JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

24. juni 2010

Den vanskelige forskningsformidlingen

Lederartikkelen i Dagens Næringsliv handler om å formidle forskningsresultater. Bakgrunnen er at redaktør i Norsk medietidsskrift, Lars Nyre, tar til orde for at forskere bør være forsiktige med å snakke med journalister. Nyre mener at denne typen formidling blir overfladisk i forhold til kildene, og at det ikkekommer så mye konstruktivt ut av det.

DN viser til (riktignok uten å angi kilde) at kun 16 prosent av norske akademisk ansatte er engasjert i formidling av forskningen sin. Avisen skriver videre at forskning viser (fremdeles uten kilde) at folk flest får kunnskap om forskningsresultater gjennom mediene. Videre tar avisen til orde for at det er forskernes oppgave å formidle, og at det er derfor vi andre betaler lønnen deres.

Det går ikke fram hva DN mener når de skriver formidling, men ut fra sammenhengen må en anta at det dreier seg om populærvitenskapelige fremstillinger. Formidling er imidlertid mye mer, og en må vel kunne hevde at en forskers viktigste oppgave er å formidle sine resultater i fora som gjør at disse resultatene kan diskuteres og videreutvikles. Det er slett ikke sikkert at massemediene er de beste kanalene for å oppnå dette.

Avisen skriver videre at det er få forskningsresultater som ikke kan formidles i begripelig språk. Det er det lett å si seg enig i, men det vel vel snarere plass som er problemet, ikke språk.

Selv tilhører jeg de som nok lever etter Nyres oppfordring. Det uten at jeg har hatt noen særlige uheldige opplevelser med journalister. Snarere tvert imot. Likevel ender jeg opp med å fremstå med uttalelser som blir i overkant spisset, gjerne fordi det ikke er plass til flere perspektiver. Det som blir skrevet blir ikke galt, journalisten har i og for seg gjort en utmerket jobb, og artikkelen kan i og for seg bli leseverdig, men det hele ender likevel opp med en tekst som jeg opplever som litt presset i retning av det tabloide.

Problemet er jo at en kan ha forsket på sitt felt i en rekke år, og kanskje oppnådd innsikt med betydelig verdi for feltet. Likevel kan det være svært vanskelig å konkretisere hva en faktisk har funnet ut. Svaret er jo nesten alltid at det kommer an på en rekke forhold som på ulike måter grenser opp til feltet. Derfor er det ofte slik at det som er klart tenkt, ikke nødvendigvis lar seg formulere i en kort form, som den allmenne avisleser finner interessant.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket