalder.


      EFN jobber med å samle og dokumentere slike ordninger og modeller.

      Ikon eller fake?

      En kan spekulere i om det klokeste en gjør, dersom en ønsker å forstå verdens konflikter, er å slutte med å følge med på nyheter. Hvorvidt det som berettes via lenkene nedenfor er sant eller ikke kan jeg ikke si noe helt sikkert om. Det eneste som synes sikkert er at vi blir konstant manipulert av aktører med motstridende interesser, og at media noen ganger får rollen som nyttige idioter. Dette gir ikke den smått utopiske ideen om medias objektivitet særlig gode kår. jeg setter gjerne dette opp på listen over argumenter for at man bør holde seg orientert gjennom medier med mindre fokus på det aktuelle, og med lengre omløpstid. Temmelig utopisk det også, dessverre.

      De fleste husker vel fjernsynsbildene av 12 år gamle Mohammed al-Durah som blir skutt, og dødelig såret i en skuddveksling mellom israelske og palstinske styrker den 30. september 2000. At gutten straks ble sett på som en martyr er slett ikke vanskelig å forstå. Derfor føles det svært ubehagelig når det stilles spørsmål ved om det hele var iscenesatt.

      Ifølge Document.no "pågår det for tiden tre rettssaker; anlagt av fransk France2 mot personer som har beskyldt kanalen for uetisk oppførsel. Det finnes et stort materiale råopptak som reiser alvorlig tvil om Mohammed ble skutt av israelerne". Kritikken mot kanalen kan imidlertid synes berettiget.

      De som står bak nettstedet Sconddraft.org har opplagt også sin agenda, men opplysningene som serveres i denne dokumentaren (43 MB, WMV-fil) gir absolutt grunn til å stille en rekke spørsmål. Bruk av råmaterialet fra flere enn én kilde synliggjør at det er mye som ikke stemmer med den fortellingen vi har blitt servert.

      28.10.06

      Filmarkivet samlet

      Etter å ha postet et par filmer i uka i noen måneder begynner antallet filmer i Filmarkivet å bli av et omfang som gjør at det kan være på sin plass med en liten oversikt:
      FiksjonsfilmerDokumentarfilmer
      Mer informasjon om Filmarkivet.
      Etiketter: 

      27.10.06

      Blogger viktig for ytringsfriheten i Irak


      Litt missvisende overskrift dette ettersom de som skriver blogger i Irak ikke tør å stå fram med sitt eget navn. Likefullt er det som skrives en viktig kilde til informasjon i en situasjon der tradisjonelle journalister har svært vanskelige arbeidsvilkår.

      Reportasjen i NRK Kulturnytt ble vist i anledning at en av de mest kjente bloggene - Riverbend -nå kommer ut i bokform, på norsk.

      Fra bokomslaget:

      I august 2003 begynner en ukjent, ung irakisk kvinne å skrive dagbok fra det okkuperte Bagdad. Hun kaller seg Riverbend, og må av naturlige grunner opptre helt anonymt - og kommuniserer kun over internett. Her har hun i tre år formidlet opplevelser og tanker fra en krigssone. Bagdad brenner er fra Riverbends dagligliv, om hennes venner og familie, kombinert med analytiske og ironiske betraktninger om bakgrunnen for og følgene av okkupasjonen. Hennes bitende kommentarer til egne politikere, Bush-administrasjonens mislykkete politikk og spark til ledere i andre arabiske land, munner ut i en sorgtung beskrivelse av hvordan kvinner i Irak mer og mer blir offer for vold og økende fundamentalisme.

      Hun skriver meget godt og innsiktsfullt, og med et skarpt sideblikk på kvinners rettigheter. Bagdad brenner blir utgitt i land etter land. Boka har fått den prestisjetunge Lettre Ulysses Award (for litterær dokumentar) og ble nominert til BBCs Samuel Johnson dokumentarpris. BBC har laget en egen tv-dokumentar om Riverbend, og på britiske teaterscener oppføres det et stykke basert på hennes dagboknotater.

      21.10.06

      Digital og sosial 2.0

      Digital og sosial er tilbake i ny tapning - versjon 2.0, også denne gangen i Bergen, den 30.11-1.12.

      På nettet opplever vi no nye måtar å tilby og dele informasjon på: bloggar, wikiar og tagging. Det blir omtala som Web 2.0 når brukarane er med på å skape innhaldet. Bibliotek 2.0 er ein utløpar av denne utviklinga og er ein utviklingsstrategi for korleis vi framover kan forme og tilby bibliotekressursar på nettet.

      Konferansen har denne gangen fått en mer tydelig bibliotek-profil, men her er det også mye som bør være interessant for en langt bredere målgruppe.

      18.10.06

      Bloggseminar

      Det er litt slemt dette, seminaret er sikkert OK, men formuleringer som "en av verdens fremste blogging-eksperter" vekker jo nysgjerrigheten.

      Den engelske bloggen til Gianni har langt fra noen tydelig avsender, den andre oppdateres temmelig sjelden.

      Tittelen på seminaert er "The challenge of Consumer Generated Media". Høres jo interessant ut det.

      Mediation and Space

      Mitt forløpig noe ufullstendige bidrag til årets medieforskerkonferanse har fått tittelen "Mediation and Space: locative and plateatic" (eninnledende oversikt over problemfeltet er fremdeles PowerPoint-fri sone. Selve paperet er ikke i publiserbar stand ennå). Her sloss jeg med begreper som rom, sted, locus og platea, forløpig uten å komme helt frem til et fullgodt begrepsapparat.

      Oppdatering 20.10.06:
      Presentasjoner i arbeidsgrupper har absolutt mye for seg. Jeg fikk en svært nyttig gjennomgang av ideene som ligger bak artikkel-skissen, samt noen konkrete tips på veien videre. Det beste tipset så langt er imidlertid denne artikkelen av Wim Wenders som tar for seg betydningen av nettopp sted i film. Jeg tillater meg et langt sitat, men dette bør absolutt leses i sin helhet:

      Places in American movies are mostly exchangeable. There is very little local color in them, so to speak. Most stories could take place somewhere else just as well. (No wonder their favorite set these days is the blue screen, anyway... ) Cities and landscapes are "background," "locations," that are found by the "location manager." They are no longer heroes, like Monument Valley was in John Ford's Westerns. Of course, there are a few glorious examples that prove the opposite, but there are no rules without their exceptions.


      Fra Paris Texas, Wim Wenders
      As far as I'm concerned, the loss of place is a lost quality in movies. It comes with a loss of reality, a loss of identity. Maybe it is a European distinction to have more of a sense of place. Of course, there are more borders, more languages, more national identities.

      So you will often find films with a very strong local atmosphere, local touch, local slang. Films that are very "specific" by lack of a better word. Very few American films are that specific, or better, have an interest in specifics. They almost avoid it as if they were afraid that it might turn people off. As if too much "reality" and "local truth" would interfere with "The Story." Stories appear clearer, and dominate clearer, if they are center stage. Stories want to have first billings.

      Again, I'm not here to criticize, I'm here to talk about a different approach.

      Se også Situated Technologies and PlaceME (Place, Mediated discourse and Embodied interaction). Sistnevnte er et nordisk nettverk for forskere med interesser knyttet til media og posisjonering. Skulle visst om dette før ettersom den første workshopen er allerede om en drøy uke.

      Powerpoint - "et mareritt"

      Med ett skjønner jeg hvorfor Rune var interessert i hvordan jeg hadde satt sammen gårsdagens presentasjon. Nå kan jeg lese i Studvest:

      - Det er et mareritt, sier Rune Klevjer før andre forelesningstime i Introduksjon i media og kommunikasjon.

      Klevjer forteller at PowerPoint er et hett debattert tema blant forelesere ved Universitetet i Bergen. De er uenige om bruken av programmet både på vitenskapelige konferanser og forelesninger.

      - Det er et punktlistetyranni, sier Klevjer.


      Rune får støtte: Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Jens E. Kjeldsen, mener det er problematisk at teknologien får bestemme hvordan undervisningen skal se ut, fremfor intensjonen. Han har skrevet artikkelen «The Rhetoric of PowerPoint», og har sterke meninger om programmet.

      - Til tross for at jeg er kritisk til bruken av programmet, ender jeg opp med å bruke det selv. Jeg føler at dette er noe studentene krever. Ofte får man spørsmål om presentasjonen kan lastes ned fra nettet allerede før man har begynt forelesningen, forteller Kjeldsen.

      - PowerPoint innbyr til en passiv læringsform, fremfor en aktiv. Programmet gjør valg for forelesere, som enkelt kan fylle formatet med punktlister. Dette gjør at man ikke kan gå i dybden på et tema, men bare gi en grov oversikt, mener Kjeldsen.


      At "PowerPoint, best egnet til å forvirre" har jeg skrevet om før, og min sti er heldigvis fremdeles "ren": Jeg kan fremdeles skryte på meg at jeg aldri har brukt PowerPoint, annet enn når jeg skulle lese andres presentasjoner (skjønt jeg sender dem gjerne til Gmail-kontoen og leser dem som HTML i stedet). Her er det bare å gjenta Lev Manovich: "in the case of new media we should look not only at the finished objects but first of all at the software tools, their organization and default settings. This is particularly important because in new media the relation between the production tools and the products is one of continuity; in fact, it is often hard to establish the boundary between them."

      Projeksjonsvisning i Opera er min foretrukne metode, noe som gir meg fleksibilitet samtidig som det er enkelt å konvertere forelesningsnotater til et annet format når det er nødvendig.

      For øyeblikket sverger jeg imidlertid til den mer romlige formen. Som også kan konverteres til et lineært utskriftsformat dersom det er nødvendig.

      BIFFs dokumentarprogram

      BIFF skiller seg ut blant norske festivaler, ikke minst takket være dokumentarprogrammet, hvor de viktigste av årets produksjoner presenteres.

      BIFFs dokumentarprogram vises 50 filmer, 12 av disse er i konkurranse.

      Festivalen begynner i dag 18.oktober og varer fram til den 25.

      Det meste av forhåndsomtalen har vært knyttet til kontroversen omkring en enkelt film, men her er det også mye annet interessant..

      Blant annet er det mulig å mimre litt med "American Hardcore". Ikke vet jeg, men jeg kan se for meg at vi blir utsatt for en dose romantisering når folk som begynner å trekke på åra ser tilbake, men det får vi tåle. Etter 20 år er det lov å se litt stort på det.

      17.10.06

      Hva brukers Bibsys til?

      Svaret er opplagt, spør du meg: Bibsys brukes til å søke etter bøker. Men hvorfor i alle dager finnes det ikke et søkefelt på forsiden??Jeg må bare klikke en gang, men det er en gang for mye, noe som irriterere meg nok til at jeg skriver denne posten.

      Ny design er vel og bra, den er om ikke annet penere enn tidligere, men det betyr NULL når det jeg er ute etter er å søke etter bøker.

      Så er det bare å håpe at rette vedkommende tar affære....

      Noen tanker om online video

      Dagens presentasjon ser kanskje litt kaotisk ut...

      En oversikt i form av et bilde egner seg bedre for utskrift, og kan illustrere en annen navigasjonsform.

      Poenget jeg forsøker å få frem er at det godt lar seg gjøre å tenke anderledes ved presentasjon av video på nett.

      Artiklene som refereres: "Videoblogs as collective documentary" og"Openness in Coummunication".
      Etiketter: 

      16.10.06

      Modellkonstruksjon


      Det er reklame dette også, men av det mer intelligente slaget: Dove har startet «Campaign for Real Beauty», og har i den forbindelse laget en film hvor de viser hvordan massiv styling og flikking i Photoshop skaper en supermodell.

      Dove har tidligere valgt å benytte modeller med «helt vanlige» kropper i reklamene sin og mener jenter tar skade av supermodellreklamene.

      «Takket være media og daglig påvirkning ønsker jenter overalt å bli tynnere, høyere, blondere og barmfagrere»

      Campaignforrealbeauty.ca.

      15.10.06

      Krise innenfor humanvitenskapene

      Per Bjørnar Grande skriver i BergensTidende at det er krise innenfor humanvitenskapeneProblemet innenfor humaniora er at forskere, som i tillegg til masochistisk undertrykkelse av sin stemme og meninger, har en nesegrus beundring for positivistiske idealer. Positivismen i Norge kommer best fram i et frenetisk forsøk på å forholde seg objektiv, verdinøytral og distansert.

      Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette. Subjektivitet er i alle fall ikke noe det oppmuntres til når en skal skrive en faglig artikkel. Samtidig er jeg ikke tvil om at de mest interessante artiklene ofte er skrevet i en essayistisk form, gjerne av mennesker med en løs, og dermed mer tverrfaglig, tilnærming til et fagfelt. Forskning skal selvsagt være etterrettelig, men det går den gale veien dersom dette utelukker et personlig ståsted og subjektive analyser. For at noe skal være meningsfullt må det fylles med meninger, noe en ikke fullt og helt kan skyve over på leseren.

      Tenkte jeg skulle legge en peker til Espen Andersen, men så slår det meg at han er jo strengt tatt ikke humanist (men her er det nok på tide å la faggrensene falle uansett). Espen skriver ofte godt, og allment interessant, om tema utenfor sitt primære fagfelt. I stedet for en peker til en av hans kronikker finner jeg imidlertid en post om Richard Dawkins, og et intervju der Dawkins snakker om forholdet mellom religion og vitenskap, og dermed med en referanse til Grandes fagfelt.

      Jeg ser ganske optimistisk på tingenes tilstand, mens Grande "tror humanvitenskapen befinner seg i en dyp, dyp krise. Ikke slik at det nå er få mennesker som studerer eller at forelesere ikke kan sine ting. Problemet er jo kjedsomheten og meningsløsheten. Ingen er jo lenger interessert i hva vi har å si. Det fører til at nesten ingen forskning blir lest. Innrøm det! 1,9 personer leser i snitt artikkelen din, det sier forskningen. Og enda færre leser de tyngre tingene. En lærebok blir lest, men ofte fordi man må det".

      Kanskje er det også den eksklusive papirformidlingen man må komme til livs. Vi må langt tilbake i historien for å finne en gjennomgripende tradisjon for å publisere subjektive meninger, knyttet til fag, på papir. For min egen del er i alle fall sjansen for at jeg kommer til å lese en artikkel som kun finnes på papir svært liten. Informasjon flyter raskere i andre kanaler. Jeg leste riktignok Grandes artikkel i papiravisen - fordi det er lørdag morgen - men hadde den ikke også vært på nett ville jeg opplagt ikke vært like motivert til å skrive om den.

      9.10.06

      NorwayLive endrer konseptet

      "Profilerte investorer har satset penger på dette, og vi har ambisjoner om å være blant de 10 mest besøkte nettsidene i Norge ved utgangen av året" sier daglig leder Thomas Øvrebø i NorwayLive.

      Jeg er mildt sagt usikker på om "profilerte investorer" betyr noe som helst i denne sammenhengen, men ambisjoner er det jo bra at de har.

      Konseptet er kjent: Brukere selv legger ut sine favoritt-videoer, og kan dele disse med venner, bekjente eller andre. Brukerne kan f.eks. tipse sine venner, legge inn videoene på sin egen hjemmeside, flytte video til bloggen sin, samt sende og motta video via mobiltelefon osv. Blåkopi?Norwaylive.no legger i alle fall ikke skjul på at dette blir en "norsk" variant etter modell fra amerikanske youtube.com.

      Oppdatering 10.10.06: Konkurransen blir neppe mindre etter at Google nå bekrefter kjøpet av Youtube.

      8.10.06

      Akademisk (og økonomisk) frihet

      NOU 2006: 19 - Akademisk frihet konkluderer med å foreslå en ny utforming av universitets- og høyskolelovens § 1-5.
      Forslaget innebærer i korthet at:
      1) universiteter og høyskoler pålegges en positiv plikt til å fremme og verne den akademiske frihet, herunder en plikt til å sikre at virksomheten utøves i samsvar med anerkjente etiske prinsipper,
      (2) den nåværende bestemmelsen om institusjonell faglig autonomi videreføres,
      (3) at akademisk frihet ? forstått både som rettigheter og plikter for den enkelte ansatte (forsker og lærer) ? lovfestes.
      Lovforslaget fremholder videre at offentliggjøring ikke bare er en rett - men også en plikt. Samfunnet finansierer forskningen til de vitenskapelig ansatte ved landets høyskoler og universiteter, og forventer at de ansatte skal produsere samfunnsnyttig kunnskap.

      - Vil akademikere komme i problemer med loven om de ikke publiserer artiklene sine?

      - På ingen måte, dette vil jo ikke bli en del av straffeloven, og overtredelse vil slik ikke være gjenstand for rettslige forfølgelser. Men at ledelsen på instituttet kan ta kontakt med den aktuelle forskeren hvis resultatene uteblir, ser jeg som en mer naturlig konsekvens
      , sier utvalgets leder Arild Underdal til Univeritas.

      Behovet for en lovfestet aklademisk frihet begrunnes blant annet av Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, i et innlegg i Aftenposten:

      Forskerforbundets medlemmer består for en stor del av folk som underviser og forsker ved universiteter og høyskoler. De opplever at omstillinger og omorganiseringer, økt arbeidspress, manglende finansiering og et økende krav om at forskningen skal være relevant og nyttig, setter den akademiske frihet under press. Også tiltagende bruk av midlertidige tilsettinger undergaver den akademiske frihet. For den som sitter på nåde, er det vanskelig å være kritisk og lett å bli kritisert.

      Det er i denne sammenheng vi må forstå behovet for å lovhjemling av den individuelle akademiske frihet. At institusjonen har akademisk frihet er ikke lenger noen garanti for at den enkelte forsker har den samme frihet.


      Lovfestet frihet til å drive fri forskning, men mindre penger til å gjennomføre den. Så spørs det hva som veier tyngst.
      Til toppen

       
      ◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket