Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. september 2006

25.9.06

Posisjoneringsåret 2007

Peter Larsen er bekymret for at det fotografiske bildet kan miste autensitet og troverdighet som følge av at alle har et digitalkamera de bruker flittig. Fort går det, men vi får trøste oss med at en også vinner mye som følge av digitaliseringen.

Posisjonering er et eksempel på tilleggsinformasjon som kan knyttes til et digitalt bilde. Jeg forventer nesten at det bare er et tidsspørsmål før vi har fullt intergrete tjenester som leverer det samme som Pixago. Flickr kom med noe lignende for en tid tilbake (se "Flickr med geotagging"), med et enda mer elegang grensenitt, men så vidt jeg har funnet ut ingen eksportmulighet knyttet til kartene. Dessuten lider Flickr av at Yahoo har langt dårligere kartmateriale enn hva Google kan tilby.

Uansett, GPS-moduler kommer for fullt for tiden, i mobiltelefoner og kamera. Jeg tar derfor neppe noen stor sjanse dersom jeg spår at 2007 vil bli det året hvor posisjonering, og tilhørende tjenester, når de brede masser.

Dette blir spennende fordi det raskt vil gi en mulighet til å sortere stadig flere typer innhold i forhold til en parameter (posiosjon) som vanskelig har latt seg automatisere tidligere. Det er her de kommende tjenestene kommer inn for alvor. Værvarsel er jo en klassisk tjeneste knyttet til lokalitet, men i den andre enden av skalaen ser en allerede eksempler på hvordan stedfesting ikke bare er kjekt, særlig dersom disse "tjenestene" ikke kan velges bort.

Når det gjelder nevnte Google regner jeg det som sikkert at neste oppgradering av Picasa vil inneholde muligheter for å detektere (fra EXIF-data i bildefiler) eller legge inn data om den eksakte posisjonen der bildene er tatt. Det siste tilbys allerede av Flickr og Pixagogo. flere vil åpenbart komme, takket være at Google og Yahoo har åpne APIer, noe som gir tredjeparts leverandører mulighet til å bygge sine tjenester på toppen av de store aktørene sine kart-tjenester.

Det neste bør være possisjonering knyttet til video....

Oppdatering 28.09.06:

Antallet Mobil-GPS vil eksploderei løpet av 2008. Grunnen er at flere og flere mobilnett får støtte for posisjonering ved hjelp av såkaltAssisted-GPS. I motsetning til vanlig GPS-mottakere, som bare kan ta i mot signaler som sendes fra en GPS-satelitt, kommuniserer en Assisted-GPS også med en "Assistance Server" som utnytter mobilnettet for å avgjøre hvor du befinner deg. Knask for de av oss som har stått mer eller mindre hjelpeløs med GPS uten dekning i en fremmed by.

23.9.06

Detaljert Google Maps i Bergen

Jippi, Google Maps med gode satellittbilder fra Bergen, men en blir fort klar over hvor moroa slutter. Tiden er ikke inne til å reise på hytta via Google ennå.

21.9.06

Konflikt om ukryptert distribusjon

Modern Times Group er noen luringer, noe de til fulle beviser med lanseringen av TV4. Den nye kanalen lanseres som en fullservicekanal 24 timer i døgnet, og den skal være gratis og ikke minst ukryptert. I motsetning til TV2 som både vil være kryptert og ta betaling i det samme digitale bakkenettet.

TV4 skal satse på nyheter (levert av P4), film, dokumentar, komedieserier og sport. Gjennom Viasat sitter MTG allerede på rettigheter til masse materiale innen sport og dokumentar, materiale som de ikke får utnyttet i dag. Ikke vanskelig å se for seg at profilen kan bli temmelig lik TV2: Resirkulering av mer eller mindre foreldete amerikanske serier, pluss sport, krydret med tabloide nyheter.

Riktig moro blir det når Ntv Pluss-sjef Espen Thorsby (som har satt seg som mål å vinne betal-TV-kampen) holder fast på at "alle våre produkter skal være kryptert" (Thorsby i Dagens Næringsliv - dagens papirutgave). Problemet er imidlertid at NTVs konsesjon eksplisitt slår fast at alle kanaler skal ha tilgang til nettet på "ikke-diskriminerende vilkår" (se Konsesjon for digital bakkenett pkt. 4.8 side 11). Og når NRK "får" gå ukrypert (takk til Kulturdepartementet) må også TV4 få lov til å sende ukryptert.

Det er jo egentlig ganske sprøtt dette, at en aktør som faktisk ønsker å sende ukryptert faktisk kan komme til å støte på problemer. Heldigvis er det nå noen som ser ut til å skjønne at enkel, og gratis tilgang faktisk er et konurannsefortrinn. Samtidig kan det knapt bli tydeligere at koblingen mellom NTV og eierne (TV2, NRK, og Telenor) er problematisk. Det i gården ser tankegangen ut til å være orientert mot betalingsløsninger.

Alt dette før noen har tatt ord som "IP" og "nettdistribusjon" i sin munn. Mon tro hvor lang tid det går før en større aktør for alvor hiver seg på nettet som en rendyrket distribusjonsform for reklamefinansiert fjernsyn.

For det det er verd: Jeg ville ikke satt pengene mine på TV2 og kryptert betalingsTV.

Ekstremkamera for panoramabilder

Noen ganger dumper en over kamera som en, ut fra beskrivelsen, tror er en spøk.

Seitz 6x17 Digital er et eksempel på nettopp det. Kameraet tar panoramabilder med 7500 ganger 21250 piksler via en bildebrikke fra Dalsa. Et ukomprimert bilde ender dermed opp med smått utrolige 950MB!

Bildene lagres på et eksternt datasystem som er koblet til fotoapparatet via en gigabits ethernet, som arkivere bildene i en hastighet av 300MB per sekund.

14.9.06

Full uenighet om bruk av digitale medier

For en tid tilbake undret jeg meg over et utsagt fra IFPI Norge om at det var bekymringsfullt at kun havparten av norske ungdommer visste hva som var "ulovlig nedlasting". Jeg synes det var mer oppsiktsvekkende dersom halvparten faktisk visste hva dette faktisk betydde. Svaret ser ut til å være at på opphavsrettens område er det få som er enige:

Digi.no skriver at det er full uenighet om bruk av digitale medier, noe de dokumenterer med en ganske morsom illustrasjon knyttet til de svarene Forbrukerrådet fikk når de foretok en spørrerunde blant de som bør vite noe om dette (Kulturdepartementet som laget lovverket, professor Jon Bing , Kripos, platebransje-organisasjonen IFPI og Elektronisk Forpost Norge).

Jeg synes dette er spennende, ikke minst fordi magefølelsen min sier at svaret på alle de spørsmålene som stilles er "det bør være tillatt". Det er selvsagt ikke basert på en juridisk vurdering, men en rimelighets-betraktning, noe som til syvende og sist vil være det som vinner frem, forutsatt at denne betraktningen - og handlingene som følger den - deles av mange. Lover endres, hvilket Åndsverkloven i høy grad er et eksempel på. Selv om endringene så langt har gått i forbrukernes dissfavør er det ingen naturlov som sier at det må være slik i fremtiden...

13.9.06

Kollaborativ film om 11. september


En kryssposting fra Filmarkivet dette. Aktuell film, men også et spennede eksempel på hvordan en rekke ulike opptak kan settes sammen til en helhet rundt et gitt tema. Mer enn enn tredve filmskapere har bidratt med materialet til dokumentaren, som Steven Rosenbaum har satt sammen.

Ifølge Rosenbaum er det "no single message or point of view. I hope that's right. It isn't meant to be an answer, but rather a sounding board that may help people to ask deeply personal questions".

Filmen inneholder flere flotte sekvenser der vanlige folks reaksjoner kommer til utrykk i større bredde enn hva en vanligvis må ta til takke med på fjernsyn. Først og fremst fordi man her ikke har vært nødt til å ta alle mulige hensyn til tid. Skjønt, på sept11.magnify.net ligger det hundrevis av timer med opptak.

Klippene bindes sammen gjennom intervujer med de enkeltmenneskene som har gjort opptakene. Formen er tradisjonell og gjenspeiler at en filmskaper har tatt hånd om redigeringen, men det er ikke så vanskelig å se for seg hvordan også selve editeringen av filmen (eller kanskjer heller flere forskjellige filmer) kunne vært gjenstand for samarbeid, om enn innenfor en noe annen uttrykksform en "helaftensformatet".

7.9.06

Grisen og kassen

EFN utgir fri og gratis barnebok om nye medier, overflodsøkonomi, kunstig knapphet og DRM-teknologi. Boken "Grisen og kassen" er en oversettelse til norsk av MCM's bok, "The Pig and the Box".

En dag finner Gris en magisk kasse som kan reprodusere alt du putter oppi den. Gris blir så opptatt av å beskytte kassen, og så mistenksom på alle som vil bruke den at han tyr til drastiske forholdsregler. Han tvinger alle til å ta kopiene sine hjem i spesielle bøtter... bøtter laget for å beskytte, men som kanskje ikke er så bra for noen andre...
Grisen og Kassen er en moderne fabel som lærer både barn og voksne at noen ganger, ja så er det en god idé å vise tillit og dele.


Boken er et PDF-dokument som er utgitt under en Creative Commons NonCommercial ShareAlike lisens.

5.9.06

Linux og OpenOffice - merkelig avgjørelse i Bergen

Det er noe veldig rart med denne saken, der Bergen kommune seg for å "legge Linux på hylla". At de kommer fram til at de ikke vil benytte Linux på alle klientmaskinene er ganske forståelig, men at de i samme slengen hiver OpenOffice ut med badevannet er vanskeligere å forstå / akseptere. Det hadde vært veldig interessant å fått høre hvilke argumenter som ble bragt til torgs i forbindelse med den avgjørelsen.

At Bergen kommune kan svi av penger på lisenser til en Office-pakke er så sin sak, men i neste runde ender de i praksis med å dytte Microsofts pakke på de tusen hjem. OpenOffice og Microsoft Office er så like som det går an, men det vil alltid være noen små forskjeller som medfører at det lugger litt for fjerdeklassingen som for første gang skal benytte det han har lært på skolen på familiens datamaskin. Enden på visa er gjerne at man anskaffer den samme programvaren som skolen benytter (jeg har hatt den diskusjonen, selv om vi fremdeles bruker OpenOffice).

Det triste er at her kunne Bergen kommune slått to fluer i et smekk. Fortsatt å bruke Windows på klientmaskinene, men innført OpenOffice, slik at alle der hjemme hadde et fullgodt, gratis alternativ.

Det er til å bli slapp av dette, den stadige koblingen av Linux og OpenOffice. Det er ingen sammenheng: OpenOffice fungerer aldeles utmerket på en Windows PC (kan lastes ned i norske versjoner- gratis, og rett frem etter nesen), samt for Mac (her er Neo-Office et mer installasjonsvennlig alternativ, som også finnes i norsk utgave).

Oppdatering 21.09.06:
Petter Hidas bommer også litt på ballen i Computerworld:
Linux er relevant i miljøer som ikke er flasket opp med Windows og Office. Det kan være i skoler der det år etter år kommer stadig nye brukergrupper. Eller i enkelte nisjer og i utviklingsland der Microsoft ikke er utbredt. Å migrere tusener og titusener av motvillige brukere er å kaste bort innsats som kunne ha blitt brukt til verdigere formål.

Når det gjelder argumentasjonen rundt Linux får han imidlertid svar på tiltale fra Johannes:
Det at han tek feil av "GNU" og "GNOME" kan tyde på at han ikkje har brukt eller sett seg inn i Linux noko særleg. Det tek tid å venne seg til nye paradigme, og til dømes kan måten ein typisk installerer program på i Linux vere forvirrande for Windows-brukarar, sjølv om den egentlig er mykje enklare og sikrare.

For nokon som IKKJE kan så mykje data frå før er det kanskje enklare, dei har til dømes ikkje forventningar om at programmenyen skal vere sortert etter produsentnamn eller heite "Start".

4.9.06

Det paradoksale problemet

En tankevekkende kronikk av Ottar Brox- Det paradoksale problemet - i Aftenposten:

Problemstillingene Brox tar opp spinner runt et stadig større sprik mellom de jobbene som "nordmenn ikke vil ha" og de som vi håper å skape gjennom ny teknologi, forskning, økonomisk vekst og tjenesteyting av typen jus, aksjemegling, konsulentfirmaer og medier.

I forlengelsen av denne situasjonen kan vi skimte et samfunn som jeg skulle ønske at mine etterkommere slapp å leve i. Det består av en stort sett velutdannet innfødt overklasse og et tjenerskap som ikke bare består av innvandrere og deres barn, men også innfødte tapere.

Skal vi gå mer detaljert til verks, må vi også regne med at de sterke motivene som vi innfødte vil ha til å sørge for at barna våre ikke må nøye seg med "innvandrerjobber", må føre til at altfor mange vil søke til universiteter og høyskoler. Det betyr dårligere undervisning, og i neste omgang til proletarisering av de såkalte "mellomlagene".


Han farer kanskje litt for frem her, Brox, ettersom univeristets- og høyskoleutdannelse slett ikke behøver å bety at man ender opp i"overklassen". I alle fall ikke dersom man legger økonomiske betraktninger til grunn.
Men, ansett, vi skjønner hvor han vil hen, og denne analysen er det lett å gi Brox rett i: "Det er ingenting vi trenger mer enn mangel på arbeidskraft - om vi vil ta vare på de viktigste kvalitetene ved Norge".

1.9.06

Rock & et eller annet

Jeg er ikke Stones fan, men likevel mildt fascinert av at det faktisk lar seg gjøre å selge rock & roll mytene fremdeles, i en alder av snart sytti, og loppe folk for en tusenlapp i samme rennet.
Men, dette må da være en glipp: Sjefen sjøl med rosa genser lett dandert rundt skuldrene. Gamle fans får trøste seg med at det jo lett kunne vært verre, han kunne stillt i rosa joggedress. Det blir kanskje det neste.

Oppdatering, dagen derpå:
Faren er over ser det ut til: Jagger la igjen genseren hjemme og leverte varene.
Til toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket