JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. juni 2006

30.6.06

NYC bike race

Google legger stadig nye features til sin videotjeneste: Kommentarfunksjon kom til her om dagen, nå er automatisk posting til MySpace - Blogger - LiveJournal - TypePad på plass, hvilket hermed testtes ut (konstaterer problemer med norsk tegnsett, men det er ikke så overraskende).

Klippet er forresten det ultimate bevis på at sykkel er den raskeste måten å ta seg fram i storbyen, om enn med livet som innsats. Dette overgår i alle fall alt jeg har vært i nærheten av de siste 15 årene.

23.6.06

Tagcloud



15.6.06

Google Earth on a Table




13.6.06

Er nedlasting av MP3-filer ulovlig?

- 50 prosent av ungdom mellom 15 og 25 år vet ikke hva som er ulovlig nedlastning og ikke. Her har vi en kjempeutfordring i tiden som kommersa Marte Thorsby, leder av IFPI Norge, ifølge Propaganda.
Ikke vanskelig å si seg enig i det, men jeg er egentlig mest overrasket over at 50 prosent dermed synes å vite hva som er forskjellen på "lovlig" og "ulovlig". Skillet kan neppe knyttes til "betalt" versus "gratis" som er det kriteriet som benyttes når IFPI snakker om ulovlig nedlasting.

Ifølge det jeg kan spore opp ut fra det som skrives i pressen så har nedlasting blitt ulovlig. Punktum! Problemet er bare at jeg kan ikke se at det står noe om det i Åndsverkloven. Hvis noen vet hvilke paragrafer det er snakk om vil jeg være svært takknemlig for litt veiledning her.

Det som klart har blitt ulovlig er å laste ned filer som man vet har kommet på nett på ulovlig vis, men så vidt jeg kan skjønne dreier det seg bare om filer fra medier hvor det er benyttet en "effektiv beskyttelsesmekanisme" (kopisperre). Disse mekanismene er gitt selvstendig vern i §53, riktignok under forutsetning av at dette ikke er til hinder for normal bruk av verket. I tillegg må ikke rettighetsinformasjon fjernes (§ 53d).

Opplasting (dvs enhver form for offentlig tilgjenegeliggjøring) er også forbudt, i alle fall dersom en definerer det å gjøre en fil tilgjengelig via et fildelingsnettverk som "å gjøre det tilgjengelig for almenheten". Jmf §2.

Men nedlasting av filer til privat bruk, der nedlasteren ikke kjenner til at det er brutt noen beskyttelsesmekanisme, det finner jeg ingenting om.

Ikke klarer jeg å finne et skikkelig svar i Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen heller, men om ikke annet sies det rimelig klart at "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å ikke legge opp til en ny fortolkning av kopiering til privat bruk. Flertallet oppfatter at det ligger en godt innarbeidet praksis og forståelse av begrepet om privat bruk, som i hovedsak også praktiseres likt i de øvrige nordiske landene."

Et lite tankekors: Jeg har langt på vei faglige grunner til å være interessert i finne ut av dette, samt spørsmål om "pekeransvar". Som forbruker hadde jeg aldri orket å forholde meg til det, hvilket kanskje kan tas som et tegn på at Åndsverksloven har blitt så komplisert at meningmann rett og slett setter på skylappene og styrer etter helt andre retningslinjer. Det vil i tilfelle ikke være det minste merkelig.

Hjelp og rettledning, samt ideer imøteses med takk.

Tag: 

12.6.06

Vederlag ved videresalg av kunstverk

Satt for noen uker siden og skrev på noen avsnitt om opphavsrett, blant annet med følgende passasje:
Another paradox is that a crafted product can have a lifetime of many years increasing it's economic value for generations, but without the originator or his heirs being able to have a share of the profit made if the object is sold (Fotonote: "As an example it is absolutely possible to argue for the fairness of an alternative system where a craftsperson become obliged to a percentage of the profits every time an object is sold").

Her må det revideres! Avsnittet ble nemlig skrevet uten at jeg var klar over forslaget til endring i Åndsverkloven som tydeligvis har vært på trappene: Rett til vederlag ved vidaresal av kunstverk.

Regjeringa foreslår at opphavsmannen til eit kunstverk skal ha vederlag ved profesjonelle vidaresal av originaleksemplar av verket (følgjerett).

Jeg brukte eksempelet i fotnoten for å vise at betraktninger omkring rimelighet er vanskelige i forhold til opphavsrette ettersom det hele tiden er avhengig av ståsted. Jeg unner absolutt kunstnere en del av kaka når produktene deres stiger i verdi, samtidig som det fjerner noe av den åpenbare forskjellbehandlingen mellom "fysiske åndsverk" (bilder, skulptur, gjenstander, intsallasjoner etc) og virtuelle åndsverk (musikk og litterære tekster). Samtidig kan det se ut som dette er nok en tapt skanse for eiendomsretten i forhold til opphavsretten.

Da jeg skrev dette tenkte jeg på at jus på mange måter har blitt en av de viktigste faktorene som en publisist må forholde seg til, en faktor som stadig øker i kompleksitet. Hvert eneste lille tillegg i lovgivningen kan argumenteres for som rimelige, men utviklingen går stadig i retning av å tilgodese opphavsmannen ut fra økonomiske avveininger. Det kommer jo ikke til å bli malt flere bilder på grunn av dette, og det skal vel godt gjøres at flere økonomiske rettigheter fører med seg en reduksjon av den generelle vernetiden for åndsverk (70 år etter at opphavsmannen er plassert i penalet er og blir meningsløst lenge).

Les Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) - Rett til vederlag ved vidaresal av kunstverk.

9.6.06

Google med Flickr-konkurrent?

Nettbaserte fototjenester er snart det eneste området hvor Google ikke har et tilbud, hvilket er rart tatt i betraktining hvor stort dette markedet er og hvor lett det kan kobles til andre tjenester.

Google har allerede Picasa, et bra program for å organisere bilder på en lokal maskin, samt Hello, som lar flere brukere dele bilder seg imellom. Men de mangler en online-tjeneste ala Flickr. Ettersom Google allerede tilbyr ubegrenset lagring av video er det lov å håpe på et ligenende konsept for bilder, gjerne med mulighet for å lage tredjeparts løsninger for opplasting og deling av bildene.

Om dette er fakta eller ikke vites ikke, men det sies at i en periode lå det en lenke (se skjermdump) på Picasas hjemmesider til picasaweb.google.com, en nettside som for øyeblikket ikke eksisterer.

Dette styrker imidlertid allerede eksisterende rykter etter at Google ved en "feiltagelse" avslørte at de tenker på en nettbasert fototjeneste:

"Picasa provide better organization for our digital lives and with the release of *online photo management*, organize/store more of our important/cherished data with Google." (Mer om dette)

Google Picasa Web Albums Coming?.

Oppdatering 13.06.06:
Viste seg å holde stikk dette. Picasa Web Albums er på plass.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket