Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. mai 2007

28.5.07

Fakta om "farene ved Internettbruk"

Mye vettugt om barn, ungdom, Internett, og faren for overgrep:

Det finnes også et transkript av paneldebatten.

27.5.07

OiOi


Gårsdagens høydepunkt var Terje Isungsets "Mot i brystet - fett i pannen", musikk laget ved hjelp av fresende olivenolje, hakking av løk, rasping av gulrot og en mengde lyder knyttet til matlaging. Alt sammen mens Trond Moi kokkelerte. det hele en del av OiOi-festivalen.

Nå forventer en jo gjerne at Isungset leverer spennende saker, men dette var enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Andre medvirkende var øyeblikkskunstneren Per Jørgensen, musikkstudenter fra Griegakademiet, og min favoritt, Bergmund Skaslien som spilte på fenalår.

Videoen, tatt med et fotoapparat, yter ikke dette full rettferdighet, men gir forhåpentligvis et inntrykk av hvor bra dette var.
For de som gikk glipp av dette, det byr seg en ny mulighet til å oppleve Isungset, den 3. juni, samt under "Nord-Mania", den 1. juni.
Labels:

24.5.07

NKUL-referat

For oss som ikke var til stede ved årets NKUL, og knapt tar oss tid til å se innleggene i sin helthet er Birgitte Kleivset sin oppsummering med tilhørende lenker et alternativ.

Oppdaget videoen via Jan Arve Overland, som også fikk NKULs hederspris. Hermed føyer jeg meg til gratulantene...

Noen lenker til presentasjonene:

Jørund Leknes - Politisk rådgiver i Fornyings og administrasjonsdepartementet (se foredraget)

Aschehougs samgfunnsfagsider: Midgard nett Dataspill og læring - Simon Egenfeldt-Nilsen (se foredraget)
Fotobevaring og fotopedagogiske opplegg i Norge
Den digitale persona - forfatter Eirik Newth (se foredraget)
Labels:

21.5.07

Lekker presentasjon

Styrt løp dette, men lekkert gjennomført. Så ble da dette også kåret til den beste presentasjonen på Slideshare. Åpenbart ikke innen rekkevidde for den menige presentasjons-snekker. Formen handler da også mest om presentasjon i ren avsender-modus, snarere å være sælig egnet til dialog underveis. Det finnes jo også andre måter å organisere innholdet på, som ikke er så lineære. Slik sette er denne presentasjonen ganske "filmisk" - best egent til å ses som en helhet, i uavbrutt sammenheng.

Men for all del, jeg klikket meg gjennom alle slidene...

Via Svend Horgen.

Video med Google maps

Sannelig om jeg vet, men jeg har følelsen av at dette må være en av de mange fremtidene som "fjernsynet" må få. Her mangler det bare noen slidere for å justere tid og sted og vips har man en nyhetstjeneste med arkiv....



Se for deg en mer dynamisk løsning ala Flickrvision.

En litt annen bruksmåte finnes her.

Oppdatering 09.07.07:
Aftenposten tar i bruk Googlemaps på noenlunde samme måte for å presentere lokale "valgvideoer"

19.5.07

Allmennkringkastingsplakat for NRK

Kultur- og kirkedepartementet har nettopp sendt et forslag til Allmennkringkastingsplakat for NRK ut på høring. Forslaget bygger på St.meld. nr. 30 (2006-2007), Kringkasting i en digital fremtid hvor allmennkringkastingsbegrepet diskuteres.

I mangel av nære venner på listen over høringsinstanser ender jeg (som vanlig) opp med å mene litt på egenhånd:


Ill: NTV
Premisset for hvorfor en allmennkringkastingsplakat er nødvendig kan nok de fleste stille seg bak:
Den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjernevirksomhet og annen redaksjonell virksomhet er neppe lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig nye typer tjenester på nye distribusjonsplattformer som ikke formelt sett er en del av kjernetilbudet slik det er definert i dag, men som likevel er en viktig del av det samlede lisensfinansierte allmennkringkastingstilbudet. Departementet kan derfor ikke se at det lenger er hensiktsmessig med en strengere og mer detaljert regulering av den tradisjonelle programvirksomheten enn av andre deler av det lisensfinansierte tilbudet. Allmennkringkastingsplakaten må derfor gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, også nye tjenester som tilbys på nye plattformer.
Det er i det hele tatt lite kontroversielt det som sies, bortsett fra ett punkt som jeg finner problematisk. Forslaget evner nemlig i mindre grad å ta skikkelig tak i det jeg mener er hovedutfordringen, hvordan NRK skal ta sine forpliktelser som allmennkringkaster over på nett. Slik forslaget er formulert synes det som om det er fullt mulig for NRKs styre å velge en strategi som definerer Internett-tjenester som en kommersiell del av tjenestetilbudet, noe som etter mitt syn fjerner det meste av poenget med en allmenkringkastingsplakat som skal ha fremtiden for øye.

Kanskje ser jeg spøkelser ved høylys dag her, for i nevnte stortingsmelding sier departementet:
Etter departementets vurdering er NRKs programarkiv en del av vår felles kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. I den grad det kan antas å være av allmenn interesse, bør digitalisert arkivstoff fortløpende gjøres tilgjengelig som nedlastningstjeneste på Internett. Tilsvarende bør det være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sørge for at mest mulig av den løpende produksjon gjøres tilgjengelig på Internett.
Presiseringer som,"Muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarkivet skal altså benyttes til å utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersielle tjenester" burde komme med i allmenkringkastingsplakaten også. Jmf diskusjonen omkring tilgjengelighet og muligheter for gjenbruk savner jeg også noen formuleringer knyttet til åpen tilgjengeliggjøring. Eksempelvis streamer NRK video på Internett, noe som gjør gjenbruk unødig komplisert. Her har allmenkringkasterne mye å lære av YouTube og Google Video. Riktignok synes det som om TV2 har kommet noen skritt lenger på dette området.

Det ser ut til at ønsket om en mulig kommersialisering av Internett-tjenester er godt forankret hos myndighetene:
Departementet ser ingen grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kommersielt nettsted fritt for salg av kommersielle varer og tjenester og fritt for reklame. Dette innebærer at finansieringsgrunnlaget for nettsatsingen vil være noe annerledes enn for radio og fjernsyn. De tradisjonelle kringkastingskanalene vil i hovedsak være lisensfinansierte. De nettbaserte tjenestene vil i større grad være finansiert ved en blanding av kringkastingsavgift og kommersielle inntekter.
Nå vil det neppe være særlig smart å lukke døren for kommersielle tjenester, men dette viser nødvendigheten av en presisering av at egenproduserte programmer, som nyheter og magasinprogrammer gjøres tilgjengelig over Internett. Om nødvendig får NRK utstyre sine abonnenter med en passord-tilgang eller lignende, slik at man unngår et for omfattende problem med "free riders".
Labels:

18.5.07

"Kunnskapsfallet"

Morgenbladet bruker denne overskriften med henvisning til UiOs evaluering av Kvalitetsreformen. Kvaliteten skulle økes gjennom en forlengelse av semestrene, tettere oppfølging av studentene og en større arbeidsinnsats fra studentenes side. det viser seg imidlertid at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen, og de får heller ikke nevneverdig økt oppfølging.

Kombinert med at studiet er ett år kortere er det ikke særlig mystisk at resultatet må bli lavere kvalitet på bachelorstudiet. At heller ikke Staten definerer Bachelorgraden som høyere utdanning i sine minstelønnssatser, mens cand.mag.-graden er det, sier også sitt.

Samtidig kan KD fornøyd melde at "Norge leder an i europeisk høyere utdanning" (vi er nest best), dette med henvisning til en ny rapport om innføringen av Bolognaprosessen.
Labels:

13.5.07

Åpen kanal?

En stund siden jeg har vært innom Vox Publica, men tidsskriftet leverer fortsatt interessante artikler og debattinnlegg. I mars skrev Olav Anders Øvrebø en artikkel hvor han spør "Hvor åpen blir ?Frikanalen??"

Artikkelen er CC-lisensiert, og jeg gjengir den i sin helhet. Eventuelle kommentarer bør imidlertid gis i tilknytning til den originale artikkelen.

Ideen om en ikke-kommersiell TV-kanal i det kommende digitale bakkenettet rykker i disse dager noen skritt nærmere realisering. En arbeidsgruppe ledet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillige virksomheter, vil i neste uke trolig vedta vedtektene for ?Frikanalen?, som er den nye kanalens arbeidstittel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsynlig tar det noe mer tid å komme i gang.

I den nye kanalen skal i prinsippet alle som ønsker det få sendetid, så fremt det er snakk om ikke-kommersielle aktører. Frikanalen skal ikke bare være for Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. ? Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i organisasjonen Familie & Medier, en av deltakerne i arbeidsgruppen. Også enkeltpersoner eller aktører som dukker opp med et program, skal kunne få sendetid.
Men mye er uavklart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redaktøransvaret skal ligge er ikke klarlagt, heller ikke grensene for hva organisasjoner skal få lov til av pengeinnsamling i TV-ruta. Blir det uhemmet tigge-TV?
Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, parallelt med den politiske behandlingen av det digitale bakkenettet som skal erstatte de gamle analoge TV-senderne. Etter at selskapet NTV i fjor fikk konsesjon til å bygge ut det nye bakkenettet, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Frivillighet Norge om å konkretisere planene om en åpen kanal. Konsesjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendekapasitet for en åpen kanal til rådighet ?på rimelige vilkår?.
Fra TV Visjon Norge (skjermbilde).
Kristen-TV: Fra TV Visjon Norge, en 24-timers kanal som sendes over Canal Digital og på web (skjermbilde fra web-TV).
Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt programmer på kanalen blir så nær null som mulig, mener arbeidsgruppen. - Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV mener om dette, sier leder for arbeidsgruppen Trond Enger, som er generalsekretær i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.
Det samme standpunktet har Geir Magnus Nyborg. Familie & Medier koordinerer arbeidet blant kristne TV-aktører, som har mest erfaring med egne TV-sendinger i organisasjons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sendetid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange interesserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sendetiden vil koste for eksempel 1.000 kroner timen, fremholder Nyborg.
Neste skritt for arbeidsgruppen til Frivillighet Norge er å forhandle om distribusjonsvilkårene med NTV Pluss, selskapet som skal markedsføre og selge de ulike kanalpakkene i det nye bakkenettet. Men NTV Pluss mener det fortsatt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avklares før det blir aktuelt med reelle forhandlinger. - Myndighetene har ikke regulert hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i NTV Pluss.
Arbeidsgruppen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjengelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenettet. De vil for eksempel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kanalene i abonnementspakkene NTV Pluss vil tilby skal være kryptert. Dette er altså et av temaene som må avklares mellom Frikanalen, Kulturdepartementet og NTV Pluss.
De første bakkenettsenderne kommer etter planen i drift i september i år. Innen utgangen av året skal 80 prosent av befolkningen være dekket.
Hvem får være med?
Frivillighet Norge har 110 medlemmer, blant dem giganter som Norges Røde Kors og ressurssterke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening. Men de Vox Publica har snakket med i arbeidsgruppen for Frikanalen, forsikrer at sendetiden ikke skal forbeholdes de store. Mange foreninger er ikke med i Frivillighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktører. Det er heller ikke bare de typiske frivillige organisasjonene som skal få være med. Også universitets- og høyskolesektoren er sterk kandidat til sendetid, og i prinsippet kan alle ikke-kommersielle aktører melde seg.
- Vi må også lage et system slik at de som bare har et enkeltprogram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Familie & Medier.
- Dette er vi skjønt enige om alle sammen, sier styreleder Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal, et annet av arbeidsgruppens medlemmer. Denne foreningen har engasjert seg i arbeidet for en åpen kanal i bakkenettet i flere år allerede.
Det skal altså ikke være nødvendig å stifte en forening for å få vist TV-programmet sitt. Også kreative individualister skal få slippe til. Kanskje slike som Lasse Gjertsen, som ble stjerne på YouTube med sine kortfilmer. Eller DonkeyBoy, et band fra Drammen som har lagt ut en musikkvideo:

Men de som ønsker fast sendetid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en forening. - At noen danner forening for å bli med og sikre seg sendetid? Absolutt, der vil vi være liberale, sier Nyborg.
Prosedyrene for fordeling av sendetid er ikke fastlagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbeidsgruppen er at det før sommeren skal stiftes en egen forening som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvordan sendetiden bør deles opp.
- Vi ønsker at det skal være klare ?vinduer?, hvor livssynsaktører som sender programmer til én målgruppe skal ha ett vindu, organisasjoner med andre målgrupper et annet. Sendetiden må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Magnus Nyborg.
Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal tror derimot at den teknologiske utviklingen vil gjøre diskusjonene om sendetid mindre viktige enn mange tror i dag. Eksempelvis vil ?boksene? som alle brukere av bakkenettet må skaffe seg, ha en harddisk der programmene man liker å se kan lagres, påpeker han. - Det betyr at drakampen om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.
Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbeidsgruppen vil lande på at den enkelte aktør selv - forening, universitet osv - skal ha redaktøransvaret for egne sendinger. Men i de tilfellene hvor enkeltprogrammer fra privatpersoner eller andre sendes, blir dette mer problematisk, mener Nyborg. Han mener det må vurderes om Frikanalens daglige leder skal ha et slags ?koordinerende redaktøransvar? for disse sendingene.
Hvordan Frikanalen skal håndtere konflikter knyttet til sending av kontroversielle programmer produsert av uavhengige programskapere, er med andre ord ikke avklart.
Redaktøransvaret er et av punktene der NTV Pluss ber om avklaring fra Kulturdepartementet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ansvarlig redaktør for den åpne kanalen. - Den må bygge på samme redaktørprinsipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.
Hvor ikke-kommersielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fortjeneste som formål, har mange organisasjoner betydelig omsetning. Både humanitære organisasjoner og livssynsorganisasjoner samler inn penger til sin virksomhet, om de så går til aksjoner, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av oppfordringer til donasjoner og skjermen spekket med kontonumre? Nei, pengeinnsamlings-TV må unngås, mener Geir Magnus Nyborg.
- Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kommer en ny tsunamikatastrofe, må det være mulig for organisasjoner å samle seg om en aksjon, sier han.
Det er klart at kanalen blir reklamefri, men hva med sponsorplakater som dem NRK har lov å vise? Arbeidsgruppen har bedt Kulturdepartementet utrede om Frikanalens aktører kan ta inn penger fra sponsorer, og generelt hvor de kommersielle grensene går, opplyser Trond Enger, arbeidsgruppens leder.
Selv om distribusjonen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage programmene. Riktignok er produksjonsteknologien for fjernsyn blitt svært billig, så nå er det først og fremst menneskelig kompetanse på å lage TV det må betales for, bemerker Nyborg.
Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kunnet realiseres fordi utbyggingen av bakkenettet har latt vente på seg. I den samme perioden har video og TV over internett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en global ?kanal? der hvem som helst kan bidra med sine mer eller mindre vellykkede produksjoner. Det finnes også flere norske tjenester for web-video.
Kombinasjonen av visning på Frikanalen og på web burde kunne gi en interessant vekselvirkning. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjenfinnes på nett. Og motsatt kan populære web-programmer nå flere ved også å få sendetid på Frikanalen. Det virker også naturlig at den fremvoksende kulturen rundt nedlasting og viderebruk av fritt tilgjengelig web-video får en tilknytning til en ikke-kommersiell satsing som Frikanalen.
Foreløpig har imidlertid ikke arbeidsgruppen tatt stilling til om Frikanalens produksjoner også skal bli å finne på én adresse på nettet. Organisasjonene er opptatt av at samarbeidet ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg.
Web-TV er imidlertid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg viser til at flere av de kristne organisasjonene som i flere år har hatt sendetid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har nylig lagt ut videoer på YouTube.

Ola Tellesbø har arbeidet med web-TV-ideer lenge, men tror arbeidet med Frikanalen av kapasitetsgrunner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-portal parallelt, fremholder han.
Labels:

7.5.07

Åpenhet, gjenbrukbarhet, pekbarhet ...

Jeg vender stadig tilbake til det som for synes mer og mer opplagt. Verdien av en informasjonsressurs avhenger ikke bare av innholdets kvalitet, men i økende grad dens gjenbrukbarhet. Sagt på en annen måte: En ressurs av rimelig kvalitet, som er "åpen" slik at jeg enkelt kan sitere fra den og peke til den, vil ofte være å fortrekke fremfor en "lukket" ressurs av høyere innholdsmessig kvalitet. Frank Emils erfaringer med lukkete ressurser understreker dette til fulle, selv om han ikke trekker inn forholdet mellom tilgjengelighet og kvalitet på samme måte. Nå er det da heller ikke noe motsetningsforhold mellom åpenhet og kvalitet: Åpne ressurser vil ofte være vel så gode som de som er lukket, ikke minst fordi de gjør det mulig å diskutere og utdype innholdet langt mer effektivt.

Utvikling av for Open Access som også ivaretar hensyn til kvalitetsvurdering (noe som er fullt mulig) bør være noe som alle skrivende og lesende bør applaudere. Selv liker jeg tanken på å forsøke seg på akademias versjon av forbrukermakt ved å benytte åpne kilder der det er mulig, for på den måten å bidra for at de som velger å legge artikler (og for den saks skyld bøker) åpent ut på nett får større oppmerksomhet og høyere score med tanke på citation index. For meg som forfatter av en faglig artikkel er dette mer tilfredstillenede, og for meg som leser er det mye nyttigere, ettersom jeg raskt kan orientere meg i et sakskompleks basert på åpne kilder. Å kjøpe eller låne inn en fagbok eller fagtidsskriftfremstår i denne sammenhengen (bruk av korte fagartikler) nesten som en anakronisme. Ikke på grunn av kostnader, men på grunn av at det tar alt for lang tid.

Bøker vil jeg trolig fortsette å kjøpe, noe Joushua Benklers "the Wealth of Networks" er et glimrende eksempel på: Jeg leste først gjennom deler av bokens innhold (som i sin helhet ligger på nett) for så å bestille papirutgaven. Boka blir dessuten mye nyttigere for meg fordi jeg kan søke i den, enten i PDFen eller på Amazon.
Labels:
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket