Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

28. desember 2011

Webdokumentar – fagsidene er på nett

Innholdet i faget Webdokumentar kommer på plass etter hvert, men nå er i alle fall fagsidene opp og går.

Sjekk fag.webdokumentar.no


Jeg holder nå på med å strukturere fagstoffet slik at det kan følge progresjonen i de fem obligatoriske oppgavene. Håper og tror det blir mye moro, både for oss som skal undervise og ikke minst for studentene.

Påmeldingen kom sent i gang, og så vidt jeg vet er det fremdeles mulig å melde seg på studiet.

Med en liten stillbildefilm, for å feire dagen :)

20. desember 2011

God jul!

Årets julenisse ble en skikkelig "Bad Santa":
Basert på et bilde av mistercorn som igjen har tatt utgangspunkt i mjranum-stock.deviantart.com/
 

5. desember 2011

The Computer as a Communication Device

J. C. R. Lickliders banebrytende artikkel “The Computer as a Communication Device” ble publisert i Science andTechnology, i 1968. Artikkelen begynner slik:
In a few years, men will be able to communicate more effectively througha machine than face to face.
Og inneholder en rekke herlige illustrasjoner. Som f eks:




Licklider er også mannen bak "Man-Computer Symbiosis", en artikkel han skrev i 1960. Begge artiklene finnes her memex.org/licklider.pdf

4. desember 2011

Mannen som plantet trær

FNs skogår nærmer seg slutten, noe som fikk meg til å lete etter en film som gjorde sterkt inntrykk på meg for mer enn tyve år siden. Jeg har ikke sett animasjonsfilmen "L'homme qui plantait des arbres" siden den gang, men det ble et bra gjensyn.

Filmen er basert på en fortelling av den franske forfatteren Jean Giono, og den ble animert av kanadieren Frédéric Back. Den kom ut i 1987, og fikk Oscar for beste animerte kortfilm.



27. november 2011

Jarle Bernhoft i Grieghallen

Glimrende konsert med Jarle Bernhoft på lørdag:





Filmet og fotografert med mobiltelefonen. Selv om egenskapene i dårlig lys ikke er mye å skryte av, så blir resultatet fullt brukenes for web. En utfordring er å holde kameraet rolig, men YouTubes bildestabilisering (omtalt tidligere) gjør en bra jobb med dette.

19. november 2011

Enebolig til salgs solgt

Og der var huset ute på snart borte fra Finn.no.



 

For å drive litt reklame, så kan du bli nabo til Bergensdalens største sammenhengende friområde :)


Vis større kart



Libris med eget lesebrett

Libris og Norli lanserer sitt eget lesebrett - Kibano DigiReader. De fleste som har skrevet noe, synes å mene at dette er en dårlig ide. Først og fremst ser det ut til å være muligheten for å kjøpe bøker på magnetkort, som får folk til å kritisere produktet. Ut over det er poengene få, og jeg synes ikke analysene er særlig gode.

Nå skal jeg ikke spå at dette blir en suksess, til det tror jeg kanskje prisen er i stiveste laget, men jeg ser faktisk dette som et tegn på at den norske bokbransjen begynner å tenke riktig - gitt de rammebetingelsene de har å forholde seg til.

 

En kan sikkert si mye morsomt om magnetkort, men det er et ganske vesentlig poeng at denne løsningen vil være unntatt moms. Dette er selvsagt en pussighet, men uansett en del av de rammene som bransjen må forholde seg til.

Videre har enheten eInk, kjører Android og har touch-skjerm. Magnetkortversjoner av bøkene er dessuten bare en opsjon, enheten kan nemlig laste ned bøker via Wi-fi, og det loves 200.000 bøker i nettbutikken i løpet av kort tid. Så vidt jeg skjønner vil det også være mulig å laste ned fra andre kilder, i de mest brukte formatene.

Et annet vesentlig poeng er at denne enheten også henvender seg til et marked som er relativt modent, nemlig lydbokmarkedet. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år, og mellom 150.000 og 200.000 Digikort. Å henge seg på denne suksessen høres ut som et klokt trekk. Det vil også komme kombinasjonskort, som gjør det mulig å skifte mellom tekst og lyd etter ønske og behov. Ikke dumt tenkt.

Dersom byggekvalitet og programvare ikke skaper problemer for brukerne blir pris det springende punktet. Enheten bør ideelt sett under tusenlappen, bøkene under hundrelappen. Det blir nok tøft, og da er  det trolig smart å satse på en slik kombinasjonsløsning. Et tips vil være å sponse brettene kraftig i starten.

Jeg stiller meg nok ikke i køen av kjøpere, men håper dette lykkes. Uansett er det et stort skritt i riktig retning, og vil gi bokhandlere og forlag nyttige erfaringer.

13. november 2011

Kunnskapens kår

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.
Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

9. november 2011

HiBs nybygg er for lite

Nå er dette langt fra noen nyhet, men det er nå rart med det: Når det står i BT så blir det liksom ordentlig offisielt.

På bloggen sin skrev rektor for noen dager siden at han tok opp saken med manglende areal da han møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Statsråden kom med viktige avklaringer, skriver han:

«For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget. Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.»

Det er bra at det blir sagt i noenlunde klartekst. Stjerne i margen til rektor Søgnen, med et håp om at han fortsetter med å sette sine egne ord på tingene.

Men spørsmålene gjenstår, for hva er nå kjernefunksjonene? Eller viktigere, i denne sammenhengen, hva er ikke kjernefunksjonene?

Her er det bare å skue til modellen med full utbygging i retning Bergen sentrum, og håpe at noen oljepenger finner veien dit. Bygningene til høyre er de som nå blir bygd, de til venstre er kanskje det som trengs i tillegg:



Personlig skulle jeg gjerne sett kreative tanker rundt en plassering av "container-kontorer" på takflatene. Det kan faktisk se ganske flott ut. Vi trenger anslagsvis 200 kontorplasser = 100 containere på 15 kvadratmeter med to kontor i hver. Totalt et fotavtrykk på 1500 kvadratmeter + gangarealer. Illustrasjonen til høyre viser ikke det, men er mine tidligere tanker om å legge på en ekstra etasje. Det løpet er kjørt, men modulbygg bør fremdeles være mulig.

Det burde kunne la seg gjøre, ikke minst fordi takflatene allerede kan nås via planlagte kontorarealer på dette nivået. Sikkert noen som vil være interesserte i å ta investeringen også, dersom de får en leasingavtale på tilstrekkelig antall år. Det løser riktignok ikke hele plassproblemet, men kan i det minste avhjelpe situasjonen for de ansatte.

Skal høgskolen igjen vente på tur på statsbudsjettet kan det fort ta en stund...

3. november 2011

Webdokumentar - nytt nettstudium

Webdokumentar, 15 studiepoeng, er et nytt nettstudium ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Her får jeg omsider begynt å samle trådene etter å ha holdt på med ulike former for digitale tekster i bortimot 20 år. Faget tar nemlig opp i seg emner fra digital fotografering, video og film, og ikke minst fra nettpublisering. Bakteppet er hvordan rimelig produksjonsteknologi, som kameraer, programvare og publiseringsløsninger har gjort det mulig for enkeltpersoner å produsere og formidle audiovisuelle uttrykk på måter inntil nylig kun var tilgjengelig for større medieorganisasjonser. Med dette kommer en rekke muligheter, men også utfordringer for eksisterende aktører - et spennende felt som jeg gleder meg til å undervise i.

Studiet retter seg mot personer som ønsker å bli bedre i stand til å levere audiovisuelle produksjoner innenfor ulike dokumentarsjangere for distribusjon gjennom nettmediene. Utgangspunktet kan være film, journalistikk, informasjonsarbeid, undervisning mm, der den enkelte ser at vedkommende trenger å øke sin kompeanse innenfor audiovisuelle (i hovedsak dokumentaristiske) uttrykk på web. Studiet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til sjangeren webdokumentar og en innføring i relevante teknologier.

Studiets nettsted vil være åpent tilgjengelig, men blir ikke offisielt lansert før til studiestart. Foreløpig må du ta til takke med utviklerbloggen på bak.webdokumentar.no.

Studiet er delt inn i fem emneblokker. Det vil bli gitt praktiske oppgaver som vil definere fremdriften i studiet, og de ulike emnene trekkes inn alt etter hvilke kunnskaps- og ferdighetsbehov oppgavene aktualiserer.

Emneblokk 1: Teori
Teoridelen skal bygge opp studentenes evne til kritisk refleksjon rundt eget og andres arbeider, samt være en inspirasjonskilde for utvikling av egne prosjekter.
Emneblokk 2: Opptaksteknikk
Studiet gir studentene kunnskap om ulike digitale arbeidsverktøy, herunder praktiske konsekvenser av digitalisering, filformater, ulike kvaliteter, praktisk kamerabruk, lydopptak, motiv, fokus, utsnitt, synsvinkler, lys, etc.
Emneblokk 3: Etterbehandling
Studiet vil gi en innføring i bildebehandling og redigering av levende bilder og lyd, med fokus på et digitalt sluttprodukt. Etterbehandlingen resulterer i ulike produkter for forskjellige formål - ren video, presentasjon på web etc.
Emneblokk 4: Publisering
Denne delen vil være nært knyttet til arbeidet med øvingene. Studenten skal i praksis erfare hvordan ulike virkemidler kan benyttes mot forskjellige målgrupper. Her vil ulike formidlingsmedier prøves ut samtidig som praktiske, økonomiske og juridiske sider ved ulike formidlingsformer vil bli problematisert.
Emneblokk 5: Publikumskontakt
Studentene skal gis en forståelse av hva det innebærer å følge opp audiovisuelle produksjoner etter at disse er publisert, herunder hvordan de kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.
Mer informasjon på Høgskolen i Bergens nettsider:

31. oktober 2011

iPad2 Halloween-kostyme

Ingen som så en slik i løpet av kvelden?

29. oktober 2011

Floating Hearts

Jeg er interessert i hvor skillet går mellom stillbilder i sekvens og film. Her finnes det en mengde mellomsjangere, i de temmelig upresise sjangrene presentasjoner, bildespill, stillbildefim etc.
Her et eksempel på et ganske så filmatisk uttrykk, kanskje i sjangeren diktvideo, laget med Google Presenter, og en screenrecorder. Sistnevnte har kun gjort et rent opptak av det som skjedde på skjermen. Lyden er lagt til på YouTube:

Gamle hus er miljøvinnere

Jeg er en varm tilhenger av gamle hus.

Gamle hus, fra før krigen, er solid bygget, de lar seg reparere, og de kan dermed tilpasses bruksendringer over tid. Det siste er et vesentlig poeng, noe ingen ringere enn Stewart Brand har skrevet en bok om, og laget en tankevekkende tv-serie for BBC - How Buildings Learn - Se serien i sin helhet på Google video.

Når vi nå snart flytter er det fra et hus bygget i 1937, til et bygget i 1931 - og takk for det. Solide bygget med løsninger som fungerer i hverdagen. Jeg føler at jeg bestemmer over huset, ikke motsatt. Sammenlign dette med de fleste moderne hus, der man gjør seg avhengig av tette vegger, mekanisk ventilasjon og annen teknologi som de som skal bruke huset må ha eksperthjelp for å bruke og tilpasse.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima. Et gammelt hus gir fra seg langt færre avgasser enn et bygg med moderne, kunstige byggematerialer. Nå lar det seg riktignok gjøre å bygge nytt med naturmaterialer, men slike prosjekter tilhører dessverre til sjeldenhetene. I de fleste moderne hjem er det hundrevis av ulike syntetiske materialer.

Nå kommer i tillegg Riksantikvaren med en rapport som viser at det også er best å ta vare på gamle hus, når det kommer til energibruk.




I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser
  • At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
  • At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
  • At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.
Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren via Arkitektur & Miljøteknologi

27. oktober 2011

Clay Shirky om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet

Denne er krysspostet i Tekst 2 null-bloggen (boka handler om mye av det Shirky snakker om), og et eksempel på unmixing :)

Clay Shirky

Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic License Nordiske Mediedager
Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer.

Han innledet med et eksempel fra Banglore, og angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.

http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko

Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlingene, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.

Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.

Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Shirky mener at disse nå er så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.

Tilgang til hverandre er det viktigste skillet mellom "nytt" og "gammel". De "nye" mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.

Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.

Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres for brukerne er essensielt for responsen – få "consumers" til å bli "prosumers".



BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.

Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.






Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.

http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ

Can Twitter be used to presist Seouls next major?

Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.

Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.

Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.

1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers

Mange skaper i et medium, men er passive et annet.

Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).




Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.

26. oktober 2011

Wiki Storyline in Second Language Teaching

Hege Emma Rimmereide, Barbara Blair and Jon Hoem, of the Bergen University College, present a paper by the title: “Wiki Storyline in Second Language Teaching”.

They describe a project involving the use of wiki. Wiki Storyline is a web-based Storyline using wikis, and which demands an interdisciplinary approach to second language teaching. The Storyline creates motivation for written and oral communication. The authors have used Wiki Storyline in two in-service courses and the study presents a comparative analysis of technical solutions as well as pedagogical potentials explored in the two courses. They also employed Etherpad for collaborative writing and as an arena for reflection.




Read Wiki Storyline in Second Language Teaching at Seminar.net

25. oktober 2011

Universitetene ansetter for mange av sine egne

– Institusjonene favoriserer sine egne, og det har blitt verre i det siste. Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har sittet i den sentrale ansettelseskomiteen på UiO. Dette er et stort problem, sier professor i biologi Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO) til studentavisen Universitas.

I Sverige har det de siste ukene rast en debatt om «intellektuell innavl» på universitetene. Den svenske statsviteren Bo Rothstein angrep i en kronikk i Dagens Nyheter svensk akademia for kun å ansette sine egne tidligere studenter som forskere. Slik intellektuell innavl mener han er en trussel mot forskningen.

Også norske forskere blir stort sett ansatt ved det universitetet de har doktorgraden fra, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Ti år senere har opp mot 90 prosent av de doktorandene som fremdeles jobber ved universitetene jobb på det samme universitetet som de tok doktorgraden ved.

Kilde: Forskerforum.no

18. oktober 2011

R.I.P., the movie camera: 1888-2011

An article at the moviemaking technology website Creative Cow reports that the three major manufacturers of motion picture film cameras — Aaton, ARRI and Panavision — have all ceased production of new cameras within the last year, and will only make digital movie cameras from now on. As the article’s author, Debra Kaufman, poignantly puts it, “Someone, somewhere in the world is now holding the last film camera ever to roll off the line.”
/../
Let’s not kid ourselves: Now that analog filmmaking is dead, an ineffable beauty has did with it. Let’s raise two toasts, then — one to the glorious past, and one to the future, whatever it may hold.




Salon.com

11. oktober 2011

Alt om Fridtjof Nansen på 5 minutter

NRK Skole begynner å få fart på sakene. Det er bra! Skolefjernsyn er en viktig del av "public service"-oppdraget.

7. oktober 2011

Steve Jobs

Om du ikke leser om Jobs, så bruk 15 minutter på å høre på ham:



Eirik Solheim skriver på NRKbeta:
For dem som vil vite mer om Steve Jobs er artikkelen om ham på Wikipedia godt oppdatert. Og vi kan anbefale hans ganske personlige og nærmest legendariske tale til studentene ved Stanford i 2005. Ellers har Wall Street Journals Walt Mossberg en fin og personlig oppsummering og Jan Omdahl i Dagbladet en gjennomgang av de viktigste punktene i karrieren til Steve Jobs. Wired skrev bra om Apples bedriftskultur tilbake i 2008 og Fortuneanalyserte selskapet og Steve Jobs i august i år. Lydverket har saken Musikalsk revolusjonær?om endringene iPod og iTunes forårsaket i musikkbransjen.

4. oktober 2011

Jesse LaGreca (for President)

Here is an interview that Fox News filmed, but doesn’t want you to see. The segment was shot on Wednesday for Greta van Susteren‘s show, though the decision was made to leave it on the cutting room floor.

The reason should be obvious pretty quickly:



Via The New York Observer

More at Occupywallst.org.

Adobe Collage - Memoz i annen tapning

Adobe Collage er et verktøy for å samle og utvikle kreative idéer og konsepter gjennom et ”mood board” som kan inneholde bilder, skisser, tekst og Creative Suite-filer. Blant funksjonene er import av bilder, fire typer penner som kan tilpasses for tegning og påføring av tekst eller fargetemaer.

Ikke helt som Memoz, som blant annet også inkluderte video, lyd, kart mm, men noe i den retning.



Til sammenligning, her er min gjennomgang av funksjonene i Memoz. Når jeg ser dette igjen synes jeg det er synd at denne tjenesten ikke fant et endelig hjem på nettet.

>​

Introducing Adobe Collage

Viktig motstand mot endringer i Åndsverkloven

FriBit og EFN har avgitt felles høringsuttalelse til KDs høring -- endringer i åndsverkloven -- tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett. Uttalelsen inneholder viktige innspill, som sterkt taler mot de foreslåtte lovendringene.
"Det er helt uhørt å gi selskaper og korporasjoner lov til å drive sin egen private overvåkning og straffeforfølgelse av privatpersoner", sier Thomas Gramstad, leder for EFN. "Det er uforenlig med rettsstaten at den ene parten i en konflikt skal etterforske den andre parten. Finnes det noen som helst tilfeller i jussens eller rettsstatens historie som er sammenlignbare?"

Dersom store aktører i underholdningsindustrien får tillatelse til å samle inn personopplysninger på denne måten vil andre aktører gjøre krav på det samme. F.eks. kan pornobransjen, som også er utsatt for ulovlig fildeling, og gjøre krav på å "beskytte" seg med de samme virkemidlene. De har dessuten også et annet virkemiddel: skam. De kan true med å offentliggjøre navn. Data vil lekke. Dette åpner for salg av personopplysninger, utpressing m.m.

Den ulovlige fildelingen har så langt motivert for økt kvalitet og bredde i kulturproduksjonen. Norsk musikkproduksjon har aldri vært større, og den nylige økningen gjennom satsing på lokale talenter kan tilskrives nettopp fildelingen.

"Det grunnleggende kulturpolitiske spørsmålet som bør stilles er: Hvordan kan vi bevare og fortsette å styrke det mangfoldet av musikk og kultur vi har", sier Gramstad, " -- og ikke hvordan vi raskest mulig kan opprette personvernkrenkende og rettsstat-truende lover og forskrifter, restriksjoner mot nye teknologier og vaner, og konkurransevridende privilegier til fordel for tradisjonelle monopol-aktører og deres gamle og nå konkurranse- og teknologi-utsatte distribusjonskanaler og forretningsmodeller".

28. september 2011

Mediehistorie fra "Bryggen i Bergen"

Et lite stykke mediehistorie, intet mindre...
Min første ordentlige produksjon var en CD-ROM om Bryggen og Vågsbunnen. Som fersk hovedfagsstudent, men spesielfelt knyttet til fortellerteknikk i digitale medier, var det naturlig å forsøke seg på interaktiv video. Jostein S ga meg tillit, og dermed rimelig frie hender, ti tross for at jeg var et rimelig ubeskrevet blad.
Dessverre har jeg store problemer med å få avspilt CD-ROMen på en maskin med muligheter for skjermopptak. Jeg må nemlig få dokumentert dette på et vis, i det selve CD-ROMen nærmer seg kategorien skrot. Innholdet er derimot ganske bra, og omfattende, både i form av tekster, bilder og altså videoer. Kanskje nok en bekreftelse på at det har noe for seg å fokusere på innhold, og la teknologien komme deretter.
I alt femten klipp kunne spilles av i ulike rekkefølger. Jeg husker at manusarbeidet var ganske innfløkt, for å få de enkelte delene til å passe sammen, uten av fortellingen krasjet med seg selv. Interaktiv video er, også slik sett, ikke enkelt. Uansett, dette må være en av de aller tidligste (om ikke det tidligste) eksemplene innen sjangeren "interaktiv video" i Norge.
Klippene ble grisekomprimert, siden lagringsplass var en svært reell problemstilling i de dager. Både bildekvalitet og lyd lider betydelig under det. Opptakene ble gjort i all hast, i løpet av en enkelt dag – så vidt jeg kan huske. Det begynner å bli lenge siden :) Dermed har det gått litt fort i svingene, og jeg ser i ettertid enkelte åpenbare regiblundere. Manus er jeg imidlertid fremdeles rimelig fornøyd med.
Prinsippene for hvordan fortellingen er knyttet sammen er imidlertid det mest interessante i denne sammenhengen. Her fortellingen gjenskapt med YouTubes kommentarfunksjon:(

Oppdatering: Youtube har tullet til kommentarfunksjonen, da det ikke lenger er mulig å pause videoene - dermed forsvinner valgene på slutten av hver sekvens for raskt)




Fortellingens struktur, fordelt på 16 noder:



Her er videoene tatt fra platen og satt sammen til en sammenhengene film. Dvs det mangler ett klipp, pga begrensningen på 15 minutter. Dette klippet får du eventuelt se for seg. De fjorten andre sekvensene er nå satt sammen slik (originalt ble de vist med veivalg i slutten av hver sekvens):




Registrering på Facebook

Registrering på Facebook begynner å bli temmelig grimme greier, så jeg tillater meg en dobbeltposting med henvisning til det vi skriver om kommunikasjonsmønsteret "Registerering" på Tekst 2 null bloggen og selvsagt i selve boka.

Timeline er en funksjon som skal gi Facebook-venner en visualisert, klikkbar, detaljert og kronologisk oversikt over hva som har skjedd i livet ditt så lenge du har vært på Facebook. Mange uttrykt bekymring for at denne funksjonen skal gjøre det lett for folk å skape seg et detaljert innblikk i livet ditt.

Den nye tidslinjen gjør det mye enklere å lage en detaljert profil av deg, forutsatt at du har gitt din tillatelse. Det blir dermed viktig å sette riktig personvernnivå på Facebook og luke vekk "dårlige venner".

Enda verre er Facebooks nye «ticker» - informasjonsfeltet øverst til høyre som fortløpende forteller deg hva dine venner driver med.

Legg til at Facebook benytter cookies som registrerer din aktivitet på nettet, selv når du er logget av Facebook. Informasjon som kan lastes opp til Facebooks servere straks du logger deg på.

På toppen av det hele kan opplysningene selges til tredjepart.

Bedre å holde seg unna? Åpenbart, men slik går det nok dessverre ikke. Å være "sosial" på Facebook er visstnok nærmest en livsnødvendighet.

Kilde: Tekst 2 null og DN.no

26. september 2011

Dødehavsrullene er på nett

I boka Informasjonsdesign for digitale medier, som jeg skrev for ti år siden (hjelpe meg), kommer jeg med en liten refleksjon omkring Dødehavsrullene, og de analoge medienes bestandighet. Nå ser det ut til at også Dødehavsrullene har nådd den digitale tidsalder.

Dødehavsrullene på nett lanseres i dag, i anledning den nært forestående nyttårsfeiringen i den hebraiske kalenderen, melder Google i et blogginnlegg.

For snart ett år siden begynte Google arbeidet med å digitalisere Dødehavsrullene, som er skrevet på pergament. Skanningen har skjedd i samarbeid med Det israelske nasjonalmuseet i Jerusalem.



Via Tekst 2 null

Nettet er et primærbehov for unge

En ny undersøkelse utført av IT-selskapet Cisco viser at mange studenter og unge profesjonelle regner internett som like viktig som de viktigste elementære behovene vi har.

Noen sentrale funn gjengitt i rapporten:
  • Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan leve uten internett og anser internett som en «integrert del av livet sitt».
  • To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem enn dating, omgang med venner og musikk.
Videre viser undersøkelsen at de unge foretrekker nye, mobile enheter som smarttelefon fremfor tradisjonelle medier for å få tilgang til informasjon:
  • For én av fem studenter er smarttelefonen den viktigste enheten de bruker til daglig, mens det samme antallet svarer at de bruker en stasjonær PC til daglig.
  • Mindre enn én av ti studenter og unge profesjonelle svarer at TV er det viktigste teknologiske mediet i deres dagligliv.
  • Bare én av 25 anser aviser som deres viktigste kilde til informasjon.
  • To av fem studenter har ikke kjøpt en eneste «fysisk» bok i løpet av de siste to årene – eller noensinne.
Propaganda via Tekst 2 null

23. september 2011

Hva slags presse (og samfunn) vil vi ha?

Geir Woxholth skriver i det debattinnlegg på Aftenposten.no om saken TV2 kjørte om stortingsrepresentant Bård Hoksrud:
TV 2s avsløring av stortingsrepresentant Bård Hoksruds sexkjøp i Riga reiser grunnleggende spørsmål om personvern og etikk. Bør samfunnet godta at en representant for den «fjerde statsmakt», media, som kritiker og overvåker, foretar en avsløring av et straffbart forhold som det aktuelle? Og er det som har skjedd i seg selv en straffbar lovovertredelse og derved noe «bedre» en det straffbare sexkjøpet?
Kjernespørsmålet er hvordan situasjonen hadde vært om TV 2 ikke hadde fått «napp».

Det har fremkommet at TV-kanalen reiste til Riga på grunnlag av tips om at «noe ulovlig» kunne skje. Uten at noen kjenner detaljene, er det tydelig at TV-kanalen ikke bare har brukt skjult kamera i sin jakt på stortingsrepresentanten. TV bildene viste at det er drevet en organisert og skjult overvåkning av stortingsrepresentanten under hele hans opphold i Riga.

TV2 fulgte ham med skjult kamera til et bordell, returnerte selv til bordellet dagen etter, henvendte seg til bordellet og de prostituerte som om TV2 var kunder, og «plukket ut» den prostituerte som kanalen fikk bekreftet hadde hatt sex med stortingsrepresentanten. Hun innrømmet forholdet, etter at TV2 stilte en del ledende spørsmål.

I forhold til de prostituerte er dette ufint, men disse har kanskje ikke krav på noen beskyttelse, selv om bordellvirksomhet eventuelt skulle være lovlig i Latvia? Eller har de det? Vi kan la det ligge for ikke å tape fokus: Det bør rettes mot TV 2s overvåkning av Hoksrud.

Journalist Ulf Andenes skriver i en kommentar at dette er et gjensyn med arbeidsmetodene fra de råeste engelske sensasjonsaviser.
Å ligge i buskene for å spionere på kjentfolks kjønnsliv, har ikke vært regnet for norske pressefolks høyeste faglige utfordring. TV2 rettferdiggjør sitt gjennombrudd som bordellspioner ved å si at de avslører lovbrudd.

16. september 2011

Bildestabilistering med YouTube

Ingen stor video, filmatisk sett, men et eksperiment. Et lite CMOS-kamera på sykkelstyret gir i utgangspunktet veldig rufsete bilder, noe den nye bildestabiliseringsfunksjonen delvis ordner opp i (til venstre):

Selvsagt er prisen et tettere utsnitt, men ikke verre enn at dette kan være det som hever et håndholdt opptak. Med en vidvinkel blir det dessuten mer å jobbe med i utgangspunktet.

Test med et opptak i full HD:

Jeg tester videre på Webdokumentar-bloggen, med en mer redigert video.

15. september 2011

Kamerakraninger og kjøringer, fra 2011 til 1941

Eirik Glambek Bøe, den ene halvdelen av Kings of Convenience, postet nylig videoen til Me in You på Vimeo. Videoen viser en flott "kraning", gjort med et minihelikopter ala dette.



13. september 2011

Blade Runner - hvordan introen ble til

Blade Runnerer 30 år i 2012, men spesialeffektene står, viusuelt sette, ikke tilbake for det beste vi ser i dag. Introduksjonen setter stemningen på en fortreffelig måte:



Svært interessant å høre, og se, Douglas Trumbull forklare hvordan denne scenen ble til.

12. september 2011

Til jobben med 808-kamera

Etter å ha lest om dette billigkameraet på NRKbeta fikk jeg en sendt fra Hong Kong, for noen dager siden.



Hver gang jeg bestiller noe fra Deal Extreme surrer denne et sted i bakhodet:

Spill den mens du ser turen min, hjemmefra og til jobb. Turen i seg selv er nemlig ikke så interessant.

Det interessante er hvor usannsynlig rimelig elektronikk har blitt. For drøye ti dollar får en et bittelite pinholekamera medinnebygget batteri, usb-utgang og slot for micro-SD-kort. Ikke vent deg fantastiske bilder, men kameraets størrelse gjør det likevel interessant, og jeg ble positivt overrasket over bildekvaliteten. Og for noen dollar mer, øker i alle fall oppløsningen betydelig.

Det som kom fra Kina på 1980-tallet, og som TAV-låta metaforisk referer til, var skramlete saker, som lett gikk i stykker. 808-kameraet er billige greier det også, og ser slik ut, men faktisk ganske solid.

Og hjem igjen:

11. september 2011

Hva vi ikke bør lære av 9/11

Mye bra blir skrevet i dag, blant annet av Jonas Bakken i DN.no:
Hvordan kan egentlig en sivilisasjon som dominerer verden trues av en terroraksjon? Hvordan kan den jevne amerikaner bli mindre fri av dette? George Bush sa det egentlig best selv, i den samme talen.

“Terrorist attacks can shake the foundations of our biggest buildings, but they cannot touch the foundation of America.”

Han hadde helt rett, de eneste som i dag kan ødelegge den demokratiske og frihetspregede sivilisasjonen som både USA og Norge er en del av – er oss selv.

Bush-administrasjonen nølte ikke med å gå til verks. Mindre enn 14 dager etter angrepet skrev John Yoo, en advokat ved det Hvite hus, et notat som argumenterte for en ganske skremmende tolkning av lovverket. Sikkerhetsekspert Bruce Schneier oppsummerer notatet slik i sin bok ”On Security”:

”Presidenten har uinnskrenkede fullmakter til å bekjempe terrorisme. Han kan spionere på hvem som helst, arrestere hvem som helst og kidnappe hvem som helst og sende ham til et annet land basert på mistanken om at han kan være en terrorist. Og ifølge notatet varer denne retten til det ikke lenger finnes terrorisme i verde
Kilde: DN.no

9. september 2011

Kampen mot badekaret

Hva gjør man med 200 (?) kilo badekar i støpjern, plassert i annen etasje. Jo, "hiver" det ut vinduet :)

Og skulle noen være interessert i et autentisk badekar fra 1930-tallet (de overgår dagens modeller på mange måter), så blir jeg nok ikke kvitt dette før over helga...

Michael Hart

"Reasonable people adapt themselves to the world. Unreasonable people attempt to adapt the world to themselves. All progress, therefore, depends on unreasonable people."

Sitatet stammer fra Michael Stern Hart, som nærmest må kalles oppfinneren av e-bøker. Han startet Gutenberg-prosjektet for 40 år siden. Digitalisering av litteratur står dermed igjen som livsverket til Hart, som døde 64 år gammel.

Michael S. Hart - Gutenberg

2. september 2011

Om fasaderplater og tesselering på HiBs nybygg

En litt lengre versjon av posten i bildebloggen om nybygget. Her kan den imidlertid bo:



Platene er ikke helt like - litt ulik hullstørrelse - men jeg antar de er laget som en "tile", slik at de danner et sammenhengende mønster. Oppdatering: Så feil kan man ta, panelene er nemlig del av et større bilde. Men det som står nedenfor er interessant likevel...

Tilling, eller tesselering kommer fra det latinske ordet tessela som er navnet på den lille kvadratiske steinen som ble brukt i romerske mosaikker. Kort fortalt går det ut på å fylle ut en flate med flere mindre, slik at de ikke har gap seg imellom, og heller ikke overlapper.

Det finnes mange eksempler fra kunsthistorien, også i form av datagrafikk. M.C. Escher brukte mange varianter av tesselering i sin grafikk. Her en variant, som en variasjon over konseptet.

escher_tesselering

Teknikken er kanskje tatt lengst innen islamsk mosaikkunst, mye på grunn av denne religionens "bildeforbud" (som i og for seg også finnes i Det gamle testamente).





Etter å ha klippet og limt litt, fremstår dette som en form for tesselering:

tile

Og med det finner det sin plass i kunst-, religions- og teknologihistorien :)

29. august 2011

Færre sykler, tross nasjonale mål om dobling

Det blir stadig færre som sykler. I 1992 ble sju prosent av reisene foretatt på sykkel. I 2005 fem prosent og de siste tallene (2009) viser at kun fire prosent av oss velger sykkelen. Svenskene bruker til sammenligning sykkelen tre ganger så ofte som oss. Dette ifølge Den nasjonale reisevane-undersøkelsen (pdf).

I Nasjonal transportplan 2010-2019 slås det fast at målet er å doble antall syklende. I Klimaforliket (pdf) ble sykkelmålet satt til ti prosent.

Frode Bjerkestrand skriver i BT, om at  byrådet i Bergen for to år siden laget en egen sykkelplan for Bergen. Planen var ambisiøs, med gode løsninger for å få opp sykkelfrekvensen i bilbyen Bergen. Etter lanseringen er det blitt veldig stille.

Høyres fylkesvaraordfører Tom Christer Nilsen forklarer mangelen på konkrete sykkeltiltak slik: - ”Når det gjelder programmet vårt på samferdsel, så har vi valgt å ikke være så konkrete, fordi det er så mange prosjekter.”

Blant de mange prosjektene blir dessverre den mest miljøvennlige transportformen, sykkelen, taperen. Det blir fort en selvforsterkende negativ effekt, der flere bilister gjør det vanskeligere å vinne politisk gehør for tiltak som kan redusere biltrafikken, og gjøre det enklere for syklistene å ta seg fram.

Via Arkitektur & Miljøteknologi

26. august 2011

Paper.li - The Jon Hoem Daily

Tjenesten Paper.li setter sammen dagens "avis" ved å følge med på mine interesser, via Twitter.






The Jon Hoem Daily

8. august 2011

Fjordmans masteroppgave

Nå er det en skummel øvelse å plukke enkeltstående sitater, siden det gjerne sier lite om det totale bildet. Likevel er det tankevekkende å lese "Fjordmans" oppsummering av sin masteroppgave fra 2004 - Blogging Iran - a case study of Iranian English Language weblogs - i lys av hans senere skriverier.
To sum up the arguments presented in this thesis, there is little doubt that some of the most optimistic expectations to the Internet in the 1990s were unfounded and exaggerated. The Internet is not a magic vessel, and it does not exist in a political and cultural vacuum. Even though the information available on the Internet cannot be controlled, the points of access to it can, to some extent, as can the individuals who use it be intimidated and discouraged from seeking it out. Just because the Internet contains the potential for the democratization of information does not mean that this is an inevitable result of the ongoing development in a given country.
/../
In New Media in the Muslim World – the Emerging Public Sphere, Dale F. Eickelman and Jon W. Anderson writes about how Iranians in exile in the 1970s smuggled audiocassettes – then a new medium – with information, speeches and sermons into Iran. The opposition to the Shahs regime, which culminated in the establishment of the Islamic Republic in 1979, was partly facilitated by small media and new technology, slowly eroding the official censorship. Now, the children and grandchildren of that revolution are challenging the very regime that came into power 25 years ago, using small media and new technology in the shape of weblogs on the Internet. History is not without a sense of irony. And it sometimes repeats itself. Maybe it will do so this time, too?

5. august 2011

Filmhistorie på nett, nå på NDLA

Jeg har skrevet om filmens historie for Nasjonal digital læringsarena. en tekst som jeg i utgangspunktet var godt fornøyd med, og som jeg synes har fått en glimrende form, når den nå er publisert på NDLA.no.

Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.

Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor

Filmens historie
Noen tekster finner jeg ikke på NDLA:
Jeg er i og for seg også litt forundret over praksisen som Scanpix bruker, med å sette vannmerke på bilder som de neppe har rettigheten til - bildene er så gamle at de har fallt i det fri. For eksempel bildet som illustrerer ekspresjonistisk film, fra Dr Caligaris kabinett (fra 1919).

Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:

Scenebilde fra den tyske filmen Das Kabinett des Doktor Caligari, fra 1919

1. august 2011

Tar muslimene over?

Påstander som dette kan ved første øyekast synes veldokumenterte, og argumentene vinner tydeligvis gehør. De er viktige å få fram i lyset - også etter den siste tidens tragiske hendelser.

Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":



Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":



Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.

29. juli 2011

Bildenes (av)makt

Den siste uka har det vært umulig å ha noe som minner om et distansert forholdt til det som har skjedd, noe som nok også har preget pressens formidling av tragedien og dagene etterpå.

I den store sammenhengen blir dette en liten ting, men jeg har likevel grepet meg selv i å tenke at det har vært for få kritiske blikk på den iscenesettelsen som terroristen har lagt opp til. De aller fleste aviser og fjernsynkanaler synes  temmelig ukritisk å ha benyttet de bildene som han selv regisserte og distribuerte.

Det har åpenbart vært diskusjoner om dette i redaksjonene, men konklusjonen ser alltid ut til å være den samme - dersom man har et bilde, så bruker man det. Noen reaksjoner kommer på bildebruken, men jeg er stygt redd for at dette ikke får så mye gehør i redaksjonene. Behovet for "å vise hvem han er" dekkes av det ene, rimelig nøkterne bildet, mens bildet der han poserer med  våpen burde forblitt upublisert i mediene.

Anders Behring Breivik
Men, når så disse bildene en gang finnes, hva med å bruke dem på måter som går på tvers av det som er terroristens ønske.

Min versjon er ufullkommen, men synliggjør forhåpentligvis poenget. Følgende utfordring er med dette gitt: fyll nettet med bilder som forteller andre historier enn de terroristen vil formidle.

Slik bruk av bilder har en lang tradisjon, se f eks John Hartfields fotomontasjer, der en dekontekstualiserer det opprinnelige bildet og gir det en ny betydning. Tradisjonen er nært knyttet til propaganda, men så er det jo det noe av det vi nå blir utsatt for - et regissert spill med en intensjon om å formidle et vikrkelighetsbilde. Det kan vi kjempe mot, først og fremst gjennom våre handlinger, men også med ord og, som her, med bilder....

26. juli 2011

Norway in Mourning


Norway in Mourning by ssoosay, on Flickr
Creative Commons Attribution 2.0 Generic License  by  ssoosay 

25. juli 2011

Verdig markering i Bergen

Det var knapt plass til flere på Torgallmenningen og i sidegatene, før fakkeltoget tok i vei. Det gjør godt midt oppe i all elendigheten.



Samtidig er det tankevekkende å lese Peter Svaars beskrivelse av han, som på et så makabert vis har forårsaket alt dette. Både godt og ondt bor i oss alle, og å forhindre at noe lignende skal kunne skje igjen er åpenbart både et kollektivt og et individuelt ansvar: Å bevare og videreutvikle solidaritet og medfølelse, både gjennom ord og handlinger.

30. juni 2011

Dårlige leseferdigheter på nett

Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011:
Kort fortalt: Norske 15-åringer er akkurat like middelmådige i digital lesing som i lesing på papir, uten at det bør overraske noen. Grunnleggende leseferdigheter ligger tross alt i bunnen, også for de digitale (lese)ferdighetene.

Walking Cinema - Walking Documentary

Walking cinema er et begrep jeg først møtte på konferansen Wireless Stories, da brukt om prosjektet Murder on Beacon Hill.



Siden den gang har jeg ved diverse anledninger snakket om en variant av konseptet - walking cinema - knyttet til at en kobler sekvenser av en film (fiksjon eller dokumentar) til posisjoner. Filmen oppleves dermed ved å bevege seg gjennom et geografisk område, fra sekvens til sekvens, der også selve transporten fra sted til sted kan tillegges betydning i fortellingen. Det hele med en viss relevans for dette prosjektet, selv om det nok vil bli realisert med et lavere ambisjonsnivå. Men teknologien kommer etter, så om ikke lenge ser jeg for meg å lage "walking documentary".

Her er muligheten en definere en sjanger, før den har oppstått. Altså: Walking Documentary knytter en filmskapers fremstilling av reelle hendelser til steder, og oppleves av publikum ved at disse oppsøker stedene for så å få tilgang til filmens deler. En kan også se for seg dette realisert som en form for Augmented Reality, der de enkelte klippene spilles av som et overlay til de omgibvelsene som tilskueren befinner seg i. Igjen forutsatt at tilskueren oppsøker de stedene som sekvensene er knyttet til.

I denne sammenhengen ser videoen nedenfor også interessant ut, for ikke å snakke om dette eksperimentet:



Nå ser noen ut til å ha realisert en variant av dette konseptet i form av Augmented Reality Cinema. Dette skal oppnås ved å la mobilkameraet gjenkjenne kjente landemerker, skal du kunne få frem videosnutter fra kjente filmer.:

28. juni 2011

Falsk identitet - "A Gay Girl in Damaskus"

I Tekst 2 null omtaler vi Kayce Nicole, en av de første såkalte hoaxer på nettet. Skjønt dette fenomenet - falske nettidentiteter - oppsto nok allerede via postlister på 1970-tallet.

Bloggen, med et forsøk på forklaring.
Bloggeren A Gay Girl in Damaskus har stått frem. og viser seg å være en amerikaner, bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster. The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum.

So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering:



26. juni 2011

J.K. Rowling egenpubliserer ebøker

Wired skriver at J.K. Rowling vil gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv. Bøkene skal visstnok bli tilgjengelige for både Kindle og iPad uten DRM, kun vannmerket med kjøperens navn. De vil i utgangspunktet kun bli tilgjengelige via nettstedet Pottermore.com.



TechCrunch skriver mer om hva Pottermore kan bli: With Pottermore J K Rowling Gives Harry Potter The (Very Lucrative) Elixir of Life

Via: NRKbeta og Nettbrett & ebøker

24. juni 2011

God sommer


Creative Commons Attribution 2.0 Generic License  by  Pink Sherbet Photography 

19. juni 2011

Robot Flâneur: Berlin


Robot Flâneur: Berlin | Google Street View Explorer

Wikipedia har dette å si om flanøren:
Flanør (fransk flâneur) er en gående betrakter av storbyen eller metropolis, en herre eller dandy som slentrer gjennom byens gater. Han er en elegant dagdriver som alltid gjør noe og som aldri klarer å kjede seg. En flanør er også en livsglad og karismatisk person.

Betegnelsen er brukt av Charles Baudelaire og Walter Benjamin for å betegne moderniteten i storbyen. Flanørens arena var Paris og ikke minst byens ovebygde passasjer, arkadene. Disse er beskrevet i Benjamins store verk Passagenwerk eller Arcade Prosjekt som er en stor samling av skrifter om bylivet i Paris i det 19. århundre. Verket ble aldri fullført, men det finnes likevel mange oversettelser av det.

I litteraturen henspiller ordet både på en forfatterattityde og en litterær form. I Norge har forfatteren Odd Eidem nokså systematisk brukt betegnelsen «flanerier» på sine novelle- og essay-aktige tekster.

9. juni 2011

Posisjonsdata som multimodal affordans

Reiser til konferansen "Multimodalitet, sjanger og design", i Kristiansand i morgen. Av ulike grunner blir det bare en kort visitt.

Sammen med Ture skal jeg snakke om hvordan posisjonsdata kan betraktes som affordanser for kontekstsensitive medier. Affordans brukes om modaliteters muligheter og begrensninger med hensyn til å frambringe mening. Summen av affordanser, knyttet til et mediums ulike represetasjonsformer (modaliteter), utgjør mediets samlede potensial for meningsskaping.

James Gibson, som først benyttet begrepet "affordance", knyttet dette til kvaliteter ved objekter som bestemmer eller indikerer hvordan objektet kan brukes. Et trekk ved affordanser, i Gibsons forstand, er at de framkommer i møtet med et subjekt, slik at subjektets (kreative) evne til å ta i bruk objektet er av betydning for oppfatningen av dets affordanser. Affordanser er med andre ord kulturelt betinget. Gibson poengterer imidlertid at affordanser ikke behøver å være observerbare for de aktørene som blir påvirket av dem - de kan altså virke i det skjulte.

Et av våre poenger er at ulike former for metadata må forstås som affordanser, da særlig knyttet til digitale medier med uttrykk som på en eller annen måte blir prosessert av en datamaskin før de møter brukeren.

To problemer:
1. Metadata er imidlertid ikke semiotiske tegn, siden de i utgangspunktet ikke observerbare for sluttbrukeren. Slik sett krasjer dette litt med det mer etablerte synet på multimodalitet, som er godt plassert innenfor sosialsemiotikken.

2. Metadata virker på tvers av representasjonsformene. metadata kan for eksempel brukes til å påvirke fremstillingen gjennom lyd, såvel som bilde osv.

Det er imidlertid liten tvil om at digitale metadata kan ha stor innvirkning på fremstillingen og tolkningen av observerbare tegn. Vi tar her spesielt for oss metadata som kan knyttes til posisjon. Metadata som kan knyttes til selve mediefilene (f eks i form av EXIF-data i bildefiler), noe som kan utnyttes både ved opptak og fremføring.
  • Bredde- og lengdegrad (GPS)
  • Høyde (altimeter)
  • Orientering (kompass)
  • Bevegelse (akslerometer)
Disse dimensjonene ved posisjonering, forstår vi som affordanser for kontekstsensitive medier.



Vårt konkrete case er bruken av Augmented Reality, ved School in the Park, i San Diego, USA. Noe jeg har pratet om tidligere.

Oppdatering: Kunne gjerne vist Robot Flâneur, som et eksempel.

6. juni 2011

En natt i fengsel

En særs inspireinde natt i et nedlagt fengsel.


17. mai 2011

Gratulerer med dagen!

Etter 17. mai-frokosten, mens jeg venter på lunsjen, passer det med en skikkelig matvideo.

Foreløpig må du ha et skikkelig high-end kamera - her Phantom HD Gold - for å filme noe som dette. Men det er bare å glede seg. Om fem år (tipper jeg) har vi sikkert slike ytelser i konsumentklassen.

Vel bekomme:



Sjekk også bakomfilmen:

16. mai 2011

Tilfeldighetenes spill

Et bilde og en video av romfergen Endeavour, på vei ut i verdensrommet for siste gang, tatt av twitterbrukeren @Stefmara går for tiden rundene på nettet. Kvaliteten er temmelig dårlig, men det er likevel noe med denne typen bilder som slår an.



Det mangler ikke på offisielle bilder fra oppskytingen, så dette handler neppe nyhetens interesse.



Trolig er det det umiddelbare, det at opptaket på ingen måte er planlagt, som fascinerer. Kanskje gjør tanken på at jeg, i en gitt situasjon, kunne vært den som tok bildet at det kommer nærmere. Blir mer virkelig enn den nærmest regisserte dokumentasjonen.

et annet moment er at publiseringsformen legger til rette for deling. Slik sett blir det enkelt for andre å videreformidle bildet. Skjønt dette gjelder i høyeste grad for NASAs bilder også, så det er i beste fall en del av forklaringen. Men det forteller noe om hensikten med å formidle bildet. I utgangspunktet blir sjelden bilder delt på Twitpic eller videor på Twitvid på bakgrunn av en vurdering av nyhetsverdi. De deles for å gi et lite innblikk i noe som hender i et menneskes liv, og blir dermed mer verdifulle for andre. Pressebilder har en annen aura, selv om de objektivt sett kan fortelle det samme.

Stefanie Gordon - Video of the shuttle launch. - TwitVid via Digital Foto & Video
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket