Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

31. august 2010

Forelesning om rettigheter og verktøy





Kindle in transit

Jeg endte som sagt med en Kindle. Spenningen stiger :)

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

De datesettene som ligger til grunn for presenterte forskningsresultater er ofte svært lite tilgjengelig. Grunnen kan være at de er slettet på grunn av hensynet til personvern ol, eller at en forsker verner om datagrunnlaget med tanke på senere publikasjoner. Innsyn i grunnlagsdata handler imidlertid om transparens, som en bør kunne forlange av offentlig finansiert forskning. Men selv de som ønsker å tilgjengeliggjøre data kan støte på problemer. Den enkelte instituasjon har sjelden et opplegg for denne typen lagring. Det bør de imidlertid ha, og dspace.org er et bra sted å begynne.

Dspace er et prosjekt basert på åpen kildekode, med institusjoner som MiT i spåpissen for de som driver utvikling. Hvem som helst kan laste ned løsnigen og bruke den for å lagre og tilgjengeliggjøre data ved egen intitusjon.

29. august 2010

Aha 25 år - noen tanker om det visuelle

Selv om jeg neppe havner i kategorien fan, så er Aha's "Take on Me" en melodi, og ikke minst video, som sitter godt fast i minnet. I 1985 var det andre sjangere som gjaldt for min del, men Aha åpnet for en aldri så liten crossover. Skjønt når jeg tenker meg om skyldes kanskje det i hovedsak Talk Talk, men det er en annen sak. "Take on Me" var uansett det som gjaldt på videojukeboxen på lokale utesteder.

På fredagen sto jeg ute og snekret mens det var lydsjekk på Brann stadion, og det slo meg at dette er det for dumt ikke å få med seg. Som tenkt så gjort, og det ble konsert på lørdagen.


Jeg har juksa litt. Lyden er ikke fra konserten i Bergen, til det var mitt kamera for elendig.
Så kommer jeg omsider til poenget. Konserten innfridde i høyeste grad. Musikken var bra, men grunnen til at jeg vil huske dette var det massive visuelle uttrykket. Nå begynner kanskje dette å bli "standard" etter at U2 for alvor begynte å blande TV og konsert for snart tyve år siden, men skjermløsningene har utviklet seg og massive projeksjoner, som det jeg så på lørdag, imponerte en litt blasert, middelaldrende mann :)

Slike løsninger kostter selvsagt fremdeles mye penger, men kraftige prosjektører (4K har vi jo hatt i snart fem år) med høy oppløsning blir stadig billigere, noe som åpner for å tenke nytt omkring events, også de med et mer sparsomt budsjett.

aha_brann_1.jpg (560×166)

Aha stiller med et fullt fjernsynsteam, som gjør en relativt kompleks flerkameraproduksjon. På bildet overnfor filmes publikum, og blir på det viset en del av den visuelle forestillingen. En kan imidlertid seg for seg at en snur på det hele, og lar publikumn være de som fimer. Jeg brukte et gammel, slitent fotoapparat, men mange rundt meg filmet med mobiltelefoner. Da er ikke veien så lang til å sende en rekke videostrømmer til regien, og la disse inngå i det som presenteres for publikum. Om deler av dette kan automatiseres, begynner vi å komme et stykke på vei mot et komplekst uttrykk, som kan produseres med mindre ressurser.

Per i dag er publikums deltagelse på slike konserter til å klappe, danse, hoppe synge osv. Flott det, men kanskje er tiden kommet for å tenke på hvordan en kan legge til rette for medierte former for deltagelse?

For det det er verd, jeg ville synes det var moro...



28. august 2010

Ungdom - Verken kravstore, bortskjemte eller late

Jeg forsøker å ha en grunnholdning: "alt var verre før" - og med det holde på at verden, tross alt går fremover. Og i de aller fleste tilfeller, når en ser på det store bildet og ikke graver seg ned i detaljer, viser det seg å stemme.

Derfor, når jeg hører godt voksne som klager over hvor late dagens ungdommer er, så er jeg i utgangspunktet skeptisk. Er det virkelig slik at det var bedre før?

I sommer gikk NHO-sjef John G. Bernander i bresjen for en rekke ledere i næringslivet under overskrifter "Noe har gått tapt" og "Norsk ungdom har ingen respekt for arbeidsgiver". Overskriften "ingen repsekt for arbeidsgiver" får meg til å tenke tilbake på noen episoder fra min egen karriere i diverse jobber. Den gangen dreide det seg f eks om å nekte og male gulvet i kjelleren i en bygning, uten lufting og med en maling jeg trolig kan prise meg lykkelig for at jeg holdt meg unna. Arbeidsgiver ble sur, og jeg kunne si farvel til den sommerjobben. Noen år senere fant jeg meg selv i bunnnen av en heissjakt, med pressluftbor og tilhørende gjenstridig betong. Verneutstyr var den gangen på plass, men støv og støy gjorde at jeg tok hyppige pauser. Resultatet var en sint bas, men den gangen beholdt jeg jobben. Flere episoder kan nevnes, men poenget er at noen den gangen nok så på meg som lat og med manglende respekt. I dagen Norge ville slike episoder være sjeldnere - tidene forandrer seg - men mange arbeidsgiver vil nok finne andre ting å irritere seg over.

Men så viser det seg, ifølge en undersøkelse fra Manpower, at Bernander og co. kanskje retter baker for smed:

Fantastisk "streetart"

Insane 3D Paintings on the Street by Edgar Muller.

20. august 2010

Jolicloud - en svært positiv Linux-opplevelse

Fra tid til annen har jeg forsøkt meg på å installere en Linux-versjon. Riktignok begynner det å bli drøye to år siden en versjon av Ubuntu gjorde jobben i noen måneder, før maskinen av mystiske årsaker tok kvelden. Opplevelsen var positiv, men uten at andre operativsystemer mistet glansen.

For noen dager siden sjekket jeg ut Jolicloud versjon 1.0, som installerte seg pent ved siden av Windows på en Asus Eee. Derifra har det fungert svært så bra, selv for en med minimal interesse og ditto evne til å fikle med PCen.

Kort oppsummert:
  • Du installerer programmer på samme måte som apps. Klikk og det ordner seg.
  • Sosiale funksjoner, som jeg riktignok ikke har fått testet skikkelig.
  • Jolicloud kan installeres på flere maskiner, og systemet sørger for at disse hele tiden er synkronisert med hverandre.
Svært snasent grensesnitt er også et stort pluss.

19. august 2010

Nok en stillbildefilm

Denne synes jeg ble vellykket, og i samme slengen får jeg sjekket hvordan Youtubes nye iframe fungerer



Sammenlignet med tradisjonell embedding:



Fordeler og ulemper med begge metodene. Mest synlig når videoen er over: Når den legges inn med iframe presenteres noen flere valg, mens den versjonen som er embeddet har flere valg i selve avspilleren, f eks knyttet til å kunne slå av å på undertekster.

18. august 2010

NRK-skole ut av betafasen

Biltur med en statsminister-samtale om miljøet
Fint med løsningen de har laget der videoer med bestemte persooner er samlet. f eks Gro Harlem Bruntland. Dessverre er det ikke lagt til rette for embedding av video, men denne løsningen er "nest best" Oppdatering: ser ut til at NRK nå har fått skikk på embeddingen..

Skjønt en kan lenke direkte til videoen, og med det lar den seg jo også embedde via en iframe:)



Kilde NRK Skole

17. august 2010

Åpning av studieåret 2010 ved HiB

Høgskoledirektør Audun Rivedal, minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, og rektor Eli Bergsvik ønsker nye studenter velkommen (forkortet versjon av åpningen i Grieghallen den 17. august):




Aasland bruker tid på å trekke paralleller til Marco Polo, og hans oppdagelses- og dannelsesreise til det fjerne østen. Skulle du ikke ha lest denne beretningen kan du sjekke ut Marco Polos reiser som ebok - på engelsk. Maro Polos reise gikk jo til Kina, så ebokreferansen har en dobbelt funksjon...

13. august 2010

Skriv med GPSen, eller ...

Tekst 2 null handler om tekster i nye medier. Dermed er det interessant å se hvordan pressen skriver om amerikaneren Nick Newcomen, som skal ha brukt 30 dager på å kjøre 19.695 kilometer gjennom 30 amerikanske delstater for å skrive verdens "største" beskjed.

Ved å bruke en gps sporingsenhet som han skrudde av og på der det passet lagde han seg et spor som kan leses som en melding. Men meldingen "Read Ayn Rand" er lesbar i Google Earth.

Vi kan ikke være dårligere og har brukt sommerferien til å tråle Europa, mellom Irland og Kazakstan, og skrive verdens "nest største" beskjed :)



Denne kan selvsagt også leses i Google Earth. bare trykk på "Earth", opp til høyre på kartet. Det har til og med blitt plass til et lite hint om hvor jeg faktisk var i deler av ferien. Fint vær var det også :)

Tekst 2 null: Skriv med GPSen

Bibliotekstanker

I sommer fikk jeg for første gang besøkt Stockholms stadsbibliotek. Jeg har ment å ta turen lenge, men det liksom aldri fallt seg sånn. Bedre sent enn aldri :)

Det er ofte min lille feriesyssel, å besøke biblioteker. Ikke fordi jeg er en ivrig låner av bøker, jeg må innrømme at bibliotekenes innhold ikke er det som vanligvis tiltrekker meg. Jeg er mer ute etter hva bibliotekene, som bygninger, utstråler med tanke på deres funksjon som bevarere og formidlere av informasjon. Sagt på en annen måte: (særlig de gamle) bibliotekenes arkitektur signaliserer mye om deres betydning i samfunnet.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Stockholms-stadsbibliotek-20-talet.jpg.jpg/490px-Stockholms-stadsbibliotek-20-talet.jpg.jpg

I så måte innfrir Stockholm stadsbibliotek, allerede når en står utenfor, og ikke minst i det en beveger seg inn og opp trappen mot rotunden:



Når du kommer inn er selve rotunden virkelig et syn. Klikk for større versjon:



Det sirkelrunde rommet med gallerier og overlys er ideelt til å vise fram bøker. Ikke særlig praktisk, men flott. Står du midt i rommet ser du på en måte hele samlingen - arkitekturen kan sies å være tilpasset visning av bokrygger.

En tanke som slo meg, allerede mens jeg satt i rommet, (sikkert fordi jeg tenker på dette ganske ofte :) er hvordan arkitekturen best tilpasses informasjon som er digital. Hvordan vises de best fram?

Jeg vet ikke om noen av forslagene, som kom inn til konkurransen for utvidelse av dette biblioteket, tar opp i seg dette.

Kan ikke la være å linke til et besøk på Trinity College, og turen gjennom The Long Room. The Long Room var forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Et slags überbibliotek.

9. august 2010

Mer om hvor "verdiene" skapes i Norge

Tilfeldighetenes spill vil ha det til at jeg skrev om hvor verdiene skapes i går, og i dag kan vi lese at - Oslofolk skaper verdiene i Norge: Ha, ha, "It-folk, konsulenter, advokater og finansfolk ligger på topp i verdiskaping". Det hele selvfølgelig gitt at du kjøper statistikernes beregninger og deres beregningsgrunnlag.

Nå er "verdi" et vanskelig ord, men måten SSB kommer fram til hvordan "verdiene" skapes skjer gjennom å fordele brutto-nasjonalproduktet på de som er i arbeid, fylkesvis. De inntektene som blir generert, fratrukket innsatsfaktorer, kaller de så verdiskaping.

Tar en en bransje jeg kjenner litt til, byggbransjen, finner en folk på alle nivå i næringskjeden: Utbyggere, arkitekter, ingeniører, bygningsarbeidere i mange avskygninger, et vell av underleverandører, osv. Til slutt, på toppen av denne næringskjeden, finner vi gjerne eiendomsmegleren. Muligens med unntak av svært spesialiserte konsulenttjenester er det nettopp eiendomsmegleren som drar inn flest kroner per time. men det er vanskelig å se for seg at vedkommende er den som skaper størst verdier.

Den ultimate form for "verdiskaping" er dermed yrker som kraftmegler, med en inntjening opp mot en million i uken, uten større innsatsfaktorer som telefon, PC, og selvsagt kunnskaper om det markedet de operer i.

Næringer der en får store inntekter for "lite innsats", er overrepresentert i Oslo. Noen næringer, med inntekter utenlands, bokføres dessuten i Oslo og diverse former for konsernbidrag forrykker regnskapet ytterligere.

Offentlig ansatte bidrar derimot kun med sin (relativt lave) lønn til brutto nasjonalproduktet. Det betyr at hele utdanningssektoren har en mye lavere "verdiskaping" enn f eks de som importerer varer fra østen, og selger dem dyrt i fancy butikker. Slik kan vi fortsette.

Skjønt, nettopp fordi statsforvaltningen mm er tungt representert i Oslo så øker verdiskapingen. Holder en de offentlige ansatte utenom, ville Hordaland og Rogaland være helt på siden av Oslo. At verdiskapingen er lav i fylker som Nord-Trøndelag skyldes dermed delvis en lav andel offentlige ansatte, skriver Gunnar Stavrum.

Det aller meste av den realøkonomiske verdiskapningen skjer imidlertid utenfor Oslo. Forvaltning og finans sitter på toppen av dette, skummer så og si fløten av andres innsats, og får godt betalt for dette.

Finanskrisen bør ha lært oss at det er et vesentlig skille mellom verdiskaping og finansindustri.

8. august 2010

Hvor verdiene skapes

Paul Chaffey skriver i sin blogg om professor Neumanns forvirring, med urgangspunkt i Iver B. Neumann budskap: "– Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge."

Nå er neppe Neumann en det blir lyttet til i en debatt om kraftlinjetraseer, men argumentet om at verdiskapingen skjer i hovedtaden kommer opp i forskjellige sammenhenger. Det blir ikke mer riktig av den grunn.

Utgangspunktet for feilslutningen om at verdiene skapes i Oslo er gjerne at Oslo fylke har de høyeste skatteinntektenei landet. Ser en imidlertid på hvor eksportverdiene skapes, dominerer vestlandsfylkene fullstendig, selv når en holder kontinentalsokkelen (olje og gass) utenom. At selskaper som Statoil, og for den saks syld Statnett, regnskapsfører sine inntekter i Oslo, betyr ikke at verdiene skapes her.

Som Chaffey ganske riktig påpeker "det er bedrifter og ansatte som skaper verdiene gjennom sitt arbeid. /../ Tyngdepunktet i eksportindustrien, ikke minst petroleumsnæringen, prosessindustrien og sjømatproduksjonen som genererer Norges store handelsoverskudd, er på Vestlandet." I fremtiden ligger også det største potensialet for vekst i disse fylkene.

At man trenger mer kraft for å forsyne olje- og gassektoren med elektrisitet, er det som skaper "kraftkrise" både på Vestlandet og i midtnorge. Regningen bør derfor sendes til denne sektoren, som jo skaper enorme overskudd for samfunnet, og de kraftledningene som trengs må være til minst mulig ulempe for de som blir direkte berørt. Statnetts argumentasjon i denne saken virker direkte misvisende, og bør gi de styrende myndigheter en mulighet til å si at de rett og slett er blitt desinformert.

Why Schools are Turning to Google Apps

Principal Jason Levy, who helped usher in Google Apps for New York’s Intermediate School 339 (see the PBS documentary below) finds that 47% of students now perform at grade level for math, up from 27%.

Other classroom experiments confirm that technology in education helps to boost student interest.

“People talk a lot about kids — that they can’t focus and sustain their concentration. Well, neither can I,” admits Levy. Embracing children’s need to be social, combined with their rapid adoption of technology, is an organic way to work with the grain of human curiosity.

In addition to the obvious benefits of collaboration and familiarity with technology. At Notre Dame, for instance, Engineering students keep a running e-portfolio of the classroom projects with Google Sites.


Sorce: Masable.com

5. august 2010

Fremtidens bokmarked

Gyldendals Bjarne Buset, i Klassekampen, er uenig med forlegger og tidligere bokhandler og Bokklubbene-direktør Ivar Tronsmos utspill om at forlagene ikke har noen interesse av at eboka blir en suksess "fordi det betyr starten på slutten for de forlagseide bokhandelkjedene".

Jeg regner litt på saken, lenger nede.

Buset har tidligere tatt til orde for at det skal mye til å endre vanen med å lese på papir, og i Klassekampen forteller han at "det helt åpenbart at innenfor visse sjangre så kommer papirboka til å overleve". I overskuelig fremtid er det helt sikkert riktig, men jeg tror Buset bommer når han trekker fram skjønnlitteraturen. Bøker, som kun inneholder tekst, tror jeg tvert imot er de første som for alvor vil digitaliseres. For det første fordi konvertering, mht tekstflyt og formatering er uproblematisk. Dernest fordi tekstbøker på papir knapt kan oppvise noen kvalitative fordeler fremfor et godt lesebrett, som f eks Kindle.

Der hvor papir vil overleve lengst er der hvor taktile egenskaper ved papir gir noe kvalitativt annet enn hva en skjerm kan tilby. Fotobøker er et nærliggende eksempel, samt andre praktbøker der bildemateriale er en vesentlig del av innholdet. Dette skaper samtidig et marked for print on demand i høy kvalitet, med Blurb.com som det foreløpig beste eksemplet.

Dette bringer meg videre til Busets neste poeng. I Klassekampen sier han at det er bransjens utfordring "å skru sammen våre butikker sånn at vi kan tilby både papirbøker og ebøker om hverandre". Jeg tror noe av løsningen kan være å begynne og tilby print on demand. Selv om porto-landskapet er komplekst er porto en vesentlig del av utgiftene, enten en bestiller fra Amazon eller Blurb. Kan bokhandelen spare kunden for disse merkostnadene kan man så smått begynne å se for seg et konkurransemessig fortrinn. I kombinasjon med fagfolk, som hjelper kundene til å velge, både tiltler, formater og papirkvalitet, kan det bli en vinner.

Enhetskostnadene ved selve eksemplarfremstillingen vil åpenbart bli høyere enn ved trykking, men bransjens utfordring blir dermed å hente ut gevinster i andre deler av verdikjeden. Ingen enkelt oppgave, og en utfordring i forhold til infrastruktur, men samtidig konkret - det er jo nettopp bransjens utfordring: å komme opp med konkrete, nye forretningsmodeller.

Ellers mener Buset at ebok-debatten preges av rare regnestykker, og hans største innvending mot Tronsmos analyse er kostnadsberegningene som sistnevnte legger til grunn at eboka kan prises til en tredel av det dagens papirbok. Gyldendal kommer i tilfelle til å slite, ettersom de har regnet seg fram til at de ikke kan levere ebøker mer enn 25 prosent billigere. "Flere kostnader kan ikke kuttes", sier Buset.

Han snakker muligens om skjønnlitteraturen, og det produksjonsløpet vet jeg ikke nok om til å kunne komme med noe konkret. Når det gjelder illustrerte fagbøker har jeg imidlertid noe erfaring, som forfatter, produsent, forlegger og distributør. Riktignok er ikke empirien veldig omfattende, men dog. Det gir i det minste et visst innblikk i alle delene av prosessen, fra tekstproduksjon, arbeid med illustrasjoner, arbeid med layout og setting, trykking, markedsføring og salg:

Tekstproduksjon:
En forlagsredaktør er et godt korrektiv, men i all hovedsak er forfatteren ganske alene. For mange fagbøkers vedkommende kan en derfor spørre seg om ikke disse korrektivene, helt eller delvis, kunne vært gjennomført ved andre former for fagfellevurdering.

La oss si at det kan la seg gjøre å spare inn et par prosent av bokas utsalgspris på dette punktet. Jeg tror nok det er mer å hente, men det krever mer radikale grep.

Nyproduksjon er en ting, men dersom tar revisjon med i regnestykket kan dette slå ganske kraftig ut til ebokas fordel.

Illustrasjoner:
Illustrasjoner er dyrt i papirverdenen. Et forlag estimerer gjerne flere hundre kroner per illustrasjon - da forutsatt at forfatteren selv gjør arbeidet med å finne illustrasjonene. Tilrettelegging for trykking koster, blant annet fordi "skjermfarger" er ikke det samme som trykkfarger, noe som krever fargestyring, kalibrering og kompetente operatører, som ved alle overganger fra digital til analogt og vice versa. Med fare for å overforenkle: ved en digital produksjon for et digitalt visningsmedium kan denne prosessen automatiseres i lang større grad.

I papirmedienes verden dreier illustrasjoner seg om bilder, tegninger og grafikk. I skjermmedienes verden, som ebøkene tilhører, kommer multimediale uttrykk til å finne sin plass, og dermed kunne skape en rikere opplevelse og ditto merverdi i forhold til papirboken. Tradisjonelle forlag som er del av, eller har nært samarbeid med mer sammensatte mediehus vil trolig ha en fordel.

På dette punktet vil jeg tro at eboka kan medføre en reduksjon i kostnadene på 5% av bokas utsalgspris. Da forutsatt at det dreier seg om en gjennomillustrert bok.

Layout, typografi og setting:
Dersom hver eneste side skal ha egne, spesielle løsninger blir dette svært dyrt. I de aller fleste tilfeller er imidlertid dette malbasert. Forlagene benytter gjerne programmer som Indesign eller lignende, men serverbasert programvare blir stadig bedre og mer utbredt. Dermed blir deling av maler mm stadig enklere. Dagens erfaringer med Anthologize er et eksempel, Wikipedia har en enkel funksjon for å sette sammen bøker, og tjenester som Lulu.com.

Nå er det helt klart forskjeller på en bok jeg har vært med på å skrive, utgitt på et forlag og en publisert via Lulu. Malbaserte serversystemer blir imidlertid stadig bedre, og nettopp ebøker vil i seg selv ha en akselererende effekt på dette. kanskje kan vi sammenligne litt med elbilmarkedet, der det måtte en it-mann til for å få skikkelig fart på utviklingen. Apples inntog i musikkbransjen er et annet eksempel. Det er også forlagenes utfordring. De er et stykke på vei beskyttet av markedsmakt og rettigheter til solide back-kataloger, men nettopp dette oppmuntrer ikke til innovasjon.

Jeg føyer til ytterligere 5% i innsparing ved overgang til rene ebøker.

Trykking
Det er mange år siden jeg har betalt en stor trykkeriregning. 800 eksemplarer kostet med den gangen i underkant av tredve tusen. Knappe 40 kroner per bok utgjør ikke all verden, når utsalgsprisen var 245,-, men det er nå likefullt rundt 15%. La oss si at et forlag, med gode avtaler / trykking i utlandet, kan spare opp mot 10% av utsalgsprisen.

Boka er forresten for lengst utsolgt (men du kan kjøpe den brukt, eller lese den på nett :)

Markedsføring
Forlagene bruker opplagt en god del ressurser på å promotere bøker mot utvalgte målgrupper. De stiller med stands på konferanser og andre typer relevant samlinger. Hvor store kostnadene er per tittel vil nok variere voldsomt, men Buset har helt sikker rett i at det ikke er mye å spare her.

Salg
Når jeg sendte en bok til en bokhandler ga jeg 40% i rabatt. Dvs at bokhandelen fikk boka inn for 147 kroner (245-(245*0,4). I tillegg betalte jeg porto - vilt mye - på 50 kroner. Forlagene gir nok ikke mer en 30% i forhandlerrabatt, og har bedre ordninger for distribusjon, men til sammen når kanskje de også kostnader rundt 40%.

Ebøkene krever på sin side en server, oppdatering av programvare, support og drifting. Dette koster selvsagt penger, men marginalkostnadne blir lave. Igjen er jeg imidlertid usikker på om den tradisjonelle forlagsbransjen evner å kutte kostnadene i dette leddet.

La oss si at salgsleddet kan gi en innsparing på 25% ved overgang til ebok, noe som nok er relativt optimistisk til fordel for papirdistribusjon.

Summerer vi opp mine ganske konservative overslag ender vi opp med en samlet innsparing ved overgang til ebok på:

2% (tekst) + 5% (illustrasjon) + 5% (setting mm) + 10% (trykk) + 0% (markedsføring) + 25% (distribusjon) - hvilket skulle gi en samlet besparelse på 47%. Ikke en tredjedel av papirboka, men vi er på rasende fart mot halv pris.

Sagt på en annen måte: om norske forlag priser sine ebøker opp mot 80% av prisen på papirutgaven, så innleder de trolig en glideflukt mot fremtidig nedleggelse / fullstendig marginalisering.

Moms
En ting er det imidlertid enkelt å være enig med Buset i: momsen er et gedigent problem. Ideen om å legge moms på bøker kjøpt i utenlandske nettbutikker høres mildt sagt fantasifull ut. At det vil bli umulig åtrekke et tydelig skille mellom ebøker og andre digitale tekster er så sin sak. Det peker mot en flat, men lav kulturmoms over hele linja.

Litt mer "food for thought":
Why I have almost stopped reading books in my own language


$200 Textbook vs. Free. You Do the Math.

We are spending $8 billion to $15 billion per year on textbooks” in the United States, Mr. McNealy says. “It seems to me we could put that all online for free.
McNealy jobber med nettjenesten Curriki.

Oppdatering 06.08.10:

Eirik Newth oppsummerer ståa: Ebokmarkedet høsten 2010: Amazon slår tilbake: "Tallenes tale er krystallklar: det eneste selskapet som idag tilbyr norske bokelskere en fullverdig ebokopplevelse til en rimelig pris er Amazon."

Anthologize - fra blogg til bok

Til tider tar jeg meg selv i å tenke at en blogg kan brukes til en hvilken som helst form for publisering, det handler bare om litt tilpasning og litt ekstra metadata. Så lenge innholdet ditt kan deles inn i "poster" og ordnes i kategorier, så kan en tilpasset blogg gjøre jobben. Jeg ser jo selvsagt at tilpasningene endrer bloggen til å bli noe annet, og at motoren som ligger i bunn uansett vil være sammenlignbar, for alle publiseringsystener. Like fullt er det interessant og se hva Anthologize gjør med Wordpress:
Anthologize is a free, open-source, plugin that transforms WordPress 3.0 into a platform for publishing electronic texts. Grab posts from your WordPress blog, import feeds from external sites, or create new content directly within Anthologize. Then outline, order, and edit your work, crafting it into a single volume for export in several formats, including—in this release—PDF, ePUB, TEI.
Dette må sjekkes ut, ikke minst i lys av disse tankene, som jeg presenterte i går. Jeg blir stadig sterkere i troen på at å arbeide med programvare for å kompilere ebøker, er veien å gå. Her er det fremdeles ubrutt mark.

Så gjenstår det bare å skaffe midler...

Oppdatering:
Anthologize ser lovende ut. Installasjonen gikk på et knips (takket være kompetente folk), bortsett fra at det foreløpig mangler en komponent for eksport til ePub.

I kombinasjon med CommentPress bør dette kunne bli en bra løsning.

Grensesnittet for å sette sammen en bok lar deg søke opp bloggposter i forskjellige kategorier, og sortere disse med drag & drop:



Eksport til forskjellige formater:

Nok et produktivitetsparadoks

Mye av det den svenske sosiologen Roland Paulsen tar opp gjelder trolig like mye i Norge som i Sverige:
Vad som händer när arbetet blir ett självändamål har han analyserat i boken ”Arbetssamhället” som ges ut inom kort. Han frågar sig vad vitsen är med att jobba åtta timmar om dagen och tycker att politikerna är fel ute när de slåss om att generera flest arbetstillfällen.

”Jag finner viljan att skapa arbete underlig, för att inte säga absurd”, står det i bokens inledning.

Sedan 1930-talet har produktiviteten i Sverige mer än femdubblats, utan att arbetstiden minskat. Att ekvationen ändå går ihop beror på att mer och mer arbete är tomt på innehåll, anser han.

– Utöver arbetets inkomstbringande funktion kan det ofta vara svårt att se vad det tjänar till.
Paulsen er intervjuet i DN.se - via Mymarkup.

Om analysen er riktig - dvs at mange jobber på halv maskin -skal jeg ikke gå god for. I Norge løser vi jo "problemet" ved å trygde folk, samtidig som alle vestlige land har hatt en massiv dreining vekk fra primær- og sekundernæringer, til tertiærnæringer - de felste av oss arbeider med å "klipppe håret" til hver andre. Billedlig talt selvsagt, siden frisører jo faktisk produserer konkrete resultater. Ifølge Paulsen:
– Den som tjänar mest är i regel den som producerar minst.

4. august 2010

Bergen 1916

Nostalgisk på flere måter. Få ting har formet Bergen mer enn bybranner, den siste i 1916. Noe av resultatet ser du på denne filmen, som jeg hentet fra en CD-ROM om "Bryggen og Vågsbunnen" i Bergen, min første produksjon, fra 1995-96 :)

Preview-bildet viser Rothaugen skole (åpnet i 1912). Området ble bygget ut i de påfølgende årene. Du kan se noen bilder i arkitekturvandringen jeg har laget for Kulturnett Hordaland. et prosjekt jeg synes er interessant av flere grunner, blant annet fordi det i sin helhet er publisert via Blogger.

3. august 2010

Protester mot kraftledninger i Hardanger

Frustrasjonen over kraftlinjesaken i Hardanger er ikke blitt mindre siden sist. Jo mer en leser, desto mer stinker det. Om det fremdeles er noen som tror at det er privatforbruket i Bergen som er grunnen til det økte kraftbehovet, så kan de ta en titt i stortingsproposisjon nr. 1 fra 2008, side 12:
For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land.
Klarere kan det neppe sies, men det utdypes i denne kommentaren:
I hht. BKK, som leverer all kraft i Bergensregionen, har det private kraftforbruk ikke økt siden 1995. Dette pga. bedre byggestandard, innføring av varmepumper, fjernvarme, energisparende belysning og andre tiltak som syntes å virke. Økningen på kraftforbruket i Bergensregionen på 30% siden 1995 skyldes i sin helhet vår gassindustri. Å importere det som mest sannsynlig er kullkraft for å drive våre gassterminaler er meningsløst og miljøødeleggende og legger beslag på verdifull infrastruktur, og krever en unødvendig kraftlinje gjennom Hardanger.
Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er behov for kraftlinjer. Men våre politikere bør behandle folk som noenlunde intelligente og lesekyndige mennesker.

Alternativer finnes jo også: Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger - men det krever helt andre typer tiltak.

Samtidig som kraftunderskudd på Vestlandet neppe er en problemstilling for fremtiden: Statnett forventer kraftoverskudd - så må en gjerne argumentere med aat en trenger kraftledninger for å eksportere kraft, men så får en også si det, ikke komme med tullete argumenter.

Når det gjelder selve kraftlinjen så formulerte Torbjørn Hansen (H) dette ganske så presist i Stortinget i 2007. Hansen innledet med å si at han var positivt til at regjeringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Han sa videre:
Jeg merker meg også at komiteen enstemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er restriktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet.
og videre
Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi.
Hannsen pekte også på et paradoks, som nå fremstår enda merkeligere enn den gang:
NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Hordaland Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formulering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år:

«Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives».
Jeg skal ikke mene noe om det konkrete småkraftverket, men det virker jo mildt sagt merkelig at NVE nå godkjenner Statnetts enorme kraftlinjer i luftspenn gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og videre over Kvamskogen.

Allerede den gang var følgende klart:
det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt aktivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje- og gassutvinning, bør det også være et samfunnsansvar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i forhold til å forvalte bort unike naturlandskap.
Nesten så en kunne blitt høyremann av slik tale.

Går en i den andre enden finner en SV. Om jeg noen gang har vurdert det partiet må det ha vært på grunn av den tilsynelatende miljøprofilen, som de vet å briske seg med. Nå er det på tide å levere! Partiet sier riktignok at de egentlig er imot det foreslåtte luftspennet, men det er jo lett å si når en ikke trenger å foreta seg noen verdens ting.

Om du vil gi et konkret uttrykk for hva du mener er protestmarsjen den 14. august et bra sted å begynne.

Oppdatering:
Reiselivsnæringen sysselsetter rundt 10.000 mennesker i Hardanger. Les vurderingen av de ulike alternativene, og hvilke konsekvenser de kan få før denne næringen.

Om de ulike alternative for kabling.

Gjeldende offentlig "kablingspolicy" som Statnett må forholde seg til er:
  • Kabling på 300 og 420 kV nivå er kun aktuelt i helt spesielle unntakstilfeller med særdeles sterke miljøhensyn. For 66 og 132 kV spenningsnivå vil luftledning også være den normale løsning. Kabling kan velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper.
(Ref.: St.prop. nr. 19 (2000/01), "Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m.
under Olje- og energidepartementet", Kap. 6: Miljø og estetiske omsyn ved bygging av
kraftleidningar).

Her diskuteres egenskaper ved ulike kabeltyper. Teknologien er betydelig forbedret de senere årene: "Dagens konvensjonelle PEX-kabler er vesentlig forbedret i forhold til "problemkablene" fra 70-årene, og vil etter all sannsynlighet ha levetider ut over 30-40 år under "normale" driftsforhold." (Sintef)

Oppdatering 09.08.10:

Sivilombudsmann Arne Fliflet spør i et brev til Olje- og energidepartementet om det er riktig forvaltningsorgan som har fattet vedtaket om å bygge kraftlinje mellom Simadal og Samnanger. I brevet stilles det spørsmål ved om vedtaket kan være i strid med Grunnlovens § 28.

- Jeg har ikke gått inn i detaljene, men jeg stiller spørsmål om fortolkningen av delegeringsfullmakten, sier Fliflet til bt.no.

Ytterligere noen tanker om "HiBook"

Spinner videre på tidligere tankegods omkring utvikling av "leseplater med tilbehør"...






Denne gangen med en konseptskisse laget i Memoz

1. august 2010

Forskinga når ikke ut til studentene

Svein Ole Sataøen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning, problematiserer i bt.no forholdet mellom forskning og undervisning.

Det er neppe å ta for sterkt i å hevde at det er knytt langt meir prestisje til det å forske enn det å undervise studentar på grunnutdanningsnivå. Det er viktig for høgskulane å ha høg kompetanse målt i tal tilsette med såkalla førstekompetansen, det vil seie doktorgrad eller førstelektorkompetanse. Skal ein nå opp i konkurransen om mastergardsutdanningar og om større forskingsprosjekt, er det dette som tel. Slik er det berre.

Systemet med publiseringspoeng for forskingsartiklar, bøker og paper på internasjonale forskingskonferansar er med å forsterke dette. Seks tilhøyrar på ein bortgøymt konferanse på Malta gir meir status og kredit enn 200 studentar i eit auditorium på eigen høgskule. Kor mange du når fram til i formidlinga di, vert aldri etterspurt. Diverre.


Publiseringsregimet med forhåndsgodkjenning av forlag og tidsskrifter, som Sataøen refererer til, er en tragedie, men som undervisnings- og forskningsinstitusjonene er tvunget til å forholde seg til. Blant mange problemer er at systemet direkte oppfordrer til en uproduktiv resirkulering og utprosjonering av resultater og ideer. Kort forklart: man tjener på å skrive flere artikler om samme tema, fremfor en poengtert en, som samler trådene og kutter tompratet.

For Høgskolen i Bergen vil dette bli en gigantisk utfordring, all den stund institusjonen har ambisjoner om å bli universitet, samtidig som man sliter med trange budsjetter. Universitetsstatus innebærer at man må ha fire doktorgradsprogrammer. Dette koster, først og fremst i form av økte ressurser til forskning - innenfor en gitt økonomisk ramme sier det seg selv at det er på undervisningen det må kuttes.

Her må det med andre ord tenkes nytt, for å effektivisere både forskning og undervisning. For forskningens del innebærer dette (dessverre) enda større fokus på økt publisering - det skal jeg ikke mene mer om i denne omgang. For undervisningens del tror jeg campus-undervisningen kan ha noe å hente i form av dialog og samarbeid med de av oss som for det meste driver med nettbasert undervisning. Dette handler om å tenke hvordan en kan samarbeide på tvers av fag med hensyn til å utvikle presentasjonsformer og undervisningsmateriale som studentene i større grad kan tilegne seg på egen hånd. Ingen enkel oppgave, men det er vanskelig å se nadre veier en kan gå...

Kindle er bestilt

Det tok sin tid. Jeg har brukt så lang tid på å lande i forhold til ebokleser at jeg har hatt god tid til å sjekke ut alternativene.

I løpet av det siste året har jeg lest 5-6 bøker på iPod Touch (både ved hjelp av Stanza og Kindle-versjonen for iPhone), et par bøker er lest via Kindle for PC, mens en bok er lest ved hjelp av en plugin til Firefox. Alle alternativene fungerer, men leseopplevelsen er best på iPoden med Stanza. Det fungerer faktisk overraskende godt å lese på den lille skjermen.

Så skulle en kanskje tro at Stanza på en iPad ville være tingen for min del. Minst to ting gjør imidlertid at det ikke blir iPad som lesebrett: for det første har lesing i sommer til fulle vist at en trenger en leseplate som fungerer i sollys. Dermed er Kindle og Sony Reader de reelle alternativene. Dernest batterilevetid. 10 timers driftstid på en iPad er bra for en datamaskin, men holder ikke for lesing på tur. Den nye Kindle lover flere uker før batteriet må lades, og om den bare klarer halvparten, holder det i massevis for meg.

Ønsket om å støtte åpne standarder, som ePub, tilsier kanskje at jeg burde velge Sony Reader fremfor Kindle. Sonys produkter virker skikkelige, og i forhold til første generasjon Kindle ville jeg nok gått for en Sony. Utseende og byggekvalitet spiller en rolle, og den første versjonen av Kindle så ikke bra ut i mine øyne. Generasjon tre synes jeg imidlertid begynner å se skikkelig bra ut.



Kindle tilbyr dessuten et par features, som jeg mener er viktige: det ene er gratis tilkobling via 3G, en funksjon man vil sette pris på dersom man laster ned i utlandet (jmf faren for skyhøye priser på datatrafikk), samtidig som det virker uhyre brukervennlig. Viktigst er imidlertid synkronisering mellom flere enheter. Jeg kommer helt sikkert til å fortsette å lese på iPoden, og sikkert litt på PCen også - alt avhengig av tid og sted. At Amazons tjeneste sørger for å synkronisere de ulike enhetene er i denne sammenhengen et stort pluss.



Det en må leve med er Kindles lukkete format (.AZW). Kindle støtter ikke ePub, men dette kan løses ved hjelp av gratisprogrammet Calibre og konvertering til formatet Mobipocket, eller ved hjelp av Amazons konverteringstjeneste. Spørsmålet blir imidlertid om jeg vil være i stand til å lese bøker som Google etter hvert kommer med, men det problemet hører i tilfelle fremtiden til.

Så er det bare å smøre seg med tålmodighet frem mot den 27. august....
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket