JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. oktober 2008

31.10.08

Ikke akkurat fansubbing, men...

Alternativ teksting med en twist. 

Via Twitter / Einar Berg
Etiketter: 

30.10.08

Hele MTV-arkivet på nett

MTV Music gir tilgang til hele arkivet til MTV. rimelig bra kvalitet er det også :) 

Skal tro om noen hiver seg rundt og lager en tjeneste som hotlinker dette i et helt annet grensesnitt, ala det Songza gjør mot YouTube, men med visning av videofilene. En aldri så liten VJ-tjeneste for eksempel...
Etiketter: 

29.10.08

Forlik mellom Google og forfattere

Dette bør få betydning! I Forlik om opphavsrett i forbindelse med Google Boksøk kan man blant annet lese følgende:
Hvis forliket godkjennes, gir det Google rett til å fortsette å skanne opphavsrettbeskyttede bøker og innlegg, utarbeide en elektronisk bokdatabase, selge abonnement til bokdatabasen til skoler, bedrifter og andre institusjoner, selge individuelle bøker til forbrukere og plassere annonser ved siden av boksidene. Google vil betale rettighetsinnehaverne, gjennom en bokrettighetsfortegnelse («fortegnelsen»), 63 % av alle inntektene fra slik bruk, og fortegnelsen vil distribuere disse inntektene til rettighetsinnehaverne for bøker og innlegg som registrerer seg i fortegnelsen. Distribusjonen vil skje i henhold til en avtale mellom forfatter og forlegger og en fordelingsplan, som er en del av dette forliket.
/../
Det foreslåtte kunngjøringen og forliket forklarer i detalj alle de foreslåtte økonomiske vilkår og andre vilkår i forliket, deriblant hvordan abonnement og bøker skal prissettes og hvordan inntekter fra salg av abonnement og bøker samt fra annonsering skal fordeles mellom rettighetsinnehavere.
Klarere kan det vel ikke sies: Google tar skrittet fullt ut som "forlag". 

Jeg ser ikke de fulle konsekvensene av dette, men jeg føler meg langt fra sikker på at normalkontrakten er til forfatterens beste i fremtiden.

Om ikke annet kan det kanskje komme noen dollar herfra :) 

Oppdatering 30.10.08:
Eirik Newth har mer om dette med henvisning til BBCs artikkel om temaet:
Foreningene mottar 125 millioner dollar i et forlik, samtidig som Google forplikter seg til å opprette register over bokrettigheter, Book Rights Registry. Via registeret kan man forvalte rettighetene til bøker som ikke er falt i det fri, men som heller ikke er tilgjengelige i trykt form - det vil si den store majoriteten av bøker, som Ars Technica påpeker.

Forvaltningen vil i praksis innebære at forfattere får betalt for bruk og reklameinntekter av bøker som per idag ikke genererer noen inntekt i det hele tatt. For leserne vil det oftest innebære at man må registrere seg hos Google og opprette en ?virtuell bokhylle? for å få tilgang til slike titler, og betale for bruk der forfatteren krever det. Folke- og universitetsbibliotek skal få fri tilgang - en avgjørende forutsetning for et prosjekt der bl.a. universitetsbibliotek har stått helt sentralt fra dag én.
Etiketter: 

28.10.08

Opplysende om streaming og nedlasting

Aftenposten og Dagbladet skrev om YouTube-aften ved Paulus sykehjem. Alle gledet seg inntil Jan Omdahl spurte ?Er piratkopiering greit, bare du er gammel nok??.
Eirik Newth og Olav Torvund kommenterer også saken.
Både Newth og Omdahl synes å mene at å spille av videoer på gamlehjemmet er en form for offentlig fremføring og dermed et brudd påÅndsverkloven. Torvund skriver imidlertid:
Nettkopiering hvor man stiller musikk og filmer til disposisjon slik at hvem som helst skal kunne laste dem ned undergraver markedet i en helt annen grad. Hvis Paulus sykehjem hadde begynt å legge filmer ut på nettet for at også andre sykehjem skulle få tilgang til disse, da hadde Jan Omdahl hatt et poeng.

Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig. Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk dersom det man kopierer fra er fremstilt eller gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke. Dette rammer det meste av den nedlasting som skjer via nettkopieringstjenester. Men streaming innebærer ikke en eksemplarfremstilling.
Torvund har tidligere forklar forskjellen på verk og eksemplar, men jeg henger ikke helt med og spør:
Jeg stusset litt når du skriver: ?Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig.? Vil dette gjelde dersom en laster ned videoen også? Det er jo lekende lett å laste ned en YouTube-video, og dermed har jeg litt problemer med å se forskjellen på nedlasting og streaming i denne sammenhengen.

Ville det vært like uproblematisk dersom folka på gamlehjemmet lastet ned filmer og musikk via Pirate Bay?
Nei, det gjelder ikke for nedlasting. Forklaringen er denne:

Opphavsmannens enerett består av to hovedbeføyelser: Å fremstille eksemplar av verket, og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til eksemplarfremstilling (kopiering) gjelder i utgangspunktet enhver eksemplarfremstilling, med mindre man kommer inn under noen av bestemmelsene i kapittel 2. § 12 gir rett til å fremstille eksemplar til privat bruk, men det krever at det eksemplar man kopierer fra er lovlig fremstilt. Derfor er nedlasting fra YouTube, via PirateBay etc ikke lovlig.

Når man bare ser på filmer fra YouTube, NRK og andre steder (det er ikke noen forskjell her), da skjer det ikke noen eksemplarfremstilling. Det skjer en tilgjengeliggjøring i form av en fremføring. Spørsmålet her er om det fremføres offentlig. Jeg mener at fremføring for beboerne i fellesrommet på et sykehjem ikke kan være "offentlig fremføring". Når fremføringen ikke er offentlig faller den utenfor opphavsmannens enerett. Det har da ingen rettslig betydning om kilden til fremføringen (når det er et opptak som fremføres) er lovlig fremstilt eller ikke.
Jeg tar poenget, men skjønner samtidig at dette trolig blir omtrent umulig å forklare for en gjenomsnittlig tenåring. Forholdet mellom og kombinasjonen av offentlig fremføring vs privat bruk og fremføring vs kopi krever at en holder tunga rett i munnen.
Etiketter: 

Tilgjengelighet på web

Den nye tilgjengelighetsloven trer etter alt å dømme i kraft 1. januar 2009. Loven vil stille krav til universell utforming av mye av det som omgir oss, noe kan gjennomføres raskt mens andre ting vil ta lenger tid.
Et område hvor man kan komme raskt i gang er utforming av nettsider, men mitt inntrykk er at kunnskapen om tilgjengelighet ofte er mangelfull. Her kan ABM-skrift #50: På nett? Tilgjengelighet og web i abm-sektorenskrevet av Olav Anders Øvrebø. Rapporten er konkret og går gjennom flere case-studier.
Loven med nye krav til tilgjengelighet innføres samtidig som det kommer nye krav til dokumentstandarder i Staten.
Etiketter: 

Valgkamphumor

Har brukt noe av dagen til å kikke på den amerikanske valgkampen på nett. Spesielt er det lett å la seg imponere av Obama-kampanjens mange nettsteder. Mer herom siden... 

Dette handler om den satiriske siden av valgkampen. Det går jo mye i forsøk på å drite ut motparten, men her sparkes det (bokstavelig talt) i begge retninger.

Journalistens død...

Svært leseverdige betraktninger skrevet av Pål Hivand. Jeg benytter meg av lisensen og bidrar forhåpentligvis til at noen flere får lest denne. Riktignok deler jeg ikke synet på redaktørens rolle fullt ut, men ser at Hivand har noen gode poenger:

Journalisten er død. Leve journalistikken

To saker fra dagens mediedebatter har fått meg til å endelig innse at journalisten ikke er en døende yrkesgruppe. Den er allerede stein død. Journalistikken derimot, er det fremdeles godt håp for. Journalistenes eget Norsk Journalistlag (NJ) insisterer på (sitt stadig prinsippielle syn om) at leserkommentarer og debattinnlegg må forhåndsredigeres - også i forbundets eget fagblad Journalisten.no. NJ blir således (ufrivillig) eksemplet på hvordan vi tillater at likene forpester den offentlige medieebatten.Når Anders Brenna i digi.no i anledning saken i dag frustrasjonstwittrer at journalistikken må reddes fra journalistene, så setter han pennen på saken: liket av journalisten har allerede begynt å stinke og gode krefter bør nå sørge for at ikke også journalistikken forpestes og lider samme skjebne.
Forhåndsredigering handler om privilegier som plass, kostbart papir og produksjonsmidler. Når vi nå kan publisere gratis på nett i ubegrensede mengder, er det heller ingen grunn for journalisten (eller redaktøren) til å tviholde på forhåndsredigeringen. Forhåndsredigering er vel intet prinsipp, men en ren praktisk ordning for å sile publiseringsverdig fra ikke-publiseringsverdig materiale i kanaler hvor plassen er begrenset - og hvor risiko for investeringer og arbeidsplasser skal minimeres. Mener norske journalister at ytringsfrihet og-muligheter alltid må reguleres av fordi vi alltid har gjort det slik - nærmest av gammel vane?
Tull. Hva da med redaktøransvaret? Bare tull, det også. Heller ikke redaktøransvaret er prinsippielt, men en juridisk og praktisk ordning for å regulere medienes og redaktørenes privilegier: kildevernet, innsynet, inngangsbillettene, pressefriheten, pressestøtten osv. Alle de privilegier som forsvarer å bygge opp kostnadskrevende organisasjoner som kan drive med journalistikk. Mediefolk og mediehus har en rekke juridiske og økonomiske privilegier som andre innbyggere ikke har. Som blogger kan jeg ikke beskytte mine kilder bak et juridisk kildevern. En journalist kan. Redaktøransvaret er statens og bransjens motsvar på bransjens rettslige og økonomiske privilegier.
I dag har nesten enhvert menneske fri og gratis tilgang til produksjonsmidler for journalistikk. Vi behøver ikke mediehusenes teknologi, økonomi, redigering, kompetanse eller forhåndskontroll. Vi behøver ikke journalister eller redaktører i tradisjonell forstand - eller store, kostnadskrevende organisajoner. Hva da med pressens privilegier? Hva med kildevernet? Pressestøtten? Fritt ord har allerede tar til orde for å bevilge pressestøtte direkte til skribentene! Det er nå på høy tid å diskutere hvorfor en Dagblad-journalist skal ha sterkere juridisk vern for sin journalistikk, enn det jeg skal ha på hivand.no - eller for Ad:varsel. Hvorfor skal journalister som arbeider i Vårt Land/Dagsavisen støttes med 75 statlige millioner, mens borgerjournalistiske iNorden ikke mottar en krone?
I Aftenposten har det skapt ramaskrik blant journalistene at ledelsen har anmodet alle ansatte i Aftenposten om å skrive brukeranmeldelser. Ifølge journalist og klubbleder Gunnar Kagge er det betenkelig at ?en hvilken som helst journalist anmelder hva som helst?:
Om et bud skriver om en konsert eller restaurant er noe helt annet enn om en journalist gjør det. Vi vil ikke nekte våre medlemmer å skrive slike anmeldelser, men vi ber dem tenke godt etter før de eventuelt gjør det.
Og slik møter man sitt arrogante ego midt i døra. Journalister og ledelse har i mange tiår ligget i konflikt med avisens grafikere - en annen fullstendig overflødig yrkesgruppe siden 1980-tallet. Men grafikere har tviholdt på sine privilegier gjennom lov- og avtaleverk, og har i praksis forhindret og forsinket den teknologiske utviklingen av mediehusene med 30 år. Jeg husker tiden da jeg som fotograferende journalist avtalemessig var forhindret fra å redigere bildet på data. Det skulle grafikerne gjøre. Nå er det altså journalistenes tur. Men de ser det ikke. Ikke selv.
Det er ikke så lenge siden norske redaktører sikret seg lovbeskyttelse av redaktøransvaret. Det er grunn til å anta at nettopp denne lovbestemmelsen, den politiske oppfatningen av pressestøtten, journalistenes krav om forhåndsredigering og en rekke andre krav gjør utviklingen av de nye mediene ekstra vanskelig og treg. For hva er nå et ?blad eller tidsskrift? i lovens forstand? Og hvor hensiktsmessig er eventuelt den endelige definisjonen, sett i lys av medieutviklingen?
Prinsippielt, sier de? Sett i lys av den teknologiske, sosiale og mediemessige utviklingen - hvor lurt er det å stadig styrke den formelle makten til å definere seg selv og sine juridiske og økonomiske privilegier - for en yrkesgruppe og bransje som i bunn og grunn er stein død?
Det lurer jeg på.
?
Inspirasjon til artikkelen ble hentet fra NRKbeta og Anders Brenna - begge gode kilder til klokskap og refleksjon omkring medier, teknologi og journalistikk. Som utfyllende (mer) lesing anbefaler jeg min egen ?En dødsannonse for redaktøren?? og redaktør Geir Arne Bores ?Et forsvar for ledelse?
Artikkelen er publisert med en Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported License.
Etiketter: 

26.10.08

Tester Oosah

En terrabyte med gratis lagring! Ikke at jeg skjønner forretningsmodellen... 

25.10.08

Plagiatkontroll igjen

En sak på forskning.no tar for seg at Juridisk fakultet ved UiB henlegger alle sakene mot studentene som ble "tatt for ulovlig samarbeid" tidligere i år. De syv prøvesakene som ble sendt til den sentrale klagemenda er alle sammen blitt "lagt bort":
Nemnda meiner imidlertid at fakultetet si praktisering av eige regelverk gjev grunn til å tvile på om studentane har fått tilstrekkeleg informasjon og rettleiing om kva som er akseptabelt. Det vert lagt vekt på at det før hausten 2007 ikkje var nokon aktiv og systematisk kontroll med om studentane oppfylte kravet til sjølvstendig arbeid, og at kravet til sjølvstendig arbeid dermed ikkje vart følgt opp gjennom praksis. 

En av de mest diskuterte sakene på denne bloggen gjaldt de problematiske sidene ved plagiatkontroll, ikke knyttet til systemene i seg selv, men at de kan føre til et kontroll- og vurderingsregime som i større grad rettes mot å avsløre fusk og i mindre grad mot gode oppgaver og tilbakemelding.

Selv om det ikke sies i klartekst synes nemdas avgjørelse å støtte påstander om at man har hatt et for dårlig opplegg knyttet til oppgaveinnlevering. Flere av studentene (50 har klaget) mener at de ikke har jukset, men blitt oppfordret til å samarbeide om oppgavene. Det kom også fram at "-Fakultetet har ikke penger til å lese gjennom oppgavene, i stedet blir de lest gjennom av andre studenter og det skal mye til for å sladre på venner".

Studentene skal forholde seg til Universitets og høgskoleloven, som omtaler fusk, men loven forklarer jo ikke hva fusk er

En mager trøst får være at flere sliter med forskjellen på å kopiere, sitere og plagiere...
Etiketter: 

.... for president

"Enkel" moro, men teknikken imponerer: 

AARP 08 Video
Enter your name to see who can bring real change to Washington.
First Name:
Last Name:


Via Jill/txt
Etiketter: 

24.10.08

De ansiktsløse

Petter Bae Brandtzæg tar i en artikkel i Aftenposten til orde for at reglene som flere organisasjoner har laget for barns bruk av Internett er mangelfulle og lite tilpasset virkeligheten. Særlig mener han at det å opptre anonymt har en rekke uheldige konsekvenser. Dette kan en i mange tilfeller si seg enig i, og debatten i etterkant får Brandtzæg til å komme med følgende refleksjon:
Et tankekors er det å lese alle disse anonyme utspillene her på dagbladet.no. Samtlige kommentarer er rimelig agressive. Jeg blir benevnt som klovn osv, "avskyr ubukeligheter som meg" at jeg er "idiot".

Hadde f.eks. Fattærn (som du kaller deg) eller dere andre er på db.no kommet med slike kommentarer om dere hadde stått frem med fullt navn. Neppe. Min forskning viser at det er stor forskjell på nettsteder som er anonymbaserte og de som ikke er det. På anonymbaserte nettsteder gjør folk ting de ikke burde ha gjort, mens folk er mer tilbakheholdne og mer edrulige i fora hvor de står frem med fullt navn. Kanskje du kan lese artikkelen i Aftenposten før du bestemmer deg for "å avsky ubrukeligheter som meg".

Av 1200 ungdommer som begrunnet hvorfor de hadde sluttet å bruke et nettsamfunn helt eller mindre enn før, fant jeg at den fjerde viktigste grunnen var seksuell trakassering, ca 10 % av utvalget. Dette var i all hovedsak jenter som var i anonymbaserte nettsamfunn. Jeg kunne ikke finne samme tendens i nettsamfunn hvor man stod frem med fullt navn. Ta en kikk på penest.no og deiligst.no....så skjønner du hva jeg mener.
Han utdyper sitt standpunkt her

En sammensatt problemstilling. På den ene siden er muligheten til å være anonym uten tvil noe som kan lokke fram de kjipere sidene ved oss alle. På den annen side kan muligheten til å være anonym en forutsetning for at viktige opplysninger kommer frem, eller det kan være det som gjør det mulig å diskutere et tema uten å bli stigmatisert. Å fjerne alle mulgiheter til å være anonym er derfor ikke ønskelig.

Det som imidlertid burde kunne la seg gjøre, selv om det ikke er enkelt det heller, er å etablere en praksis som fjerner anaonyme innlegg der "debattanatene" går på person og ikke på sak. Velger en å kalle noen for "idiot" etc bør en stå for det, hvis ikke bør slike meningytringer fjernes. Jeg ser jo selvsagt en mengde praktiske problemer, men kanskje er det bedre med mindre debatt dersom den i mindre grad forsøples.
Etiketter: 

16.10.08

Bønder er kjekke å ha

Dagens næringsliv, som vanligvis har det med å skrive kjipe ting om norske matvareprodusenter, bringer i dag nyheten om at lagrene av mat på Island rekker til mellom tre og fem uker. Situasjonen er alvorlig, siden islendingene kjøper omtrent halvparten av maten de spiser fra andre land samtidig som den islandska valutaen er et dårlig papir.

Nå er ikke Norge i en situasjon som på noen måte er sammenlignbar med Island, men hvem vet hva fremtiden kan bringe. Det burde i det minste gi rom for en viss refleksjon, også i DN.

Spatial webpublishing and bricolage

AOIR08 omfatter til sammen rundt 270 innlegg, så her er det nok et og annet som forsvinner i mengden. Fordelen med mange grupper er imidlertid at de som kommer stort sett er genuint interessert i et tema, noe som gir kvalifiserte spørsmål i etterkant. 

Presentasjonen "Spatial webpublishing and bricolage", om romlig publisering generelt og memoz spesielt: 

 

 

Koblingene mellom arkitektur informasjons- design, hvordan en strukturerer informasjon, sosiale bruksmåter etc er mange. AOIR08 arrangeres i bygningen som huser Det danske IT-Universitetet, Danmarks yngste universitet, som flyttet inn i sitt nåværende husvære i 2004. Ut fra førsteinntrykket tjener denne bygningen formålet noe til de grader. Her ser det ut til at de riktige grepene er gjort, med store fellesareal, en mengde grupperom, god tilgang på datamaskiner. Et sted jeg ville kunne trives som student, og sikker som lærer også for den saks skyld.
Etiketter: 

14.10.08

Alt skal ikke være gratis, men må vi vente i 70 år?

Med utgangspunkt i en artikkel i digi.no "- Bør legge til rette for delingskultur" spør Olav Torvund "Må alt som kan stjeles deles?". 

Torvund siterer en uttalselse fra NRKs Erik Solheim:
NRK lager innhold som er lisensfinansiert av det norske folk, og det er derfor naturlig at innholdet deres blir tilgjengeliggjort på internett gratis. Men det er ikke så enkelt som man skulle tro. Solheim fortalte at det store problemet skyldes én ting. Rettigheter.

NRK har eksperimentert med å legge ut innhold på nettet, men stadig støter de på ulike hindringer. Blant annet opplever de at rettighetsorganisasjonen for musikk, TONO, har en gammeldags tankegang.
"
Slik jeg leser Solheims uttalelse viser den til den samme type erfaring som jeg selv har gjort opp gjennom årene. Det å rettighetsklarere musikk, video og bilder for en nettproduksjon tar mye tid, ofte svært mye tid, og rettigheten kan kun kjøpes for en avgrenset periode. Konsekvensen er at man skygger unna og ser etter andre løsninger, medmindre man rett og slett er nødt. 

Et konkret eksempel: Jeg skrev for en tid tilbake en lengre gjennomgang av spillefilm, med vekt på den filmer med det en kan kalle Hollywood-dramaturgi. Ideelt sett ville jeg brukt en nyere film for å eksemplifisere for å forklare de ulike dramaturgiske grepene, men lot være fordi jeg vet at rettighets-avklaring kommer til å koste for mye. Jeg kunne muligens ha påberopt meg sitatretten, men her er det mye som ikke er avklart for filmsitaters vedkommende - jmf noen tidligere betraktninger rundt den problemstillingen, først på Digital og sosial, så i Vox Publica. Vel, enden på visa ble i alle fall at i stedet for å benytte en nyere film bruke jeg 1933-utgaven av King Kong i stedet. 

Faktisk hjelper det ikke noe å bruke en 75 år gammel film. Edgar Wallace døde riktignok i 1932, men mannen bak filmen Merian Cooper døde i 1973, hvilket betyr at hans økonomiske rettigheter tilhører hans arvinger fram til 2043 i henhold til den norske Åndsverkloven. Om jeg holder koken så lenge er jeg trolig pensjonist :) Jeg må med andre ord sette min lit til sitatretten, og Google video. 

Poenget er ikke annet enn at dette skaper en rekke praktiske problemer, fordi rettighetsregimene ikke er tilpasset dagens bruksmåter, og man ser seg derfor om etter andre løsninger - les: materiale der rettighetene er enklere å forholde seg til. 

Samtidig er det ikke vanskelig å si seg enig med Torvund: "Jeg ønsker også en fri kultur og det er mye i de senere års opphavsrettsutvikling som jeg sterkt misliker. Men jeg ønsker også at kunstnere og andre kulturarbeidere skal kunne leve av det de produserer. Det skal være mulig å tilby det man produserer i et marked og få inntekter hvis markedet vil ha det man tilbyr.
Problemet er imidlertid vernetiden, som medfører at det meste av de vi kan kalle samtidskultur forsvinner fra samtiden og inn i vernetidens historiske mørke, for først kanskje å dukke opp igjen 70 år etter at opphavsmannen er død. 

70 år er meningsløst lenge, og lar noen få tjene penegr på Mikke Mus og Elvis. I den situasjonen som skapes ender priatene opp med å være de som bærer kulturen fram, og gjør den kjent for nye generasjoner. 

Jeg sporet litt av her. Gisle Hannemyr har også en kommentar til Torvund - "For fri kunnskap og kultur" - og Erik Solheim kommer med sitt tilsvar: "TONO er ikke slemme og alt som kan stjeles skal ikke deles". 

Olav Torvund kommer forresten på et seminar om opphavsrett ved Høgskolen i Bergen i morgen. Kanskje en anledning til å ta opp tråden...
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket