Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

2. februar 2008

29.2.08

JotSpot gjensoppstår som Google Sites

Det har gått så lang tid siden Google kjøpte opp JotSpot at jeg så smått begynte å lure på om de hadde kjøpt opp den beste "wiki-leverandøren" for å kvitte seg med konkurranse, og la det bli med det. Heldigvis ser det ut til at JotSpot har nytt godt av ventetiden:



Innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.

Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.

Jeg har ved noen anledninger spådd at LMS-leverandørene kan komme til å bukke under for Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde.

27.2.08

Med mer penger...

«Ulvenatt» omtales som den første politiske actionthrilleren her i landet siden «Orions belte» fra 1985. På spørsmål på hav som kunne vært gjort med mer penger svarer (manus)forfatter Tom Egeland: "mer action", "flere eksplosjoner" etc. Kanskje ikke det en trenger å bruke mer statlige penger på...

26.2.08

Papirdistribusjon som miljøversting?


Joda, papir kan resirkuleres, men det er neppe noe kongeargument for tidsskrifter på papir
Foto: arlen
Alle vi som jobber som teknisk administrative personale ved HiB, og som går under den lite flaterernde forkortelsen TAP ;), har vært på todagers samling. En anledning til å snakke med bibliotekarene, som jeg ikke ser så ofte lenger. I den forbindelse kom jeg til å fortelle at jeg for flere år siden begynte å skrive inn følgende forbehold når jeg bestilte bøker via Bibsys: "Ikke lån inn denne boken dersom den ikke finnes i Bergen". Jeg hadde nemlig en rekke ganger opplevd å bestille bøker som fantes på universitetsbiblioteket i Bergen og endt opp med å få bøker sendt fra Tromsø, Trondheim, Oslo etc. Tanken på hva det koster og hvor unødvendig denne transporten av informasjon på papir er fikk meg til å holde opp med det.

Med denne samtalen friskt i minnet leser jeg med interesse Odd Letnes kritikk av Plinius i anledning en tidligere bloggpost om gratis tilgang til innholdsressurser og hvordan norske kulturtidsskrifter håndterer dette.

Plinius kommer med et tilsvar der han som vanlig argumenterer godt.

Jeg vil for egen del tilføye miljøargumentet. Bøker er så sin sak, så lenge de ikke sendes land og strand rundt, men tidsskrifer er forhåpentligvis i ferd med å bli en anakronisme på papir. Det gir i alle fall liten mening å bruke betydelige ressurser på å trykke og distribuere innholdet på papir. En problemstilling er selvsagt at noe av den miljømessige gevinsten ved å distribuere digitalt forsvinner i den grad leserne skriver ut egne kopier, men dette gjelder langt fra alle lesere og ikke alle artiklene.

I Bergen ble det nylig foreslått å snu på det nåværende regimet med uadressert reklame. I stedet for "Reklame, nei takk" foreslår man et generelt forbud medmindre du aktivt sier "Reklame, ja takk". En god ide, men grafisk bransje blir selvsagt forbannet, og reklamebyrene finner løsninger for addressert reklame. Men noe er på gang, og papirpusherne har en dårlig sak på litt sikt.

Når det gjelder fagtidsskrift er så vidt jeg kan se det eneste argumentet for papirkopien at man trenger å selge eksemplarer. Jeg imøteser med forventning et forslag fra de som støtter disse utgivelsene i retning av "papirdisturibusjon betyr ingen støtte".

Miljøregnskap er riktignok en komplisert affære, men jeg skulle gjerne sett en sammenligning av hva et lest eksemplar på papir bidro med i forhold til en elektronisk versjon.
Etiketter: ,

24.2.08

Det medierte vitne


Camera Obscura, et bra utgangspunkt for en diskusjon omkring en hendelse og "bevitnelsen" av den - dagens webkamera er eksempler på tekniske løsninger som overfører noen av de samme prinippene til det digitale domene.
Egentlig noe jeg skrev i forbindelse med et forskerkurs i 2004. Paperet er noe uferdig, noe som delvis skyldes at jeg havnet ganske langt nede i kjelleren i en periode etter dette - noe som dog er en helt annen sak. Jegg har lenge hatt et ønske om å jobbe videre med dette, slik at det kunne bli en gjennomarbeidet artikkel, men innser at den forsvinner litt fra radaren min så lenge den ligger lagret på en PC.

Holder for øyeblikket på med å skaffe meg en viss oversikt over hva jeg har holdt på med de siste årene. En ting er sikkert. Jeg hadde ikke husket / funnet igjen halvparten en gang dersom jeg ikke hadde blogget ting underveis. I så tilfelle hadde jeg kanskje hatt en annen strategi, men uansett her er det bare å få Det medierte vitne" på nett.

Temaet: Hvordan påvirkes en bevitnelse av de medierene objektenes posisjon i forhold til aktørene en bevitnelse. Dette er noe som meg bekjent ikke er diskutert i tilstrekkelig grad, i alle fall innen medievitenskapen, dog med forbehold om at jeg mangler oversikt. Emnet faller kanskje mellom litt for mange stoler, både mediefag, sosiologi, antropologi, rene teknologistudier og ikke minst juss er relevant.

Forhåpentligvis finner deler av dette veien til en bok om ikke alt for lenge.
Etiketter:

Nettdebatt og redaktøransvar

Begynte å skrive på denne posten for noen uker siden (det mest interessante står kanskje til slutt) i forbindelse med Agderpostens Stein Gauslaa ble felt i PFU i en sak anlagt av tidligere Start-trener Bjørnebye. Grunnen til å begynne å skrive på den igjen er Bernt Hagtvedts anmeldelse av Hegnar-online. På spørsmål fra NRK om man ikke skal tillate "åpen debatt" varer han: "- Åpen? Det er et interessant problem. Kjernepunktet i et demokrati er en opplyst samtale. Skal disse nettstedene styres etter vanlige presseetiske regler eller skal de være en brun, skitten strøm som ikke opplyser noe, men bare er en utfoldelse av rene fordommer".

Jeg spoler litt tilbake: Nevnte Gauslaa deltok i en debatt i Redaksjon21 kvelden før PFU tok oppsaken anlagt mot Agderposten, og gjorde etter mitt syn ingen god figur. Bakgrunnen var vel delvis at han hadde tabbet seg skikkelig ut og publisert løse rykter fra nettforum på redaksjonell plass. Pressens faglige utvalg sier forøvrig at det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.

Torry Pedersen, fra VG-nett, sa i samme program at han vil "ansvarliggjøre ytreren" og gjerne utleverer identiteten til de som trår over streken på VGs nettfora. Som redaktør vil han imidlertid ikke ta noe ansvar for innleggene som sådan, og henviser til ytringsfriheten. Pedersen har imidlertid tenkt godt gjennom argumentene, og har åpenbart kontroll på ballen (for å bruke en dårlig metafor, men som her synes passende)

Pedersen fortalte at han "daglig får henvendelser fra folk som har deltatt i realityshow" (dette er tydeligvis en sjanger som er større enn jeg var klar over) og i ettetid ønsker å få fjernet alt det som VG-nett har skrevet om dem. Dette nekter han selvsagt, og påpeker at man ikke kan gå inn og ut av offentligheten etter eget forgodtbefinnende. I og for seg et godt poeng.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det skal være stor takhøyde, men at det må vær et tak for hva som publiseres. Den delen av nettet som pressen har kontroll med har regler å følge, og det er viktig at man verner som redaktør-instituttet.

BTs leserombud
Sven OmdahlTerje Angelshaugskrev i gårsdagens avis om saken mot Hegnar. Som vanlig tar han ting på kornet og spør hvorfor de mediehusene, hvis(nett)redaktører ivrig verner om den retten til å komme til orde, ikke lar den samme "frie" debatt foregå i avisens papirutgaver. Nå var det jo næremest det Agderposten gjorde, men ingen ser ut til å være lystne på å forsvare dette i ettertid.

Som en grunnregel bør en knapt tillate at folk ytrer seg anonymt, i alle fall ikke dersom ens agenda er å styrke et demokratisk samfunn. Unntaket er i de tilfellene hvor den som kommer fram med opplysninger ikke kan gjøre dette av fare for konsekvensene. Det er i slike situasjoner medier med en ansvarlig redaktør har en viktig funksjon i samfunnet: Redaktøren stiller sitt navn til "disposisjon" for at den som kommer med viktige eller kontroversielle opplysninger skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier. Dette er den eneste tungtveiende grunnen til å ha en ansvarlig redaktør. Spør deg selv hvordan dette henger sammen med Torry Pedersens utøvelse av sitt "redaktøransvar" (jmf hans uttalelse gjengitt ovenfor). Pedersen vil ikke utøve sitt ansvar før noen kommer med innsigelser, og dersom noen gjør det kan han tenke seg å oppgi kildens navn. Når er ikke Torry Pedersen fullstendig bortreist, og han vil neppe utlevere en debatant som kommer med ytringer av "seriøs" karakter . Det er sladder og sjikane vi i praksis snakker om. Prinsippet han forfekter er likevel den endelige begynnelsen på de redaksjonelle medienes død. En som kommer til redaktøren kan nemlig ikke vite hva som vil hende fordi redaktøren har forbeholdt seg retten til å vurdere om han skal "blåse" kilden ut fra hvilken respons ytringen mottar. Det er å snu hele ideen om en ansvarlig redaktør på hodet.

Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre får store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. Redaktørene, som gjerne er vel så ansvarlige for økonomien som for ytringer, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Money talks!

Litt på tampen: Sjekk ut The Future of Reputation
Etiketter:

Seks tro tjenere

I had six honest serving men.

They taught me all I knew:

their names were Where and What

and When and Why

and How and Who.


- Rudyard Kipling

23.2.08

CC på norsk ett skritt videre

Creative Commons på norsk, dvs oversettelsen av til norsk av referanselisensen Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, har nå blitt offisiellt godkjent som «First Draft» av Creative Commons International, og det er åpnet for offentlig diskusjon av lisensen (punkt 6 i kjøreplanen for tilpassing av Creative Commons lisensene til nasjonal lovgiving.)

For lese utkastet og delta i den offentlige diskusjonen gå gå til vår side med arbeidsdokumenter.

Det er laget en egen pressemelding om saken.

21.2.08

Leksikon-kamp mot internett

Overskriften "Til leksikon-kamp mot internett" får en jo til å stoppe opp, og William Nygård "leverer varene":
- Wikipedia og Store Norske Leksikon er to forskjellige ting. Vårt leksikon er en lett søkbar og daglig oppdatert informasjonsdatabase, toppgarantert av de fremste fagfolk vi har på alle områder. Det er en nasjonal kunnskapsbase, vil jeg påstå. Løsrevet informasjon om dette og hint kan man jo finne overalt på nettet.
At Wikipedia og Store Norske er to forskjellige ting er det ingen tvil om, men der Store Norske åpenbart må se tilbake på sin storhetstid blir Wikipedia bedre og mer omfangsrikt for hver dag som går. Det er mange sider ved en informasjonskildes sukess og betydning som kunnskapsbase - tilgjengelighet og gjenbrukbarhet er kanskje i fred med å bli de viktigste.

Oppdatering 22.02.08:
At Store norske sliter i motvind understrekes av at det tyske leksikonet Brockhaus har besluttet å gjøre åpne en gratis leksikonportal fr 15. april (via Eirik Newth)
Etiketter:

19.2.08

Journalistikk og fag

Olav Øvrebø undrer seg over hvorfor NRK ikke ser ut til å ha noe grep på økonomistoff. her er det bare å stille seg i rekken av de som synes det er pussig at Dagens Næringsliv skal serve allmenkringkasteren NRK med økonominyeher fra den 25. februar.

Jeg slengte meg på med en generell hypotese. Kan det faktum at NRK "ikke fikser" økonomistoff rett og slett skyldes at det er alt for få journalister med peiling / interesse for på økonomi. Gro Holm i NRk argumenterer med at de har en liten stab, noe som sikkert er riktig. Ser en på hvilke saker denne staben velger å publisere ser en også at bedriftsøkonominske spørsmål er så godt som fraværende. Her er det samfunnsøkonomien som ruler, bortsett fra en "morosak" om Porsche.

Så til saken: Jeg mener å huske at Trygve Hegnar har sagt at han i Kapitals tidlige fase valgte å ansette økonomer i stedet for journalister. Grunnen var en erkjennelse av at det var lettere å lære en økonom å skrive journalistisk enn å lære en journalist økonomi. En logikk en kan trekke videre til en rekke andre fag....

16.2.08

Avbildninger av profeter


Tyrkisk illustrasjon fra 1600-tallet
Karikaturtegninger er så sin sak, danske aviser tar seg av det. For en mer historisk gjennomgang av avbildninger av profeten Muhammed er Wikipedia Commons stedet. Mange av illustrasjonene viser Muhammed uten ansikt, men dette gjelder slett ikke alle.

Jyllandsposten, som startet ballet, illustrerer også andre religioner. I alle fall har de en nettversjon av Peter Madsens Valhall-album om Balders død. For balansens skyld kan en jo også kikke på Madsens fortelling om Jesu liv - Menneskesønnen.

Oppdatering 22.02.08: UiBs nettsider om muslimske populærbilder gir også nyttig knunnskap om dette emnet.

Frank rossavik skrev nylig i Bergens Tidende om hvor problematisk hele karikaturdebatten er blitt:
Fortsatt finnes det sikkert mennesker som med milde smil vil forklare at intet har skjedd med ytringsfriheten etter drapet på Theo van Gogh, karikaturstriden, og de senere drapstruslene mot Lars Vilks og Kurt Westergaard. Eller; de vil nok si at vold og trusler om vold er en uting, men at dette mest av alt handler om å vise respekt for menneskers religiøse følelser. Det er derfor ? eventuelt av (manglende) journalistisk grunn ? Westergaards tegning ikke bør/kan vises.

At religiøse følelser har større krav på vern mot harselas enn politiske, samt at Muhammed er mer verneverdig enn Jesus, må dessuten fortsatt være like krystallklart.

Ironi til side: Hvor lenge dette narrespillet skal pågå, er ikke godt å si. VGs Anders Giæver skriver det som også for meg er helt opplagt: «På mange måter er disse truslene og drapene mer effektivt skremmende enn bombene i Madrid og London. Det er en privatisering av internasjonal krigføring. En direkte beskjed til utvalgte personer og grupper som tidligere har følt seg trygge til å gjøre hva de vil: Vi ser dere. Vi følger med på hva dere foretar dere. Følg våre regler, eller ta konsekvensene. Slik er vi alle blitt gisler for den mest ytterliggående islamske fundamentalismen».
Dette er kanskje en (u)passende avslutning:

Oppdatering 30.03.08:Afghanske mullaer mener det er meningsløst å forsvare kritikk av islam ved å vise til ytringsfriheten. (Morgenbladet)

8.2.08

Noe kan vi trolig takke Høybråten for

Røykeloven er i alle fall et godt skritt på veien, men det hjelper fint lite

IfølgeTime som siterer WHO:
One billion people will die from tobacco-related causes by the end of the century if current consumption trends continue, according to a global report released Thursday by the World Health Organization (WHO).

"Nettet som læringsressurs"


Etiketter:

4.2.08

Brukerveiledning Memoz

Memoz brukerveiledning (pdf)
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket