JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2009

29.12.09

Foreslår nytt regime for privatkopiering

Thomas Rieber-Mohn har disputert ved Institutt for privatrett (UiO). Avhandlingen omhandler hvordan reglene som avgrenser opphavsmannens eneretter bør ivaretas i digital sammenheng. Utgangspunktet er åndsverkloven § 12 - den såkalte privatkopieringsregelen.
Tekniske beskyttelsessystemer (DRM) gjør det mulig for rettighetshavere i digital sammenheng å regulere tilgang til og bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Slike systemer nyter dessuten i stor utstrekning rettsbeskyttelse mot omgåelse. Denne teknisk-juridiske tilleggsbeskyttelsen setter rettighetshaverne i stand til å styre bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold på en helt annen måte og i et helt annet omfang enn i det som har vært vanlig i analoge sammenhenger. I praksis vil det lett oppstå situasjoner hvor tillatt privatkopiering faktisk ikke kan utføres.
Rieber-Mohn kommer til at privatkopieringsregelen er beskyttelsesverdig i digital sammenheng, og at visse lovtiltak er nødvendige for å sikre den gjennomslag.
Her er noen av tiltakene han går inn for:
  • Retten til privatkopiering bør innskrenkes til å gjelde bare innad i egen husstand. Dette gjør det mulig å forhindre dagens lovlige «kopieringskjeder», der venners kopier av venners kopier kan bli en omfattende konkurrent til lovlig kjøp.
  • Kopieringsgrunnlaget må være lovlig. Det skal altså ikke være lov å ta kopi dersom originalen er piratkopiert.
  • Om du vil dele med venner, må det skje slik at de ikke kan opprette et eget eksemplar (de må altså bare streame fra deg). Men om du tar en fysisk kopi av et verk du har kjøpt lovlig og gir det til en venn, bør dette fortsatt være lovlig.
  • Dersom den som solgte deg en bok, film eller et musikkstykke har lagt inn et beskyttelsessystem som gjør det umulig for deg å avspille verket på det utstyret du foretrekker, skal du ha lov til å knekke beskyttelsen.
  • Det skal være lov å lage egne systemer for å knekke kopibeskyttelse, men bare innenfor lovens rammer for privatkopiering.
  • Retten til privatkopiering bør gjøres ufravikelig, slik at innholdseiere ikke kan inngå avtaler med forbrukere der forbrukeren gir fra seg denne rettigheten.
På spørsmål fra Aftenposten om hvordan en skal tillate kopiering innad i husstanden, men samtidig forhindre at teknologien brukes til brukes til piratkopiering, svarer Rieber-Mohn:
-Det finnes systemer for å holde kopiene i husstanden, såkalte autoriserte domener. Disse gjør det samtidig mulig å kopiere ubegrenset innad i en husstand. Dersom slike systemer ikke fungerer godt nok i dag, mener jeg det er innholdseiernes ansvar å skape dem.
De fleste stusser nok litt over begrepet autoriserte domenerEirik Newth peker til Wikipedia som har følgende å si om den saken: ?an Authorized Domain is a set of CPMC-compliant devices that are owned, rented or otherwise controlled by members of a single household?. Det vil si en form for DRM som begrenser mediebruk til én husholdning.
Rieber-Mohn påpeker at det i dagens digitale virkelighet er langt større behov for å ta privatkopier enn tidligere. Både behovet for å ta sikkerhetskopier og for å flytte verker mellom ulike enheter er viktige og nødvendige behov. Tiltakene han skisserer er samtidig utformet slik at de ikke skal gå på tvers av de internasjonale forpliktelsene Norge har.
- Med dagens regelverk kan man dele ganske mye lovlig. Det er lett å forstå at rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn eller naboen ta en kopi. Men ingen forventer at to mennesker i en husstand skal kjøpe to kopier av et verk. Vi vet ganske intuitivt hvor grensen for en husstand går, hvem som er i den og hvem som er utenfor. Derfor mener jeg dette er et hensiktsmessig sted å sette grensen for privatkopiering. Ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren, sier Rieber-Mohn.
Her er det ganske mye som kan gå i gal retning, sett fra mitt ståsted. At rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn ta en kopi, kan i seg selv ikke være noe argument. At "venner" er vanskelig å avgrense bør ikke bety det samme som at fremtidig kopiering skal snevres inn til den enkelte husstand (forstått som "personer som hører til samme husholdning"). Jeg kan heller ikke se at man ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren. Privatkopiering handler jo om mye mer enn sikkerhetskopier, det handler om å dele kulturprodukter innenfor privatsfæren.
Et ganske enkelt, men nært eksempel: hver jul stiller jeg på julekonsert med et kor hvor ett av barna synger. Med meg har jeg en liten stereo-opptaker. Opptakene blir ganske gode, og ender opp som familiens juleplate, som også blitt kopiert og distribuert til besteforeldre. Opptaket er på sett og vis en bootleg, men jeg føler meg på trygg grunn så lenge dette skjer i private former. Skal en imidlertid holde seg innenfor husstandens grenser blir det ingen plate på besteforeldrene. Ikke rimelig, spør du meg.
Begrepet husstand er heller ikke så veldig entydig. Hva med barn som veksler på å bo hos hver av sine skilte foreldre - hvor hører filene deres hjemme? Eller hva med et studentkollektiv? Må man være gift, dele seng, ha felles barn etc for å kunne kvalifisere til husstand?
Nåja, de siste spørsmålene er kanskje ikke så relevante. Uansett om en definerer husstand ganske vidt vil det innebære en betydelig innsnevring av retten (det er nettopp en "rett") til privatkopiering.
Oppdatering 21.01.10:
Jan Omdahl spør "Bør det være ulovlig å kopiere musikk til kjæresten" i anledning at Thomas Rieber-Mohns avhandling kommer i bokform. Omdahl avslutter med å påpeke at"den kritiske dimensjonen blir interesseavveiningen mellom kulturindustriens ønske om strikt forvaltning av opphavsretten på den ene siden, og hensynet til forbrukerrettigheter, personvern og borgernes alminnelige rettsfølelse på den andre.
Etiketter: 

27.12.09

Staten på ville veier

Morten Størksnes skriver i BT om hvordan New Public Management fjerner fokus fra det som er statens egentlige oppgaver: "Kjernen innen NPM er som følger: Man later som om offentlige virksomheter er forretningsmessige konserner som konkurrerer i et marked. Nøkkelord er mål- og resultatstyring. Resultatet er et enormt sløseri med menneskelige og økonomiske ressurser. NPM betyr mer byråkrati, hemmeligholdelse, oppsmuldring av politisk ansvar, store muligheter for korrupsjon."
Størksnes bruker blant annet universitetene som eksempel:
Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er å fremstå som mest mulig «lønnsomme» overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning på høyt nivå. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstrømming. Siden universitetene må late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forskerårsverk - på reklame. Den lille andelen ansatte som ennå kan drive med forskning, bruker store deler av tiden på å skrive «anbud» til offentlige oppdragsgivere.
Noe å kjenne seg igjen i her...
En del av bildet kan også sies å være at "profesjonene presses":
"I akademiske fag er det vanlig å skille mellom forskning, som resulterer i vitenskapelige publikasjoner, og utviklingsarbeid, som fører til bedre prosesser, systemer og tjenester ? eller til bedre materialer, produkter og innretninger. Bak dette skillet ligger en arbeidsdeling ? mellom de som forsker og de som utvikler, og et statushierarki, der forskerne rangerer over utviklerne.
/../
Vi må imidlertid skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er samlet i tekster. Den praktiske kunnskapen er knyttet til produksjon. Profesjonsfagene og deres utøvere har mer bruk for praktisert enn for publisert kunnskap.
"

23.12.09

God jul!

Denne stemingsrapporten fra et vinterlig Praha får tjene som årets julehilsen til kjente og ukjente lesere. Riktig god jul,alle sammen:
Videoen inviterer til å legge en liten lenke til studiet i "Audiovisuell journalistikk", som vi skal i gang med å utvikle over nyttår. Den fire minutter lange filmen er nemlig laget med Canon 1D Mark IV, og eksemplifiserer dermed hvordan video i økende grad blir produsert med "fotoapprater".
De som er ute etter en annen julesteming får forsøke denne i stedet:
Etiketter: 

OLPC tablet - en kommende julegave!

One Laptop Per Child-prosjektet har planer om å bygge tablets. XO-3, vist på bildet, skal bli halvparten så tykk som iPhone og får en berøringsfølsomskjerm på 22x28 centimeter (håper skjermen er mer fleksibel enn på en iPhone, ellers holder ikke dette lenge). Stort pluss: På baksiden sitter det et kamera.
Første versjon, XO-1.5 (med VIA CPU), skal etter planen komme allerede i januar 2010 og vil koste 200 dollar (1100 kroner), mens XO-1.75 (med Marvell ARM CPU) kommer tidlig i 2011. Ifølge Engadget kommer XO-3 først i 2012, men en kan ha forhåpninger til det som kommer over nyttår også. Jeg er ikke sikker på hva som skjer med den versjonen som tidligere ble varslet, en toskjermsløsning som så svært lovende ut. Den er fremdeles min favoritt.
Via ITavisen.
Etiketter: 

21.12.09

Mer moro i 2010 - Audiovisuell journalistikk

Jeg jar stått for en søknad med arbeidstittel "Audiovisuell journalistikk" (prosjektbloggen), et prosjekt som i dag ble tildet utviklingsstøtte fra Norgesuniversitetet. Det betyr at vi går i gang like over nyttår.
Bakgrunn
Audiovisuell journalistikk er et begrep som her sees dette i en spesiell teknologisk og samfunnsmessig kontekst: Alle som driver med formidling, og kanskje pressen i særdeleshet, påvirkes av at alle former for mediert kommunikasjon blir helt eller delvis digitalisert. Innenfor den audiovisuelle journalistikken har en lenge sette en utvikling i retning av at den enkelte yrkesutøver får stadig flere oppgaver - anskueliggjort av begrep som "videojournalist", der oppgavene til et helt team (journalist, fotograf, lydtekniker, redigerer) nå knyttes til en enkelt person. Denne utviklingen er langt på vei drevet frem av nye tekniske løsninger (lette kamera med stadig bedre automatikk, og en videre produksjonsgang knyttet til personlige datamaskiner). Utviklingen er selvsagt også økonomisk motivert og knyttet til et ønske om mer effektive produksjonsprosesser.
Samtidig ser vi nå en utvikling der de tradisjonelle fotoapparatene forandrer egenskaper og blir hybrider med gode videoegenskaper. Ifølge Fotorådets bransjestatistikk selges det stadig flere avanserte speilreflekskameraer, noe som delvis tilskrives de nye kameraene med mulighet til å filme i HD-kvalitet (HD = high Definition). Salget av denne typen kameraer tok først av i 2009, og det er all grunn til å anta at de vil få en stadig økende utbredelse blant profesjonelle og semiprofesjonelle brukere. De nye mulighetene resulterer i nye uttrykksformer, noe som understrekes av at fotojournalistfestivalen Visa pour l'Image i Perpignan i år har opprettet en klasse for webdokumentarer.
Fagbladet Journalisten kunne allerede for et år siden melde at mange avisjournalister etterspør opplæring innen videojournalsitikk, noe som særlig reflekterer den økende etterspørselen etter levende bilder i nettmediene. I den senere tid ser en også hvordan behovene for audiovisuell kompetanse kobles med ønsket om å vite mer om hvordan en kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.
Nye kameratyper
Lenge har det gamle skillet mellom foto og video blitt opprettholdt på grunn av de digitale speilreflekskameraenes (dSLR) konstruksjon. Video har dermed vært noe som har vært forbeholdt konsumentkameraene. I dette segmentet er det foreløpig kun Casio som har tatt det helt ut med ekstremkameraet Exilim Pro EX-F1 og det kommende, noe mer moderate, Exilim EX-FH20. Casios kameraer eksemplifiserer en utviklingstrend i retning av stadig mer ekstreme opptakshastigheter - med nydelig slow-motion som konsekvens.
Med introduksjon av LiveView endres imidlertid konstruksjonen av dSLR-kameraene slik at de blir i stand til å ta opp video. De første eksemplene erNikon D90 og Canon 5D mark II, men her vil de andre produsentene åpenbart komme etter på løpende bånd. Legg merke til at det nye Canon 5D har en egen inngang for ekstern mikrofon, noe som gjør kameraet til et fungerende videokamera også i profesjonelle sammenhenger.
Canon 5D Mark II har mulighetfor video-opptak i full HD-kvalitet. Tidligere i år skal VG Nett ha kjøpt 14 5D Mark II og Aftenposten anskaffet visstnok 22. Kameraene sier sitt om at en forventer at tradisjonelle fotoreportere også håndterer video.
De nye kameraene kommer til å endre hvordan vi tenker omkring det å fotografere. Michael Reichmann har skrevet A Video Primer for Photographers, og gir med det en innføring til videoverden for fotografer. Det er lett å si seg enig med Reichmann, som spår at konvergensen mellom digitalt fotografi og video kommer til å medføre at man innen 18 måneder knapt vil finne et fotoapparat uten videomulighet.
Forutsetingene for stillbilder endres også
Stillbildekameraene får videoegenskaper, men videokameraene blir også i økende grad anvendt som stillbildekamera. Det amerikanske magasinet Esquire hadde for en tid siden et cover fotografert med et RED One videokamera. Dette skal være første gang et bilde på en magasinforside har blitt skutt med et videokamera.
Det aktuelle bildet har blitt hentet fra et 10 minutter langt videoopptak, noe som fotograf Greg Williams medfører at bildet får et mer spontant uttrykk.
Om studiet
Studietilbudet innen audiovisuell journalistikk vil vinkles mot anvendelse av Web2.0-teknologi, noe som både presse, reklame, informasjonsbransjen og undervisning gir klart uttrykk for at er et område hvor man har behov for kompetanseheving. Studiet vil også kunne være egnet for de som ønsker å utvikle en multimedial kompetanse for bruk innen undervisning.
Studiets mål vil være å gjøre studentene i stand til selv å planlegge, utforme og bygge opp flermediale produksjoner med utgangspunkt i ulike former for levende bilder, produsert med "fotoapparater", og formidle dette til definerte målgrupper. Studentene skal kunne vurdere og velge løsninger for ulike formål og finne fram til egnete presentasjonsmåter.
Studentenes presentasjoner er tenkt knyttet til et eget "nettmagasin" der en etterstreber en mest mulig reell produksjonsituasjon. Studentene poster det innholdet de produserer knyttet til de obligatoriske innleveringsoppgavene i egne logger, men bidrar også ved å vurdere hvilket innhold som skal fremheves i "magasinet". På denne måten ønsker vi å simulere en nettbasert redaksjonell prosess der studentene går inn i roller som ligger tett opp til hva de vil kunne møte i arbeidslivet. Hensikten er å utfordre studentene, men også å gjøre dem tryggere i forhold å publisere eget materiale. Samtidig vil studentene jobbe målrettet med utgangspunkt i mest mulig reelle problemstillinger, i form av oppdrag. Studentene får hele tiden oppfølging gjennom prosessen fra , gjennom de ulike produksjonsfasene, og ikke minst i oppfølgingen av de publiserte produktene.

Julerush bokeh

Høyt hevet over julestresset. For en liten stund i det minste...

20.12.09

Gladmelding om Digital kompetanse

Tidsskriftet Digital kompetanse går i 2010 over til Open access-publisering digitalt. På høy tid, et tidsskrift med den tittelen, og tilhørende tema fortjener å publiseres åpent og digitalt.
God nyhet på mange måter, det gir i alle fall undertegnede en ekstra motivasjon til å fortsette med å skrive artikler. Litt ironisk at jeg skulle ende opp med artikler i ett av de første og den siste ordinære utgaven på papir.

19.12.09

EtherPad er død, leve EtherPad

EtherPad er en webbasert sanntids tekst-editor, som lar opp til åtte personer redigere et tekstdokument samtidig, og se alle deltakernes endringene i sanntid. Deltakerne kan kommunisere via en egen chat-boksen i sidepanelet (videoen gir en ide om hvordan dette fungerer). EtherPad minner om Mac-programmet programmet SubEthaEdit, men er langt mer anvendelig siden det er nettbasert, og dermed plattformuavhengig.
EtherPad er et program som jeg pleier å trekke frem som et nyttig supplement til Google Documents, særlig i en fase der man skal brainstorme og ikke har mulighet til å sitte i samme rom. Dermed er det ikke så overraskende at Google nå har kjøpt EtherPad, med tanke på å bruke noen av funksjonene i Google Wave.
Mens jeg ikke får tak på Google Wave er EtherPad et program som jeg umiddelbart ser anvendelsen av. Derfor var det synd at Google legger ned nåværende EtherPad. Å få en invitasjon til Google Wave er en særdeles dårlig erstatning. Nyheten ble da heller ikke tatt godt imot, men en må gi Google kred for at de nå har sørget for å gjøre EtherPad fritt nedlastbar.
Så gjenstår det bare å få noen med en server nær meg til å laste ned dette og kjøre en lokal versjon. Jeg håper på "http://samskriving.hib.no" - skal gjøre lenken aktiv om det blir en realitet.
Det svenske Piratpartiet har allerede benyttet sjansen og laget sin egen versjon.

18.12.09

Om issmelting for nesten 90 år siden

The Plow That Broke the Plains - 1936 - klassisk film som forteller om tørkekatastrofen i USA på 30-tallet.
Denne artikkelen (THE CHANGING ARCTIC - 1922!!) får en virkelig til å lure.
Teksten begynner som følger (min oversettelse):
Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer.
Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.

17.12.09

Barn som bruker informasjonteknologi er bedre skribenter

Kanskje ikke så overraskende, men BBC News kan fortelle at barn som blogger, tekster eller bruke sosiale nettsteder er mer sikre på egne skriveferdigheter. Dette ifølge britiske National Literacy Trust.
En undersøkelse blant 3001 barn i alderen ni til 16 fant at 24% hadde sin egen blogg og 82% sendte tekstmeldinger minst en gang i måneden. I tillegg brukte 73% chat-tjenester for å holde kontakten med venner.
77% bruker imidlertid fortsatt penn til papir til å skrive notater i klassen eller for å gjøre lekser.
Av de barna som verken hadde blogget eller brukt sosiale nettverk, var det 47% som vurderte sine egne skriveferdigheter som "god" eller "svært god", mens 61% av bloggere og 56% av de som benytter sosiale nettverk sa det samme.

14.12.09

Idea Store og problemene med frafall fra videregående opplæring


"We are The People We've Been Waiting For" har utdanningssystemet i Storbritannia som utgangspunkt, og spør om systemet gir de unge muligheten til å utvikle sine talenter.
I Prosa leste jeg nettopp Morten A. Strøksnes stemingsrapport fra Whitechapel Idea Store, en anderledes måte å tenke bibliotek på.
Bakgrunnen for å trekke frem denne artikkelen er Tord Høviks oppsummering av forholdet mellom foreldres utdanning og hvem som fullføre videregående skole. Det er ikke særlig oppløftende lesing:
Foreldre med lang høyere utdanningForeldre medort høyere utdanningForeldre med videregående skoleForeldre med grunnskole
Prosenten som hadde fullført92% av kvinnene85% av kvinnene70% av kvinnene52% av kvinnene
videregående skole etter 5 år85% av mennene74% av mennene57% av mennene38% av mennene
Årsakene er selvsagt mange, men Høvik peker på biblioteket som del av en mulig løsning, og det er her Idea Store kommer inn i bildet. En viktig innsikt for designerne bak Idea Store-konseptet er nemlig at man konkurrer om folks tid på lik linje med andre aktiviteter, inkludert kommersielle foretak og underholdningstilbud. Tilbudene er derfor mildt sagt sammensatte:

11.12.09

Trygd og pressestøtte

I Morgenbladets papirutgave skrives det om "Vi som trygder landet". Her kan vil lese at folk uføretrygdes ikke bare fordi de er syke, men også fordi de ikke får jobb på hjemstedet. Morgenbladet spør dermed, nok rette, om de svulmende trygdebudsjettene egentlig om distriktspolitikk?
Trygd og pressestøtte er ikke helt sammenlignbare størrelser, men det er nå likevel noe av det første som slår meg. Morgenbladet mottok 2,95 millioner i pressestøtte for 2008. Det utgjør om lag ti prosent av omsetningen, men dette kommer i tillegg til 16 millioner kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord, fordelt på de siste fem årene.
Morgenbladet er på ingen måte verstingen, vi har jo Dagsavisen (39.511.351 kroner), Vårt Land (35.122.045 kroner), Bergensavisen (33.843.024 kroner), Nationen (24.234.994 kroner) og Klassekampen (19.723.14 kroner).
Nå er jeg ikke i mot pressestøtte, og uføretrygd er jeg også for, men det er nok viktig å stille spørsmål ved hvordan slike støtteordninger anvendes. Om uføretrygd har elementer av distriktspolitikk, så er det vel også bedre måter å stimulere meningsbærende ytringer enn hva tilfellet er for dagens pressestøtte.
Etiketter: 

10.12.09

Er det "forbudt" å legge til rette for at elever lærer av hverandre?

Litt spissformulert, men bakgrunnen er Personvernskolen.no, som svarer på spørsmålet Kan elever pålegges å bruke blogging som del av skolearbeidet?. De skriver blant annet dette:
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.
Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.
Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.
Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.
Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.
Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.

1. november 2009

27.11.09

Stiller spørsmål ved klimaforskningens troverdighet

Foto: NASA
Det skal nok godt gjøres å finne et forskningsprosjekt der man ikke finner noen interne disputter omkring tolkning av data, hva og hvordan man skal samle inn data, hvordan resultater skal formidles osv. En må kanskje innse at det ofte vil være forhold som ikke tåler dagens lys særlig godt. En skal heller ikke være særlig konspiratorisk anlagt for å tenke seg at forskere kan finne på å stikke kjepper i hjulene for hverandre, som i enhver annen "business" der det er konkurranse om begrensete ressurser.
Samtidig er det ingen tvil om at det er ytterst problematisk når noen tyr til uredelige metoder. Mye kan tyde på at det er tilfelle innen deler av klimaforskningen: For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.
Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.
En kan selvsagt spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende (at de fleste har en agenda er det liten tvil om), men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.
- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.
En bør nok være forsiktig med å trekke alle resultater i tvil, men det er lett å forstå et krav om full åpenhet omkring daragrunnlaget. I praksis er det nok ikke like lett å gjennomføre. Et sted å begynne kan imidlertid være å innføre krav til at forskningsprosjekter skal ha en formidlingsplan for datagrunnlaget, ikke bare for resultatene.

25.11.09

Artikkel om Memoz i Digital kompetanse

Jeg kan nok ikke legge ut artikkelen ennå, så foreløpig er det bare å henvise til Digital kompetanse:
Artikkelen står på trykk i 2/2009
Jeg tar sjansen på å gjengi sammendraget:
Memoz er et publiseringsverktøy for det vi kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret Høgskolen i Bergen. Et forskningsprosjekt, finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser, har i 2008 sett på bruken av Memoz i undervisning og læring. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole - Oslo, Fana gymnas - Bergen, Laksevåg gymnas - Bergen, og St. Paul skole - Bergen.

Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.

De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).

Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.
Etiketter: 

Hvilket bokomslag skal vi velge?

Vi er i ferd med å legge siste hånd på "Tekst 2 null" og jeg har laget tre varianter av et forslag til omslag. Om noen har lyst å ha en mening, så er jeg lutter øre.
Jeg er ganske fornøyd med fontvalget (takk til mediesenterkollega Øyvind for tips), men jeg er i tvil om bruken av kontrastfarge.
Etiketter: 

Fagfellevurdert publisering og "kvalitet"

Vi blir innprentet at den beste måten å sikre kvalitet i forskningen er fagfellevurdert publisering, men som Tord Høvik påpeker er det usikkert hvor nær sammenhengen det er mellom fagfellevurdert publisering og faglig utvikling. Det varierer åpenbart fra fag til fag, og ifølge min egen (litt begrensete) erfaring er det store forskjeller mellom ulike tidsskrift/forlag - både nasjonalt og internasjonalt.
Høvik har kikket litt på tall fra Oslo:
For tida produserer UiO 2,74 publikasjonspoeng pr. tusen studiepoeng. HiO ligger på 0.50 og HiAk på 0.11. Universitetet ligger mer enn fem ganger så høyt som HiO og HiO ligger nesten fem ganger så høyt som HiAk. Men i hvilken grad uttrykker disse tallene forskjeller i faglig kvalitet?


Publisering er en grei målestokk fordi den er lett å telle, og slik summering er praktisk for departementet, men kan det si noe om faglig kvalitet?

23.11.09

"Takkefilm"

Morsom vri fra SVT: www.tackfilm.se
Etiketter: 

Føre var med tanke på (mobil)stråling på skoler

NRK forteller om et forslag om Forbud mot mobiler i franske skoler. Det er faren for at stråling fører til helseskader som ligger til grunn for regjeringens føre vàr-tiltak.
Forslaget, som skal behandles i nasjonalforsamlingen over nyttår, er basert på franske helsemyndigheters analyse av 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.
Jeg antar det franske forslaget også inneholder et forslag om forbud mot trådløse nett på skolene, da dette nok er et større strålingsproblem.
Statens Strålevern har lenge hevdet at det ikke finnes grunnlag for å snakke om en risiko, men Strålevernet har omsider kommet på banen og det er satt ned en gruppe som skal utrede spørsmålet:
Hensikten er å se nærmere på forvaltning og regelverk vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk.

Gruppen skal blant annet ha medlemmer fra det norske og svenske universitets- og høyskolemiljøet, Helsedirektoratet, Statens strålevern, Post- og teletilsynet og Arbeidsforskningsinstituttet. I tillegg skal Foreningen for el-overfølsomme (Felo) få tilbud om å stille med en observatør i ekspertgruppen. Gruppen skal ferdigstille sin rapport innen utgangen av 2010.
Skjønt dagen før kom det en pressemelding som forteller at strålevernmyndighetene ikke ser noen grunn til å redusere eksponeringen fra mobile basestasjoner og trådløse nettverk.
Det jeg lurer på er om strålevernet eller andre har målt strålingen i et klasserom der 30 elever fyrer opp sine bærbare maskiner, alle med trådløst nettverk.
Etiketter: 

15.11.09

HiBs vei mot et profesjonsuniversitet

Jeg forsøker å samle litt informasjon om HiBs mulige vei mot et profesjonsuniversitet, en sak jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt godt orientert om.
En arbeidsgruppe ble satt ned for å utrede spørsmålet om fremtidig status for HiB i 2006. I utvalgets innstilling sies følgende om et profesjonsuniversitet:
I universitetsloven finnes det ingen institusjonskategori som kan benevnes som profesjonsuniversitet. Dersom HiB skulle innfri kravene til et universitet, og samtidig dyrke egne særtrekk, vil benevnelsen profesjonsuniversitet kunne være dekkende, men i praksis ville det innebære at man etablerte 2 universiteter i Bergen. Det er ikke umulig, men arbeidsgruppen ser dette alternativet som lite realistisk, i alle fall på kort sikt. Skulle Høgskolen i Bergen utvikles til et profesjonsuniversitet, vil det kreve en offensiv kompetanseoppbygging med et målrettet arbeid i retning av å dyrke institusjonens egenart.
Siden den gang har HiBs styre vedtatt at en vil gå inn for en status som profesjonsuniversitet, noe som nok henger litt sammen med at HiO også valgte denne strategien.
På samme måte som ved HiB skal UiO leve side om side med et stort universitet. I Bergen har det ikke vært all verden med offentlig debatt, så her må en kanskje kikke til Oslo: Rektor og prorektorer ved HiO skriver blant annet dette:
De første universitetene i Europa ble alle etablert som profesjonsutdanningsinstitusjoner. Institusjonene skulle utdanne prester, advokater og leger. Dette var også hovedformålet med etableringen av Universitet i Oslo i 1811. Først utover på 1800-tallet, inspirert av Humboldts ideer om dannelse gjennom forskning og undervisning, ble forskningen en del av universitetenes virksomhet. Dette idealet, kombinert med høgskoletradisjonens vektlegging av nærhet mellom lærer og student, vil gi et godt grunnlag for utviklingen av profesjonsuniversitet.
Den 28. oktober vedtok HiO en sammenslåing med Høgskolen i Akershus, som en del av veien mot et profesjonsuniversitet. Dermed har debatten fått ny fart, et vedtak er på plass, men enige er man ikke.
Ifølge Tord Høvik er det som skiller de to tradisjonene - den akademiske og den profesjonelle - ikke at den første er teoretisk og den andre praktisk:
Det er relasjonen eller samspillet mellom praksis og teori som markerer grensen mellom Profesjon og Akademia. Akademikerne trekker seg tilbake fra arbeidslivets produktive praksis for å utvikle en teoretisk eller allmenn forståelse av sine fagområder. De setter teorien i fokus ? og lager belønningssystemer som prioriterer teoretiske bidrag til fagfelte

De profesjonelle blir stående i praksisfeltet. Deres forståelse av faget utvikles gjennom langvarig praksis ? og prøves ut ved innovasjonstiltak innenfor feltet.
Harald Grimen skisserer noen dilemmaer i det å skape et profesjonsuniversitet:
...man ikke kan ta det som et gitt og uproblematisk utgangspunkt at profesjonenes interesser fullt ut sammenfaller med samfunnets mer allmenne interesser, med klientenes interesser eller med forskningens interesser. Det betyr ikke at det alltid er konflikt mellom profesjonenes og samfunnets eller forskningens interesser. Men slike konflikter har vi hatt mange av før og det er meget trolig at vi vil kunne se mange av dem i fremtiden også. Forholdet mellom et profesjonslæresete og profesjonene er latent konfliktfylt. Profesjonene kan ha interesser som læresetet ikke kan innlate seg på og vice versa. I institusjonsbygging gjelder det å ta hensyn til dette og å finne institusjonelle løsninger som gjør at ikke latente konflikter blir manifest destruktive.
To tidligere dekaner, Ragnar Audunson og Anders Breidlid, sier blant annet dette om HiOs vei mot profesjonsuniversitet:
Høgskolen i Oslos ambisjoner om å bli et profesjonsuniversitet er ikke først og fremst begrunnet med utgangspunkt i regionale behov. Det er nasjonale kunnskapspolitiske hensyn som begrunner universitetssatsingen. Høgskolen i Oslo kjennetegnes ved å ha ansvar for profesjonsutdanninger som er viktige for velferdssamfunnet. Det er nødvendig å heve disse profesjonsfagene forskningsmessig og koble Norge til den internasjonale forskningen på disse fagområdene.

Den koblingen har vært svak i Norge, først og fremst fordi de fleste av disse utdanningene til det siste har stått utenfor den akademiske gradsstrukturen. Som landets desidert største miljø innen utdanning og forskning i disse profesjonsfagene har høgskolen i Oslo en oppgave å spille som nasjonalt lokomotiv i en slik utvikling.
Lars Inge Terum,leder ved Senter for profesjonsstudier, ved Høgskolen i Oslo tar til orde for at fagene må ha et «utsideblikk» på sin aktivitet og sin profesjon:
En viktig side ved akademisk kultur er å ha kritisk distanse - ikke minst til seg selv. Dette gjelder også utdanningsinstitusjonene, som tenderer til å være både tradisjonsstyrte og selvopptatte. De tenderer til å se seg som et mål i seg selv. For profesjonsutdanningene er det særlig problematisk, siden deres legitimitet er knyttet til profesjonsutøvelsen og ikke til kunnskapen i seg selv. Samtidig må utdanningsinstitusjonene være selvstendige aktører som verken sitter i lomma til profesjonsorganisasjonene eller styres av politiske kastevinder. Derfor er det ikke bare profesjonsutøverne som trenger å utvikle evnen til å løfte blikket og se sin egen aktivitet fra utsiden, men også utdanningsinstitusjonene - i den grad de forstår seg som akademiske institusjoner. Å utvikle miljøer av den type jeg har skissert kan i denne sammenheng være et viktig bidrag.
Profesjonsuniversitet alene er imidlertid ikke eneste alternativ for HiB. Sammenslåingen som er vedtatt i Oslo har sammenheng med Stjernø-utvalgets innstilling der man tar til orde for store og integrerte flercampus-universiteter. Det ble skissert flere mulige veier videre for norske høgskoler og universiteter i Stjernø-utvalgets rapport ?Sett under ett ? Ny struktur i høyere utdanning?. I denne forbindelse ble tanken om et Vestlandsuniversitet fremmet.
Arbeidsgruppen satt den av HiBs styre i 2006 kom imidlertid med følgende anbefalinger:
  • Høgskolen i Bergen bør i den nærmeste fremtid (7-10 år) holde fast på statusen som statlig høgskole
  • Utvikling mot et profesjonsuniversitet er interessant og bør utredes videre
  • Arbeidsgruppen anbefaler at høgskolen går inn for et mer forpliktende samarbeid med UiB innenfor utdanning, forskning og forskerutdanning
  • Uavhengig av hvilken institusjonsstatus høgskolen vil få, kan deltakelse i et nettverk mellom institusjonene på Vestlandet være aktuelt
  • Uansett institusjonsstatus må høgskolen intensivere satsingen på en systematisk kompetanseoppbygging
Etiketter: 

9.11.09

Bildevandring langs Berlinmuren

I dag er det 20 år siden Berlinmuren fallt, noe som gir anledning til å lenke til min bildevandring gjennom Berlin. I løpet av flere dager gikk jeg opp "løypa", der hvor muren en gang gikk, gjennom de mest sentrale delene av byen.

Alle bildene er geotagget, slik at det er et poeng å se dette på kartet. 

Bildene er tatt våren 2006, så en skal ikke se helt bort fra at moe er forandret siden den gang. Skjønt noe av ideen er vel å beholde de områdene som ikke er blitt fullstendig nedbygd, slik som å Potzdamer Platz. 

Skal se om jeg endelig for skrevet noen bildetekster også. Det ble noen lenker i stedet:Berlin HauptbahnhofKapelle der Versöhnung og Tempelhof. Sistnevnte ligger riktignok ikke ved Muren, men ble skrevet inn i historien under Berlinblokaden i 1948.

8.11.09

Niiu - papiraviser "on demand"

På seminaret "Amatørene kommer" ble blant annet tjenesten Niiu nevnt, som et eksempel på hyperlokale / hypernisje-medier. Ideen med Niiu er at du selv skal kunne velge en kombinasjon av enkeltsider og seksjoner fra regionale, nasjonale og internasjonale aviser, og kombinere dette med innhold fra Internett.
Ledere fra de største avisene, sportsdelen fra lokalavisen i din hjemby og det siste nytt om det lokale boligmarkedet. Eller for den saks skyld sladder fra tabloidavisene, blandet med økonominyheter og de siste postene fra blogger du vil lese på papir. Poenget er at det er du som bestemmer.
Din niiu blir hver eneste dag satt sammen gjennom en automatisert prosess, trykt digitalt på avispapir for så å bli brakt hjem til kundene.
Niiu selger sine utgaver for 1.80 Euro, noe som nødvendigvis må bety at de er finansiert gjennom en god slump reklame, men her kan en se for seg helt andre priser per kunde - siden reklamen jo kan skreddersys etter den enkelte brukers interesser. Forløpig fås Niiu bare i Berlin, men konsepter som dette vil trolig spre seg.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være noe som Posten burde kunne snuse på. Riktignok er det mange avtaler som må på plass, men den største kostnaden / problemet er trolig knyttet til utgifter til ombæring.
Oppdatering:
Noe annet, men likevel relatert: Rupert Murdoch slår fast at det ikke finnes noen nettsteder som "makes serious money":

7.11.09

"Diagnosemoral"

I Dagens næringsliv skriver Karl-Fredrik Tangen om trygd og moral. Han tar til orde for at en mer fruktbar tilnærming er å se på hva som faktisk får folk til å gå på jobb, i stedet for å moralisere over årsakene til at de ikke gjør det. Tangen avslutter som følger:
En gruppe som har etablert et system for legitim inntekt uten jobbing, er legene. En populær fastlege som klarer å fylle opp pasientlisten sin til maksimalt 2500 pasienter, kan få såkalt percapitatilskudd på over 800.000 fra det offentlige før han skriver en eneste sykemelding.At leger fronter kritikken, tydeliggjør det umoralske i at de minst ressurssterke blir fordømt moralsk av samfunnets mest ressurssterke. At moralistene er umoralske, betyr ikke at de tar feil, men moralforklaringene er selvrettferdige og står i veien for analyse.

6.11.09

Amatørene kommer. Hva gjør mediene?

Fikk så vidt med meg dag to av seminaret Amatørene kommer. Hva gjør mediene? ved UiO.

Arne Krumsvik

Viser en oversikt over forretningsmodell - Osterwalder, 2004 Mange tradisjonelle aktører har et eieforhold til sine kunder. "Dette er vårt marked"
Tradisjonelle modeller er truet
  • Gratismodeller, er langt fra eneste løsning
    Kommer andre typer aktører, samtidig som annonsørene i større grad kan kjøpe tilgang til bestemte brukergrupper
    Abonnemnetsavis . ca 33% fra abonnenter. Løssalg 75% kommer fra salgssummen. Gratisaviser 100%
    Inntektsmodellen for film: kinovisning, VOF, DVD, betal TV, TV - prisen per bruker synker jo lenger ut i kjeden en kommer.

Bengt Berglund

Tendens til skjult markedsføring på Facebook i form av tekstreklame fra "venner"
Effektiv annonsering uten å gi mediebransjen en enste krone
  • Det norske markedet har nytt godt av svært høy CPM
Drivere for nye medier
  • kommersiell del som tvinger frem nye løsninger
  • teknologidistribusjon
  • Innhold og tjenester
  • bruksmønstre
Krysspublisering blir stadig viktigere
Ulike tradisjonelle prismodeller
  • faste plasser
  • Visninger
  • Visningspakker
  • Kombinasjonsprodukter 
  • Nye prismodeller
    • Viser til Norwegians Vinn et fly, som knyttes til Facebook
      Facebook connect vil bli brukt i mange kampanjer fremoverPlayahead, viser innloggingsside som viser en PSP, men som passer godt til det segmentet man henvender seg til
      Restplassannonser - lurer på hvorfor dette benyttes til annonsenettverk, i stedet for å eksperimentere på denne flaten
      Hver måned går det 15 millioner meldinger mellom brukere på Nettby
    • Visertil case på Playahead. "monster" ala Tamagutchi. Etter 14 dager fikk monstrene kviser, men kunne fjernes med Clearasil.
      Viser også til at 205000 brukere sendte 5,5 millioner "Stimorolkyss"
      Involvere brukerne gjennom rating ,deling, skape, oppdage
      dersom man deltok fantes det "premier"
      TV3 Paradise hotell, satte i gang 700 aktiviteter i løpet av en 14 dagers periode
      36000 medlemmer på Facebook
      243000 så på promovideoer

      Skulle man kjøpt ved CPC ville det kostet ca 5 kr per klikk
      Ville anslagsvis kostet 50 kroner å hanke inn et "medlem"

Stephan Granhaug

Medienes jakt på ny inntekter
  • Elektroniske medier er naturlige monopoler.
    • Viser til den tradisjonelle modellen hvor pris og kostnadskurver krysser hverandre der hvor produktets "korrekte" pris i et marked ligger.
    • Hvordan sette pris på et elektronisk produkt der kostnaden ved å nå en ekstra bruker er null. Dette har blitt gjort gjennom høye kostnader for å komme inn på markdet, samt reguleringsregimer.
    • Viser til VG og Dagbladet der kostnadene ved distribusjon er så store at nye aktører ikke kommer inn på det nasjonale markdet
      I stedet for å ta betalt av brukerne tar man betalt fra nedre for brukernes oppmerksomhet - annonsefinansiering
    Inntekter per daglig bruker i 2008
    • Nettavisen 0,36
      Dagbladet, 4 kr
      VG 3,91 kroner
      VG nett, 50 øre
      Nettby, 41 øre
      Finn 2,1
      Kun VG nett er en redaksjonelt drevet tjeneste som tjener brukbart med penger. De enste som tjener penger er de som ikke har redaksjonelle kostnader. Nettby omsatte for 40 millioner og satte igjen med 20 millioner. Google tjener 44 øre per bruker, men antallet brukere er svært høyt.
    I papirverdenen må en annonsere både i VG og Dagbladet for å nå alle. På nett er det anderledes. Det holder å annonsere i VG. 80% av leserne av Dagbladet.no er også innom VG.no. Løsningen er å tilby en lavere pris, noe som trekker det generelle nivået ned.
  • Bruker selv mer tid på nett enn i de tradisjonelle mediene. Men 76% av annonsekronene knyttes til de tradisjonelle mediene, som tar 14% av tiden (i det konkrete eksempelet(). Må etterhvert bli et større sammenfall mellom tidsbruk og hvor annonsekronene plasseres.
  • Fjernes distribusjon og trykk kan man klare seg med 1,3 kr per bruker, jmf tallene presentert ovenfor
    Nettet lovet bedre dokumentasjon mht hvilke brukere man faktisk når. Har dårlige tall på dette området, unntatt i de sosiale mediene. TV har vært mye flinkere til å vite mer om brukerne.
  • Aktørenes strategier for å sikre seg et liv på nett Differensiering:
    • alt det gamle skal vi fortsette med, starte noe nytt som kan overta over tid
      Dagbladet klarte ikke å koble Blink til kjerneproduktet, noe som ga svak tilhørighet
      Lojaliteten til nettsteder som Blink er den samme type lojalitet som du har til et utested. Du går der så lenge vennene dine også gjør det
    Transformering
    • bygge nye tjenestene på basis av eksisterende konkurransefortrinn
      VG har hele tiden hatt fokus på kjerneproduktet (nyheter, sport og underholdning) Fokuserte på å få denne maskinen til å gå skikkelig, før de begynte å koble på nye inntekstsstrømmer
      Nevner Vektklubb - definert som et redaksjonelt produkt
      • utfordring å få redaksjonene til å tenke kommersielt uten at dette går på bekostning av den redaksjonelle integriteten
    Mediebedriftene sliter med å endre fra en differensieringsstrategi til en transformeringsstrategi Nevner Firda.no som et godt eksempel

Martha L. Stone

New Revenue Models for a New World
  • Shaping the Future of the Newspaper sponset av blant annet Norske skog og Telenor
    • Publishing to Targeted Audiencesstort behov for aviser som evner å være mer målrettet
      Lance! og A+ fra Brasil. Viser også til Vencer
      Lancenet.com hadde mer en 10 millioner unike brukere i august 2009
      tjener mye penger på tilleggsprodukter
      bundler avisen med tokens som en senere kan bruke til å kjøpe produkter

      Tiden da "one size fits all" er definitivt over ifølge Walter de MatoosMålrettetde publikasjoner krever at journalistene må forholde seg til grasrota, og ha nese for hva leserne til enhver tid er opptatt av. Dette er en kobling til brukerne som tradisjonelle medier langt på vei har mistet.
      Viser til familjeliv.se
      123 tusen medlemmer, 300.000 unike brukere per uke, mer en to millioner brukerbilder,nærmere 50 millioner kommentarer i forum
      vet mye om brukerne, og kan dermed målrette annonser
      Impremedia - forventer at 25% av fortjenesten vil komme fra nettmediene i 2011
      Stikkord
      Relevant
      Passionate
      We are living along with them
      brukerne vil gjerne dele informajson om det som opptar dem
      Should we charge for digital content?
      Micropayment Toget gikk trolig for mer enn 15 år siden Spør en brukerne om de er interessert i å betale (paidcontent.com)Blant de som sier at de vil betale sier de fleste at de vil betale mindre enn ti pund for et års abonnement
      Blant de som vil betale kan de tenke seg å betale mindre enn 20 pence per dag
      Flere kan være interesset i en bundlet modell, der nettilgang kobles til abonnement på papirutgaven.
      The SMART publishing model
      Segmented consumer databases
      kunnskap om markedet - hvem etterspør produktetMarket driven product development
      hvem vil betale for finansieringenAudience focused content
      Relevant platform decisions
      velge plattform ut fra hvem målgruppene erTarget delivery
      Mener det finnes mer enn femti ulike inntjeningsmodeller som kan utforskes og kombineres
      Viser til avisen Sacramento Bee
      data fra abonnementsystem, fra nettsted, informasjon som kommer å epost, Yahoo, mobile tjenester etc. Alle disse dataene samles i en database.
      avisen sier opp folk. To har blitt ansatt i år, begge arbeider med analyse av data. Disse jobber med å lage sammensatte brukerprofiler og kobler dette med andre tilgjengelige data. Benytter disse dataene for å presentere pakker for annonsørene.
      Nevner eztech (?) et selskap som tilbyr disse tjenestene på konsulentbasis
      Nevner WAN-IFRA og Nielsen Claritas

      New York times har gjort en målrettet innsats mot å selge til yngre universitets-studenter (Young achievers) med tanke på at disse skal bli abonnenter på et senere tidspunkt
      Identifiserer de mest interessante kundegruppene for hver enkelt annonsør. og sammenligner dette med disse gruppenes mediebruk
      The future and change study
      innholdstjenester for mobiltelefoner og sosiale medier regnes som de mest interessante vekstområdene tydelig bevissthet omkring behovet for produktutviking
      • Hyper niching
        Niiu & Washington post
        • Magcloud.com

Paneldebatt

Hvordan anvende målretting i små markeder
  • må vurdere hvor stort det aktuelle markedet er. Nevner et interesant prosjektPrintcasting.com - samme som Magcloud, men knytter dette til et annonsenettverk.
Hvordan endre vanene med at man er blitt tilvent å få nyheter gratis
  • viser til Metro i England. De retter seg mot unge urbane mennesker, 18-34, høyere enn gjennomsnittlig inntekt. Avisen er fullstendig annonsedrevet.
  • Berglund nevner et eksempel der man hadde et magasin inne i det sosiale nettverket. Brukerne kunne få sitt ansikt på coveret, men måtte da betale den fulle tilgangspakken. 60.000 gjorde dette.
Tradisjonelt er det vanskelig å fange inn avislesere i segmentet 20-30, men dette kan forandre seg. 

Kommer dette til å få konsekvenser for kvaliteten?
  • Stone mener at yngre er engasjerte i en rekke tema som ikke er knytet til underholdning. Nevner The chicago News cooperative, blant annet støttet av McArthur stiftelsen. Jobber med public-service journalistikk.
  • Nevner at det ikke lenger er journalister som bruker sine ressurser på å gå i møter der poltikerne diskuterer. Ønsker å få på plass et system i England som kan crowdsource dette.
  • Nevner at for 100 år siden ble avsier drevet av folk som hadde en lidenskap for det de gjorde. Man kommer trolig tilbake til noe som ligner på denne situasjonen.
Fan communities er interessante. Er det noen ulemper med å legge til rette for slike communities?
  • noen oppfører seg mindre bra, men man er i posisjon der man kan gi fansen noe de ønsker, noe som gir muligheter.
Spørsmål om personvern
  • Granhaug er ikke bekymret for dette, men det kan virke som at ahn ikke helt ser implikasjonene.
    Stuart tar til orde for at "dersom det er nyttig er det ok". Tar forbehold om at ting ikke skal gjøre skade.

Tirsdag 3.11.09: Hvem setter dagsorden?
Onsdag 4.11.09: Jakten på nye forretningsmodeller
I forkant av seminaret skrev prosjektgruppa to kronikker, en med tittel Du setter dagsorden, en annen med tittel Amatører og profesjonelle på Twitter.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket