Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

28. desember 2010

- WikiLeaks-overføringene bryter ikke reglene

Nettavisen skriver at det norske betalingsformidlingsselskapet Teller konkluderer med at Sunshine Press på Island ikke har gjort noe galt. Striden har dreid seg om selskapet kan overføre penger til WikiLeaks.

Visa Europe har pålagt Teller å suspendere brukerstedene DataCell og Sunshine Press, samt å foreta en undersøkelse som skulle kartlegge hvorvidt brukerstedene opptrer i strid med Visas regelverk, eller nasjonal lov.

- Teller har funnet at DataCell ikke har vært compliant i henhold til Visas regelverk. DataCell vil i ny avtale med Teller kunne motta Visa-betalinger for egne tjenester, men ikke fasilitere donasjoner til tredjepart.

Tellers presseansvarlige, Anders Bigseth, understreker imidlertid at verken Teller eller andre betalingsformidlingsselskap med lisens fra Visa kan inngå avtale om å gjennomføre Visa-overføringer med Sunshine Press før Visa Europe gir sin godkjennelse. Teller venter nå på at Visa skal gi en slik godkjennelse.

Om ikke annet er ballen spilt på riktig del av banen, selv om det er liten grunn til å tro at Visa vil fire. Visa er i selskap med Bank of America, MasterCard og PayPal, som alle har stanse alle transaksjoner til Wikileaks.

At finans- og betalingsintitusjoner med dette tar en form for politisk og presseeetisk standpunkt er opsiktsvekkende, ikke minst i lys av at WikiLeaks planlegger å offentliggjøre mange tusen interne dokumenter fra en stor amerikansk bank på nyåret. Materialet kan sammenlignes med e-postene som ble offentliggjort i forbindelse med at energiselskapet Enron gikk konkurs i 2001. Dn.no skriver at WikiLeaks-gründeren, Julian Assange, antar at avsløringene vil føre til etterforskninger og bidra til reformer av finansnæringen.

I en tid da stadig flere økonomiske transaksjoner er avhengige av mellommenn er det på tide å sikre at slike kanaler er åpne for alle
. Det er ikke vanskelig å se for seg andree saker der kritiske stemmer kan temmes på denne måten. Det betyr ikke nødvendigvis at de som står bak transaksjonene skal være untatt for innsyn, men at et betalingssselskap, eller en bank, ikke skal kunne utelukke kunder etter eget forgodtbefinnende. Til dette trengs det regler.

26. desember 2010

Memoz - Spatial weblogging

"Memoz – Spatial Weblogging". Artikkel i Recent Trends and Developments in Social Software. International Conferences on Social Software. Springer Verlag.

Artikkelen er basert på et innlegg ved BlogTalk 2008, i Cork:

25. desember 2010

Promoting the Good e-Teacher

Article published at Seminar.net
The article, “Promoting the Good e-Teacher: Didactical choices when developing e-pedagogical Competences”, by Grete Oline Hole, Anne Karin Larsen and Jon Hoem, from the Bergen University College, explains how a blended e-pedagogy course for teachers of Higher Education teachers has been developed. The course evolved from the experiences of teaching international online courses for European BA students. The students plan their own courses in accordance with the stages of becoming an e-learner. Evaluations by students have demonstrated that this hands-on training course can help students attain the necessary competences needed to be skilled e-teachers. This paper demonstrates a concern that many higher education institutions hold for developing teaching skills in on-line or e-learning. Private institutions develop internal training, such as the University of Phoenix, and some actors plan to produce courses for the commercial market.

Read the article

24. desember 2010

God jul og godt nytt år!

God jul og godt nytt år / Merry Christmas and Happy New Year


Christmas cards from the Disney studio collected
by Disney animator, Claire Weeks from 1938 through the mid-1950s.

20. desember 2010

Doktorgraden lønner seg ikke

Ikke helt uventet nytt, men likevel smått deprimerende lesning, "Doctoral degrees: The disposable academic", i The Economist. I alle fall for en som har lagt igjen fire år på den galleien.

The earnings premium for a PhD is 26%. But the premium for a master’s degree, which can be accomplished in as little as one year, is almost as high, at 23%. In some subjects the premium for a PhD vanishes entirely. PhDs in maths and computing, social sciences and languages earn no more than those with master’s degrees. The premium for a PhD is actually smaller than for a master’s degree in engineering and technology, architecture and education. Only in medicine, other sciences, and business and financial studies is it high enough to be worthwhile. Over all subjects, a PhD commands only a 3% premium over a master’s degree.

Vet ikke om det finnes tilsvarende tall for Norge, men det er all grunn til å tro det, siden lavt utdannede har relativt høy lønn sammenlignet med andre land.

Fortsatt faste priser for bøker

det blir fortsatt faste priser for bøker, dvs at forlagene bestemmer hvilke priser bokhandler og andre utsalgskanaler skal sette på deres bøker.

Bakrunnen for et fortsatt unntak for konkurranselovgivningen er ifølge departementets pressemedling at bransjen står foran store utfordringer blant annet med innføring av elektroniske bøker. Etter regjeringens oppfatning trenger bransjen en overgangsperiode for å kunne innrette seg på vanlige markedsforhold.

Så kommer det noe litt pussig, helt til slutt: Det er i den forbindelse viktig å gjøre det klart at det er aktører som ønsker unntak fra loven som må dokumentere de positive virkningene som begrunner et eventuelt unntak fra forbudene i konkurranseloven. - høres ut som omvendt bevisbyrde i min ører. Det bør vel heller være slik at den som ønsker unntak fra loven bør kunne dokumentere at unntaket faktisk er til samfunnets beste.

Så får vi se hva som skjer om to år, så lenge varer nemlig unntaket for fagbøker denne gangen. Skjønnlitteraturen får fire...

18. desember 2010

JonblOGG i mobil versjon

Dette har jeg ventet på lenge. Jeg har ikke klart å lage en fornuftig mobilversjon av denne bloggen, ettersom støtten for egne stilsett for mobile enheter aldri har vunnet skikkelig fotfeste.

Dermed har en vært nødt til å lage egne URLer for mobilversjonen, noe som ikke har latt seg gjøre når en publiserer med Blogger. Wordpress, mener jeg har hatt dette alternativet en stund, og nå kommer endelig denne bloggen for mobile enheter.

Journalister i Pentagon nektes tilgang til Wikileaks

Redaksjonen i Stars and Stripes nektes tilgang til dokumentene publisert via Wikileaks.

«Amazingly, the government wants to bar this newspaper’s journalists – along with most federal workers – from reading information already plastered all over the public square,» skriver avisens ombudsmann Mark Prendergast på lederplass.

USAs forsvarsdepartement står bak Stars and Stripes, men redaksjonen skal være uavhengig, med den ytringsfriheten som den amerikanske grunnloven gir dem.

Avisen ble grunnlagt under 2. verdenskrig, og den er svært populær blant amerikanske soldater som er stasjonert i utlandet.

Kilde: DN.no

Delt "kjennelse" fra Mediestøtteutvalget

Mediestøtteutvalget har levert NOU-utredningen «Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte». Ikke uventet er utvalget splittet, og det legger dermed fram en delt innstilling.

Fem av de ti medlemmene går inn for et forslag som kalles flermedialitetsalternativet, mens fire utvalgsmedlemmer står bak det såkalte omfordelingsalternativet. Sistnevnte forslag sørger for at statens inntekter og kostnader blir de samme som i dag. Flermedialitetsalternativet innbærer derimot en økning i statens kostnader, beregnet til 44 millioner.

Journalisten.no skriver at utvalget er splittet i spørsmålet om en videreføring av nullmoms for papiraviser og fagblader. Flermedialitetsalternativet går inn for fortsatt nullmoms, kombinert med en reduksjon fra 25 prosent til åtte prosent moms for digitale redaksjonelle tjenester. Omfordelingsalternativet ønsker en lavmomssats på åtte prosent for alle typer medier, inkludert de i dag momsfrie papiravisene og tidsskriftene.

Omfordelingsalternativet vil ifølge innstillingen gi staten en gevinst på 725 millioner kroner. Ifølge omfordelingsalternativet skal 576 millioner kroner tilbakeføres til mediene i form av en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader.

Omfordelingsalternativet vil imidlertid koste mye for de som i dag er "vinnere" av den indirekte pressestøtten. Utvalget har beregnet at moms på åtte prosent vil påføre VG økte kostnader på 68,9 millioner kroner. Tilsvarende tall for Aftenposten og Dagbladet er 33,9 og 26,5 millioner kroner.


At fremtiden kommer til å gjøre vondt for noen, og at bransjen delvis må omstruktureres, synes for meg så opplagt at det eneste politisk fornuftige er å rigge systemet for å håndtere endring. Hva det innebærer kan en selvsagt diskutere, men jeg ender opp blant de som mener at en felles lav momssats kan rydde opp i feltet, som i dag er preget av ulogisk forskjellbehandling, det kan bidra til å fjerne enkelte innovasjonshindre, samtidig som det gir spillerom for å hjelpe nye forretningsmodeller i gang. Det er samtidig lett å se innvendingene, særlig knyttet til faren for at støtteordningene kan bli lite forutsigbare.

Velges lavmomsalternativet er det naturlig å se for seg dette implementert for kultursektoren som sådan. Dvs at forlag, konserarrangører, ulike event etc får moms. I stedet for å lage et system med alle mulig unntak bør en lagre så få, og tydelige regler som mulig. I dette ligger det selvsagt etter min mening at en også redusere momsen på ukeblader fra dagens 25 til åtte prosent.

Oppdatering 28.12.2010:
Aftenposten bringer et intervju med mediestøtteutvalgets leder, og skriver blant annet: Utvalget er delt i to på viktige områder, men er likevel enig om én ting: 70 prosent av fremtidens støtte skal være basert på medienes brukerbetaling. De nettavisene som ikke tar betalt fra brukerne, kan dermed glemme å få sin andel av de viktige millionene som skal deles ut i fremtiden.

Her snakker en, så vidt jeg kan skjønne, om direkte brukerbetaling - altså ikke rent reklamefinansierte medier. Det høres dessverre heller ikke så veldig fremtidsrettet ut. Det er tross alt grunn til å håpe på at fremtidens medielandskap vil inneholde aktører som vil være finansiert gjennom reklame, sponsing og donasjoner. I utgangspunktet bør en ikke utelukke noen ut ifra finansieringsmodellen.

Utvalgsleder Yngve Slettholm begrunner imidlertid beslutningen slik overfor Aftenposten:
- Vi ønsker å styrke kvalitet i mediene. Det folk er villig til å betale for, må sies å ha kvalitet.
Jeg håper utsagnet er "tatt ut av sin sammenheng", som det så ofte heter. Argumentet ville filleriste kultursektoren som sådan dersom det skulle bli anvendt på bred front. Diskusjoner om kvalitet sier ofte mye om den som forsøker å vurdere den.

Selv om det ikke handler direkte om den journalistiske pressen bør det være nok å minne om SNL vs Wikipedia i denne sammenhengen. Nå vil riktignok noen mene at SNL er kvalitetsmessig overlegen, sammenlignet med Wikipedia, men jeg vil tro at den påstanden er tilbakevist tilstrekkelig mange ganger. I alle fall vil det bli et spørsmål om hvilke kvalitetskriterier en legger til grunn, noe som i høy grad også vil gjelde for en fremtidig pressestøtte.

17. desember 2010

Støtte til "Digital kompetanse for nettstudenter"

Hyggelig melding på en feriedag: 20 prosjekt får støtte til fleksible studiar og læringsressurser fra Norgesuniversitetet, hvorav vår "Digital kompetanse for nettstudenter" er blant de utvalgte.

Nesten så jeg lurer på om jeg bør opprette Norgesuniveristetet som fast kategori i denne bloggen. Dette er nemlig fjerde gang jeg / vi får midler herfra :) Og godt er det, Norgesuniversitetet er nemlig den viktigste kilden til utviklingsmidler innenfor vårt segment av utdanningssektoren. Hver år gir de støtte til en rekke prosjekter, og det kommer mye spennende ut av dette.

Det er bare å håpe på at Norgesuniversitetet får økt sine tildelinger til slik prosjektstøtte. I år kom 31 søknader videre fra første runde. Da hadde det skjedd en omfattende siling i forkant, noe som trolig betyr at 11 støtteverdige prosjekter ikke fikk midler.

For vårt prosjekt er det opprettet en blogg, med det klingende navnet Nettkompetent. Den ble satt opp i forbindelse med søknaden, og foreløpig ligger det ikke så mye her, men det skal bedre seg på nyåret.

Noen tanker om studiet:
Studiet er i utgangspunktet tenkt for nettstudenter, dvs de som sjelden, eller aldri er innom studiestedet. Samtidig er det klart at digital kompetanse også er et område hvor de som underviser kan ha nytte av påfyll. Begge grupper har nytte av å reflektere omkring hvordan en best legger til rette for læring via nettet. Målgruppen vil erfor favne over både undervisningspersonale og studenter som følger et studium ved et studiested. Skal jeg forsøke meg på en spådom vil det være at det vil komme en god slump med studenter, som til daglig arbeider i skoleverket.

Studiet er tenkt bygd opp med en grunnmodul, "Digitale verktøy i praksis", lagt til rette for selvstudium. Her tar vi en gjennomgang og vurdering av ulike IKT verktøy med tanke på konkrete anvendelser i læringsarbeid. Hovedfokus skal være på samarbeid, samhandlig og kommunikasjon. her vil det også være naturlig å komme inn på hvordan en kan bruke "web 2.0"-verktøy i kombinasjon med et eventuelt LMS. Her må jeg vel innrømme at jeg mener at en i de fleste tilfeller kan kutte ut hele LMSet, da et utvalg av andre verktøy støtter læring bedre. Samtidig er det mange hensyn å ta, gjerne forhold som er utenfor den enkelte brukers kontroll.

I denne modulen vil det også være naturlig å behandle forhold knyttet til personvern, åndsverk og kopirettigheter, samt grunnleggende forhold knyttet til datakommunikasjon og -sikkerhet.

Neste modul skal handle om "IKT og digitale verktøy i et læringsperspektiv". Denne delen er tenkt som et tillegg til del I. og skal gi en teoretisk ramme for den praktiske tilnærmingen til verktøyene. Dette vil være fundamentet i selve det poenggivende studiet (5 sp).

Her vil en diskutere hvordan digitale verktøy påvirker læringsmiljøet og det læringsarbeidet. Hvilke muligheter og generelle utfordringer som følger med introduksjonen av IKT i læringsarbeidet, særlig med tanke på forholdet mellom det vi kan kalle individuell og kollektiv læring. Her vil en også diskutere hvordan, og i hvilken grad, studenter kan/bør være medskapere av faglig innhold.

Det vil bli gitt oppgaver og veiledning til de studentene som følger det poenggivende studiet i forhold til:

1. Planlegging: Tid og stedfeste, koordinere arbeidsoppgaver, synliggjøre arbeidsfordeling, prosjektoppfølging.

2. Produksjon: Verktøy for produksjon av forskjellige typer (multimediale) studentarbeider.

3. Distribusjon: Hvordan publisere og dele.

4. Integrasjon: Hvordan utnytte verktøyene i punktene 1 til 3 i forhold til ulike læringsplattformer.

Vi vil blant annet arbeide med verktøy for samproduksjon, dokumentdeling, spatial nettpublisering, multimedia, syndikeringsverktøy, verktøy for skjermopptak, podcasting etc. Alt med særlig fokus på studentenes læringsarbeid, og med et skråblikk på undervisernes rolle.

12. desember 2010

Ebøker i nettskyen

Ebokmarkedet utvikler seg raskt, og på mange måter i en lovende retning. Det som for alvor setter ting i bevegelse er Googles inntreden med sin Google eBooks. Løsningen er interessant fordi Googles ebøker ikke knyttes til en egen maskinvare, dedikerte programmer (apps), ei heller til bestemte operativsystem. Det eneste du trenger er en maskin med en nettleser som støtter JavaScript. Faktisk var det ikke noe problem å lese Googles ebøker på en Kindle, via den innebygde nettleseren.

Amazons tilsvar er naturlig, ettersom de med sin Kindle-programvare har hatt en tilstedeværelse langt ut over maskinvaren Kindle. Løsningen har fått navnet Kindle for the Web, og denne skal lanseres for alvor utpå nyåret. På samme måte som Googles løsning finnes den imidlertid i en testversjon.


Eirik Newth skriver
Boka er et enkelt og lite plasskrevende medium å håndtere på nettet, og i den grad bøker trenger interaksjon, kan det for det store flertallet av titler håndteres innen rammen av eksisterende webstandarder. På sikt er dette en vinn-vinn-situasjon for alle involverte. Brukerne kan slutte å bekymre seg for om dingsen de eier kan vise ebøkene de kjøper, mens produsentene får en enklere jobb med å utvikle apps for ulike plattformer. Web-apps på nett og via installerbare apps på ulike plattformer kan altså fort bli den nye standarden.
Jeg er ikke helt komfortabel med bruken av begrepet "apps", da jeg mener at noe av det interessante med Googles løsning er at de nettopp fjerner seg fra "apps" og publiserer for web. Dvs at bøkene kan nås via en URL, uten å gå via en eller annen "bookstore" (jmf Amazon og Apples nåværende løsninger). Never dette fordi vi stadig diskuterer hvorvidt vi bør lage apps, hvorpå jeg (kanskje til det kjedsommelige) pereiserer at vi bør lage ting for web, men gjerne med et design som gjør at brukeren oppfatter det som noe eget (kall det gjerne web-app, som er det begrepet Eirik benytter).

Det mest interessante er imidlerid, etter mitt syn, mulighetene somm web-publisering gir for integrasjon av medierike elementer, som lyd og levende bilder. Straks HTML5 støttes skikkelig, og man blir enige om hvordan multimedia skal integreres, kan vi se for oss nye sjangere. Ikke at dette er så teknisk grensesprengende, men det vil forhåpentligvis få konsekvenser for "bøkenes" design. I motsetning til mye av det vi finner på den øvrige weben bærer nemlig ebøkene med seg en annen, og langt "renere" designtradisjon, der utseende i mindre grad stiller seg i veien for innholdet.

11. desember 2010

Forslag om å implementere datalagringsdirektivet

Da datalagringsdirektivet ble lagt ut på høring kom det inn 130 høringsuttalelser, de fleste var negative. Politiet har imidlertid tatt sterk til orde for at lagriing er et viktig virkemiddel.

Det er ikke enighet internt i regjeringen. Forslaget legges nå frem av Reegjeringen, men som det fremgår i Soria Moria-erklæringen for 2009-2013 at: Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken. Regjeringens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt dissens i statsråd. 
  • Dissens i Justisdepartementets proposisjon (prop. 49 L (2010-2011))
  • Dissens i Utenriksdepartementets proposisjon (prop. 50 S (2010-2011)). 

Arbeiderpartiet er dermed avhengig av støtte fra Høyre for å få gjennom direktivet.

EU har åpnet for mellom seks måneder og to års lagring – regjeringen foreslår 12 måneder. Et annet viktig spørsmål er hva slags saker som skal kunne utløse innsyn. Her har regjeringen lagt opp til en skala, der mer sensitive opplysninger krever mistanke om grovere forbrytelser.

8. desember 2010

Foredrag samlet med Google Sites

Jeg lar meg smått begeistre av nok en Google-tjeneste, denne gangen Sites, som jeg har brukt til å lage en oversikt over utvalgte foredrag.

Google Sites kan brukes av folk som ikke har den ringeste anelse om hva HTML ogg CSS er for noe. Resultatet blir ikke veldig spenennde webdesign, men velfungerende og no-nonsense. Det er enkelt å arbeide med struktur og layout, og tjenesten er svært godt intergrert mot de fleste av Googles øvrige innholdstjenester.

Nettstedet ligger på Googles servere, hvilket ikke koster ett øre, men kan vises som et subdomene - som foredrag.infodesign.no.

Et enkelt alternativ for den som har behov for å sette opp et nettsted, enten dette er for en organisasjon, en klasse, mindre bedrift eller for ulike private formål.

Noen ulemper? Ja, en kunne ønsket seg muligheten til å tukle med CSSen, men samtidig er jo ikke dette primært en tjeneste ment for de som ønsker slikt. Videre har en "kun" 100 megabyte med lagring for hver site, men det er nå litt til gratistjeneste å være. Dessuten kan en fint opprette nye siter dersom en har behov for å laste opp mange bilder, og lenke disse til hovedsiten. Litt kumlete, men til å leve med.

Det var "reklamen" for i dag...

25. november 2010

Apple avviser alt de ikke liker

Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig at en "fri" presse i det hele tatt vurderer å samarbeide med, dvs publisere sitt innhold, på Apples premisser. Apple har en rekke ganger utmerket seg gjennom å hindre ulike publikasjoner distribusjon gjennom deres App Store.

Denne gangen er det en dansk iPad-applikasjon som ikke har blitt godkjent, fordi innholdet handler om det konkurrerende operativsystemet Android.

I utgangspunktet ville en jo bare ledd av dette, men Apples markedsmakt gjør det til alvor.

En skulle derfor tro at dersom pressen faktisk mente noe med begrepet pressefrihet, så ville de sporenstreks boikottet Apple.

For det det måtte være verd: det blir hverken iPhone eller iPad til jul her i huset...

Mobil.nu

21. november 2010

Innsats teller ikke for karakteren

Aftenposten skriver at "Innsats teller ikke for karakteren". Bakgrunnen er en forskriftsendring om individuell vurdering i skolen. I forskriften, som kom i fjor høst, understrekes det at grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene gjengitt i læreplanene. Samtidig er det nå presisert at elevenes forutsetninger, fravær, eller forhold knyttet til orden og adferd, ikke skal kunne trekkes inn i vurderingen i fag.

Konsekvensen av dette er at det i mange fag ikke lønner seg å åpne munnen. Den som klokker inn en god karakter på en prøve, bør vurdere å skulke påfølgende prøver. I alle fall dersom vedkommende ikke føler seg sikker på å gjøre de noenlunde bra.

I et utdypende rundskriv som Utdanningsdirektoratet sendte ut i august i år, står det svart på hvitt at hverken elevenes innsats i timen eller holdninger skal telle når karakterene settes. Det er til å gråte over, og en kan begynne å lure på hvor mye kollektiv dumskap utdanningsbyråkratiet kan prestere.

Stortinget har bedt om et klarere regelverk, men dette var neppe det de hadde forestilt seg.

19. november 2010

BI med "karaktergranti"?

9 av 10 masterstudenter på BI får A eller B, skriver DN.no. Det kan jo skyldes at man på BI er flinkere til å følge opp studentene, eller at studentene rett og slett er flinkere, sammenlignet med f eks NHH. Av ulike grunner tviler jeg på det.

Karakterene som gis på masteroppgaver ligger langt høyere enn på andre eksamener på både master- og bachelornivå, viser en ny rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR).

På landsbasis får 70 prosent toppkarakterer på masteroppgaven. Ifjor fikk ni av ti BI-studenter karakteren A eller B på masteroppgaven sin, skriver Universitas.

Tendensen er sterkest innen juridiske fag for økonomi og administrasjon.
"UHR er bekymret over utviklingen" - det bør de sannelig være.

Private gymnas stiller med karaktergaranti (noe som burde vært ulovlig). Kanskje BI har adoptert den samme forretningsmodellen?

Kim Kantardjiev, fjorårets studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), mener BI hemmeligholder informasjon som viser om studentene er så flinke som den gode karaktersettingen tilsier. Han forteller at all forskning viser at det er en sterk korrelasjon mellom de karakterene studentene hadde da de gikk ut fra videregående skole og resultater i høyere utdanning.

– Problemet er at den korrelasjonen forsvinner når man på landsbasis sammenligner institusjonene. Den eneste forklaringen på det er at man driver med lokal skalering, og tilpasser karakterene etter studentmassen ved lærestedene, sier Kantardjiev til Universitas.

16. november 2010

Bokanbefaling

Leif Harboe, forfatter av Norskboka, har lest Tekst 2 null, og jeg leser til min glede følgende på bloggen hans - Norsklærer med digitalt grensesnitt:
Jeg bruker blogger, nettaviser, nettbaserte diskusjonsforum m.m. når vi jobber med disse læreplanmålene, men for å gjøre det på en meningsfylt måte trenger jeg et fagspråk på samme måte som jeg gjennom mange års arbeid med mer tradisjonelle litterære tekster har tilegnet meg et språk for å snakke om skjønnlitteratur. Nå har jeg jobbet mye med digitale og sammensatte tekster, men det er stadig mer å lære, og jeg har hatt stor glede av boka til Hoem og Schwebs. Alle norsklærere vil ha nytte av lese denne boka. Anbefales!
Jeg vil for egen regning tilføye at boka, selvsagt, også er nyttig for andre enn norsklærere. I skolen er det imidlertid i norskfaget sammensatte tekster kommmer tydligst til uttrykk i undervisningen.

Ida Jackson med bok om sosiale medier

Siden vi bruker bloggeren Ida Jackson som eksempel i Tekst 2 null er det på si plass å omtale at hun også kommer med en bok om nettopp blogging og sisuale medier.



Paul Chaffey skriver dette om boken:
Hun har skrevet gripende godt om egenopplevd mobbing , skrevet en anmeldelse av et psykiatrisk sykehus og gir støtte til vitenskapen ved å gå til jevnlige frontalangrep mot tilhengere av kvakksalveri.
Et 23 år gammelt litterært multitalent av dette kaliberet måtte vel blitt forfatter eller journalist for inntil noen få år siden. Men Ida Jackson lever av å være i sosiale medier. Ikke som direkte inntektskilde , men ved at bloggingen indirekte skaffer skrive-, foredrags- og konsulentoppdrag. Hun beskriver innledningsvis i boken hverdagen sin slik:
«Jeg skrur på datamaskinen om morgenen. 500 uleste eposter. 80 nye kommentarer på bloggen. 350 henvendelser på Twitter siden i går. Facebook har jeg mistet oversikten over. Jeg tok et skjermskudd da meldingsboksen rundet 666 uleste meldinger. Det er dette jeg bruker fritiden min på. Dette er livet mitt.»
Nå har ikke jeg lest boka, men får med meg at et sentralt tema er ulike sider ved vår identitet på internett. Jeg henger meg på med et par kapitler fra avhandlingen min (Personal Publishing Environments):
  • Personal Publishing 647k In this chapter I compare different attempts to classify personal publishing technologies. I also account for the stages of the publishing process (selecting, redacting, posting, and re-editing), and how personal publishing can be seen in the light of role-play and self-presentation, drawing on Erving Goffman's notions of "backstage" and "frontstage."

  • Being Public and Private 846k This chapter accounts for the ways that personal publishing continuously works across established borders between the public and the private spheres and different kinds of online and virtual communities. I also discuss different user roles, and how the users are contextualising content in various ways.
Helt på tampen: Holder boka samme kvalitet som Jacksons blogging, er det grunn til å forvente bra saker. Kanskje en praktisk rettet supplement til Tekst 2 null :)

Virrvarrs roteloft

13. november 2010

OK Go - Last Leaf

Det er vel et tegn i tiden dette. En reklamefilm, som også er en musikkvideo, eller vice vera, alt etter hvordan en ønsker å se på det.



Filmen er en reklame for kameraet Samsung NX100, men denne bakomfilmen er kanskje ikke så interessant i så måte. Mest interessant er uttalelsene fra bandet, om hvordan bransjeutviklingen og bruken av Internett har skapt nye muligheter - som de har evnet å utnytte.



"Det er ingen regler" lenger...

12. november 2010

Nettvideo og kommunikasjonsmønstre

Det jeg har valgt å kalle kommunikasjonsmønstre er for tiden de "brillene" jeg ser medieutviklingen gjennom. Så også når jeg skal snakke om video på nett, på et seminar ved UiA på mandag:



Kommunikasjonsmønsterene tas forøvrig opp i større bredde i boken Tekst 2 null.

Oppdaterting 25.11.10:

Chris Anderson says the rise of web video is driving a worldwide phenomenon he calls Crowd Accelerated Innovation -- a self-fueling cycle of learning that could be as significant as the invention of print. But to tap into its power, organizations will need to embrace radical openness.

7. november 2010

Sammensatt tekst: Visualisering av Steve Jobs' tale


The above is an oft-used picture of Jobs, artfully turned into a word cloud based on his rantings, courtesy of Tagxedo. The latter service is a great way to visualize textual information.

Kilde: Techcrunch

Lag din egen utviklingsindeks


FNs Human Development Report for 2010 er ute. Norske mediers dekning er preget av en viss fantasiløshet: Norge er “verdens beste land å bo i”igjen.

Men utviklingsrapporten er atskillig mer spennende enn dekningen skulle tilsi. FNs utviklingsprogram (UNDP) har gjort en ypperlig jobb med presentasjon og formidling av indikatorer og data (synd at de norske mediene med få unntak ikke lenker til nettstedet). Ikke bare finner brukeren alle lister og indikatorer grundig beskrevet. Du kan også sette sammen din egen utviklingsindeks og gi de ulike indikatorene en annen vekt enn det som ligger til grunn i UNDPs versjon. Dette er et suverent pedagogisk verktøy. Det gir en helt annen, umiddelbar forståelse av hvordan indeksen er skrudd sammen når man selv kan endre de underliggende indikatorene


Via Vox Publica

31. oktober 2010

Sats på det middelmådige

Bergens Tidende skriver om en elev som ønsket seg flere utfordringer og valgte en vanskeligere matte på videregående. Konsekvensen var, paradoksalt nok, at hun ikke kom inn bed Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, fordi hun hadde et annerledes matematikkfag på vitnemålet.

Løsningen ble å fjerne «Mathematics High Level» fra vitnemålet.

- I stedet la jeg til noen ekstrafag jeg tok for gøy som privatist. De var på lavere nivå og ble godkjent. Da fikk jeg studieplass.

Det er mange paradokser i utdanningsystemet, og mitt bestemte inntrykk er at det har blitt mye vanskeligere å skaffe seg oversikt. Her i huset har vi i det minste konstatert at det å velge den vanskeligste matten i de fleste tilfeller er en tabbe - velger du lettere matematikk teller den lik ved de fleste videre utdanninger, og det ligger i kortene at det er enklere å få bedre karakter. Stor fare for negativ uttelling for den som velger den vanskeligste matten, med andre ord.

De fleste får dermed størst uttelling ved å senke ambisjonsnivået.

26. oktober 2010

Definerer forskningsbasert undervisning

Forskerforbundets Hovedstyre har vedtatt følgende definisjon av forskningsbasert undervisning:
Prinsippet om forskningsbasert undervisning er et lovfestet krav til undervisningen ved universitetene og høyskolene. Dette innebærer at alle ansatte som er involvert i undervisningen må være ansatt i kombinerte stillinger med rett til FoU. Vitenskapelig ansatte i førstestilling og professorstilling skal bruke minimum 50% av arbeidstiden til FoU, og vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger skal sikres minimum 30% av arbeidstiden til FoU.

Forskningsbasert undervisning foregår når vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert undervisning kan være formidling av etablert kunnskap, av ny anerkjent kunnskap eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent. Begrepene omfatter også veiledning innen den ansattes fag.
Det er alltid håp i hengende snøre. Forskningstid har jeg i utgangspunktet ikke, annet enn det jeg klarer å få plass til innenfor rammene av eksternt finansierte prosjekter. Samtidig går mye av min tid med til undervisning, så jeg kan jo håpe...

24. oktober 2010

Bibliotekets framtid?

Dette foredraget av Eli Neiburger om bibliotekets fremtid, i en verden der papirboka er forbigått av elektroniske bøker, inneholder mye interessant.


Kilde: Digital.dechman

23. oktober 2010

Forelesning om Tekst 2 null

Skjønt egentlig handler kanskje innholdet vel så mye om tema en finner i avhandlingen min, Personal Publishing Environments, men som også finnes i Tekst 2 null.



Tar jeg ikke helt feil har studentene jeg skal snakke for ansvar for Brostein.

12. oktober 2010

Opphavsrettlovgiving en trussel mot bevaring av lydopptak

Norske rettighetsorganisasjoner kjemper for et stadig strengere vern, gjennom lovgiving, overvåkning og ulike tekniske tiltak. Amerikanske Library of Congress presenterer samtidig en rapport om problemene med bevaring av innspilt lyd. Bortsett fra de rent tekniske problemene, gjør (amerikansk) opphavsrettslovgivning det nesten umulig å drive med bevaring av lydopptak.

11. oktober 2010

Forskningsblogger



Hvorfor blogge?
  • "Tilrive" seg en del av offentligheten
  • Reflekterer
  • Ideutvikling
  • Digital synlighet
  • Nettverksbygging
  • Formidling
  • Prosjektutvikling 

Ti skriveråd:

1. Finn en (egen) motivasjon for å skrive

2. Skriv ofte

3. Skriv kompakt

4. Skaff deg "venner"

5. Finn gode "motstandere"

6. La historier leve

7. Stå for egne meninger

8. Vær personlig

9. Utnytt arkivet

10. Slapp av

Bolig til salgs


En "alt henger sammen med alt"-historie: Dette huset ble bygget for meterolog Sverre Pettersen (1889 - 1974). Pettersen er skrevet inn i historien:
"The space vacated by us in the Forecast Room was later taken up by the Upper-Air Unit, an Anglo-Norwegian group led by Professor Sverre Pettersen, which did very valuable forecasting work, especially before the D-Day landings".

Prosjekt Runeberg har følgende opplysninger; "Sverre Pettersen wrote his memoirs in English in 1974 and the manuscript was translated and published that year in Norwegian as Kuling fra Nord - En værvarslers erindringer".
Petterssen var ved Geofysisk institutt i Tromsø, blant annet delaktig i Umberto Nobile's planarbeid (1924-31). Deretter var han bestyrer ved værvarslinga på Vestlandet, i Bergen (1931-39 - den perioden han bodde i huset øverst i Lyngbakken).

Deretter arbeidet han ved Massachusetts Institute of Technology (1940-42). Resten av den andre verdenskrig jobbet han i England, som sjef for Upper Air-avdelingen i Royal Air Force. Hans prognoser var viktige bidrag i aksjonen mot Tirpitz, ved Operasjon Shingle i Italia, samt bidro til utsettelsen av Operasjon Overlord under D-dagen i Normandie.

9. oktober 2010

Bremser e-bøkene

Ivar Tronsmo treffer etter mitt syn blink med sin kronikk i Aftenposten.no:

De toneangivende forlagene har allerede varslet at de vil prise ebøkene omtrent likt med p-bøker. Det har de da også interesse av. Norli bokhandel er heleid av Aschehoug forlag og hadde for to år siden en omsetning på en milliard kroner, 172 butikker og 1000 ansatte. Alt dette kan enkelt erstattes med en dataserver.

At bokhandelen "enkelt" kan erstattes er jeg nok ikke helt enig i, men jeg forstår jo hva Tronsmo mener: De fleste bokkjøpere vil etter hvert akseptere at mange av bokhandlerne forsvinner, dersom det gir billigere bøker. Over tid er jeg ikke i tvil om at det er nettopp det som vil skje. Noen uker med en Kindle i huset bekrefter i alle fall at leseopplevelsen på mange måter er bedre enn i papirboka. Da snakker vi om en leseplate som har hatt noen få år på å finne sin form. Nye generasjoner leseplater vil bli enda rimeligere og ha flere, og bedre funksjoner, mens papirboka har få muligheter til videre utvikling og kostnadsreduksjoner. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, men Tronsmo vil få rett: kun noen få bokhandlere vil overleve, i nisjer der papir fremdeles vil være et fortrinn eller der en kan finne et fornuftig vekselbruk med andre forretningsområder.

Hvis e-bokprisen skal gjenspeile kostnadene, vil prisen bli under det halve av det den er i dag. Forfatterne bør få like godt betalt som i dag, men i dag får Knausgård bare 51 kroner pr. solgt bok, det bør han kunne få for salg av en billig ebok også. Spørsmålet er om deler av bokbransjen skal få lov å prise e-boken likt med p-boken for å forsvare egne næringsinteresser.

Jeg har tidligere foresøkt å regne på besparelsene ved overgang til ebøker - konklusjonen var at en bør komme ned mot halv pris. En masteroppgave ved NHH konkluderer med at fremtidens ebokkunder har forventninger til enda noe lavere pris.

8. oktober 2010

Rettighethavernes organisasjoner krever endringer i lovgivingen

Dette er en pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge), men jeg mener innholdet er viktig, og velger derfor å videreformidle den i sin helhet:

EFN har blitt kjent med et hemmelig notat til Kulturdepartementet fra den såkalte Dele -- ikke stjele-kampanjen. Notatet, som har den ugrammatikalske tittelen UTTALELSE FRA RETTIGHETSHAVERENE ULOVLIG FILDELING OG KRAV OM NY LOVGIVNING, omhandler hvilke endringer kampanjedeltakerne ønsker i lovverket. Dokumentet, kan hentes fra http://efn.no/notatfrarettighetshavere-versjon3.pdf, er meget omfattende og lovendringene som ønskes er mange:

3. oktober 2010

Sykkeltunnel til Kronstad

På en dag som denne, er det på sin plass å minne om at et av de mest åpenbare miljøtiltakene i storbyene er å legge til rette for syklister. Det betyr selvsagt ikke at syklistene skal leke Thor Hushovd i gatene, men sportslige prestasjoner kan motivere vanlige transportsyklister også.

Bergen, som dessverre er en eledig sykkelby, ligger sørgelig etter når det gjelder å legge til rette for nettopp transportsyklister. Mange av innfartsårene er svært lite egnet for syklister, og i sentrum er det knapt gjort noe for å legge til rette for sykler. Som syklist har man stort sett valget mellom å risikere livet i veibanen, eller å pådra seg forgjengernes vrede på fortauet.

- Vi er blitt en pariakaste som ingen vil ha, samtidig som politikere vil at vi skal sette bilene fra oss og benytte sykler i stedet. Problemet er også blitt større etter at det er flere som har begynt å sykle, sier lokallagslederen for Syklistenes Landsforening, Åse Simonsen.

Høsten 2014 flytter Høgskolen i Bergen til en tomt sør i byen. høhskolen har i dag 6700 stuendter og rundt 700 ansatte, tall som vil øke når studentkullene blir større, fram mot 2020. Nærmere ti tusen mennesker kan dermed komme til å skulle bevege seg til og fra dette området. Den nye Bybanen avhjelper noe, men denne er allerede overbelastet av trafikk fra andre deler av byen.

2. oktober 2010

"Svinesti" - og øynene som ser

- Geoparken ser ut som en svinesti, ifølge kommunepolitiker Atle Simonsen, som uttaler seg til Stavanger Aftenblad.


Sammenlignbare etsteiske uttrykk? Geoparken i uautorisert drakt, ovenfor, og Bjarne Melgaards bilder, til høyre.

- Vi håper at dette vil sørge for at vi kan starte arbeidet med å få fjernet all tagging i Stavanger. Enkelte deler av byen, Geoparken inkludert, ser ut som en svinesti. /../ Statistikk fra Oslo-politiet viser at de skyldige også er hardbarka voksne kriminelle, som allerede har startet sin kriminelle løpebane. Får vi ikke gjort noe med dette problemet kommer kriminaliteten i Stavanger til å fortsette å eksplodere, hevder Simonsen.

Nå er det liten tvil om at å tagge på annen manns eiendom i utgangspunktet er ulovligPå Cappelens nettsted "Socius", som forøvrig legges ned om noen uker kan en lese om "Smakshierarkier". Her omtaler de sosiologen Pierre Bourdieus analyser av hvordan folk med makt i et samfunn bestemmer hva som er ”den gode smak”. Smakens hierarki samtidig er også en bekreftelse av samfunnets makthierarki. Grafitti betyr noe forskjellig for de som er innenfor miljøet og de som er utenfor – innenfra er det estetikk, kommunikasjon og symboler, sett utenfra er det rabling eller hærverk.

23. september 2010

Ønsker radikal universitetsreform

Bernt Hagtvet skriver i Dagens næringsliv, at tiden inne for radikal universitetsreform. Bakteppet er 80.000 unge, som de neste fire årene vil bli søkere ved de høyere undervisningsinstitusjonene. Hagtvet mener "trange nytteperspektiver" dominerer når en diskuterer hvordan institusjonene skal møte denne "yngrebølgen".

Hagtvet foreslår ti bud for en kommende nødvendig universitetsreform:

"The future of the book", presentert av IDEO

What new experiences might be created by linking diverse discussions, what additional value could be created by connected readers to one another, and what innovative ways we might use to tell our favorite stories and build community around books?

En ting jeg har spesielt sansen for er ideen om å knytte innholdet til en "dramaturgikurve". Her kan en se for seg koblinger av flere kurver, som en kan kombinere for navigasjon i boka. Det ligger i kortene at brukerne også kan influere på noen av kurvene. F eks kan en se for seg en fagtekst hvor forfatteren, foreleseren og studentene har gjort vurderinger, som så kan kombineres for rask å finne frem til de delene som har størt betydning i en gitt sammenheng.



IDEO via Miromurr

For ikke å glemme at enkelhet er den tradisjonelle bokens fremste "feature":

17. september 2010

Hvordan bør ebøker prises?

En masteroppgave ved NHH (link nederst) tar for seg prissetting av ebøker.

Ved lansering av ebøker som et nytt produkt er prising forlagenes viktigste utfordring. Denne masteroppgaven tar for seg prisingsutfordringen med utgangspunkt i strategisk prising.

I oppgaven presenteres generell teori om prising, forlagsbransjen og deres satsing på ebøker, før analysedelen drøfter hvordan ebøker bør prissettes. Kjennskap og betalingsvillighet for ebøker kartlegges gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene suppleres med en drøftelse av strategiske forhold som har implikasjoner for prissettingen.

12. september 2010

Hva fremmer innovasjon

På den store innovasjonsmålingen til Eurpean Innovation Scorfeboard gjør Mor Norge det ikke noe særlig. Som nasjon havner vi på et “moderat innovasjonsnivå” på linje med Malta, Bulgaria, Hellas og Portugal. Sverige, Finland og Danmark er ledende.

SINTEF har forsket på saken og fant 13 av det de kalte drivere i arkitektfirmaet Snøhetta. Det var 22 i Statoil og i gjennomsnitt 10 i alle de undersøkte miljøene.

Snittet mellom alle ga syv:

  1. fugleperspektiv (eller zoome ut): evne og metode for å gå fra detaljer til helhet
  2. rask prototyping: lager modeller og løsninger tidlig i idefasen (ikke så mye utdredning og snakkis)
  3. skapende motstand: bruke tvil, motsetninger og kritikk som redskap for å være kreativ
  4. frigjørende latter: dyrker en uhøytidelig atmosfære
  5. undring: ha rom for å la seg overraske og være nysgjerrig
  6. fysisk, kroppsliggjøring: ideer til å ta på, lager skisser, gestikulerer
  7. bygge mot: oppnås gjennom mestring, men også ved å at felleskapet håndterer seire og tap
DELL’ARTE - Jeg vil ha en blå ballong

9. september 2010

Fildeling av fagbøker

Adressa.no skriver om tjenesten «Torrent my books», som gir brukere mulighet til å laste ned lærebøker for universiteter og høgskoler.

Mindre enn en uke etter at siden ble lansert, er 8000 brukere innom siden per dag.

Kopiene spres ved hjelp av bittorrent-teknologi, hvilket innebærer at selve nettstdet kun inneholder informasjon om hvem som har kopier av bøkene. Brukerne laster ned bøkene fra hverandres maskiner, på samme måte som «Pirate bay» sprer musikkfiler, videoer mm.

Prosjektet er åpenbart ikke lovlig etter norsk lov, noe som bekreftes av professor i rettsinformatikk, Jon Bing. Han forteller at Christian Berntsen bryter norsk lov med denne tjenesten.

8. september 2010

30.0000 ekstra studenter vil sprenge universitetene

En frykter yngrebølgen vil sprenge universitetene: Kunnskapsdepartementet forventer nærmere 30.000 flere studenter før 2013, og "yngrebølgen" skaper nå hodepine for ledelsen ved flere av universitetene og høyskolene. Det finnes hverken plass eller undervisingsressurser som kan ta unna en slik økning.

Ved Høgskolen i Bergen er klasserommene sprengt, skrev Dagens Næringsliv i forrige uke.

Journalisten.no med blogger

Journalisten.no lanserer blogger med rundt 20 bidragsytere fra politikk og bransje. Her loves det at en kan forvente kritikk og debatt om mediene, om ytringsfrihet, personvern og medienes livsbetingelser.

Det siste temaet får et (kanskje litt ufrivillig) apropos når Journalisten viser til sine begrensede ressurser, og skriver at bloggerne bidrar til ordskiftet uten vederlag. Det er jo i seg selv en interessant observasjon.

Arkitekturvandring i Bergen, som ebok for Kindle

For en tid tilbake laget keg en Arkitekturvandring i Bergen, på oppdrag fra Kulturnett Hordaland.

Som et eksperiment har jeg konvertert litt av dette innholdet til en ebok via Amazons konverteringstjeneste. Kindle-eiere kan laste den ned her. Du trenger i og for seg ikke et lesebrett, men kan benytte Kindle for PC, som kan lastes ned gratis.

Foreløpig inneholder denne kun de offentlige bygningene som jeg skrev om og fotograferte, men jeg skal se om jeg får gjort denne mer komplett etter hvert.

Fotografier fungerer overraskende bra, til tross for Kindle-skjermens klare begrensinger knyttet til toneomfang. Min foreløpige konklusjon er dermed at dette fint kan brukes for presentasjon av mange typer fagstoff. Absolutt en aktuell måte å distribuere pensumtekster til nettstudentene, i alle fall på litt sikt. I dag printer fremdeles mange av studentene fagstoffet og setter det i en perm, for på den måten å ha kontroll på pensum.

I morgens brukte jeg Kindel'en til å lese gjennom en fagartikkel ved frokostbordet, og merket samtidig ut interessante deler av teksten. Etterpå fant dette veien til et tekstbehandlingsprogram, og danner grunnlag for en liten presentasjon jeg skal holde senere i dag. Fin arbeidsflyt, selv om eksporten av notater fra private Kindle-dokumenter ikke er optimal. Dette fungerer imidlertid adskillig bedre med kjøpte bøker, da disse notatene kan lagres og lastes ned via Amazons nettjeneste.

Uansett, her er man på vei mot noe som fungerer bra.

7. september 2010

BergenOpen oppsummert

MediArena, et nytt innovasjonsprosjekt for mediebransjen i bergensregionen, inviterte sammen med Infomedia (UiB) til seminaret “Bergen Open”.

Oppsummert på Twitter.

Dette er min oppsummering av innleggene. Ikke akkurat "strukturerte data", men i det minste noenlunde strukturert :)

31. august 2010

Forelesning om rettigheter og verktøy





Kindle in transit

Jeg endte som sagt med en Kindle. Spenningen stiger :)

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

De datesettene som ligger til grunn for presenterte forskningsresultater er ofte svært lite tilgjengelig. Grunnen kan være at de er slettet på grunn av hensynet til personvern ol, eller at en forsker verner om datagrunnlaget med tanke på senere publikasjoner. Innsyn i grunnlagsdata handler imidlertid om transparens, som en bør kunne forlange av offentlig finansiert forskning. Men selv de som ønsker å tilgjengeliggjøre data kan støte på problemer. Den enkelte instituasjon har sjelden et opplegg for denne typen lagring. Det bør de imidlertid ha, og dspace.org er et bra sted å begynne.

Dspace er et prosjekt basert på åpen kildekode, med institusjoner som MiT i spåpissen for de som driver utvikling. Hvem som helst kan laste ned løsnigen og bruke den for å lagre og tilgjengeliggjøre data ved egen intitusjon.

29. august 2010

Aha 25 år - noen tanker om det visuelle

Selv om jeg neppe havner i kategorien fan, så er Aha's "Take on Me" en melodi, og ikke minst video, som sitter godt fast i minnet. I 1985 var det andre sjangere som gjaldt for min del, men Aha åpnet for en aldri så liten crossover. Skjønt når jeg tenker meg om skyldes kanskje det i hovedsak Talk Talk, men det er en annen sak. "Take on Me" var uansett det som gjaldt på videojukeboxen på lokale utesteder.

På fredagen sto jeg ute og snekret mens det var lydsjekk på Brann stadion, og det slo meg at dette er det for dumt ikke å få med seg. Som tenkt så gjort, og det ble konsert på lørdagen.


Jeg har juksa litt. Lyden er ikke fra konserten i Bergen, til det var mitt kamera for elendig.
Så kommer jeg omsider til poenget. Konserten innfridde i høyeste grad. Musikken var bra, men grunnen til at jeg vil huske dette var det massive visuelle uttrykket. Nå begynner kanskje dette å bli "standard" etter at U2 for alvor begynte å blande TV og konsert for snart tyve år siden, men skjermløsningene har utviklet seg og massive projeksjoner, som det jeg så på lørdag, imponerte en litt blasert, middelaldrende mann :)

Slike løsninger kostter selvsagt fremdeles mye penger, men kraftige prosjektører (4K har vi jo hatt i snart fem år) med høy oppløsning blir stadig billigere, noe som åpner for å tenke nytt omkring events, også de med et mer sparsomt budsjett.

aha_brann_1.jpg (560×166)

Aha stiller med et fullt fjernsynsteam, som gjør en relativt kompleks flerkameraproduksjon. På bildet overnfor filmes publikum, og blir på det viset en del av den visuelle forestillingen. En kan imidlertid seg for seg at en snur på det hele, og lar publikumn være de som fimer. Jeg brukte et gammel, slitent fotoapparat, men mange rundt meg filmet med mobiltelefoner. Da er ikke veien så lang til å sende en rekke videostrømmer til regien, og la disse inngå i det som presenteres for publikum. Om deler av dette kan automatiseres, begynner vi å komme et stykke på vei mot et komplekst uttrykk, som kan produseres med mindre ressurser.

Per i dag er publikums deltagelse på slike konserter til å klappe, danse, hoppe synge osv. Flott det, men kanskje er tiden kommet for å tenke på hvordan en kan legge til rette for medierte former for deltagelse?

For det det er verd, jeg ville synes det var moro...



28. august 2010

Ungdom - Verken kravstore, bortskjemte eller late

Jeg forsøker å ha en grunnholdning: "alt var verre før" - og med det holde på at verden, tross alt går fremover. Og i de aller fleste tilfeller, når en ser på det store bildet og ikke graver seg ned i detaljer, viser det seg å stemme.

Derfor, når jeg hører godt voksne som klager over hvor late dagens ungdommer er, så er jeg i utgangspunktet skeptisk. Er det virkelig slik at det var bedre før?

I sommer gikk NHO-sjef John G. Bernander i bresjen for en rekke ledere i næringslivet under overskrifter "Noe har gått tapt" og "Norsk ungdom har ingen respekt for arbeidsgiver". Overskriften "ingen repsekt for arbeidsgiver" får meg til å tenke tilbake på noen episoder fra min egen karriere i diverse jobber. Den gangen dreide det seg f eks om å nekte og male gulvet i kjelleren i en bygning, uten lufting og med en maling jeg trolig kan prise meg lykkelig for at jeg holdt meg unna. Arbeidsgiver ble sur, og jeg kunne si farvel til den sommerjobben. Noen år senere fant jeg meg selv i bunnnen av en heissjakt, med pressluftbor og tilhørende gjenstridig betong. Verneutstyr var den gangen på plass, men støv og støy gjorde at jeg tok hyppige pauser. Resultatet var en sint bas, men den gangen beholdt jeg jobben. Flere episoder kan nevnes, men poenget er at noen den gangen nok så på meg som lat og med manglende respekt. I dagen Norge ville slike episoder være sjeldnere - tidene forandrer seg - men mange arbeidsgiver vil nok finne andre ting å irritere seg over.

Men så viser det seg, ifølge en undersøkelse fra Manpower, at Bernander og co. kanskje retter baker for smed:

Fantastisk "streetart"

Insane 3D Paintings on the Street by Edgar Muller.

20. august 2010

Jolicloud - en svært positiv Linux-opplevelse

Fra tid til annen har jeg forsøkt meg på å installere en Linux-versjon. Riktignok begynner det å bli drøye to år siden en versjon av Ubuntu gjorde jobben i noen måneder, før maskinen av mystiske årsaker tok kvelden. Opplevelsen var positiv, men uten at andre operativsystemer mistet glansen.

For noen dager siden sjekket jeg ut Jolicloud versjon 1.0, som installerte seg pent ved siden av Windows på en Asus Eee. Derifra har det fungert svært så bra, selv for en med minimal interesse og ditto evne til å fikle med PCen.

Kort oppsummert:
  • Du installerer programmer på samme måte som apps. Klikk og det ordner seg.
  • Sosiale funksjoner, som jeg riktignok ikke har fått testet skikkelig.
  • Jolicloud kan installeres på flere maskiner, og systemet sørger for at disse hele tiden er synkronisert med hverandre.
Svært snasent grensesnitt er også et stort pluss.

19. august 2010

Nok en stillbildefilm

Denne synes jeg ble vellykket, og i samme slengen får jeg sjekket hvordan Youtubes nye iframe fungerer



Sammenlignet med tradisjonell embedding:



Fordeler og ulemper med begge metodene. Mest synlig når videoen er over: Når den legges inn med iframe presenteres noen flere valg, mens den versjonen som er embeddet har flere valg i selve avspilleren, f eks knyttet til å kunne slå av å på undertekster.

18. august 2010

NRK-skole ut av betafasen

Biltur med en statsminister-samtale om miljøet
Fint med løsningen de har laget der videoer med bestemte persooner er samlet. f eks Gro Harlem Bruntland. Dessverre er det ikke lagt til rette for embedding av video, men denne løsningen er "nest best" Oppdatering: ser ut til at NRK nå har fått skikk på embeddingen..

Skjønt en kan lenke direkte til videoen, og med det lar den seg jo også embedde via en iframe:)



Kilde NRK Skole

17. august 2010

Åpning av studieåret 2010 ved HiB

Høgskoledirektør Audun Rivedal, minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, og rektor Eli Bergsvik ønsker nye studenter velkommen (forkortet versjon av åpningen i Grieghallen den 17. august):




Aasland bruker tid på å trekke paralleller til Marco Polo, og hans oppdagelses- og dannelsesreise til det fjerne østen. Skulle du ikke ha lest denne beretningen kan du sjekke ut Marco Polos reiser som ebok - på engelsk. Maro Polos reise gikk jo til Kina, så ebokreferansen har en dobbelt funksjon...

13. august 2010

Skriv med GPSen, eller ...

Tekst 2 null handler om tekster i nye medier. Dermed er det interessant å se hvordan pressen skriver om amerikaneren Nick Newcomen, som skal ha brukt 30 dager på å kjøre 19.695 kilometer gjennom 30 amerikanske delstater for å skrive verdens "største" beskjed.

Ved å bruke en gps sporingsenhet som han skrudde av og på der det passet lagde han seg et spor som kan leses som en melding. Men meldingen "Read Ayn Rand" er lesbar i Google Earth.

Vi kan ikke være dårligere og har brukt sommerferien til å tråle Europa, mellom Irland og Kazakstan, og skrive verdens "nest største" beskjed :)



Denne kan selvsagt også leses i Google Earth. bare trykk på "Earth", opp til høyre på kartet. Det har til og med blitt plass til et lite hint om hvor jeg faktisk var i deler av ferien. Fint vær var det også :)

Tekst 2 null: Skriv med GPSen

Bibliotekstanker

I sommer fikk jeg for første gang besøkt Stockholms stadsbibliotek. Jeg har ment å ta turen lenge, men det liksom aldri fallt seg sånn. Bedre sent enn aldri :)

Det er ofte min lille feriesyssel, å besøke biblioteker. Ikke fordi jeg er en ivrig låner av bøker, jeg må innrømme at bibliotekenes innhold ikke er det som vanligvis tiltrekker meg. Jeg er mer ute etter hva bibliotekene, som bygninger, utstråler med tanke på deres funksjon som bevarere og formidlere av informasjon. Sagt på en annen måte: (særlig de gamle) bibliotekenes arkitektur signaliserer mye om deres betydning i samfunnet.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Stockholms-stadsbibliotek-20-talet.jpg.jpg/490px-Stockholms-stadsbibliotek-20-talet.jpg.jpg

I så måte innfrir Stockholm stadsbibliotek, allerede når en står utenfor, og ikke minst i det en beveger seg inn og opp trappen mot rotunden:



Når du kommer inn er selve rotunden virkelig et syn. Klikk for større versjon:



Det sirkelrunde rommet med gallerier og overlys er ideelt til å vise fram bøker. Ikke særlig praktisk, men flott. Står du midt i rommet ser du på en måte hele samlingen - arkitekturen kan sies å være tilpasset visning av bokrygger.

En tanke som slo meg, allerede mens jeg satt i rommet, (sikkert fordi jeg tenker på dette ganske ofte :) er hvordan arkitekturen best tilpasses informasjon som er digital. Hvordan vises de best fram?

Jeg vet ikke om noen av forslagene, som kom inn til konkurransen for utvidelse av dette biblioteket, tar opp i seg dette.

Kan ikke la være å linke til et besøk på Trinity College, og turen gjennom The Long Room. The Long Room var forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Et slags überbibliotek.

9. august 2010

Mer om hvor "verdiene" skapes i Norge

Tilfeldighetenes spill vil ha det til at jeg skrev om hvor verdiene skapes i går, og i dag kan vi lese at - Oslofolk skaper verdiene i Norge: Ha, ha, "It-folk, konsulenter, advokater og finansfolk ligger på topp i verdiskaping". Det hele selvfølgelig gitt at du kjøper statistikernes beregninger og deres beregningsgrunnlag.

Nå er "verdi" et vanskelig ord, men måten SSB kommer fram til hvordan "verdiene" skapes skjer gjennom å fordele brutto-nasjonalproduktet på de som er i arbeid, fylkesvis. De inntektene som blir generert, fratrukket innsatsfaktorer, kaller de så verdiskaping.

Tar en en bransje jeg kjenner litt til, byggbransjen, finner en folk på alle nivå i næringskjeden: Utbyggere, arkitekter, ingeniører, bygningsarbeidere i mange avskygninger, et vell av underleverandører, osv. Til slutt, på toppen av denne næringskjeden, finner vi gjerne eiendomsmegleren. Muligens med unntak av svært spesialiserte konsulenttjenester er det nettopp eiendomsmegleren som drar inn flest kroner per time. men det er vanskelig å se for seg at vedkommende er den som skaper størst verdier.

Den ultimate form for "verdiskaping" er dermed yrker som kraftmegler, med en inntjening opp mot en million i uken, uten større innsatsfaktorer som telefon, PC, og selvsagt kunnskaper om det markedet de operer i.

Næringer der en får store inntekter for "lite innsats", er overrepresentert i Oslo. Noen næringer, med inntekter utenlands, bokføres dessuten i Oslo og diverse former for konsernbidrag forrykker regnskapet ytterligere.

Offentlig ansatte bidrar derimot kun med sin (relativt lave) lønn til brutto nasjonalproduktet. Det betyr at hele utdanningssektoren har en mye lavere "verdiskaping" enn f eks de som importerer varer fra østen, og selger dem dyrt i fancy butikker. Slik kan vi fortsette.

Skjønt, nettopp fordi statsforvaltningen mm er tungt representert i Oslo så øker verdiskapingen. Holder en de offentlige ansatte utenom, ville Hordaland og Rogaland være helt på siden av Oslo. At verdiskapingen er lav i fylker som Nord-Trøndelag skyldes dermed delvis en lav andel offentlige ansatte, skriver Gunnar Stavrum.

Det aller meste av den realøkonomiske verdiskapningen skjer imidlertid utenfor Oslo. Forvaltning og finans sitter på toppen av dette, skummer så og si fløten av andres innsats, og får godt betalt for dette.

Finanskrisen bør ha lært oss at det er et vesentlig skille mellom verdiskaping og finansindustri.

8. august 2010

Hvor verdiene skapes

Paul Chaffey skriver i sin blogg om professor Neumanns forvirring, med urgangspunkt i Iver B. Neumann budskap: "– Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge."

Nå er neppe Neumann en det blir lyttet til i en debatt om kraftlinjetraseer, men argumentet om at verdiskapingen skjer i hovedtaden kommer opp i forskjellige sammenhenger. Det blir ikke mer riktig av den grunn.

Utgangspunktet for feilslutningen om at verdiene skapes i Oslo er gjerne at Oslo fylke har de høyeste skatteinntektenei landet. Ser en imidlertid på hvor eksportverdiene skapes, dominerer vestlandsfylkene fullstendig, selv når en holder kontinentalsokkelen (olje og gass) utenom. At selskaper som Statoil, og for den saks syld Statnett, regnskapsfører sine inntekter i Oslo, betyr ikke at verdiene skapes her.

Som Chaffey ganske riktig påpeker "det er bedrifter og ansatte som skaper verdiene gjennom sitt arbeid. /../ Tyngdepunktet i eksportindustrien, ikke minst petroleumsnæringen, prosessindustrien og sjømatproduksjonen som genererer Norges store handelsoverskudd, er på Vestlandet." I fremtiden ligger også det største potensialet for vekst i disse fylkene.

At man trenger mer kraft for å forsyne olje- og gassektoren med elektrisitet, er det som skaper "kraftkrise" både på Vestlandet og i midtnorge. Regningen bør derfor sendes til denne sektoren, som jo skaper enorme overskudd for samfunnet, og de kraftledningene som trengs må være til minst mulig ulempe for de som blir direkte berørt. Statnetts argumentasjon i denne saken virker direkte misvisende, og bør gi de styrende myndigheter en mulighet til å si at de rett og slett er blitt desinformert.

Why Schools are Turning to Google Apps

Principal Jason Levy, who helped usher in Google Apps for New York’s Intermediate School 339 (see the PBS documentary below) finds that 47% of students now perform at grade level for math, up from 27%.

Other classroom experiments confirm that technology in education helps to boost student interest.

“People talk a lot about kids — that they can’t focus and sustain their concentration. Well, neither can I,” admits Levy. Embracing children’s need to be social, combined with their rapid adoption of technology, is an organic way to work with the grain of human curiosity.

In addition to the obvious benefits of collaboration and familiarity with technology. At Notre Dame, for instance, Engineering students keep a running e-portfolio of the classroom projects with Google Sites.


Sorce: Masable.com

5. august 2010

Fremtidens bokmarked

Gyldendals Bjarne Buset, i Klassekampen, er uenig med forlegger og tidligere bokhandler og Bokklubbene-direktør Ivar Tronsmos utspill om at forlagene ikke har noen interesse av at eboka blir en suksess "fordi det betyr starten på slutten for de forlagseide bokhandelkjedene".

Jeg regner litt på saken, lenger nede.

Buset har tidligere tatt til orde for at det skal mye til å endre vanen med å lese på papir, og i Klassekampen forteller han at "det helt åpenbart at innenfor visse sjangre så kommer papirboka til å overleve". I overskuelig fremtid er det helt sikkert riktig, men jeg tror Buset bommer når han trekker fram skjønnlitteraturen. Bøker, som kun inneholder tekst, tror jeg tvert imot er de første som for alvor vil digitaliseres. For det første fordi konvertering, mht tekstflyt og formatering er uproblematisk. Dernest fordi tekstbøker på papir knapt kan oppvise noen kvalitative fordeler fremfor et godt lesebrett, som f eks Kindle.

Der hvor papir vil overleve lengst er der hvor taktile egenskaper ved papir gir noe kvalitativt annet enn hva en skjerm kan tilby. Fotobøker er et nærliggende eksempel, samt andre praktbøker der bildemateriale er en vesentlig del av innholdet. Dette skaper samtidig et marked for print on demand i høy kvalitet, med Blurb.com som det foreløpig beste eksemplet.

Dette bringer meg videre til Busets neste poeng. I Klassekampen sier han at det er bransjens utfordring "å skru sammen våre butikker sånn at vi kan tilby både papirbøker og ebøker om hverandre". Jeg tror noe av løsningen kan være å begynne og tilby print on demand. Selv om porto-landskapet er komplekst er porto en vesentlig del av utgiftene, enten en bestiller fra Amazon eller Blurb. Kan bokhandelen spare kunden for disse merkostnadene kan man så smått begynne å se for seg et konkurransemessig fortrinn. I kombinasjon med fagfolk, som hjelper kundene til å velge, både tiltler, formater og papirkvalitet, kan det bli en vinner.

Enhetskostnadene ved selve eksemplarfremstillingen vil åpenbart bli høyere enn ved trykking, men bransjens utfordring blir dermed å hente ut gevinster i andre deler av verdikjeden. Ingen enkelt oppgave, og en utfordring i forhold til infrastruktur, men samtidig konkret - det er jo nettopp bransjens utfordring: å komme opp med konkrete, nye forretningsmodeller.

Ellers mener Buset at ebok-debatten preges av rare regnestykker, og hans største innvending mot Tronsmos analyse er kostnadsberegningene som sistnevnte legger til grunn at eboka kan prises til en tredel av det dagens papirbok. Gyldendal kommer i tilfelle til å slite, ettersom de har regnet seg fram til at de ikke kan levere ebøker mer enn 25 prosent billigere. "Flere kostnader kan ikke kuttes", sier Buset.

Han snakker muligens om skjønnlitteraturen, og det produksjonsløpet vet jeg ikke nok om til å kunne komme med noe konkret. Når det gjelder illustrerte fagbøker har jeg imidlertid noe erfaring, som forfatter, produsent, forlegger og distributør. Riktignok er ikke empirien veldig omfattende, men dog. Det gir i det minste et visst innblikk i alle delene av prosessen, fra tekstproduksjon, arbeid med illustrasjoner, arbeid med layout og setting, trykking, markedsføring og salg:

Tekstproduksjon:
En forlagsredaktør er et godt korrektiv, men i all hovedsak er forfatteren ganske alene. For mange fagbøkers vedkommende kan en derfor spørre seg om ikke disse korrektivene, helt eller delvis, kunne vært gjennomført ved andre former for fagfellevurdering.

La oss si at det kan la seg gjøre å spare inn et par prosent av bokas utsalgspris på dette punktet. Jeg tror nok det er mer å hente, men det krever mer radikale grep.

Nyproduksjon er en ting, men dersom tar revisjon med i regnestykket kan dette slå ganske kraftig ut til ebokas fordel.

Illustrasjoner:
Illustrasjoner er dyrt i papirverdenen. Et forlag estimerer gjerne flere hundre kroner per illustrasjon - da forutsatt at forfatteren selv gjør arbeidet med å finne illustrasjonene. Tilrettelegging for trykking koster, blant annet fordi "skjermfarger" er ikke det samme som trykkfarger, noe som krever fargestyring, kalibrering og kompetente operatører, som ved alle overganger fra digital til analogt og vice versa. Med fare for å overforenkle: ved en digital produksjon for et digitalt visningsmedium kan denne prosessen automatiseres i lang større grad.

I papirmedienes verden dreier illustrasjoner seg om bilder, tegninger og grafikk. I skjermmedienes verden, som ebøkene tilhører, kommer multimediale uttrykk til å finne sin plass, og dermed kunne skape en rikere opplevelse og ditto merverdi i forhold til papirboken. Tradisjonelle forlag som er del av, eller har nært samarbeid med mer sammensatte mediehus vil trolig ha en fordel.

På dette punktet vil jeg tro at eboka kan medføre en reduksjon i kostnadene på 5% av bokas utsalgspris. Da forutsatt at det dreier seg om en gjennomillustrert bok.

Layout, typografi og setting:
Dersom hver eneste side skal ha egne, spesielle løsninger blir dette svært dyrt. I de aller fleste tilfeller er imidlertid dette malbasert. Forlagene benytter gjerne programmer som Indesign eller lignende, men serverbasert programvare blir stadig bedre og mer utbredt. Dermed blir deling av maler mm stadig enklere. Dagens erfaringer med Anthologize er et eksempel, Wikipedia har en enkel funksjon for å sette sammen bøker, og tjenester som Lulu.com.

Nå er det helt klart forskjeller på en bok jeg har vært med på å skrive, utgitt på et forlag og en publisert via Lulu. Malbaserte serversystemer blir imidlertid stadig bedre, og nettopp ebøker vil i seg selv ha en akselererende effekt på dette. kanskje kan vi sammenligne litt med elbilmarkedet, der det måtte en it-mann til for å få skikkelig fart på utviklingen. Apples inntog i musikkbransjen er et annet eksempel. Det er også forlagenes utfordring. De er et stykke på vei beskyttet av markedsmakt og rettigheter til solide back-kataloger, men nettopp dette oppmuntrer ikke til innovasjon.

Jeg føyer til ytterligere 5% i innsparing ved overgang til rene ebøker.

Trykking
Det er mange år siden jeg har betalt en stor trykkeriregning. 800 eksemplarer kostet med den gangen i underkant av tredve tusen. Knappe 40 kroner per bok utgjør ikke all verden, når utsalgsprisen var 245,-, men det er nå likefullt rundt 15%. La oss si at et forlag, med gode avtaler / trykking i utlandet, kan spare opp mot 10% av utsalgsprisen.

Boka er forresten for lengst utsolgt (men du kan kjøpe den brukt, eller lese den på nett :)

Markedsføring
Forlagene bruker opplagt en god del ressurser på å promotere bøker mot utvalgte målgrupper. De stiller med stands på konferanser og andre typer relevant samlinger. Hvor store kostnadene er per tittel vil nok variere voldsomt, men Buset har helt sikker rett i at det ikke er mye å spare her.

Salg
Når jeg sendte en bok til en bokhandler ga jeg 40% i rabatt. Dvs at bokhandelen fikk boka inn for 147 kroner (245-(245*0,4). I tillegg betalte jeg porto - vilt mye - på 50 kroner. Forlagene gir nok ikke mer en 30% i forhandlerrabatt, og har bedre ordninger for distribusjon, men til sammen når kanskje de også kostnader rundt 40%.

Ebøkene krever på sin side en server, oppdatering av programvare, support og drifting. Dette koster selvsagt penger, men marginalkostnadne blir lave. Igjen er jeg imidlertid usikker på om den tradisjonelle forlagsbransjen evner å kutte kostnadene i dette leddet.

La oss si at salgsleddet kan gi en innsparing på 25% ved overgang til ebok, noe som nok er relativt optimistisk til fordel for papirdistribusjon.

Summerer vi opp mine ganske konservative overslag ender vi opp med en samlet innsparing ved overgang til ebok på:

2% (tekst) + 5% (illustrasjon) + 5% (setting mm) + 10% (trykk) + 0% (markedsføring) + 25% (distribusjon) - hvilket skulle gi en samlet besparelse på 47%. Ikke en tredjedel av papirboka, men vi er på rasende fart mot halv pris.

Sagt på en annen måte: om norske forlag priser sine ebøker opp mot 80% av prisen på papirutgaven, så innleder de trolig en glideflukt mot fremtidig nedleggelse / fullstendig marginalisering.

Moms
En ting er det imidlertid enkelt å være enig med Buset i: momsen er et gedigent problem. Ideen om å legge moms på bøker kjøpt i utenlandske nettbutikker høres mildt sagt fantasifull ut. At det vil bli umulig åtrekke et tydelig skille mellom ebøker og andre digitale tekster er så sin sak. Det peker mot en flat, men lav kulturmoms over hele linja.

Litt mer "food for thought":
Why I have almost stopped reading books in my own language


$200 Textbook vs. Free. You Do the Math.

We are spending $8 billion to $15 billion per year on textbooks” in the United States, Mr. McNealy says. “It seems to me we could put that all online for free.
McNealy jobber med nettjenesten Curriki.

Oppdatering 06.08.10:

Eirik Newth oppsummerer ståa: Ebokmarkedet høsten 2010: Amazon slår tilbake: "Tallenes tale er krystallklar: det eneste selskapet som idag tilbyr norske bokelskere en fullverdig ebokopplevelse til en rimelig pris er Amazon."
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket