Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

30. mars 2011

Skolen og fryktbransjen

Arne Olav Nygard skriver om Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar. Noe han har skrevet om tidligere også. Det er som jeg skulle har sagt det selv:
Ved å spele på frykt for dårlege skuleprestasjonar, juks og moralsk forfall teiknar desse lærarane og politikarane eit fiendebilete der teknologien kjem utanfrå og inn i skulen for å øydeleggje for læring og meiningsfylte aktivitetar. Løysinga på dette problemet lèt alltid til å vere den same i alle diskusjonar: å hindre tilgang, å filtrere vekk bestemte nettsider eller beint fram å slå av tilgangen til Internett.
/../
Eit langt meir alvorleg poeng er likevel synet på eleven som blir snikinnført i dette regimet av plagiatkontrollar, overvaking og filtrering. For det er eit ope spørsmål om den skulen vi endar opp med på dette viset, er i stand til å møte eleven som eit menneske som kan reflektere over og ta ansvar for eigne val.
/../
Bak heile diskusjonen om plagiatkontroll og overvaking av datamaskiner står sjølvsagt ein svær programvareindustri klar med løysingar på problem dei sjølve tener grovt på, og jamvel langt på veg har skapt.

Denne bransjen lever godt av denne moralske frykta som har festa seg i skulen, og som blir formidla til alt folket av desse lærarane som står fram i avisene med opptrekte skuldrer og prøver å finne unnskyldningar for si eiga faglege og pedagogiske hjelpeløyse.

Skremmende visualisering av lagrete trafikkdata

Jeg regner meg ikke som så lettskremt, men noen hendelser med den kommende implementeringen av EUs Datalagringsdirektiv gjør meg utrygg. En tur til USA nylig begynte for alvor å gjøre meg tenksom og ukomfortabel. At jeg måtte oppgi mye informajson på forhånd er i og for seg greit, men immigrasjonsmyndighetenes rutinemessige avbilding og det at jeg måtte avgi fullt sett med fingeravtrykk opplevde jeg som nedverdigende, og ikke minst skremmende. Gjort er gjort, men jeg tviler sterkt på at det blir flere turer over dammen.

Ikke det at jeg slipper unna, for vi synes å importere den samme logikken her hjemme. Ut ifra at vi alle kan være potensielle forbrytere tilsier denne logikken at jo mer informasjon en lagrer om en person desto "bedre". Jeg frykter at det kommer til å gjøre oss redde og mistenksomme, samtidig som det er lett å se for seg hvordan det kan komme til å legge en markert demper på alterbative stemmer. I dagens Norge kan vi (middelklassen) kanskje mene at det ikke spiller så stor rolle, men et demokrati kan ikke bygges på annet en tillit - noe vi kan være i ferd med å ødelegge.

Den tyske politikeren Malte Spitz har i samarbeid med Zeit Online laget et interaktivt kart som tydelig viser hva man kan hente ut av den type trafikkdata som de et flertall av norske stortingspolitikere vil lagre seks måneder.

Tilgang til dataene gir nærmest full kontroll med hvor Spitz har vært i perioden august 2009 til februar 2010:



Deprimerende, kanskje særlig fordi det kommer seilende med Høyres velsignelse. Det er nemlig et tydelig signal om at den konservative beskyttelsen av individets rettigheter er i ferd med å forvitre. Å tro at lagringen av sensitive opplysninger vil være sikker, synes smått utopisk. Tankene på hvor dette kan bære er skremmende.

Dermed må vi trolig forberede oss på flere saker der bevisbyrden snus på hodet, som for en tid tilbake, her i Bergen, da 100 menn ble kalt inn til DNA-test fordi mobilen deres var blitt registrert i et område der det hadde blitt begått en voldtekt.

Og bedre blir det ikke når EU-parlamentet ønsker at det skal lagres nøyaktig hva du søker etter på internett. Hvor det bærer sybliggjøres av EU-prosjektet INDECT , som «aims to construct agents assigned to continuous, automatic monitoring of public resources such as: web sites, discussion forums, UseNet groups, file servers, p2p networks as well as individual computer systems. Both information content and traffic data will be monitored.»

Fremtiden ser i sannhet ikke lys ut for personvernet.

Benjamin Franklin kan ikke siteres for ofte: "Those who would give up Essential Liberty, to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety"

Jeg kaller ikke dette overvåking, det er en passiv lagring av informasjon som bare kan hentes ut hvis det er begått kriminelle handlinger, sier Høyreleder Erna Solberg. Systematisk innsamling av data - hva annet kan det kalles?

En "optimistisk" vinkling kan kanskje være at dette vil føre til økt bevissthet omkring behovet for å verne om persondata, i form av teknikker for å beskytte seg. Men dette vil samtidig ødelegge en grunnpilar i vårt samfunn - at vi stort sett er frie til å stole på hverandre. Datalagringsdirektivet er en manifestering av mistillit, og et skritt på veien mot å ødelegge noen av vårt samfunns beste sider.

Sukk!

Oppdatering 03.04.11
En får stille sin lit til at det hele blir kjent lovstridig, slik det nylig skjedde Tsjekkia.

28. mars 2011

Å rette baker (Zope) for smed (UiB)

BT skriver at UiB skroter datasystem til 15 mill.
UiB lanserte den nye eksternweben i februar 2009. Et drøyt år etter lanseringen filleristet den nye IT-direktøren Thomas Evensen eksternweben i en rapport til universitetsstyret: Feilene var mange og alvorlige, mente han: Problemer med ytelsen og stabilitet i systemet Flere feil var ikke mulig å finne årsaken til Problemer med å integrere websystemet med andre systemer som UiB bruker

Hovedproblem viste seg å være selve fundamentet systemet bygget på, Zope.
Jaså, så Zope er problemet. Må si jeg stusser litt. Problemet synes vel å være at IT-avdelingen ved UiB ikke har et utviklermiljø som behersker Zope. Det er en ærlig sak, men det gjør kanskje ikke Zope til hovedproblemet.

Jeg kjenner ikke prosjektet ved UiB (annet enn det en kjapt kan lese seg til) og jeg programmerer ikke selv, men da vi brukte Zope for å lage eLogg for en del år tilbake, fikk jeg svært godt inntrykk av systemet. At man kan bygge mye rart på toppen av Zope, og et hvert annet system, er en annen sak. At den grunnleggende serverteknologien skal være problemet høres imidlertid merkelig ut. Høres snarere ut som noe det er greit å skylde på, for de som vil bytte ut noe ut fra andre beveggrunner.

Ser at UiB har valgt å benytte emnekart (Topic Maps) i form av ZTM, altså noe som er bygget på toppen av Zope. Emenkart er i utgangspunktet smarte saker, men forutsetter at de som legger inn informasjon er flinke til å knytte denne til emnene. I bunnen av emnekart-løsningen ligger nemlig relasjoner, som brukes til å hente ut sammenhenger mellom informasjonselementene. Uten riktig tilknytning til emner, ingen gode koblinger. jeg skal være forsiktig med å være påståelig her, men har inntrykk av at nettopp dette skaper mye surr når en slipper virkelige brukere på et system.

Zope har forøvrig en rimelig solid kundeliste. Det samme har Plone, et system som baserer seg på Zope.

25. mars 2011

Hernes som praktiker

Gudmund Hernes er intervjuet i Morgenbladet, og byr på nye vinklinger:
– Jeg vil overraske. Vise at mange ting blir noe annet enn du venter. Det er et godt pedagogisk virkemiddel.

Vi rekker ikke å summe oss etter den første overraskelsen før han dukker ned i posen og henter frem noe annet. Et skaberakk av en hjemmesnekret trekant.

– En rettvinklet trekant. Grekerne og romerne brukte den som vater. Jeg liker den fordi den er enkel å lage og umiddelbart forståelig. Loddrett er jo greit, da bruker du et lodd. Jeg var overhodet ikke inne i slike ting, men så begynte jeg å lure på hvordan ting kan gjøres vannrett, altså før de fikk disse kikkertene som de sikter med. Det fantes fem-seks måter å lage vannrett på, og en av dem er en vannfylt slange, et slangevater. Men hva brukte grekerne, før hageslangen? Jo tarmer. Hvilket dyr har lengst tarmer? Jo, kua. Førti meter. Der man holder kyr kan man bygge et førti meters flatt gulv.
Kanskje reformene hadde sett helt anderledes ut, om denne interessen hadde komet tidligere? Særlig yrkesfagene ser jo ut til å savne en praktisk forankring av teorien.

Flott film...

og ikke mindre fascinerende sted.

24. mars 2011

Bruk av wiki i språkopplæring

I morgen skal jeg og Hege Rimmereide presentere følgende på utdanningskonferansen Dei gode døma.



Presentasjonen forteller om et opplegg med bruk av Storyline, som vi har gjennomført i forbindelse med et etterutdanningsopplegg for engelsklærere, og et paper vi har skrevet sammen med Barbara Blair. Hege og Barbara arbeider ved engelskseksjonen ved HiB.

Først går vi litt inn på hva er Storyline er for noe. Du kan lese litt mer om dette på storyline.info. Deretter om gjennomføringen av vårt konkrete prosjekt ved HiB, og noen betraktninger omkring de tekniske løsningene.

Vi brukte Wikispaces og Google Sites (wikier, brukt til kollektiv tekstproduksjon), i kombinasjon med Etherpad (samskriving i sanntid) og Blogger (studentenes refleksjonstekster). Sneier også innom noen andre verktøy, som Voki, Voicethread og (lyd og video-opptak), samt Google Maps (nettbaserte kart).

En grei gjennomgang av Google nettsteder:




Her finner du en gjennomgang av hvordan du setter opp en blogg med Blogger, samt bruk av Google My Maps.

Etherpad finner man blant annet på samskrive.ndla.no/. Tjenesten har et enkelt grensesnitt og kan tas i bruk umiddelbart:

Forklaring av funkjsoner i Etherpad

Etter hvert som dere arbeider med dokumentet, kan dere spille av historikken ved å trykke på “Time slider”:



En interessant observasjon er at så og si alle verktøy er gratis for bruk i undervisningen. En kan selvsagt spekulere i leverandørenes motiver, men de er neppe mindre hederlige enn de som allerede tar seg betalt for sine tjenester.

Med Google sites og noen supplerende gratisverktøy har den enkelte lærer en grei pakke. Noen snasne funksjoner er verd å merke seg:



Lett å endre språkinnstillinger er i noen sammenhenger nyttig, men den virkelig nyttige funksjonen er mulighetene til å kopiere og dele maler for nettsteder. Med ett er det slutt på de fleste problemstillinger knyttet til å ta med seg informasjon fra et år til det neste. Virkelig nyttig blir det når en kan samarbeide med andre lærere, om å lage maler for ulike opplegg, for så å bruke egne kopier i sin egen undervisning.

20. mars 2011

Misnøye med forelesere

En undersøkelse gjort for Univeristas i november i fjor viser at halvparten av norske studenter er misfornøyd med undervisningen de får ved landets høyskoler og univeristeter. Samtidig viser en NOKUT–undersøkelse som kom i september i fjor at foreleserne selv er godt fornøyd med egen innsats: Mellom 70 og 80 prosent mente «eget tilbud» var «svært godt» eller «tilfredsstillende». Når det kom til hva som kunne gjøres for å forbedre undervisningen svarte flertallet at det beste var å øke studentenes arbeidsinnsats. Å gjøre noe med egen kunnskap eller komptanse kom ikk emed på forelesernes tre–på–topp–liste.

Aftenposten

19. mars 2011

18. mars 2011

Drømmeskolen

Postet dette i bloggen som følger utviklingen av det nye høgskolebygget på Kronstad. Det handler riktignok fint lite om HiBs nybygg, men dagen før en konferanse på Long Beach fikk jeg en tur innom denne utrolige bygningen. Ikke noe offisielt besøk, men vi fikk snakket med en del elever som fortalte om skolen - Central Los Angeles Area High School #9.

Highscool LA



Bildeblogg Kronstad

17. mars 2011

Moviebarcode

Flott komprimering av tid. Ta alle delbildene i en film, komprimer disse til en bredde på en piksel og sett dem ved siden av hverandre. Wim Wenders fillm Himmelen over Berlin blir dermed seende slik ut:

Filmen begynner i sort-hvitt, men går over til farger i det engelen
bestemmer seg for å bli menneske. Et vendepunkt som blir tydelig.
Vi kjenner også igjen konsertscenen, og den røde kjolen.

Konseptet minner meg om Hiroshi Sugimotos bilder av filmer.


The question-and-answer session that led up to this vision went something like this: Suppose you shoot a whole movie in a single frame? And the answer: You get a shining screen. Immediately I sprang into action, experimenting toward realizing this vision. Dressed up as a tourist, I walked into a cheap cinema in the East Village with a large-format camera. As soon as the movie started, I fixed the shutter at a wide-open aperture, and two hours later when the movie finished, I clicked the shutter closed. That evening, I developed the film, and the vision exploded behind my eyes.

Ideen synes å stamme fra moviebarcode, men her finner du noen skript som gjør jobben:

15. mars 2011

Japansk samfunnsorden

Nå er det nok sider ved det japanske samfunnet som vi ikke nødvendigvis trenger å strebe etter, men midt i katastrofen viser japanerne fram en av dette samfunnets forbilledlige egenskaper.

Dagbladet har spurt sosialantropolog Arne Kalland, professor ved Universitetet i Oslo, om hvorfor ikke japanere plyndrer butikker og forlatte eiendommer.

- Japanerne er ikke så selvopptatte som oss her i Vesten. En japaner vet at han ikke er verdens sentrum, han vet at han inngår i et sosialt nettverk og er en del av en sosial gruppe, forklarer Kalland. Han forteller videre at denne oppførselen har dype røtter.

- Jeg har studert en sultkatastrofe som rammet Sør-Vest-Japan i 1732-33. En tredjedel av befolkningen døde. Ikke noe sted i dokumentene finner jeg uro eller slåssing. De som ble rammet sist var barna, mens de som ble rammet først var menn. Dette er veldig annerledes enn det man ser i Afrika, der man slåss om maten og barna dør først. Det er en dyktig kultur på krisehåndtering.

14. mars 2011

Støttefunksjoner for e-læring

I morgen tidlig bærer det til Steinkjer og årets NVU-konferanse, der jeg skal være med på et par presentasjoner og sitte i et panel for å diskutere institusjonenes støttefunksjoner for e-læring. Litt utfordrende, fordi HiB gjør ganske mye på feltet, men uten å ha et omfattende støtteapparat på plass.

Dette er dermed det jeg vil snakke med utgangspunkt i:

4. mars 2011

Mozilla Science Fair på Digital Media and Learning 2011

The Mozilla Science Fair ble presentert på Digital Media and Learning 2011. Mye spennende, men noen prosjekter skiller seg ut. Et interessant prosjekt er hackasaurus.org:
By making it easy to take apart, understand, and remix the fabric of the Web, we enable anyone to turn it into a space where they can represent and define their own identity; make informed decisions about their privacy and security online; protect the openness of this digital commons for future generations; and have fun creating instead of consuming.
Ellers lot jeg meg fascinere av "matprinteren" fra fabathome.org - som hentet ut av Cory Doctorows bok "Makers", men koblet til et større prosjekt som lar elever arbeide med 3D på mange forskjellige måter.

Rodney King, 20 år etter

Siden jeg befinner meg i LA passer det å vise til en artikkel i lokalavisen: Twenty years after the beating of Rodney King, the LAPD is a changed operation. Rodney King (egentlig Glen King,ifølge Wikipedia) ble stoppet av Los Angeles-politiet den 3. mars 1991. Da han nektet å gå ut av bilen, endte det hele med at han ble banket opp av fire politikonstabler. I politirapporten het det at politibetjentene hadde handlet i selvforsvar.

Hendelsen ble imidlertid videofilmet av et tilfeldig øyenvitne, George Holliday:



 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket