Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. oktober 2006


30.10.06

Skattefritak for skapende kunstnere

I en pressemelding fra EFN Norge foreslås EFN foreslår å innføre skattefritak for musikere, kunstnere, forfattere og filmskapere etter modell fra Irland, der det allerede finnes en slik lov

Skattefritak kan ha sin egenverdi begrunnet i musikkens og kunstens åndelige, sosiale og samfunnsmessige betydning. For EFN er det imidlertid naturlig å se et forslag om skattefritak som en del av den moderne utviklingen i forbindelse med nye teknologier som Internett, fildeling og den enkle digitale kopieringen og distribusjonen av verk som denne utviklingen fører med seg -- altså utvikling av inntektskilder som ikke forutsetter eksemplarkontroll.

Med andre ord, EFN ser skattefritak for musikere, kunstnere og forfattere som et ledd i arbeidet med å finne alternative ordninger og inntekter for dem som skaper ånds- og kunstverk i den digitale tidsalder.


EFN jobber med å samle og dokumentere slike ordninger og modeller.

Ikon eller fake?

En kan spekulere i om det klokeste en gjør, dersom en ønsker å forstå verdens konflikter, er å slutte med å følge med på nyheter. Hvorvidt det som berettes via lenkene nedenfor er sant eller ikke kan jeg ikke si noe helt sikkert om. Det eneste som synes sikkert er at vi blir konstant manipulert av aktører med motstridende interesser, og at media noen ganger får rollen som nyttige idioter. Dette gir ikke den smått utopiske ideen om medias objektivitet særlig gode kår. jeg setter gjerne dette opp på listen over argumenter for at man bør holde seg orientert gjennom medier med mindre fokus på det aktuelle, og med lengre omløpstid. Temmelig utopisk det også, dessverre.

De fleste husker vel fjernsynsbildene av 12 år gamle Mohammed al-Durah som blir skutt, og dødelig såret i en skuddveksling mellom israelske og palstinske styrker den 30. september 2000. At gutten straks ble sett på som en martyr er slett ikke vanskelig å forstå. Derfor føles det svært ubehagelig når det stilles spørsmål ved om det hele var iscenesatt.

Ifølge Document.no "pågår det for tiden tre rettssaker; anlagt av fransk France2 mot personer som har beskyldt kanalen for uetisk oppførsel. Det finnes et stort materiale råopptak som reiser alvorlig tvil om Mohammed ble skutt av israelerne". Kritikken mot kanalen kan imidlertid synes berettiget.

De som står bak nettstedet Sconddraft.org har opplagt også sin agenda, men opplysningene som serveres i denne dokumentaren (43 MB, WMV-fil) gir absolutt grunn til å stille en rekke spørsmål. Bruk av råmaterialet fra flere enn én kilde synliggjør at det er mye som ikke stemmer med den fortellingen vi har blitt servert.

28.10.06

Filmarkivet samlet

Etter å ha postet et par filmer i uka i noen måneder begynner antallet filmer i Filmarkivet å bli av et omfang som gjør at det kan være på sin plass med en liten oversikt:
FiksjonsfilmerDokumentarfilmer
Mer informasjon om Filmarkivet.
Etiketter: 

27.10.06

Blogger viktig for ytringsfriheten i Irak


Litt missvisende overskrift dette ettersom de som skriver blogger i Irak ikke tør å stå fram med sitt eget navn. Likefullt er det som skrives en viktig kilde til informasjon i en situasjon der tradisjonelle journalister har svært vanskelige arbeidsvilkår.

Reportasjen i NRK Kulturnytt ble vist i anledning at en av de mest kjente bloggene - Riverbend -nå kommer ut i bokform, på norsk.

Fra bokomslaget:

I august 2003 begynner en ukjent, ung irakisk kvinne å skrive dagbok fra det okkuperte Bagdad. Hun kaller seg Riverbend, og må av naturlige grunner opptre helt anonymt - og kommuniserer kun over internett. Her har hun i tre år formidlet opplevelser og tanker fra en krigssone. Bagdad brenner er fra Riverbends dagligliv, om hennes venner og familie, kombinert med analytiske og ironiske betraktninger om bakgrunnen for og følgene av okkupasjonen. Hennes bitende kommentarer til egne politikere, Bush-administrasjonens mislykkete politikk og spark til ledere i andre arabiske land, munner ut i en sorgtung beskrivelse av hvordan kvinner i Irak mer og mer blir offer for vold og økende fundamentalisme.

Hun skriver meget godt og innsiktsfullt, og med et skarpt sideblikk på kvinners rettigheter. Bagdad brenner blir utgitt i land etter land. Boka har fått den prestisjetunge Lettre Ulysses Award (for litterær dokumentar) og ble nominert til BBCs Samuel Johnson dokumentarpris. BBC har laget en egen tv-dokumentar om Riverbend, og på britiske teaterscener oppføres det et stykke basert på hennes dagboknotater.

21.10.06

Digital og sosial 2.0

Digital og sosial er tilbake i ny tapning - versjon 2.0, også denne gangen i Bergen, den 30.11-1.12.

På nettet opplever vi no nye måtar å tilby og dele informasjon på: bloggar, wikiar og tagging. Det blir omtala som Web 2.0 når brukarane er med på å skape innhaldet. Bibliotek 2.0 er ein utløpar av denne utviklinga og er ein utviklingsstrategi for korleis vi framover kan forme og tilby bibliotekressursar på nettet.

Konferansen har denne gangen fått en mer tydelig bibliotek-profil, men her er det også mye som bør være interessant for en langt bredere målgruppe.

18.10.06

Bloggseminar

Det er litt slemt dette, seminaret er sikkert OK, men formuleringer som "en av verdens fremste blogging-eksperter" vekker jo nysgjerrigheten.

Den engelske bloggen til Gianni har langt fra noen tydelig avsender, den andre oppdateres temmelig sjelden.

Tittelen på seminaert er "The challenge of Consumer Generated Media". Høres jo interessant ut det.

Mediation and Space

Mitt forløpig noe ufullstendige bidrag til årets medieforskerkonferanse har fått tittelen "Mediation and Space: locative and plateatic" (eninnledende oversikt over problemfeltet er fremdeles PowerPoint-fri sone. Selve paperet er ikke i publiserbar stand ennå). Her sloss jeg med begreper som rom, sted, locus og platea, forløpig uten å komme helt frem til et fullgodt begrepsapparat.

Oppdatering 20.10.06:
Presentasjoner i arbeidsgrupper har absolutt mye for seg. Jeg fikk en svært nyttig gjennomgang av ideene som ligger bak artikkel-skissen, samt noen konkrete tips på veien videre. Det beste tipset så langt er imidlertid denne artikkelen av Wim Wenders som tar for seg betydningen av nettopp sted i film. Jeg tillater meg et langt sitat, men dette bør absolutt leses i sin helhet:

Places in American movies are mostly exchangeable. There is very little local color in them, so to speak. Most stories could take place somewhere else just as well. (No wonder their favorite set these days is the blue screen, anyway... ) Cities and landscapes are "background," "locations," that are found by the "location manager." They are no longer heroes, like Monument Valley was in John Ford's Westerns. Of course, there are a few glorious examples that prove the opposite, but there are no rules without their exceptions.


Fra Paris Texas, Wim Wenders
As far as I'm concerned, the loss of place is a lost quality in movies. It comes with a loss of reality, a loss of identity. Maybe it is a European distinction to have more of a sense of place. Of course, there are more borders, more languages, more national identities.

So you will often find films with a very strong local atmosphere, local touch, local slang. Films that are very "specific" by lack of a better word. Very few American films are that specific, or better, have an interest in specifics. They almost avoid it as if they were afraid that it might turn people off. As if too much "reality" and "local truth" would interfere with "The Story." Stories appear clearer, and dominate clearer, if they are center stage. Stories want to have first billings.

Again, I'm not here to criticize, I'm here to talk about a different approach.

Se også Situated Technologies and PlaceME (Place, Mediated discourse and Embodied interaction). Sistnevnte er et nordisk nettverk for forskere med interesser knyttet til media og posisjonering. Skulle visst om dette før ettersom den første workshopen er allerede om en drøy uke.

Powerpoint - "et mareritt"

Med ett skjønner jeg hvorfor Rune var interessert i hvordan jeg hadde satt sammen gårsdagens presentasjon. Nå kan jeg lese i Studvest:

- Det er et mareritt, sier Rune Klevjer før andre forelesningstime i Introduksjon i media og kommunikasjon.

Klevjer forteller at PowerPoint er et hett debattert tema blant forelesere ved Universitetet i Bergen. De er uenige om bruken av programmet både på vitenskapelige konferanser og forelesninger.

- Det er et punktlistetyranni, sier Klevjer.


Rune får støtte: Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Jens E. Kjeldsen, mener det er problematisk at teknologien får bestemme hvordan undervisningen skal se ut, fremfor intensjonen. Han har skrevet artikkelen «The Rhetoric of PowerPoint», og har sterke meninger om programmet.

- Til tross for at jeg er kritisk til bruken av programmet, ender jeg opp med å bruke det selv. Jeg føler at dette er noe studentene krever. Ofte får man spørsmål om presentasjonen kan lastes ned fra nettet allerede før man har begynt forelesningen, forteller Kjeldsen.

- PowerPoint innbyr til en passiv læringsform, fremfor en aktiv. Programmet gjør valg for forelesere, som enkelt kan fylle formatet med punktlister. Dette gjør at man ikke kan gå i dybden på et tema, men bare gi en grov oversikt, mener Kjeldsen.


At "PowerPoint, best egnet til å forvirre" har jeg skrevet om før, og min sti er heldigvis fremdeles "ren": Jeg kan fremdeles skryte på meg at jeg aldri har brukt PowerPoint, annet enn når jeg skulle lese andres presentasjoner (skjønt jeg sender dem gjerne til Gmail-kontoen og leser dem som HTML i stedet). Her er det bare å gjenta Lev Manovich: "in the case of new media we should look not only at the finished objects but first of all at the software tools, their organization and default settings. This is particularly important because in new media the relation between the production tools and the products is one of continuity; in fact, it is often hard to establish the boundary between them."

Projeksjonsvisning i Opera er min foretrukne metode, noe som gir meg fleksibilitet samtidig som det er enkelt å konvertere forelesningsnotater til et annet format når det er nødvendig.

For øyeblikket sverger jeg imidlertid til den mer romlige formen. Som også kan konverteres til et lineært utskriftsformat dersom det er nødvendig.

BIFFs dokumentarprogram

BIFF skiller seg ut blant norske festivaler, ikke minst takket være dokumentarprogrammet, hvor de viktigste av årets produksjoner presenteres.

BIFFs dokumentarprogram vises 50 filmer, 12 av disse er i konkurranse.

Festivalen begynner i dag 18.oktober og varer fram til den 25.

Det meste av forhåndsomtalen har vært knyttet til kontroversen omkring en enkelt film, men her er det også mye annet interessant..

Blant annet er det mulig å mimre litt med "American Hardcore". Ikke vet jeg, men jeg kan se for meg at vi blir utsatt for en dose romantisering når folk som begynner å trekke på åra ser tilbake, men det får vi tåle. Etter 20 år er det lov å se litt stort på det.

17.10.06

Hva brukers Bibsys til?

Svaret er opplagt, spør du meg: Bibsys brukes til å søke etter bøker. Men hvorfor i alle dager finnes det ikke et søkefelt på forsiden??Jeg må bare klikke en gang, men det er en gang for mye, noe som irriterere meg nok til at jeg skriver denne posten.

Ny design er vel og bra, den er om ikke annet penere enn tidligere, men det betyr NULL når det jeg er ute etter er å søke etter bøker.

Så er det bare å håpe at rette vedkommende tar affære....

Noen tanker om online video

Dagens presentasjon ser kanskje litt kaotisk ut...

En oversikt i form av et bilde egner seg bedre for utskrift, og kan illustrere en annen navigasjonsform.

Poenget jeg forsøker å få frem er at det godt lar seg gjøre å tenke anderledes ved presentasjon av video på nett.

Artiklene som refereres: "Videoblogs as collective documentary" og"Openness in Coummunication".
Etiketter: 

16.10.06

Modellkonstruksjon


Det er reklame dette også, men av det mer intelligente slaget: Dove har startet «Campaign for Real Beauty», og har i den forbindelse laget en film hvor de viser hvordan massiv styling og flikking i Photoshop skaper en supermodell.

Dove har tidligere valgt å benytte modeller med «helt vanlige» kropper i reklamene sin og mener jenter tar skade av supermodellreklamene.

«Takket være media og daglig påvirkning ønsker jenter overalt å bli tynnere, høyere, blondere og barmfagrere»

Campaignforrealbeauty.ca.

15.10.06

Krise innenfor humanvitenskapene

Per Bjørnar Grande skriver i BergensTidende at det er krise innenfor humanvitenskapeneProblemet innenfor humaniora er at forskere, som i tillegg til masochistisk undertrykkelse av sin stemme og meninger, har en nesegrus beundring for positivistiske idealer. Positivismen i Norge kommer best fram i et frenetisk forsøk på å forholde seg objektiv, verdinøytral og distansert.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette. Subjektivitet er i alle fall ikke noe det oppmuntres til når en skal skrive en faglig artikkel. Samtidig er jeg ikke tvil om at de mest interessante artiklene ofte er skrevet i en essayistisk form, gjerne av mennesker med en løs, og dermed mer tverrfaglig, tilnærming til et fagfelt. Forskning skal selvsagt være etterrettelig, men det går den gale veien dersom dette utelukker et personlig ståsted og subjektive analyser. For at noe skal være meningsfullt må det fylles med meninger, noe en ikke fullt og helt kan skyve over på leseren.

Tenkte jeg skulle legge en peker til Espen Andersen, men så slår det meg at han er jo strengt tatt ikke humanist (men her er det nok på tide å la faggrensene falle uansett). Espen skriver ofte godt, og allment interessant, om tema utenfor sitt primære fagfelt. I stedet for en peker til en av hans kronikker finner jeg imidlertid en post om Richard Dawkins, og et intervju der Dawkins snakker om forholdet mellom religion og vitenskap, og dermed med en referanse til Grandes fagfelt.

Jeg ser ganske optimistisk på tingenes tilstand, mens Grande "tror humanvitenskapen befinner seg i en dyp, dyp krise. Ikke slik at det nå er få mennesker som studerer eller at forelesere ikke kan sine ting. Problemet er jo kjedsomheten og meningsløsheten. Ingen er jo lenger interessert i hva vi har å si. Det fører til at nesten ingen forskning blir lest. Innrøm det! 1,9 personer leser i snitt artikkelen din, det sier forskningen. Og enda færre leser de tyngre tingene. En lærebok blir lest, men ofte fordi man må det".

Kanskje er det også den eksklusive papirformidlingen man må komme til livs. Vi må langt tilbake i historien for å finne en gjennomgripende tradisjon for å publisere subjektive meninger, knyttet til fag, på papir. For min egen del er i alle fall sjansen for at jeg kommer til å lese en artikkel som kun finnes på papir svært liten. Informasjon flyter raskere i andre kanaler. Jeg leste riktignok Grandes artikkel i papiravisen - fordi det er lørdag morgen - men hadde den ikke også vært på nett ville jeg opplagt ikke vært like motivert til å skrive om den.

9.10.06

NorwayLive endrer konseptet

"Profilerte investorer har satset penger på dette, og vi har ambisjoner om å være blant de 10 mest besøkte nettsidene i Norge ved utgangen av året" sier daglig leder Thomas Øvrebø i NorwayLive.

Jeg er mildt sagt usikker på om "profilerte investorer" betyr noe som helst i denne sammenhengen, men ambisjoner er det jo bra at de har.

Konseptet er kjent: Brukere selv legger ut sine favoritt-videoer, og kan dele disse med venner, bekjente eller andre. Brukerne kan f.eks. tipse sine venner, legge inn videoene på sin egen hjemmeside, flytte video til bloggen sin, samt sende og motta video via mobiltelefon osv. Blåkopi?Norwaylive.no legger i alle fall ikke skjul på at dette blir en "norsk" variant etter modell fra amerikanske youtube.com.

Oppdatering 10.10.06: Konkurransen blir neppe mindre etter at Google nå bekrefter kjøpet av Youtube.

8.10.06

Akademisk (og økonomisk) frihet

NOU 2006: 19 - Akademisk frihet konkluderer med å foreslå en ny utforming av universitets- og høyskolelovens § 1-5.
Forslaget innebærer i korthet at:
1) universiteter og høyskoler pålegges en positiv plikt til å fremme og verne den akademiske frihet, herunder en plikt til å sikre at virksomheten utøves i samsvar med anerkjente etiske prinsipper,
(2) den nåværende bestemmelsen om institusjonell faglig autonomi videreføres,
(3) at akademisk frihet ? forstått både som rettigheter og plikter for den enkelte ansatte (forsker og lærer) ? lovfestes.
Lovforslaget fremholder videre at offentliggjøring ikke bare er en rett - men også en plikt. Samfunnet finansierer forskningen til de vitenskapelig ansatte ved landets høyskoler og universiteter, og forventer at de ansatte skal produsere samfunnsnyttig kunnskap.

- Vil akademikere komme i problemer med loven om de ikke publiserer artiklene sine?

- På ingen måte, dette vil jo ikke bli en del av straffeloven, og overtredelse vil slik ikke være gjenstand for rettslige forfølgelser. Men at ledelsen på instituttet kan ta kontakt med den aktuelle forskeren hvis resultatene uteblir, ser jeg som en mer naturlig konsekvens
, sier utvalgets leder Arild Underdal til Univeritas.

Behovet for en lovfestet aklademisk frihet begrunnes blant annet av Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, i et innlegg i Aftenposten:

Forskerforbundets medlemmer består for en stor del av folk som underviser og forsker ved universiteter og høyskoler. De opplever at omstillinger og omorganiseringer, økt arbeidspress, manglende finansiering og et økende krav om at forskningen skal være relevant og nyttig, setter den akademiske frihet under press. Også tiltagende bruk av midlertidige tilsettinger undergaver den akademiske frihet. For den som sitter på nåde, er det vanskelig å være kritisk og lett å bli kritisert.

Det er i denne sammenheng vi må forstå behovet for å lovhjemling av den individuelle akademiske frihet. At institusjonen har akademisk frihet er ikke lenger noen garanti for at den enkelte forsker har den samme frihet.


Lovfestet frihet til å drive fri forskning, men mindre penger til å gjennomføre den. Så spørs det hva som veier tyngst.
Til toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket