Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er særlig opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til roboter, det lokative lydmediet Auditor, utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. For tiden er jeg særlig opptatt av sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

1. august 2010

Forskinga når ikke ut til studentene

Svein Ole Sataøen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning, problematiserer i bt.no forholdet mellom forskning og undervisning.

Det er neppe å ta for sterkt i å hevde at det er knytt langt meir prestisje til det å forske enn det å undervise studentar på grunnutdanningsnivå. Det er viktig for høgskulane å ha høg kompetanse målt i tal tilsette med såkalla førstekompetansen, det vil seie doktorgrad eller førstelektorkompetanse. Skal ein nå opp i konkurransen om mastergardsutdanningar og om større forskingsprosjekt, er det dette som tel. Slik er det berre.

Systemet med publiseringspoeng for forskingsartiklar, bøker og paper på internasjonale forskingskonferansar er med å forsterke dette. Seks tilhøyrar på ein bortgøymt konferanse på Malta gir meir status og kredit enn 200 studentar i eit auditorium på eigen høgskule. Kor mange du når fram til i formidlinga di, vert aldri etterspurt. Diverre.


Publiseringsregimet med forhåndsgodkjenning av forlag og tidsskrifter, som Sataøen refererer til, er en tragedie, men som undervisnings- og forskningsinstitusjonene er tvunget til å forholde seg til. Blant mange problemer er at systemet direkte oppfordrer til en uproduktiv resirkulering og utprosjonering av resultater og ideer. Kort forklart: man tjener på å skrive flere artikler om samme tema, fremfor en poengtert en, som samler trådene og kutter tompratet.

For Høgskolen i Bergen vil dette bli en gigantisk utfordring, all den stund institusjonen har ambisjoner om å bli universitet, samtidig som man sliter med trange budsjetter. Universitetsstatus innebærer at man må ha fire doktorgradsprogrammer. Dette koster, først og fremst i form av økte ressurser til forskning - innenfor en gitt økonomisk ramme sier det seg selv at det er på undervisningen det må kuttes.

Her må det med andre ord tenkes nytt, for å effektivisere både forskning og undervisning. For forskningens del innebærer dette (dessverre) enda større fokus på økt publisering - det skal jeg ikke mene mer om i denne omgang. For undervisningens del tror jeg campus-undervisningen kan ha noe å hente i form av dialog og samarbeid med de av oss som for det meste driver med nettbasert undervisning. Dette handler om å tenke hvordan en kan samarbeide på tvers av fag med hensyn til å utvikle presentasjonsformer og undervisningsmateriale som studentene i større grad kan tilegne seg på egen hånd. Ingen enkel oppgave, men det er vanskelig å se nadre veier en kan gå...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket