Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. mars 2007

28.3.07

BBC jam stengt

Den 20 mars ble den britiske milliardsatsingen på digitale læringsressurser for skolen, tatt av nettet. BBC jam supplerer den britiske regjeringens enda større "Curriculum online"-satsing på IT i skolen og kjøp av digitale læringsressurser.

Norgesuniversitetet skriver at tjenesten suspenderes etter en klage til Europakommisjonen på at BBC jam skader konkurrerende kommersielle tjenester.

Halvparten av BBC Jams innholdsbudsjett på en milliard kroner, går til eksterne, kommersielle produsenter. Disse er nå rasende og anslår at stengningen vil koste den nye produksjonsindustrien minst 300 millioner kroner.

BBCs pressemelding

22.3.07

Revidert forslag til KHiBs nybygg

Arkitektfirmaet Snøhetta har presenterte et nytt forslag til nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen: Bygget slik det ser ut nå er orientert anderledes enn det opprinnelige forslaget, allmenningene er redusert og det store vingeformete taket er gjort mindre mindre og lagt i en annen retning.

Arkitektene og Statbygg har kuttet kostnadene med ti prosent, tilsvarende 60 millioner kroner, men fremdeles er det en forutsetning at noen av kostnadene betales av eksterne aktører. Hvem og hvordan dette skal skje skal bli avklart i løpet av sommeren.

Så er det bare å håpe at dette går i boks...
Etiketter: 

Kopinor og CC-lisensiering

Hans Marius Graasvold, advokatfullmektig i NFF, kommer i et intervju med Klassekampen med det som trolig er stridens kjerne når det gjelder bruk av Creative Commons i forbindelse med NDLA:
Han trekker fram konflikten mellom Kommunenes sentralforbund og Kopinor som et aktuelt eksempel. I fjor førte blant annet en uenighet om hvor mye kommunene skulle betale for å ta utskrifter fra Internett til et kopieringsforbud i kommunene som varte i tre måneder. Hvert år kopierer skoler og kommuner for om lag 100 millioner kroner for fotokopiering og utskrifter.

Hadde man hatt et system som klart gjorde rede for betingelsene for hvordan materiale som er publisert på Internett kunne brukes, kunne denne konflikten ha vært unngått. Men det er også viktig for oss å oppdra våre medlemmer slik at de får et mer bevisst forhold til dette, sier Graasvold.
Dette peker dermed direkte på et problem som alle fagforfattere har en interesse av å finne en løsning på: Hvordan sikre best mulig spredning av et verk, samtidig som man ivaretar mulighetene for videre (gjen)bruk, alt dette uten at fundamentet for de kollektive ordningene (som Kopinor) forsvinner. Åpenbart ingen enkel kabal, men gitt at nettdistribusjon forandrer markedet bør en begynne diskusjonen omkring hvordan blant annet Kopinor-regimet kan tilpasses denne virekligheten. Inntil videre synes CC-lisensiering eller lignende å være den enste måten å sikre gjenbuk av det innholdet som produseres for NDLA.
Etiketter: 

17.3.07

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Kunder av en herværende LMS-leverandør får i disse dager henvendelse fra en hyggelig telefonselger med spørsmål om man ønsker å kjøpe en komponent som sjekker innleverte tekster for mulig plagiering. Selgeren holder seg nok til saken, men leverandøren bak løsningen sparer ikke på superlativene: "... you will prevent plagiarism without any additional effort. /../ With Ephorus, teaching will be fun again!"

De fleste kan trolig enes om at arbeider som elever og studenter har kopiert og hentet på Internett er et økene problem. En må imidlertid spørre seg: Hva er det faktiske problemet? Er det at digitale medier er enkelt kopierbare, eller kan problemet skyldes de læringsprosessene som undervisningen legger opp til?

Dersom man konkluderer med at problemet kun er av teknisk karakter er en plagiat-kontroll kanskje en fornuftig løsning, forutsatt at den faktisk fungerer - hvilket ikke er selvsagt. Det å skanne tilgjengelige kilder på nettet har jo sine begrensninger, samtidig som forskjellen på snusk og fusk ofte kan være vanskelig å trekke. Med andre ord må de undervisningsistitusjonene som mener de er tjent med en teknisk plagiatkontoll også være forberedt på å gjøre en juridisk avklaring omkring hva som er fusk overnfor sine elever og studenter. For en som mener vi har nok jurister er ikke dette et særlig lystelig scenario.

En minst like viktig, og adskillig mer fruktbar, strategi vil være å gå inn i de forholdene som ligger til grunn for at kopiering er en taktikk som studentene kan gjøre bruk av. Nye vurderingsformer, med mer hjemmearbeid, er trolig en del av dette bildet, fulgt av mangelfull utvikling av gode oppgaveformuleringer.

I grunnskolen kan en trolig komme et godt stykke gjennom en økt bevisstgjøring av elevene. Grensene mellom legitim kopiering (sitat) og det illegitime er jo ikke alltid så enkle å forholde seg til. Avskrift fra "Historien om Norge" kan jo i så måte føre med seg noen finurlige poenger. I høyere utdanning kan en imidlertid neppe regne med at tilsvarende holdningskampanjer har særlig effekt. De som jukser på univeristet og høgskole er klar over hva de gjør, og tar vel i de fleste tilfeller en kalkulert risiko.

I de aller fleste tilfeller kommer en svært langt med å forebygge fusk ved å følge Stig Roland Rasks 10 råd. Blant annet bør studentene selv utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien, og i samråd med medelever og lærer. En bør også legge til rette for muligheter for respons fra medstudenter og lærer underveis i prosesssen. Legg også inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål, og ikke minst: Publiser digitalt, noe som stimulerer til økt kvalitet og plagiering vil lettere bli avslørt. For egen del føyer jeg til: Sørg for at teknologien (inkuldert det pedagogiske opplegget) i minst mulig grad stiller seg i veien for sosial åpenhet.

Som konklusjon kopierer jeg fra Jan-Arve Overlands "Internett og fusk": Å kjøpe tjenester for plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.

Til videre lesning, Svein Sjøbergs "Forskning: Fusk eller fakta? (Skolen etter Sudbø-saken)"
Etiketter: 

16.3.07

Honorering av faglitterære forfattere

Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO), føger opp Kjell Lars Berges kritikk av NDLAmed "Et varsko til Djupedal" i Aftenposten. Andreassen betegner hele planen som "ynkelige greier". Han får svar fra Djupedal som understreker at "NDLA skal bidra til økt konkurranse og til at elever og lærere får et økt tilfang av trykte og digitale læremidler som eksisterer side om side. Jeg forutsetter at NDLA retter seg etter gjeldende bestemmelser for offentlige anskaffelser og opphavsrett."

Når det gjelder opphavsretten, slik den er formulert i Åndsverksloven, er det ingen tvil om at en forfatter (eller en hvilken som helst opphavsmann) kan overføre økonomiske rettigheter til andre gjennom avtale, mens de ideelle rettighetene, deriblant navngivelsesretten, ikke kan overdras. Dette prinsippet er en forutsetning for blant annet forlagenes virksomhet som gjennom forfatteravtaler overtar store deler av innetektene fra en bok. Mange forfattere er godt fornøyd med dette fordi forlagene dermed også påtar seg finansiering av noen redaksjonelle oppgaver, utgifter til produksjon, distribusjon, salg mm. Dette har vært en utmerket modell for finansiering av produksjon av fysiske produkter hvor kostnadene knyttet til selve distribusjonsmediet har vært høye.

Straks distribusjonen blir digital forandres imidlertid dette bildet ganske radikalt. Endringene er ikke så fundamentale når det gjelder innholds-produksjon og kvalitetssikring, men forutsetningene for distribusjon og salg blir helt anderledes. Dette åpner for nye muligheter for forfattere fordi de har hånd om den delen av verdikjeden som i liten grad endres. Det er jo ganske åpenbart, men det synes ikke som om NFFOs representanter helt har tatt dette inn over seg.

Når det gjelder Andreasses og Berges utspill kommer Marion Federl, fagredaktør i norsk, med et utmerket tilsvar. I motsetning til de to nevnte herrer har hun en langt mer relatitetsorientert tilnærming til forfatterenes rolle:
De fleste læremiddelforfatterne er ikke profesjonelle skribenter i den forstand at de lever av å skrive. De har vanligvis sin hovedbeskjeftigelse i skolen og produserer læremidler på fritiden. Royaltysystemet for honorering innebærer at det er salgstallene som avgjør hva de får igjen for de mange timene de har brukt på arbeidet sitt, og mange opplever at timelønna for strevet blir meget lav, selv med tilskudd i form av stipend fra NFF.

Dersom en mottar lønn for arbeidet, vil en for eksempel ha en forutsigbar økonomi, en vil være sikret ved sykdom og en vil få bedre arbeidsvilkår fordi forfatterjobben ikke kommer på toppen av den fulle stillingen som de fleste arbeidstakerne er avhengig av.


Oppdatering:
Eirik Newth intervjues om dette i Dagbladet. Eirik skriver selvsagt også om saken.

Se også "Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA".
Etiketter: 

11.3.07

Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA

innlegget om fremtiden for e-læring som jeg holdt under Digital Hverdag 07 trakk jeg opp to (motstridende) scenarier: "Gratis tilgang" versus "stykkbetaling" for innhold. Jeg la lite skjul på at jeg tror utviklingen uunngåelig går i retning av gratis-scenariet ut fra en erkjennelse av at tilgang til informasjon har mistet sin verdi som konkurransefortrinn innen undervisningssektoren. Noe av bakteppet var utenlandske initiativ som Open Courseware, men også nasjonale, som NDLA.

Nå har Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) vært i gang med det foreberedende arbeidet en god stund allerede, men det må likevel en artikkel i Aftenposten til for å sparke folk i gang. Under tittelen "Bokbransjen er rasende" sier Øystein Djupedal at han "registrerer at den ordningen vi har i dag der hver elev kjøper sine bøker, har vært gunstig for forlagene. Fra høsten vil vi få én stor innkjøper, nemlig fylkeskommunen. Jeg skjønner at forlagene bokbransjen ikke liker dette, sier Djupedal."

"Ikke liker" synes å være en svak betegnelse, i det minste dersom en tar Kjell Lars Berge (leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) på ordet:
"- Dette innebærer at tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott. Vi får opprettet et statsforlag som vil bestemme både arbeidsmetoder og faginnhold i skolen. Ministeren bruker våre skattepenger til å etablere et statsforlag og statstilsatte tekstleverandører som til utkonkurrere norske forlag og frie norske forfattere"
Så absolutt høyt oppe på banen dette, ikke minst fordi utsagnet kommer fra lederen av en interesseorganisasjon som tar strekt til orde for statlige innkjøpsordninger i andre sammenhenger. I bunn og grunn er jo NDLA nettopp en innkjøpsordning, men en ordning som skiller seg fra de tradisjonelle modellene. Det betyr imidlertid ikke det samme som at en slik ordning er dårligere tilpasset den tiden vi lever i. En kan tvert imot argumentere for at NFFO er i ferd med å gjøre den sammme bjørnetjenesten for fagbok-forfatterene som musikkbransjen har gjort for musikere i flere år allerede: De etablerte aktørene står sammen med "interesse-organisasjonene" og forsøker tilsynelatende å forhindre de som skaper verkene i å finne fram til modeller som de er tjent med. NFFO opptrer svært lite konstruktivt i denne sammenhengen. Et grep som organisasjonen kunne gjort var å bli med på en dialog omkring hvilke avtaler som skal gjelde mellom prosjekt som NDLA og forfatterene. I stedet ser det ut til at organisasjonens leder kjører det hele ut på et sidespor der NFFO riskerer å gjøre seg selv irrelevantfor fremtidens fagforfattere.

Fremtiden for musikk-utgivelser og faglitteratur omfatter opplagt både plateselskap og forlag men det er slett ikke sikkert de skal fortsette å være enerådende, eller for den saks skyld, dominerede aktører. En skal jo være temmelig tungnem for ikke å se at forutsetningene for produksjon og distribusjon har endret seg radikalt, og det må være mer enn rimelig å anta at dette må få betydelige konsekvenser for de som opererer i de markedene som blir berørt. I det perspektivet er NDLA et viktig prosjekt fordi det gir en mulighet til å prøve ut en finansieringsmodell der faglitterære forfattere får betalt for å gjøre jobben sin innenfor de premissene som Internett setter.

Artikkelen i Aftenposten ble fulgt av en interessant post og ditto diskusjon i Espen Andersens blogg:
"William Nygaard burde konsentrere seg om å få Aschehoug over fra det cellulosebaserte til den elektroniske informasjonssamfunnet, slik Schibsted er i ferd med å gjøre det for aviser. Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person - særlig når lærebøker blir en dynamisk tjeneste."
Det har dessuten kommet et godt tilsvar fra NDLA ved Frank Emil Moen.

Se også "Fra portal til arena".

Av alle ting sendte jeg inn årets innbetaling til NFFO like før helga. Kan ikke si annet enn at jeg angrer en smule. Det er ganske kjipt å være betalende medlem av en organisasjon som opptrer til de grader bakstreversk. Jeg håper i det lengste at organisasjonen kommer å banen med mer konstruktive innspill enn dette, men neste år kan det godt tenkes jeg følger Eirik Newths eksempel:
Kjell Lars Berge uttalelser har lenge vært en fornærmelse mot min intelligens, i den grad at jeg har vært flau over å være medlem av NFF. Nå har mannen også klart å fonærme yrkesstoltheten min. Her om dagen fikk jeg tilsendt en blankett for fornyelse av medlemskapet i NFF. Den går rett i søpla. Det finnes langt bedre ting å bruke 1100 kroner på. Jeg valgte å bruke summen på engave til Wikipedia.
En aldri så liten "disclaimer" er nok på sin plass her: Jeg er medlem av NFFO, og jobber for tiden med NDLA.

Oppdatering: Aftenposten omtaler problemstillingen på lederplass:
"Forlagene må også ta sin del av ansvaret. I likhet med platebransjen kvier den seg for å satse på digitale produkter. Ny teknologi gjør det lettere og billigere å formidle både litteratur og musikk, og forlagene føler seg naturlig nok truet av denne utviklingen.

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet.
"

Etiketter: 

2.3.07

Ikke enkelt å bli doktor

Ok, så ble heller ikke jeg ferdig i tide, men gitt at gjennomsnittet for de som faktisk står doktorgrads-løpet ut er på hele syv år så er det ennå tid igjen :)

Ifølge Morgenbladet fullfører naturfagstipendiatene i 72 prosent av tilfellene, mens stipendiater med økonomisk-administrativ bakgrunn er nede i 44 prosent.

Jeg går ut fra at det fleste som begynner på en doktorgrad er rimelig godt motiverte for å gå løs på jobben. Gitt at det er tilfelle er en gjennomføringsprosent på 44 skremmende lavt, og utsagnet om at "frafallstallene har sannsynligvis noe med oppfølgingen av stipendiatene å gjøre" er trolig årets understatement.

Foreløpig skal jeg holde godt kjeft, men forhåpentligvis kan jeg komme med noen "gode råd" om ikke så alt for lenge. Et råd er jeg imidlertid sikker på allerede nå: Ikke skriv alene! Det betyr i praksis: Skriv artikler, begynn å levere inn disse til tidsskrift og konferanser så tidlig som mulig, og skriv dem helst sammen med andre.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket