Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. februar 2007

26.2.07

For mange tellekanter?

Det sier vel sitt om et system når lederen av utvalget som har arbeidet med å finne egnede indikatorer for belønning av formidling er "sterkt i tvil om det er fornuftig å lage et slikt system, både for vitenskapelig publisering og for formidling.
Kanskje hadde det vært fornuftig å stoppe ved undervisning, som de fleste andre land gjør. Men når vitenskapelig publisering kom med i dette systemet, måtte også formidlingen med. Vilkårene for formidlingen ville ellers blitt for trange.
Mer hos Forskning.no.

14.2.07

Bedre å utvikle læringsplattform i egen regi?

Debatten om læringsplattform går videre ved NTNU. I Universitetsavisa kommer Hallvard Trætteberg med svar til Julie Feilberg. Han skriver blant annet:
Julie Feilberg skriver bl.a.: "Vi utytter nå bare en liten del av de mulighetene som ligger i digitale læringsstøttesystemer, og vi trenger forskning og utvikling på pedagogisk bruk av IKT for å utløse potensialet."

Dette er riktig nok, Julie, men viktigere er å ta hensyn til eksisterende forskning på utvikling og bruk av strategisk viktige informasjonssystemer, slik at vi har rom for å innovere rundt pedagogisk bruk av IKT.

Denne forskningen forteller oss at:
  • Det er lurt å eie og ha kompetanse på systemet selv, selv om en kjøper en basisløsning.
  • En bør selv delta i utviklingen og ha mulighet til å drive egenutvikling, selv om det meste av utviklingsjobben kjøpes.
  • En må kreve en teknisk sett åpen løsning og arkitektur slik at vi selv kan gjøre tilpasning og skreddersøm, uten å måtte vente på andre.
  • Det bør være en åpen debatt og gjennomsiktig prosess omkring behov og prioritering av utviklingsoppgavene.
Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it´s learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker.

13.2.07

Skywalk

Kanskje har de blitt inspiret av «640m over Aurland and 20120 km from Tokyo». Riktignok er utsiktsbroen Skywalk, over Grand Canyon enda mer spektajulær enn utsiktsbrua ved Stegastein i Aurland, men det er absolutt noen likhetspunkter også.

Den amerikanske versjonen koster det 25 dollar å få adgang, men da har du til gjengjeld mulighet til å spasere 1.200 meter over bunnen av Grand Canyon. Ved hjelp av glassvegger, glassbunn og åpent tak skal publikum få følelsen av å vandre i løse luften.

Pent eller ikke, Skywalk er definitivt et imponerende stykke ingeniørkunst, men langt fra uproblematisk siden dette både er midt i nasjonalparken, og et hellig område for amerikansk urbefolkning.

Skywalk, med tilhørende fasiliteter, har kostet 40 millioner. Videoen forklarer litt om hvordan "broen" er konstruert. Opplysningene om hvor stort trykk glasset tåler omregnes riktignok til hvor stor totalvekt broen kan tåle. "Antallet jumbo-jeter" bør nok derfor tas med en klype salt.

7.2.07

OLPC i norsk skole?


Kristelig Folkeparti går til det skritt å sende ut en egen pressemelding der de utfordrer Regjeringen til å vurdere å støtte prosjektet OLPC (One Laptop Per Child). Tanken er at man skal knytte innkjøp av 100-dollars-pc?er til norske grunnskoleelever og et samarbeidsland i Sør. Med andre ord: 200 dollar for en maskin her hjemme gir en gratis maskin til barn i den tredje verden.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et utmerket forslag, forutsatt at produksjonskapasiteten blir stor nok. Skjønt ifølge Computerworld er Kunnskapsdepartementet av en annen oppfatning, blant annet fordi "innføring av en slik pc vil gi integrasjonsproblemer mot skolenes egne systemer og den bakenforliggende infrastruktur i grunnopplæringen". Jeg er mer en nysgjerrig på hva disse "integrasjonsproblemene" består i, ikke minst fordi jeg mener kan gjøre det aller meste av jobben min på en slik maskin, enten via lette programmer på selve PCen, eller via nettbaserte editorer. Det sies noe om manglende regneark, men det ville overraske meg om det ikke ble laget en liten regneark-applikasjon til denne plattformen straks det begynner å komme maskiner på markedet. Behovet i skolen ligger jo uansett mange hakk under Exel og lignende programmer. Avhengig av nettlseren kan en jo også se for seg at slike oppgaver i sin helhet ble løst via dokumenter som lagres, og editeres online.

Det største integrasjonsproblemet er vel til syvende og sist knyttet til de som skal bruke maskinene, og Kunnskapsdepartementet er muligens redde (kanskje med rette) for at å innføre fremmed maskinvare vil føre til at lærerne går i baklås. Men kanskje kan det like gjerne sees motsatt: Man har slitt i en årrekke med å få til konstruktiv bruk av PCer i skolen i stor skala. Ikke bare er bruken lav, den stagnerer. Tilgang til maskiner er en forutsetning, og bærbare maskiner til alle synes å være den enkleste måten for å sikre det. Gitt det utgangspunktet kan jeg ikke skjønne annet enn at en enkel, robust maskin med funksjoner skreddersydd for skolebruk, samt lavt strømforbruk, må være et godt utgangspunkt.
Etiketter: 

4.2.07

The Machine is Us/ing Us



Laget av Michael Wesch
Mye av det som er å si om de tekniske og sosiale endringene som Internett og nye medier bringer med seg. Alt samlet i en tre minutter lang video.

Som Jill ganske riktig påpeker stiller denne presentasjonen det aller meste av det vi ellers ser av popularisert forskningsformidling i skyggen.

Han som har laget filmen, Michael Wesch, er også involvert i mye annet som ser interesssant ut...

1.2.07

Fortjent smell

Stikker man nesa frem får man en på trynet ("Gammelt jungelord"). Noen ganger til og med høyst fortjent:

Olav Torvund har skrevet en glimrende oppfølging til min artikkel i Vox Publica, hvor han blant annet påpeker følgende:
Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, se åndsverkloven § 40. Dette gjelder også for film, så Jon Hoem har nok misforstått litt når han tror at Bergensfilmen fra 1942 har falt i det fri. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen. (Setningen er en direkte gjengivelse av åndsverkloven § 40 første ledd, annet punktum.) Åndsverkloven § 45 omfatter bare vernet for den som teknisk og økonomisk står for produksjonen, og som altså ikke bidrar med en skapende innsats i filmproduksjonen. Jeg har skrevet litt mer om dette i en kommentar i Aftenposten 7. desember 2006.
"Misforstått litt" er en snill måte å si det på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan jeg kan ha unngått formuleringen i §40, som jo eksplisitt viser til film. Når det gjelder "Bergensfilmen", som jeg brukte som eksempel, er det dermed ingen tvil om at opphavsmennene og deres arvinger fremdeles har økonomiske rettigheter til denne filmen.

Ved min henvendelse til Filminsituttet ble det opplyst at de satt på rettighetene til Bergensfilmen. Dette forkludrer det hele noe, for når det gjelder produsenten Norsk Films rettigheter har disse gått ut, nettopp med bakgrunn i §45. At Norsk film skal ha overdratt rettighetene til denne filmen til Norsk filminstitutt er dermed ikke relevant lenger. Men, opphavsmennenes rettigheter gjelder altså fremdeles, hvilket selvsagt betyr at jeg tar filmen vekk fra nettet.

Så kan en jo spekulere i hva filmskaperene og deres arvinger måtte mene om saken.
Etiketter: 
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket