Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. september 2009

30.9.09

Mye har skjedd på 25 år

Steve Jobs trekker opp de store linjene i sin keynote fra 1983:
Så kommer tidenes reklame:
Årene går, og i dag får vi en reklame som dette:
Etiketter: 

29.9.09

Dramaturgi i distribuert læring (DDL)

Det begynner å bli lenge siden dette, men Dramaturgi i distribuert læring (ITUs prosjektomtale) var altså prosjektet som i sin tid utviklet eLogg. Nå holder vi på å rydde på gamle servere, og med det forsvinner den opprinnelige prosjektbloggen.
Jeg har imidlertid kopiert ut alt innholdet og samlet det på denne måten:
Etiketter: 

- En fadese...

Willy Pedersen er misfornøyd og får følge av flere. Om det aktuelle programmet blir tatt av plakaten er det "en fadese for norske forskere", ifølge Harald Eia. Han "synes ikke det er noe fadese for programkonseptet, mer for norske forskere som synes det er så vanskelig å bli stilt til ansvar for det de sier".
Personlig skygger jeg unna det som måtte ligne på radio og fjernsyn i utgangspunktet, men uttalelser som "at det blir mindre spennende TV dersom de norske forskerne på forhånd skal få vite hva som blir sagt om deres forskning." vil nok få selv de som liker å være på TV til å skygge unna.
Hørte Charlo Halvorsen (Eias sjef) i Dagsnytt 18, og fikk inntrykk av at her har NRK gått på en ganske pinlig blemme. Ikke bare ble det innrømmet at de (med Eia i spissen) nærmer seg problemstillingene og intervjuobjektene med Vær varsom plakaten liggende igjen på kontoret, men det kom også klart fram at Eia (som nok kan ha sine kvaliteter på helt andre områder) er skikkelig amatør som journalist.
At biologi og naturlige utvalg ikke har vært særlig fremme i samfunnsvitenskapen har nok flere årsaker, ikke minst knyttet til førkrigs rasetenkning. Det er et komplekst problemfelt, for å si det forsiktig. Om dette skal problematiseres på NRK ser det ikke ut til at komikeren Eia er rette mann.
Oppdatering 29.09.09: 
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold sier at forskere som ikke vil være med i Hjernevask, har rett til å trekke seg. ?Dette er litt avhengig av hva slags avtaler som er gjort, men jeg ville tro at vi her har med Vær Varsom-plakatens punkt tre å gjøre. Intervjuobjektene føler at Eia og NRK ikke har gjort premissene klare. Det går ikke an å sammenligne med politiske journalister, som Eia gjør i Dagbladet. Folkevalgte må regne med spørsmål hele tiden. Særlig hvis premissene for forskerne er uklare, har programskaperne et problem. - Aftenposten.no

28.9.09

LIFE Magazine - en mediehistorisk skattekiste på nett

Life Magazine er historie, men får forhåpentligvis et solid ettermæle på nett, noe disse forsidene fra fire tiår burde eksemplifisere:
   
Hele LIFEs bildearkiv skal etter hvertpubliseres på nett, noe som blir en sann skattekiste for folk med interesse for fotojournalistikkens historie.

27.9.09

Over og ut for nyheter på TV Norge

Nå er det kanskje ikke så veldig mange som kommer til å savne nyhetene på TV-Norge, men dagen i dag er likevel en merkedag i den norske medieutviklingen.
TV-Norges nyhetssendinger kom på lufta første gang i 1991. Sendingene har siden 2002 blitt produsert av Mastiff Nyheter AS, som har en en stab på ca.30 personer i Oslo. Produksjonen har imidlertid skjedd i tett samarbeid med 17 samarbeidende lokal-tv-stasjoner.
Ifølge egne nettsider har sendingne mer enn 1,4 millioner unike seere hver uke. Nærmere 50% er under 45 år, men dette er tydeligvis ikke interessant nok til å løse ut nok annonsekroner.
Etiketter: 

Notater fra seminar om opphavsrett

Forskning og høyere utdanning står overfor store utfordringer på opphavsrettens område ikke minst i lys av nye elektroniske utnyttelsesformer av vitenskapelige og andre verk. Forskerforbundets medlemmer er interessert i at verkene når ut til flest mulige brukere, men vi har også behov for å beskytte våre rettigheter som forskere, skapende opphavsmenn og utøvende lærere. Samtidig medfører opphavsretten begrensninger - for eksempel i forbindelse med vår adgang til å referere og sitere m.v..
Det følgende er mine (Jon Hoems) notater fra kurset arrangert av Forskerforbundet den 24. og 25. september 2009:
Etiketter: 

22.9.09

Fotoblogg om HiBs nybygg

Høgskolebygg på Kronstad
Det nye høgskolebygget på Kronstad. Tegnet av HLM arkitektur og Plan AS og CUBO Arkitekter A/S.
Jeg kommer til å jobbe litt med å fotoblogge fra oppføringen av det nye høgskolebygget på Kronstad. Arbeidet er ikke kommet i gang ennå, men nå nærmer det seg for alvor.
Siste bilder fra bloggen
På bildet til høyre ses den kommende sentralblokken og flere av de eksisterende bygningene, der de gamle fasadene er tenkt beholdt som en integrert del av det nye bygget. På denne måten skapes en konkret forbindelse mellom den kommunikasjonsformen som i sin tid var det fremste symbolet på industrisamfunnet, nemlig jernbanen, og kunnskapssamfunnet, representert ved høgskolen.
Noen av de eksisterende byggene kommer dessverre til å forsvinne. dette gjelder blant annet huset på bildet nedenfor. Det er brukt en spesiell teglstein, som ikke lar seg skaffe lenger. Derfor vil steinene i dette bygget bli tatt vare på og brukt som "reservedeler" til de andre byggene, som skal inngå i det nye høgskolebygget.
Den gamle låven i bakgrunnen skal imidlertid bevares, men vil bli plassert på en annen del av tomten.
På lånt tid
Tomten er nå i ferd med å bli helt forlatt. All tidligere virksomhet har opphørt, og man er i ferd med å rydde i påvente av at selve anleggsarbeidet skal komme i gang.
Bygningen til venstre ligger lengst nord på tomten og vil bli del av det kommende studenthuset. Her får vi et inntrykk av hvordan solen faller når den stiger opp over Nattlandsfjellet.
Tomten:
 Vis Kronstad i et større kart
Etiketter: 

21.9.09

Digital kompetanse og bruk av publiseringsverktøy

Morgendagen blir i sin helhet tilbragt på Os skule, for å snakke om dette:
Noen verktøy som vi kan knytte til digital kompetanse:
  • Blogging - Blogger.com
  • Wiki - Wikispaces.com
  • Samskriving - Etherpad.com
  • Dokumentdeling - docs.google.com
  • Skjermopptak - screencast-o-matic.com
  • Innholdsdeling
    • flickr.com (bilder)
    • vimeo.com (video)
    • slideshare.com (presentasjoner)
    • voicethread.com (bilde og lyd) m fl
  • Nettsamfunn - Ning.com
  • Webkonferanse - Dimdim.com
Dette må være første gangen jeg stiller med en presentasjon på mer enn hundre skjermbilder, men så skal jeg da også holde på i seks timer...

15.9.09

Exit Lars

Politisk kommentator er jeg ikke, og har ingen planer om å forsøke og bli det heller, men akkurat i dag føles det riktig med en liten politisk "bekjennelse". I alle de årene jeg har bodd i Bergen (siden 1992) har stortingsvalget vært enkelt på grunn av denne mannen.
Til tider har det gitt god valuta for stemmen, særlig da Venstre kom med i regjering for annen gang i 2001, også den gangen med kun to representanter på Stortinget.
Lars Sponheim har i alle disse årene maktet å være et friskt pust i norsk politikk. Alt for mange pakker egne meninger inn i vatt og uttaler seg mer i tråd med hva kommunikasjonsrådgiverne sier, snarere enn å si hva det faktisk tenker. Her har Sponheim vært et befriende unntak, som jeg har satt stor pris på. Tenkende mennesker, som er tydelige med hensyn til hva de står for, setter jeg pris på i politikken. Nå har det åpenbart blitt en mindre.
Kanskje er dette en god oppsummering: "Sponheim selvmordsbombet Frp. Og det skal han faktisk være stolt av."
For det det måtte være verd: Lykke til videre Lars...

10.9.09

Artikkel om blogg som åpen læringsplattform

Har nettopp skrevet ferdig en artikkel om bruk av weblogger i nettstudiet Digital fotografering. Artikkelen gir et innblikk i tankegangen bak en åpen, bloggbasert læringsarena som er utviklet i forbindelse med undervisningen i et nettbasert studietilbud innen Digital fotografering ved Høgskolen i Bergen. Mange av de erfaringene vil ha relevans for de som ønsker en åpen læringsarena.
Studiet er bygget opp rundt en rekke weblogger (blogger). Noen inneholder fagstoff, andre fungerer som diskusjonsforum eller rene informasjonssider. Alle studentene har dessuten sine egne blogger. Artikkelen eksemplifiserer hvordan en kan benytte blogger i forbindelse med nettbasert undervisning. Særlig i sammenhenger der en ønsker stor grad av åpenhet gir blogger studentene en økt følelse av å publisere sine arbeider for reelle mottakere ut over den gruppen de studerer sammen med.
Artikkelen tar særlig for seg hvordan man har jobbet bevisst med fire rollemodeller, initiativtakere, kontrollører, veiledere og observatører, og argumenterer for at et nettbasert læringsmiljø bør legge til rette for at brukerne skal kunne veksle mellom de ulike rollene på en enklest mulig måte.
Referanser:
Etiketter: 

9.9.09

En blir litt skremt...

Når det gjelder å tilegne seg eksisterende kunnskap kommer vi nok sørgelig til kort sammenlignet med ivrige koreanere. Å konkurrere ut fra et forsøk på å bli "flinkest" i klassen kan vi trolig glemme først som sist - det løpet er kjørt. Det vi kanskje kan håpe på er å (videre)utvikle en innovasjonskultur knyttet til smart anvendelse av teknologi, men jeg ser ikke helt for meg hvordan dette skal skje. Ting må nok bli skikkelig ille før det blir bedre.
Nå er det riktignok ikke dette denne videoen primært handler om, den forteller nemlig om et stort marked for nettbaserte læringsressurser i Korea. Men den betalingsviljen som tydeligvis er til stede sier sitt om hvor høyt disse folka setter utdanning. Skal vi komme i nærheten av dette trengs grunnleggende endringer i folks tenkemåte, noe som nok ligger langt utenfor det vi kan påvirke gjennom f eks politiske prioriteriger.
Foreløpig er det en liten trøst knyttet til kulturforskjeller. På BlogTalk i fjor spiste jeg lunsj sammen med en amerikaner (lurer sannelig på om han hadde med Twitter å gjøre, men pinlig nok husker jeg ikke) som kunne fortelle at de hadde benyttet programmerere fra Kina, Russland og USA. Han fortalte at kineserne gjorde eksakt som de ble fortalt, og gjennomførte et oppdrag selv om de så at det bar galt av sted. Russerne var hakket bedre, men også der skulle det mye til for at de kom med selvstendige innspill. Amerikanerne måtte en derimot holde igjen, for det kom stadig nye forslag til hvordan noe kunne løses anderledes. Poenget er at de endte opp med amerikanske programmerere, nettopp fordi det ga mye raskere innovasjon. Dyrere, men mer innovativt. Vi kan bare håpe på at kinesere og koreanere m fl bruker noen tiår på å bli mindre autoritetstro. Uansett, det haster...

ENTER - Boklansering og seminar

Jeg er en av flere medforfattere som bidrar til boka Enter med Svein Østerud som redaktør. I forbindelse med lanseringen blir det arrangert et seminar med temaet "Digital dannelse - finnes det? Veien mot en IKT-didaktikk"
Det hele foregår torsdag 1. Oktober kl 16-18 i Gyldendalhuset (skal jeg være ærlig er bygningen, tegnet av Sverre Fehn, en viktig grunn til at jeg gjerne skulle tatt turen), Shehesteds gate 4, Oslo. Jeg kommer meg nok ikke til Oslo denne dagen, men de som er i byen bør nytte høvet.
Programmet ser slett ikke så verst ut, blant andre skal ITUs Morten Søby snakke om "Hvorfor måling av digitale ferdigheter er nødvendig for den digitale dannelsen" - det lurer jeg også litt på, så dette skulle jeg gjerne hørt. Deretter skal Ove Eide svare på "Er IKT norskfagets innbruddsverktøy?", og Lars Løvlie tar tak i "Hva har IKT å gjøre med dannelse?". Redaktør Svein Østerud m/forfattere snakker om "IKT-didaktikk i praksis" og står for en presentasjon av ENTER.
Påmelding skjer via e-post til bmo@gyldendal.no. Seminaret er gratis, og her gjelder "først til mølla" prinsippet.
Etiketter: 

7.9.09

Yamaha NS-1000 blir stuevennlige

Etter mange år har tiden omsider kommet til at jeg får byttet ut mine gamle Dali DaCapo, som har vært med meg i nærmere 20 år - jeg liker god lyd, men bytter sjelden utstyr.
Når jeg først bytter blir det imidlertid ikke til noe nytt, men til en av høytalerhistoriens klassikere: Yamaha NS-1000 (NS = "Natural Sound") kom på markedet i 1975 og ble produsert i en ti års tid. Den består av et 30 cm basselement med papir/fibermembran, en 8 cm dome med et berylliumbelegg på en aluminiumsmembran og det samme på den 3 cm store diskanten. De var, og er, svært følsomme med en virkningsgrad på 90 dB. Beryllium-elementene er det som virkelig gjør denne høytaleren, med en transparens i diskant og mellomtone som er en fullgod erstaning for det nærmere en meter lange båndelementent i DaCapoen. Sistnevnte har dessverre et basselement som på ingen måte står i forhold til diskant og mellomtone, og det er først og fremst her NS-1000 kommer til å tilføre noe nytt i stua.
Et problem løst, men to nye introdusert: For det første, NS-1000 krever en forsterker som matcher. Mindre gode forsterkere kommer til kort, og her er jeg nok ikke godt nok bestykket - skulle noen ha en egnet rørforsterker for salg, så er jeg kanskje interessert. Dessuten er høytaleren bygget for menn :) Dvs den egner seg ikke særlig for en stue som skal deles med kone og barn. Derfor dette lille innbyggingsprosjektet.
NS-1000 er en trykkammer-høytaler, og jeg håper derfor jeg slipper unna med dette. Flott bjørkefiner, i sider og bak, massiv treplate på toppen (vurderer stein), og en halv lecablokk i bunn. Det hele plassert på hjul, da ekvipasjen nok nærmer seg femti kilo. Fronttrekk er ikke på plass ennå, men det kommer. Vips er det hele mer stuevennlig...
NS-1000 var en påkostet høytaler, men som det dessverre ikke er noe stort marked for i dag. Desto mer fornøyd blir en imidlertid ved å ha et par i stua.
Mye av 80-tallets studioproduksjoner ble mikset til høyttalere som dette, noe som definitivt roper på LP-samlingen og Ariston'en. Platespilleren fant veien til loftet midt på 90-tallet, men heldigvis har jeg beholdt LPene. Synes nesten synd på de som solgte LPene for å konvertere til CD. Nå gjenstår det bare å få pakket CD-ene på en harddisk og rydde plass til vinylen.
Forresten ganske morsomt dette: at CDene, som liksom skulle vare evig, forsvinner, mens vinyl for alvor er på vei opp igjen. Jeg vurderer seriøst remastert Beatles dersom disse kommer i LP-utgaver - foreløpig ser det ut til at det fremdeles er Cd som gjelder her.
Etiketter: 

5.9.09

Om flinke folk, og sinker...


Foto: theeeeta
Nå er de følgende fyldig kommentert rundt omkring, men det er alltid lurt å sette sine egne ord på ting, noe som i seg selv en viktig del av enhver læringsprosess - jeg kommer tilbake til det. Siden jeg snart er på tur ut i skolevirkeligheten for å snakke om digital kompetanse kan det være kjekt å ha tenkt litt gjennom dette:
Bergens Tidende har gjennom en rekke artikler problematisert bruken av PC i skolen. Avisen kan nok beskyldes for en temmelig ensidig vinkling, men "spissing" og føljetonger er nå en gang blitt den gamle pressens vesen. Fart i sakene ble det for alvor da leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, hengte seg på BTs siste artikkel med enkommentar: Her blir nok følgende gullkorn blir stående for ettertiden: "Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker."
"Sinkene" er, ifølge BTs gjengivelse, "Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT". Dette gir dårlige elevresultat. De pedagogiske racerne er derimot "Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT". Dette gir gode elevresultat.
Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund er prosjektleder for undersøkelsen. Han oppsummerer slik:
- Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk.
Med andre ord: Høy fagutdanning er bra, samtidig som en ikke bør følge læreboka. Når det gjelder IKT så må dette brukes målbevisst. Om det er noe nytt her så er vel det kanskje at dyktige lærere ikke følger læreboka.
Oppsummeringen av undersøkelsen innledes med at "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen", uten at jeg får vite hvorfor det er oppsiktsvekkende. Det er jo et interesssant funn gitt den øvrige fremstillingen av undersøkelsen. For jeg kan også lese at et av hovedfunnene "slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk". Dette skjønner jeg ikke: sier lærerne både at de er tror at "IKT er positivt for undervisningen" og samtidig at IKT gir "mangelfull faglig nytteverdi"?? Om ikke annet burde det få de som har gjennomført undersøkelsen til å kikke litt ekstra på materialet.
Siste punkt i oppsummeringen avsluttes slik: "Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen." Om ikke annet blir en veldig nysgjerrig på hva som her ligger i "IKT-kompetanse".
Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology. For HSHs del får en kanskje håpe at det kommer noe godt nytt ut av prosjektet også. Prosjektet er nemlig "en kilde til videreutvikling av masterutdanningen 'IKT i Læring' ".

For min egen del oppsummerer jeg med noe jeg har skrevet før: Isolert sett har bruken av IKT trolig større konsekvenser enn noen annen undervisningsteknologi, ikke minst når det gjelder ressursbehov og avhengighet av tekniske løsninger. Skoleverket har jo alltid vært avhengig av ulike former for teknologi, men i forhold til sluttbrukerne er analog undervisningsteknologi (som papirbøker) langt mindre teknifisert enn hva tilfellet er for datamaskinen. Ressursbehovet knyttet til datamaskiner gir alene grunn til en viss varsomhet. Samtidig er det er uomtvistelig faktum at vi må forholde oss til digital teknologi på alle områder i samfunnet, spesielt de som involverer informasjonsformidling, noe som får særlig store konsekvenser for informasjonsintensive bransjer som skoleverket.
IKT kan sees som en mulighet for å gi elevene utvidet tilgang til flere supplerende informasjonskilder samtidig som IKT-støttede arbeidsformer gir nye muligheter for kollektive samarbeidsformer. Datamaskinene er på mange måter et bindeledd mellom undervisning og yrkesliv. IKT byr også på unike muligheter fordi samme medium benyttes til en rekke ulike former for konsum, produksjon og kontinuerlig endring av informasjon. Koblingen mellom konsum og produksjon, sammen med effektiv tilgang til store mengder informasjon, har et implisitt pedagogisk potensial, særlig når de lærende skal utvide sine kunnskaper ved å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap i form av egne resonnementer og kollektiv samhandling.
Vekselvirkningen mellom tilgang til informasjon, refleksjon og utadrettet kommunikasjon er en ønsket arbeidsform i alt læringsarbeid, ikke minst med tanke på mange av de problemstillinger de lærende kommer til å bli stilt ovenfor i yrkeslivet, men også ut fra et demokratiperspektiv.
Hvordan kunnskaper fordeles og benyttes har alltid befunnet seg i grenselandet mellom et demokratisk problem og et demokratisk potensial. Spredning av informasjon medfører at de som er i stand til å ta den i bruk, får fortrinn som kan omsettes i økonomisk og politisk makt. I denne sammenheng har utdanningssystemet alltid vært nødt til å forholde seg til to samfunnsmessige hensyn: målet om å kvalifisere de lærende, samt behovet for å sortere dem etter hvordan hver enkelt er i stand til å omsette disse kvalifikasjonene i bestemte praksisfelt.
Dette har læreplanene langt på vei erkjent, noe som er bakgrunnen for at en ser nødvendigheten av IKT-ferdigheter mm som en fjerde basiskompetanse. Norsk Lektorlag liker det nok ikke, men den tiden er nok forbi da en kunne slå seg til ro med "Null Internet - null problem".
Det vi nok alle kan enes om er at vi trenger flere høyt utdannende lærere, med evne til å ta selvstendige valg. Mennesker som ikke snur bunken og kjører gjennom den samme læreboka år etter år, men som evner å ta i bruk ulike undervisningsteknologier for å gjennomføre differensierte undervisingsopplegg som dekker alle læreplanenes mål.

3.9.09

Ikke helt digitalt kompetent

Via @ITUno har jeg testet om jeg er digitalt kompetent, men ifølge testen er jeg ikke helt i mål:
Testens spørsmål 4:
Din kollega Vibeke skal holde en presentasjon, og hun har funnet noen filmsnutter på Internett som passer godt inn i den presentasjon hun skal holde. Er det lov for Vibeke å bruke filmsnutter fra Internett i sin egen presentasjon?
  1. Det er kun tillatt mot betaling
  2. Det er tillatt hvis filmskaperen eller opphavspersonen har gitt samtykke til bruk
  3. Det er tillatt fordi filmskaperen eller opphavspersonen ønsker at så mange som mulig skal se filmen eller filmsnutten
  4. Det er forbudt å kopiere filmer fra Internett
Jeg mener at noenlunde riktig svar er 1. , men den digitalt kompetante lærer, ifølge testen, bør velge alternativ 2.
Problemet er bare at Norwaco kan ha noe å si i denne sammenhengen. UH-sektoren har til og med en egen avtale som regulerer dette. Det sammehar videregående skole.
Dessuten, skal en spikke litt flis: Det er selvsagt flere enn "filmskaperen" som har rettigheter knyttet til en film. Skal en spørre, må en i prinsippet spørre alle...
En kan mene mye om fornuften i avtaler som de som forvaltes av Norwaco, men uansett er svaret neppe så enkelt som at det bare er å spørre om lov.
En gammel sak som illusterer problemstillingen (riktignok handler dette om musikk - dermed TONO og ikke NORWACO): "Mikal Telle tok utfordringen fra EMI, og la ut musikk fra selskapet sitt gratis på nett. Nå har TONO sendt en regning på 6000 kroner i posten, siden deler av låtmaterialet var innmeldt hos rettighetsselskapet."
Telle hadde spurt bandene det gjaldt...
Etiketter: 

2.9.09

Dele, ikke stjele... samt om "vernetiden"

Jeg havner nok blant dem som ikke kommer til å sette mitt navn på oppropet som Forleggerforeningen har tatt initiativ til. Som Eirik Newth påpeker er det ikke særlig klart hva man faktisk kan komme til å stille seg bak. Det er vanskelig å se for seg et effektivt tiltak mot fildeling som ikke vil innebære en massiv overvåkning av nettbrukere. Hvordan skulle i tilfelle det foregå? Det er vel nettopp derfor Venstre, som det eneste virkelige liberale partiet i Norge, har tatt til orde for at man må forsøke å tenke nytt.
en kronikk tar noen av de som står bak oppropet til orde for at opphavsretten er en av bærebjelkene i vårt moderne demokrati og kunnskapssamfunn. De henviser blant annet til «The Statute of Anne», fra 1709. Et svært vesentlig poeng er imidlertid ikke tatt med: The Statue of Anne ga nemlig et verk vern i fjorten (14) år, "from the Day of the First Publishing the same, and no longer".
Dette er ganske så vesentlig - det lovverket som vi har i dag gir nemlig opphavspersonen full råderett over den økonomiske utnyttelsen av et verk i 70 år etter vedkommendes død. Som jeg har skrevet om tidligere er dette meningsløst lenge:
Hvordan åndsverkslovgivningen har fått lov til å utvikle seg slik har jeg spekulert en del på, og jeg tror et svar er som følger: I motsetning til mange andre felt i samfunnet har opphavsretten fått lov til å utvikle seg uten at folk flest har brydd seg. Tidligere, i en tid med fysiske kopier, kunne man stort sett bare benytte et verk på måter som var noenlunde i samsvar med loven. for de fleste spilte det ingen rolle om de ikke kunne redistribuere innholdet i en bok, rett og slett fordi arbeidet med å lage en skikkelig kopi tok for mye tid. Dermed var det kun de med kommersielle interesser og de som produserte åndsverk som kom til å forholde seg til lovens praktiske konsekvenser. Dermed har de med (egen)interesser knyttet til distribusjon av åndsverk sakte men sikkert kunnet utvide vernetiden, uten at det fikk noen praktiske konsekvenser for sluttbrukerne.
Problemet er dermed at vernetiden stadig har blitt utvidet, aldri redusert. Det er ikke så rart. Bernkonvensjonens Artikkel 19 sier nemlig: "Bestemmelsene i nærværende konvensjon er ikke til hinder for å kreve anvendelse av mer vidtgående bestemmelser som måtte være fastsatt i et unionslands lovgivning." Med andre ord vil bestemmelsene kun kunne bli "mer vidtgående" over tid, noe de da også har blitt.
Med datamaskinen og digitalisering av innhold har dette endret seg radikalt, og lovverket får med ett større praktiske konsekvenser for hver enkelt av oss. Med det kommer også følgene av den lange vernetiden tydligere frem, og stadig flere vil trolig komme til å stille spørsmål ved rimeligheten av at et åndsverk utgitt i dag først blir et fellesgode etter 70 til +/- 150 år.
Det er nemlig ikke slik at opphavsretten kan sidestilles med eiendomsretten. De aller fleste verk bygger på ulike måter, og i varierende grad på andre verk - vi lar oss inspirere av hverandre. Et åndsverk er derfor et fellesgode som tilhører samfunnet, men samfunnet gir opphavspersonen råderett over verket i en avgrenset periode.
I 1700-tallets England anså man at det var rimelig at opphavspersoner fikk råde over verket i 14 år, deretter var det fritt. Eneretten til å tjene penger var altså mye kortere enn hva den er i dag, og det i en tid da produksjonskostnadene, knyttet til eksemplarfremstilling, var astronomiske i forhold til hva de er i dag.
Hva som er "grådighet" avhenger av øynene som ser, men det er neppe noen tvil om at motivene for den betydelige utvidelsen kun er økonomisk motivert. Når en samtidig vet at de aller fleste verk har tømt sitt inntjeningspotensiale kun noen få år etter at de er utgitt, så blir konsekvensen at loven i all hovedsak gavner de "store", mens majoriteten av verk i praksis blir "låst inne" uten å komme samfunnet til gode.
Spørsmålet samfunnet alltid må ta stilling til er hvordan man skal veie individuelle økonomiske interesser opp mot samfunnets interesser. Fra et samfunnsmessig ståsted bør en spørre: Hva er det minste vern, som får et tilstrekkelig antall mennesker til å produsere åndsverk av kvalitet. Svært ofte har nok de svarene en kommer til lite med rent økonomiske inscentiver å gjøre...
Etiketter: 
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket