Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

5. februar 2010

NDLA "ute av kontroll"

Ottar Grepstad, direktør for IvarAasen-tunet og skribent i Dagens Næringsliv slår til med en bredside mot NDLA.
Interessant nok slår han fast at lærebokmarkedet tidligere har finansiert andre utgivelser, og "gjort det mogleg for forlaga å satse breitt på utgjevingar i mange sjangrar på allmennmarknaden". Krysssubsidiering med andre ord. Det er jo en interessant konstatering i en avis som prediker at markedskreftene skal få rå. Det har de åpenbart ikke gjort tidligere heller, i en tid da forlagene kunne sende store regninger til elevene og bruke overskuddet på andre områder. Den tid er heldigvis forbi.

Grepstad kommer nok også med berettiget kritikk, men en får unektelig inntrykk av at han i hovedsak har fått med seg de tradisjonelle lærebokforlagenes innsigelser

Grepstad avslutter som følger (min utheving):
Også profesjonelle forlag kan gjere dårleg arbeid. Skilnaden er at NDLA har brukt offentlege midlar til å lage fleire læremiddel som ikkje kan brukast. NDLA har kome ut av kontroll. Før dette året er omme, har NDLA brukt meir enn 100 millionar statskroner. Dei pengane har i røynda kome frå kunnskapsministeren. Midlane har gått til eit tiltak som kan redusere den breidda av bøker kulturministeren helst vil utvide. No må nokon snakke saman før dei seier meir om kvaliteten i skulen og mangfaldet i litteraturen.
Kontrollaspektet er interessant. NDLA er et initiativ som springer ut fra alle fylkene unntatt Oslo. En av grunnene er at Oslo fylkeskommune økte om et eget prosjekt da NDLA fikk sin første tildeling. Prosjektet - Real digital - har så vidt jeg kan bringe på det rene endt opp med to betalingsløsninger: World beside og Kikora. I 2007-08 ble det brukt 13 statlige millioner på dette prosjektet (finner ikke tall for 2009). Denne pengebruken er det, så vidt jeg kan se, ingen som stiller spørsmål ved, det til tross for at ressursene ikke er tilgjengelige for folk flest. NDLA derimot, som gir alle full tilgang til det de produserer, får pepper så det holder.

Den som er litt konspiratorisk anlagt kan spekulere i om ikke hovedproblemet med NDLA er at det ikke er styrt fra Oslo, der folk "kan snakke sammen", slik at Grepstad og andre kommer tilbake dit de synes å mene at vi bør være: der skolemarkedet betaler for skjønnlitteratur mm.

En annen side av saken er den grenerelle utviklingen når det gjelder fritt tilgjengelige læringsressurser, her eksemplifisert vedOECDs rapport Giving Knowledge for Free: The Emergence of Open Educational Resources. Alt taler for at nettdistribusjon, og hyppig oppdatering, er fremtiden når det gjelder læremidler. Det fører med seg helt andre distribusjonsmodeller enn de forlagene så langt har basert seg på, noe man før eller siden må ta konsekvensen av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket