Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. desember 2008

31.12.08

Lyst til å hjelpe? - en nyttårsutfordring...

Nyttårsutfordring består i at jeg har begynt å oversette Googles energiplan for 2030, noe jeg endte opp med etter å ha sett denne videoen. Dokumentet inneholder mye interessant, og kan med fordel leses på engelsk. Jeg ser imidlertid for meg at mange av perspektivene kan få større spredning dersom de finnes på norsk. 

<Oppdatering 01.01.09>:
Hvorfor begynne med dette? Jo, mange av de synspunktene som kommer frem i dokumentet, og de beregningene som ligger til grunn, deles trolig av den kommende amerikanske regjering. Mye av dette kommer man til å gå i gang med, og jeg tror/håper at man vil lykkes. Målet er å redusere behovet for fossilt brennstoff dramatisk i løpet av de neste 22 21 årene. For oss her hjemme gjelder det å følge med i timen, og henge seg på...

</Oppdatering> 

Dokumentet på Google documents

Dokumentet er automatisk oversatt og inneholder nå både engelsk originaltekst og en foreløpig norsk oversettelse (som må sjekkes). Jeg jobber meg gjennom dokumentet når jeg har tid, men er takknemlig for bidrag og kommentarer. Rediger gjerne teksten dersom du har litt tid til overs, og send utfordringen videre. 

Resultatet deles med en CC-By-lisens på samme måte som den originale teksten.

Etiketter: 

Kanskje bør det bli forbudt å ytre seg "dumt"?

Bibliotekar Aud Gjersdal sammenligner weben med "En eneste deilig suppe", og synes å mene at nettverdenen var bedre den gang kun akademikere og spesielt interesserte hadde tilgang til nettet. Det er jo ikke mer enn 15 år siden, så en minnes svakt hvordan det var. Den gang var i det minste weben fri for blogger, som ifølge Gjersdal bidrar betydelig til forsøplingen av offentligheten på nettet. 

Gjersdals problem er at for mange ytrer seg "dumt", noe som gjør det vanskeligere å finne "god" informasjon. Men dette problemet oppstår bare dersom man dukker tilfeldig ned i bloggenes verden, uten tanke på hvem de som skriver er, eller i hvilken sammenheng de skriver. For å bruke en analogi fra bibliotekarenes verden: Dette blir som å velge bøker etter utseende på omslaget, noen ganger kommer man over noe bra, andre ganger ender man opp med noe trivielt, direkte dårlig, feilaktig eller noe som ikke interesserer en. Om en vil øke sjansen for å oppfylle forventningene bør en holde seg til bøker en får anbefalt eller som er skrevet av folk en kjenner til. Stort mer mystisk er det ikke med blogger heller: Synes du jeg skriver noenlunde fornuftig, om tema som du til tider er interessert i, er sjansene store for at du finner folk som skriver om ting du finner interessant via bloggrollen til høyre. Med ett et lite nettverk av mennesker på leting etter informasjon av interesse, og som gjør at jeg stort sett bare leser ting på nettet som jeg synes holder høy kvalitet, eller er interessant, viktig eller morsomt. 

De 20-30 bloggene jeg leser jevnlig via Bloglines, pluss de jeg er innom mer sporadisk, gir et langt bedre og bredere innblikk i hva som foregår enn noen redaksjon. Dette har tydeligvis ikke Gjersdal oppdaget, og jeg er redd at det er mange innen bibliotek og utdanningssektoren som ikke er der ennå. De bør kjappe seg... 

Skulle du finne på å lese kronikken i BT, så få også med deg kommentarene. Blant annet uttaler Hjorten seg (denne gangen om noe han har greie på):
Det er riktig at internettet, og den digitale kommunikasjonens demokratiske kraft nok er noe overdrevet, men det Strøksnes ikke hadde fått med seg, og som heller ikke Gjersdal ser ut til å ha forstått, er at den såkalte bloggsfæren er et samfunn, der målet for mange ikke nødvendigvis er å bidra til samfunnsbygging og demokratisk samfunnsdebatt, men heller rett og slett å sosialisere med andre mennesker. Man bygger nettverk, skaffer seg nye venner, og mange treffes også i det såkalt virkelige livet.

Det er i en slik virkelighet vi får blogger som f.eks nevnte Frk.Makeløs, som skriver om akkurat det som faller en inn. I Frk.Makeløs' tilfelle så innebærer det i tillegg til poster om "fashion, trivialiteter og livsbetraktninger", også poster om konflikten i Kongo, der Frk.Makeløs faktisk har kunnskaper som overgår de fleste journalister som har skrevet om den i det siste. Resultatet er kanskje at folk som vanligvis ikke gidder å lese hva avisene skriver om konflikter i Afrika plutselig leser om hva som skjer, hvorfor det skjer, og til og med begynner å bry seg.
Frøken Makeløs svarer godt for seg i forma av en bloggpost

Bibliotekarene har mistet sin rolle som kunskapens voktere, og dersom Gjersdal representerer standens syn på dagens medievirkelighet kommer den tiden neppe tilbake... 

Oppdatering 01.01.09:
Olav Øvrebøs Nyttårsønske: En informert nettkritiker
Etiketter: 

24.12.08

Julestemning ved Lille Lungegårdsvann


Større versjon 

Pinnekjøttet passer seg selv, og vi er i ferd med å finne roen. Dermed blir det litt tid til at julepanorama fra Bergen. det ser ikke så verst ut, selv om snøen mangler... 

Oppdatering 29.12.08:
Tester embedit.in, som nok er mer anvendelig til tekstdokumenter:

Etiketter: 

22.12.08

God jul og godt nytt år

Våte forhold i Bergen, men det blir vel jul likevel. Dessuten er vått vær fint fotovær :) 

 

God jul til fjern og nær...

21.12.08

Tester Vuvox

Glogster er ikke min greie, men Vuvox virker spennende. Nå er det riktignok bare gradsforskjeller mellom disse verktøyene, men dog. Vuvoxbegrenser seg til utnytter panoramaformatet, noe jeg har sans for: 

 

Dette tror jeg 90 barnehageansatte skal få leke seg med når vi holder kurs på nyåret :)
Etiketter: 

16.12.08

Ny fotoportal illustrerer ABM-sektorens problem på nett

Universitetsmuseene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim gjør sine bildearkiv tilgjengelig via en søkbar portal. Hovedsakelig er bildene tatt av museenes egne fotografer. 

På Forskning.no kan jeg lese at fotoportalen er finansiert gjennom et spleiselag av de fire universitetsmuseene. Portalen har kostet mellom 400 000 og 500 000 kroner /../ I tillegg kommer kostnadene ved arbeidet med å digitalisere bildene. 

Jeg gjorde et søk på "Thingvellir" og fant 21 bilder, som jeg ikke får lov til å bruke, og som i tillegge er utstyrt med vannmerke og i kjip oppløsning. Usikker på hvem dette er interessant for. 

Sammenlign dette hva Flickr kan tilby med en helt åpen lisens 

Hadde museene tatt folk på alvor ville de i det minste sørget for å gjøre materialet tilgjengelig med en ikke-kommerisell lisens. Men her vil man heller selge

Siden portalen ikke lar meg linke til et søk, får det duge med et skjermdump. Her har jeg søkt på Amundsen, og finner en rekke interessante historiske bilder. Disse er såpass gamle at fotografene ikke lenger har noen økonomiske rettigheter til bildene. Likevel får jeg ikke bruke bildene, og er dermed henvist til Google. Et alternativ er Wikimedia commons

Dette er jo bare trist, og viser med all ønskelig tydelighet hvordan museene gjør seg nærmest irrelevant som informasjonskilde. Sammenlign dette med f eks det Library of Congress gjør med bilder på nett

Oppdatering 30-12-08:
Bundesarchiv donerte nylig 100.000 fotografier til Wikimedia Commons. Blant annet flereinteressante bilder fra Norge. Slik skal det gjøres!

13.12.08

"Jeg sa jo at du bare kan bruke Word"

Leif Harboe skriver om et system for overvåkning av elevenes maskiner, og jeg finner denne illustrasjonen knyttet til systemet NetOp School

 

Ukens sitat er dermed: "Jeg sa jo at du bare kan bruke Word". Dessverre er nok det litt for betegnende på dagens situasjon, og jeg tviler på at NetOp er det som vil vise lærerne veien videre. Å kontrollere det som bør være en sosial problemstilling ved hjelp av tekniske løsninger er alltid en skummel vei å gå inn på. Selv om sammenhengen kanskje ikke er åpenbar går det en direkte linje mellom denne formen for overvåkning i klasserommet og politiets økende bruk av video-overvåkning. Begge deler er dessverre dårlige erstatninger på hver sin arena. 

Vi bør ta opp til alvorlig vurdering hva det gjør med mennesker dersom de blir vant til at overvåkning er noe som møter dem på alle nivå i samfunnet. I skolen spår jeg at det fører inn på en vei som leder mot at man endelig kan vinke farvel til de idealer knyttet til humanistisk dannelse.

12.12.08

Dårlig med "digital kompetanse"

Abelia (her finnes flere dokumenter som angår saken) har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse(som betegnende nok ligger i "Ryddemappe". 

Gjennomgangen slår fast (uten at det er noen bombe) at det ennå er mye som ikke er på plass. Infrastrukturen er der, men den brukes i for liten grad, og bruken er i varierende grad målrettet. 

Noen av målene som ikke er på plass:

2.2.2 Delmål:Nettverkene skal bidra til at skolene som deltar blir lærende organisasjoner.
Evalueringsrapporten Læring i nettverk påpeker at "? deltakelsen i Lærende Nettverk ikke har resultert i pedagogiske diskusjoner på skolen, til tross for stor grad av involvering fra skoleledelsens side".
Det foreligger ikke ytterligere målinger av om deltagende skoler har blitt lærende organisasjoner.
2.3. Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/ opplæring - herunder skoleledere, være digitalt kompetente.
Det foreligger ikke en definisjon av hva "digitalt kompetent" innebærer for faglig og pedagogisk personale.

NIFU Step sin rapport konkluderer med at i lærerutdanningene har "Integrering av IKT kommet langt ved enkelte skoler, men fortsatt er ofte fokus rettet mot å utvikle avansert verktøykompetanse mer enn å inkorporere andre elementer av digital kompetanse".

Oppsummert konkluderer ITU Monitor 2007 med at det er stor mangel på forskningsprosjekterer som tar for seg hvordan lærere i sin undervisning vektlegger elementer ved digital kompetanse. Videre fremheves det at 86 % av lærerne opplever "prøving og feiling" som den beste innlæringsmetoden, mens deltagelse på eksterne kurs gir lav grad av læringsutbytte. Utdanningsspeilet 2005 viser til at 44 % av lærere er involvert i kompetanseheving med tanke på bruk av IKT.
2.4. Lærerutdanningen skal sørge for at norske lærerstudenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse gjennom grunnutdanningen
ITU Monitor 2007 konkluderer med at lærerutdanninsinstitusjonene har tatt i bruk IKT som verktøy i deres arbeid med studentene (LMS, elektronisk kommunikasjon), men at den innovative pedagogiske bruken uteblir.
2.5. Innen utgangen av 2008 skal lærende ha utviklet en bevisst og kritisk holdning til innhold på Internett fra de bliver kjent med mediet. Søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler er sentralt for at bruk av Internett skal være motiverende og positivt for læringsarbeidet
Meidetilsynet sin kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier skriver at 54 % "mener de har fått regelmessig opplæring om Internett". Målingen viser også at "... kun 1 % tror at alt på Internett er sant, mens 31 % mener at det meste er sant".
2.6. Innen utgangen av 2008 skal lærere og lærende grad inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser
Det foreligger ingen systematisk oppfølging av dette delmålet.

E-Learning Nordic konkluderer med at 77 % av lærere opplever at IKT har moderat eller stor positiv effekt på læringsutbyttet til elevene. I tillegg viser ITU Monitor 2005 at hele 88 % av lærerne ønsker å vite mer om pedagogiske muligheter for IKT.
4.2.1 Delmål:Iverksette innovative prosjekter som tester ut pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning
Dette er gjennomgått kort i ITU-monitor 2007, og det konkluderes her med at "Det er stor mangel på forskningsprosjekter som tar for seg hvordan lærere i sin undervisning vektlegger elementer ved digital kompetanse."(2007:105) For øvrig kan ITUs eget PLUTO-prosjekt (1999-2003) vise til postive resultater vedrørende integrering av IKT i undervisningen.
Etiketter: 

11.12.08

Fronter solgt

Fronter blir en del av "Pearsonville", ifølge en pressemelding

Pearson, the international education and information company, today announces that it has agreed to acquire Fronter, a European online learning company, from its co-founders Roger Larsen and Bjarne Hadland and other private investors including employees of the company. 

Med dette får en global aktør et brohode i Norge. En god ting? Sikkert bra for business, men ...

10.12.08

Seks år på seks minutter

Nå har det riktignok skjedd ganske mye innimellom, men dog 

 

Så er det bare å krysse fingrene... 

Klikkbar referanseliste
Etiketter: 

9.12.08

Bibsys' behovsanalyse

Bibsys' behovsanalyse kan en lese: 

89% av studentenes søk starter med en søkemotor. Bibliotekenes websider ble kun valgt av 2% av studentenes som start for søk etter informasjon. Google var den mest brukte søkemotor med 62% av totalt antall svar, Yahoo! Kom på andreplassen med 18%. En får unektelig følelsen av at bibliotekene er på vikende front... 

Nå viser dette riktignok til en begrenset studie, men bekrefter likevel at biblioteket ikke er veldig relevat når studenter skal begynne å orienterie seg om et sakskompleks. 
Nå er det jo blant annet dette problemet behovsanalysen skal ta tak i, og en får håpe at de tar konsekvensene av de utfordringene som skisseres. et grensesnitt som kun søker i "kvalitetssikrede" kilder, dvs bøker og innkjøpte digitale tidsskrift, kan kanskje forbedre bibliotekets prosentandel noe - kanskje en dobling, til 4-5% ?? 

Skal bibliotekets nettsider være relevante må de sørge for at det søkes også i åpne kilder, som ikke er kvalitetssikret. A9 er kanskje en tjeneste en kan lære noe av. 

Det skal godt gjøres å konkurrere med Googles søkemotor. Selv om innholdet ikke er kvalitetssikret sørger Pagerank for at relevansen som oftest er høy. If you can't beat them... - Google-søk bør med andre ord integreres i Bibsys sine søk med fokus på å skape merverdi ved å kombinere åpne og lukkede (bøker og tidsskrifter) kilder. 

(Forsknings) Bibliotekene må få opp farten. Hvordan det skjer er kanskje usikkert, men noen av de tjenestene som man fremdeles yter lokalt vil marginaliseres med flere og bedre nettbaserte tjenester. Man trenger med andre ord å se seg om etter andre oppgaver. I rapporten kan en lese: "Det har vært drastiske prisøkninger på vitenskapelige tidsskrifter de siste årene. De dominerende forlagenes leveranser gjennom såkalte Big Deals har undergravd bibliotekenes økonomi. Et annet hinder for bibliotekenes rolle som formidlere har vært begrensinger i rettigheter til bruk, særlig av digitalt materiale. Som motvekt har det vokst fram en internasjonal bevegelse som aktivt arbeider for såkalt Open Access, aktivt støttet av bibliotekene.
Dette burde forskningsbibliotekene spille på, i større grad enn i dag, hvor man stort sett opererer som arkivarer (?). Det er enormt mye penger i omløp, og bibliotekene burde kunne ha som strategi å administrere open access tidsskrifter. Da snakker jeg om redaksjonell drift, organisering av reviewing, lobbyvirksomhet mot sponsorer etc. Ambisiøst, ja, men det må det være. Så spørs det om denne sektoren er i stand til å ta ballen... 

Oppdatering
Forskjellige tjenester selvsagt, men ved en tilfeldighet ble BloglinesBlogger og Bibsys liggende ved siden av hverandre i nettleseren. Det gir også noe å tenke på. 

 

Stikkord: "deling", "produksjon", "arkiv"
Etiketter: 

8.12.08

Dom om filmsitat

Oslo tingrett har avsagt dom i saken som Gøril Maurseth anla mot NRK

Tingretten kom til at NRK hadde rett til å sitere fra "Brent av frost" innenfor rammen av det som er tatt inn i "Kill Buljo". Dette gjelder selve samleiedelen av elskovssekvensen. Imidlertid hadde NRK i dette tilfelle ikke rett til å kringkaste de etterfølgende frontale nakenbildene av Mauseth. Disse lå utenfor rammen av referansen i Kill Buljo, og falt derved utenfor NRKs formål med sitatet.

Gjengivelsen av de frontale nakenbildene ble også ansett i strid med "god skikk". De frontale nakenbildene hadde ikke "aktuell og allmenn interesse" i lovens forstand, og bruken kunne ikke bygges på ytringsfriheten. Den uvanlige avtaleklausulen skjerpet kravene til NRKs aktsomhet ved sitatets utforming, men ble ikke ansett avgjørende for sitatrettens omfang.
 

dommen står det blant annet "Det var ingen etterfølgende redaksjonell omtale verken av likhetene eller ulikhetene mellom sekvensene i de to spillefilmer i Store Studios sending. Noe som i seg selv tyder på at NRK ikke hadde en alt for god sak. NRK argumenterer likevel som følger: 

At Sitatet i alle fall ligger innenfor sitatretten etter § 22, som står på egne ben forankret i samfunnets behov for diskusjonsfrihet. Sitatretten er av den grunn prinsipielt uavhengig både av kontraktsregulering og personvern-hensyn. Herunder anføres at NRK ved å utelate den forutgående frontale nakenhet valgte å sende et hensynsfullt og forholdsvis ?uskyldig? sitat fra Brent av frost. Sitatet er ikke benyttet spekulativt eller i noen forhåndsomtale av Store Studio, og innebærer verken urimelig snylting på rettighetshavers næringsinteresse, erstatning for eget arbeid, krenkende bruk eller bruk i en krenkende sammenheng. Den etterfølgende frontale nakenhet gjør parodien i Kill Buljo mer forståelig
Etiketter: 

Klar melding fra Barack (til Kristin)

 

Ingen dårlig ide i disse tider... 

Kanskje kan en til og med lese inn en dobbelt betydning her.

5.12.08

E-vitenskap, inkluderer det E-formidling?

På Norges forskningsråds nettsider kan en lese at forskere som bruker "moderne IKT-infrastruktur" til å dele kunnskap med andre, kan oppnå mer i løpet av kortere tid. 

- Fremdeles finnes det mange forskere som ikke innser at de kan forske mer effektivt når de tar i bruk e-vitenskapens muligheter, sier Gudmund Høst i Forskningsrådet. Artikkelen sier mye om "E-vitenskap" på et teknisk nivå (deling av data, prosessorkraft og infrastruktur), men dette handler også om pedagogisk samarbeid. 

- Vi er få mennesker i Norge og i de andre nordiske landene, og forskerutdanning er i sin natur høyt spesialisert. Når vi forener kreftene, kan vi gi spesialiserte forskerkurs til flere mennesker og dermed forbedre forskerutdanningen. Samtidig utvikles personlige nettverk mellom mennesker tidlig i deres. forskerkarrierer. Slik nettverksbygging vil være en bærebjelke i å styrke Norden som en foregangsregion for forskning og innovasjon basert på e-vitenskap, sier Høst. 

Jeg merker meg at det ikke står noe om Open Access, fri tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. For å ta "en Rema": det enkleste er ofte det beste. Skal tro hva som ville skjedd dersom Forskningsrådet hadde brukt noen millioner på å etablere og støtte åpne fagtidsskrifter. Et problem med Open Access er jo at siden innholdet er fritt tilgjengelig lar det seg vanskelig gjøre å ta seg betalt, noe som gjør at alt redaksjonalt arbeid må finansieres gjennom frivillighet og ulike former for sponsormidler. 

Nå kjenner jeg ikke tidsskriftsøkonomien i detalj, men det er alltid morsomt å leke med tall. La oss si at et tidsskrift gir ut 4 nummer i året, med ca 10 artikler i hvert nummer, og hvor det koster 400 kroner i året å abonnere. Vi tar i og sier at de har 1000 abonnenter. 400.000,- i faste inntekter finansierer neppe hele gildet, men her skal en jo ta kostnader til papir, trykk, porto, kundehåndtering mm. Vi kutter så godt som alle disktribusjonskostnader og legger artiklene på nett. Hva vil dette koste oss?

Publisering gjør vi via et enkelt publiseringssystem, uten å fire en millimeter med hensyn til kvalitet. La oss sette av 50.000,- til en skikkelig jobb med å tilpasse et publiseringsystem, selvsagt basert på åpen kildekode. Det første året lar vi det bli med dette, men de påfølgende årene bruker vi disse midlene på illustrasjoner og fornying av innpakningen av artiklene. 

La oss si at vi må vurdere 100 artikler årlig, hvorav 50 publiseres. Papirtidsskriftene bataler normalt ikke noe for peer-reviewing, men vi ønsker her å gi litt til de som yter en innsats og honorerer hver reviewer med kr 1000,- . Vi trenger i alle fall to fagfeller per artikkel, og svir med det av 200.000,- på dette tiltaket. 

Gitt at vi forholder oss til de nevnte 400.000,-, sitter vi igjen med 150.000,-. Disse pengene bruker vi til drift og sekretariat. 

Med en dose egeninnsats, som UH-sektoren er velkjent med, kan disse summene kuttes betraktelig. F eks kan en nok basere seg på at fagfeller gjøre denne jobben i sin arbeidstid, betalt av intitusjonene. Uansett, for 400.000,- snakker vi butikk, og burde kunne holde et nettbasert tidsskrift oppe på et høyt nivå, både når det gjelder faglig innhold og formidlingen av dette. 

Dersom jeg ikker er helt på jordet ville 4 årlige millioner fra Forskningsrådet kunne finansiere ti kvalitetstidsskirft. Sekretariatfunksjonen kunne settes bort til institusjoner innen UH-sektoren i Norge. Vinn, vinn: bedre tilgang, større spredning, og raskere spredning av informasjon. Resultat: høyre innovasjongrad (innovasjonsmeldingen - "Et nyskapende og bærekraftig Norge" - kom i dag) og bedre forskning. 

Hvorfor skjer ikke dette?

Nei, det er visst papir som er konge...

(Litt mennigsløs tittel, meningen kommer forhåpentligvis fram ved å kikke på forrige posting om Memoz.

Så til "alt var bedre under krigen"-artikkelen: "- Skjermlesing stresser hjernen", hevder Anne Mangen, intervjuet i Stavanger Aftenblad. Påstanden erikke av helt ny dato (Mangens avhandling: New Narrative Pleasures, som jeg nok burde lest i sin helhet), samtidig som en får ta høyde for at det her er snakk om skriftlige tekster. Ikke et utvidet tekstbegrep med andre ord, i alle fall ikke slik dette presenteres i Stavanger Aftenlad. 

Via Blogg & bibliotek fikk jeg sett denne videoen, som tilbyr en form for taktilitet - om enn ganske anderledes enn den papirboka kan tilby. 

Mangen mener ifølge Aftenbladet at "såkalte hypertekstfortellinger er dårlig egnet til å la barn skape sine egne bilder. /../ Hypertekst-teknologien har ikke sin styrke i å legge til rette for kontemplative leseopplevelser som krever tid og fordypning". Kankje riktig det, men jeg er spent på dokumentasjonen. Jeg har en følelse av at utsagnet tar utgangspunkt i en verden der en forventer at "leseren" skal være plassert i godstolen, for evig i mottakermodus. Slik ser verden ut når jeg tar med meg kaffen, plukker en bok ut av bokhyla og setter meg godt til rette med en time lesing foran meg. Det skjer en gang i blant med skjønnlitteratur mellom hendene. 

Stort sett (kanskje dessverre) leser jeg ting som har med fag å gjøre. Ikke bare mitt eget fag, men ting som interesserer meg. jeg er en søkende leser, nysgjerrig, og med begrenset tro på at en fagtekst gir meg et fullstendig bilde. Derfor leser jeg nesten alltid på datamaskinen, også når jeg har en bok som utgangspunkt. Ting skal sjekkes, jeg vil notere litt, etc. Slik tråkler jeg meg gjennom teksten(e). 

Mangen har helt sikkert rett i at min måte å lese fagtekster på ikke gir en kontemplativ leseopplevelse, men det er da også sjelden det jeg er ute etter. Med andre ord: det er kanskje riktig at skjønnlitteratur leses best i sofaen på papir, men de fleste tekster som vi leser (på skjerm, fordi de ikke lar seg "lese" andre steder) er ganske anderledes.

4.12.08

Memoz er konge!

Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista. 

Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale. 

En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy... 

Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.

3.12.08

Bloggen som politisk våpen

Bloggen som politiskt vapen, av Henrik Alexandersson, kan bestilles som PDF eller i trykt form

Dersom du ikke kan eller vil betale finnes den også via The Pirate Bay. For ordens skyld: det er forfatteren som har lagt ut trackeren. 

Et par andre referanser dropper ned i hodet:
  1. Rushkoff, Douglas (2003): Open Source Democracy - How online communication is changing offline politics, Demos URL:www.demos.co.uk/files/opensourcedemocracy.pdf
  2. Ito, Joichi & Lebkowsky, Jon (2005): "Weblogs and Emergent Democracy", Version 3.2 URL. joi.ito.com/static/emergentdemocracy.html
Når vi først er inne på denne prismodellen (salg kombinert med gratis nedlasting) passer det å nevne The Public Domain: Enclosing the Commons of the Mind. Denne boken er lisensiert med en Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike License

Forfatteren sier som så: If you like it, please consider buying a copy.

Why am I allowing you to copy the book for free? And why is Yale University Press letting me? To understand why I am doing it, watch this video by Jesse Dylan. And if you want to understand why it makes economic sense to my publisher, read this short article.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket