JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

27. november 2011

Jarle Bernhoft i Grieghallen

Glimrende konsert med Jarle Bernhoft på lørdag:





Filmet og fotografert med mobiltelefonen. Selv om egenskapene i dårlig lys ikke er mye å skryte av, så blir resultatet fullt brukenes for web. En utfordring er å holde kameraet rolig, men YouTubes bildestabilisering (omtalt tidligere) gjør en bra jobb med dette.

19. november 2011

Enebolig til salgs solgt

Og der var huset ute på snart borte fra Finn.no.



 

For å drive litt reklame, så kan du bli nabo til Bergensdalens største sammenhengende friområde :)


Vis større kart



Libris med eget lesebrett

Libris og Norli lanserer sitt eget lesebrett - Kibano DigiReader. De fleste som har skrevet noe, synes å mene at dette er en dårlig ide. Først og fremst ser det ut til å være muligheten for å kjøpe bøker på magnetkort, som får folk til å kritisere produktet. Ut over det er poengene få, og jeg synes ikke analysene er særlig gode.

Nå skal jeg ikke spå at dette blir en suksess, til det tror jeg kanskje prisen er i stiveste laget, men jeg ser faktisk dette som et tegn på at den norske bokbransjen begynner å tenke riktig - gitt de rammebetingelsene de har å forholde seg til.

 

En kan sikkert si mye morsomt om magnetkort, men det er et ganske vesentlig poeng at denne løsningen vil være unntatt moms. Dette er selvsagt en pussighet, men uansett en del av de rammene som bransjen må forholde seg til.

Videre har enheten eInk, kjører Android og har touch-skjerm. Magnetkortversjoner av bøkene er dessuten bare en opsjon, enheten kan nemlig laste ned bøker via Wi-fi, og det loves 200.000 bøker i nettbutikken i løpet av kort tid. Så vidt jeg skjønner vil det også være mulig å laste ned fra andre kilder, i de mest brukte formatene.

Et annet vesentlig poeng er at denne enheten også henvender seg til et marked som er relativt modent, nemlig lydbokmarkedet. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år, og mellom 150.000 og 200.000 Digikort. Å henge seg på denne suksessen høres ut som et klokt trekk. Det vil også komme kombinasjonskort, som gjør det mulig å skifte mellom tekst og lyd etter ønske og behov. Ikke dumt tenkt.

Dersom byggekvalitet og programvare ikke skaper problemer for brukerne blir pris det springende punktet. Enheten bør ideelt sett under tusenlappen, bøkene under hundrelappen. Det blir nok tøft, og da er  det trolig smart å satse på en slik kombinasjonsløsning. Et tips vil være å sponse brettene kraftig i starten.

Jeg stiller meg nok ikke i køen av kjøpere, men håper dette lykkes. Uansett er det et stort skritt i riktig retning, og vil gi bokhandlere og forlag nyttige erfaringer.

13. november 2011

Kunnskapens kår

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.
Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

9. november 2011

HiBs nybygg er for lite

Nå er dette langt fra noen nyhet, men det er nå rart med det: Når det står i BT så blir det liksom ordentlig offisielt.

På bloggen sin skrev rektor for noen dager siden at han tok opp saken med manglende areal da han møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Statsråden kom med viktige avklaringer, skriver han:

«For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget. Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.»

Det er bra at det blir sagt i noenlunde klartekst. Stjerne i margen til rektor Søgnen, med et håp om at han fortsetter med å sette sine egne ord på tingene.

Men spørsmålene gjenstår, for hva er nå kjernefunksjonene? Eller viktigere, i denne sammenhengen, hva er ikke kjernefunksjonene?

Her er det bare å skue til modellen med full utbygging i retning Bergen sentrum, og håpe at noen oljepenger finner veien dit. Bygningene til høyre er de som nå blir bygd, de til venstre er kanskje det som trengs i tillegg:



Personlig skulle jeg gjerne sett kreative tanker rundt en plassering av "container-kontorer" på takflatene. Det kan faktisk se ganske flott ut. Vi trenger anslagsvis 200 kontorplasser = 100 containere på 15 kvadratmeter med to kontor i hver. Totalt et fotavtrykk på 1500 kvadratmeter + gangarealer. Illustrasjonen til høyre viser ikke det, men er mine tidligere tanker om å legge på en ekstra etasje. Det løpet er kjørt, men modulbygg bør fremdeles være mulig.

Det burde kunne la seg gjøre, ikke minst fordi takflatene allerede kan nås via planlagte kontorarealer på dette nivået. Sikkert noen som vil være interesserte i å ta investeringen også, dersom de får en leasingavtale på tilstrekkelig antall år. Det løser riktignok ikke hele plassproblemet, men kan i det minste avhjelpe situasjonen for de ansatte.

Skal høgskolen igjen vente på tur på statsbudsjettet kan det fort ta en stund...

3. november 2011

Webdokumentar - nytt nettstudium

Webdokumentar, 15 studiepoeng, er et nytt nettstudium ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Her får jeg omsider begynt å samle trådene etter å ha holdt på med ulike former for digitale tekster i bortimot 20 år. Faget tar nemlig opp i seg emner fra digital fotografering, video og film, og ikke minst fra nettpublisering. Bakteppet er hvordan rimelig produksjonsteknologi, som kameraer, programvare og publiseringsløsninger har gjort det mulig for enkeltpersoner å produsere og formidle audiovisuelle uttrykk på måter inntil nylig kun var tilgjengelig for større medieorganisasjonser. Med dette kommer en rekke muligheter, men også utfordringer for eksisterende aktører - et spennende felt som jeg gleder meg til å undervise i.

Studiet retter seg mot personer som ønsker å bli bedre i stand til å levere audiovisuelle produksjoner innenfor ulike dokumentarsjangere for distribusjon gjennom nettmediene. Utgangspunktet kan være film, journalistikk, informasjonsarbeid, undervisning mm, der den enkelte ser at vedkommende trenger å øke sin kompeanse innenfor audiovisuelle (i hovedsak dokumentaristiske) uttrykk på web. Studiet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til sjangeren webdokumentar og en innføring i relevante teknologier.

Studiets nettsted vil være åpent tilgjengelig, men blir ikke offisielt lansert før til studiestart. Foreløpig må du ta til takke med utviklerbloggen på bak.webdokumentar.no.

Studiet er delt inn i fem emneblokker. Det vil bli gitt praktiske oppgaver som vil definere fremdriften i studiet, og de ulike emnene trekkes inn alt etter hvilke kunnskaps- og ferdighetsbehov oppgavene aktualiserer.

Emneblokk 1: Teori
Teoridelen skal bygge opp studentenes evne til kritisk refleksjon rundt eget og andres arbeider, samt være en inspirasjonskilde for utvikling av egne prosjekter.
Emneblokk 2: Opptaksteknikk
Studiet gir studentene kunnskap om ulike digitale arbeidsverktøy, herunder praktiske konsekvenser av digitalisering, filformater, ulike kvaliteter, praktisk kamerabruk, lydopptak, motiv, fokus, utsnitt, synsvinkler, lys, etc.
Emneblokk 3: Etterbehandling
Studiet vil gi en innføring i bildebehandling og redigering av levende bilder og lyd, med fokus på et digitalt sluttprodukt. Etterbehandlingen resulterer i ulike produkter for forskjellige formål - ren video, presentasjon på web etc.
Emneblokk 4: Publisering
Denne delen vil være nært knyttet til arbeidet med øvingene. Studenten skal i praksis erfare hvordan ulike virkemidler kan benyttes mot forskjellige målgrupper. Her vil ulike formidlingsmedier prøves ut samtidig som praktiske, økonomiske og juridiske sider ved ulike formidlingsformer vil bli problematisert.
Emneblokk 5: Publikumskontakt
Studentene skal gis en forståelse av hva det innebærer å følge opp audiovisuelle produksjoner etter at disse er publisert, herunder hvordan de kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.
Mer informasjon på Høgskolen i Bergens nettsider:

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket