Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. desember 2006

31.12.06


Der neunzigste Geburtstag


"Der neunzigste Geburtstag", mer kjent som "Grevinnen og hovmesteren" her hjemme ble produsert av tyske NDR i 1963 (filmen har altså ennå ikke fallt i det fri, men den finnes nå rundt omkring likevel).

Lille julaften er jo visningsdagen i Norge, men filmen passer forsåvidt like godt til nyttår (Nyttårsaften er visningsdagen i de fleste andre land). Om du ikke er fullstendig lei hele greia. Denne filmen er 11-minutters versjonen, antagelig den som ble produsert av den sevitsiske kanalen DRS. Den tyske "originalen" er 18 minutter.

Dette er forresten en film som virkelig inviterer til en remix, f eks med alternativ norsk tale. Utfordringen er med dette gitt....(transkriptet til originalen finnes på NDRs nettsider)

10.12.06


Vil vurdere digitalt bakkenett på nytt

Magnar Lund Bergo, mediepolitisk talsmann for SV, tar bladet fra munne og ber sin egen regjering om å legge spørsmålet om et digitalt bakkenett for fjernsyn frem for Stortinget på nytt. Grunnen er at den løsningene som planlegges av Telenor, TV 2 og NRK er blitt noe helt annet enn hva Stortinget ga grønt lys for i 2004. Bergo legger vekt på at prosjektet er blitt mye mer kommersielt innrettet etter at Telenor kom inn på eiersiden i NTV.

Det skal vel mye til å få endret på dette nå, men Bergo får støtte fra de andre regjeringspartienes folk i kulturkomiteen, og fra Fremskrittspartiet.
- Det er gått slik som vi fryktet og advarte mot. De kommersielle perspektivene for nettet er blitt mer og mer fremtredende. Kåre Valebrokk vil ha TV 2 som betal-tv-kanal, til og med NRK vil ha betal-tjenester. Det du vil få for lisensen vil bli mindre og dårligere enn det vi har i det analoge nettet i dag, sier Magnar Lund Bergo til Dagens Næringsliv.
Stortinget godtok bakkenettet under forutsetning av at det skulle gi publikum et vesentlig bedre tv-tilbud enn dagens, mens det er det motsatte som kan komme til å skje. Dette har imidlertid vært spådd lenge: Allerede for tre år siden sa TVNorge-sjef Morten Aas at "i et nytt digitalt bakkenett må forbrukerne belage seg på å betale mer for innholdet. Mye tyder dessverre på at NRK for lengst har kastet public-service tanken ut av styrerommet.

Skjønt det er kanskje fremdeles håp: Bernander synes jo å være på vei ut av soga, og en kan jo håpe på en kommende sjef med større fokus på en ikke-kommersiell fremtid for NRK.

Oppdatering 17.12.06:
Tidligere hadde begreper som ytringsfrihet, demokrati og allmendannelse ligget til grunn for allmenkringastingen, men med "John G. Bernander i ledelsen er det nå i ferd med å bli andre boller", skrev DN.no da dokumentet ble lansert.

Highlihts fra det forrige strategidokumentet, som nettopp er fornyet (finner ingen lenke til det nye dokumentet, men her er en lydfil fra presentasjonen i Kringkastingsrådet), med tittelen «Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2002-2006».

7.12.06


Digital utvikling i skolen - spørsmål og svar


Spørsmålene stilles av Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet i enoppsummering av status for programmet digital komtetanse, mens noen tilløp til svar leveres av Tengel Sandtrø gjennom kommentarer på estandard.no.

Jeg likte spesielt hans kommentar til Johannessens "fjerde utfordring": "Er det ikkeelevenes/ studentenes behov som er avgjørende? De har mindre behov for kontroll enn skolen..." med henvisning til denne posten hvor Sandtrø skriver:
Ved HiO -- og så langt jeg vet også ved andre institusjoner i UH-sektoren -- ønsker vi ikke at Fronter skal forsøke å bli gode på alt. Vi vil kunne trekke inn de verktøyene som dukker opp. Kall dem web 2.0 for hva vi bryr oss, men det er mye ulik bruk og Fronter kan aldri støtte alt. Men et LMS kan støtte samhandling mellom systemer; API-er er lykkepillen.

Vi har sett Fronters forståelse av matematiske og kjemiske formler, vi har sett konkurrenten It's:Learnings ide om dokumentformater. Og BlackBoards eportfolio. Vi er ikke imponert, vi har andre krav, vi har andre behov. Så hvorfor skal vi ønske en Blog a la LMS når vi kan få "the real MacKay"?
Ta gjerne en kikk på mitt innlegg om digitale læringsmiljøer, holdt på Høyvis-konferansen for noen uker siden.
Etiketter: 

6.12.06


En løsning på "avreise-problemet" i hypertekst?

Alle kjenner det av erfaring, og de som har lest litt om hypertekst vil trolig kjenne problemet som "avreise-problemet" og "ankomst-problemet, blant annet diskutert av George Landow (se også "Is this hypertext any good?") og Jakob Nielsen ("The Architecture of Hypertext Systems", samt av en rekke andre, inkludert undertegnede.

"Avreise-problemet", dvs hvordan vi skaper en forståelse av hva som møter brukeren dersom han velger å følge en lenke, er fundamentalt i hypertekster. Det kan langt på vei løses gjennom å sette en peker inn i en forklarende kontekst, slik at linken fremstår som en del av sammenhengen. På web bør en benytte "title"-attributtet, slik at en lenke til Filmarkivet, kan skrives som dette: Se film!.

Nå har det imidlertid kommet en tjeneste som på en enkelt måte genererer små forhåndsvisninger, noe som gjør at den samme pekeren kanse slik utSnap.com er med dette anbefalt! tjenesten virker kjapp, og jeg synes det tilfører nettlesingen en ny dimensjon.

1.12.06


Sammen mot snever formidling

Anders Johansen fremfører noen vektige grunner til å ønske det nåværende regime for vitenskapelig publisering alt vondt. Han innleder innlegget slik:
Tellekantregimet er dypt problematisk på flere vis; det bør ikke utvides, men avvikles så fort som mulig. En av de mest problematiske sidene ved dette systemet, er at det setter et skarpt og entydig skille mellom vitenskap og andre former for kunnskap ? og sorterer dem i forskjellige kanaler. /../ En vitenskapelig artikkel må nå publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, helst internasjonalt, ellers er den ikke vitenskapelig lenger. Men slike tidsskrifter blir bare lest av en ørliten krets. Ikke engang våre nærmeste kolleger vil uten videre snuble over artikkelen vår der. /../ Å kreve at publiseringskanalen skal være ?vitenskapelig?, er å bryte forbindelsen mellom vitenskapen og den politiske og kulturelle offentligheten. Hvordan skal arbeidet vårt da gi mening og være til nytte?
Han fortsetter med å trekke et skille mellom naturvitenskapene og samfunns- og kulturvitenskapene. Jeg er usikker på om dette er hensiktsmessig all den stund en kan argumentere for at reelt innsyn i, samt formidling av det som foregår innenfor realfagene kan ha vel så stor betydning for samfunnsutviklingen. Å innvolvere realistene i samfunnsdebatten er uomtvistelig et godt prosjekt.
Johansnes hovedpoeng står likevel fast: "Forskningen kan ikke isolere seg bak nasjonale grenser, det er sant. Men alternativet kan ikke være at den isolerer seg i et eget overnasjonalt vitenskapssystem."

Artikkelen henviser blant annet til et debattinnlegg i Aftenposten der rapporten "Sammen om kunnskap II" får passet påskrevet. Blant det som tas opp er den anakronistiske forkjærligheten for papirpublisering:
Et tredje ankepunkt mot forslaget er prioriteringen av tradisjonelle medier og særlig papirmedier. Utvalget skriver riktignok mye positivt om Internett, men ender med å mene at bare den nettformidlingen skal telle som ligner mest på papirmedier. Begrunnelsen er at det ikke finnes byråkratiske indikatorer som kan måle nettformidling på en god måte.

Det er imidlertid åpenbart at en god formidlingspolitikk i det 21. århundre må inkludere Internett. Det er Internett skoleelever bruker når de leter etter aktuell fagkunnskap, nettet er ofte førstevalg for journalister på jakt etter forskning og forskere, nettet er en utbredt informasjonskilde for publikum nasjonalt og internasjonalt. Forslaget om å premiere salg av papirpublikasjoner fremfor formidling på Internett, kan bidra til å reversere utviklingen i retning av at kunnskap tilrettelegges for nye medier og gjøres gratis tilgjengelig for alle.
Det siste er et understatement. Her er det noe å lære fra en av historiens fremste realister: "If I have seen further, it is by standing on the shoulders of giants" (Isaac Newton, 1676). Både samfunn og enkeltindivider tjener på at informasjon spres og deles på en mest mulig effektiv måte.

Hvilket minner meg om et interessant ordskifte med en kollega for noen dager siden: Jeg spekulerte i hvor lang tid det ville ta før hele det nåværende publiseringsregimet brøt sammen dersom alle med ett konsekvent lot være å sitere kilder som ikke var fritt tilgjengelig på nett. Jeg foreslo ett år, min kollega mente det snarere ville være snakk om måneder. Selvsagt er det praktiske hindre, men vi får tro at det sakte, men sikkert går i denne retningen og at vitenskapelig publisering i lukkede fora dør under sin egen vekt.

Blir vi alle forbrytere?

Den opprinnelige tittelen på dette foredraget var "Blir vi alle forbrytere". Etter å ha tenkt mer gjennom problemstillingen endret jeg dette til en mer proaktiv vinkling og spør: Bør vi alle bli forbrytere? I utgangspunktet mener jeg selvsagt at det bør vi ikke, men når det gjelder deler av det opphavsretts-regimet som råder i dag er jeg villig til å gjøre et unntak.
Som legmann forsøker jeg her å nærme meg det imaterielle med utgangspunkt som: forfatter, publisist, lærer, forsker, nettbruker, far, skurk?, samt tidligere ivrig bruker av papirmediene. Rollene er mange og vi møter problemstillinger knyttet til opphavsrett i de fleste av dem. Nettopp fordi vi møter opphavsretten på så mange områder i livet er det av vesentlig betydning at dette ikke utelukkende blir et spørsmål som involverer byråkrater og jurister.
     Dette innlegget ble gitt på Digital og Sosial 2.0, en konferanse som i all hovedsak retter seg mot bibliotekarer. Ettersom jeg selv jobber i tilknytning til utdanningssektoren finner jeg det svært interessant at bibliotekene kom før en system for allmen utdanning. Når informasjonssamfunnet nå endrer forutsetningene for kunnskapssamfunnet kan en spørre seg om bibliotekene skal gå foran skoleverket også denne gangen? Skolen sliter med å ta i bruk IKT hvilket åpner for muligheter innen biblioteksektoren.
      Bibliotekenes største potensiale, men også en tung bør å bære, er knyttet til at bibliotekene som institusjon ble til i en annen tid.Ivar Tronsmo innledet en kronikk i Dagens Næringsliv med følgende spørsmål:
      Hva ville skjedd dersom myndighetene nå hadde foreslått at det skulle være utlånssteder i alle kommuner i hele landet, der leserne fikk låne bøker gratis?

      Trolig ville forslagsstillerne bli møtt samme motstand som da Regjeringen forsøkte å innføre fri bruk av opphavsrettslig belagt materiale innen store deler av offentlig sektor: Slike forslag bli møtt med at rettighetsorganisasjonene betegner forslagstillerne som tyver!
      Slik motstand er fullt forståelsig, i det minste fra et privat- og markeds-økonomisk ståsted, men det tar i liten inn over seg at vi på alle områder i samfunnet ser en utvikling i retning avindividualisering, der massemediene utfordres av personlige medier, hvor langt flere brukere er i ferd med å bli aktive innholdsprodusenter
      Fremtidens bruk av mediene handler i økende grad om mer enn konsum. Å legge til rette forproduksjon, ofte i form av re-produksjon, blir dermed en oppgave også for bibliotekene.
      Hele innlegget med kommmentarer:


      Etiketter: 
      Til toppen

      Ingen kommentarer:

      Legg inn en kommentar

       
      ◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket