JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

19. august 2012

Digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”

I innlegget om Education 3.0 var et av hovedpoengene mine at undervisingssektoren, enn så lenge, er beskyttet av formelle strukturer, som akkreditering, nasjonale preferanser og standarder, kulturforskjeller, språk og generell skepsis til andre undervisningsformer enn de en selv har hatt erfaring med. Dette har i sum ført til at utdanningsinstitusjonene i relativt liten grad har endret sin praksis (både innen undervisning, og for den saks skyld knyttet til forskning). Samtidig skjer det enorme endringer på andre områder, som nettopp er kjennetegnet av produksjon og distribusjon av informasjon. Dette kan lett føre til at den kommende overgangen blir brutal innen undervisningssektoren.

I Financial Times skriver Christopher Caldwell at digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”, og føre til omfattende arbeidsløshet. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, følger opp og slår fast at det er påfallende lite diskusjon om de mer langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten vi driver høyere utdanning på. Colbjørnsen stiller også spørsmålet som stadig oftere kommer opp, om forelesningen vil forsvinne: Vil de unge forholde seg til undervisning og veiledning kun on line, med det resultat at forelesninger og veiledning ”face to face” gradvis vil dø ut, parallelt med at de generasjoner som nå bekler akademia gradvis forsvinner? Vil forelesninger bli et generasjonsfenomen, på samme måte som papiravisene kan se ut til å bli?

Det er selvsagt nærmest umulig å spå hvordan overgangen faktisk vil arte seg og hvor raskt den vil komme, men noe som allerede er et faktum vil åpenbart kunne forsterkes: folk får jobb via nettverk. Dn.no skriver at 60% av amerikanske virksomheter allerede finner aktuelle kandidater til ledige stillinger i sosiale nettverk. Og nesten 9 av 10 venter å gjøre det innen ett år (det skrev de i fjor). Tilstedeværelse på nett blir dermed et must i mange bransjer og styrker meg i troen på min nåværende undervisningsform - samtidig som denne også har et betydelig forbedringspotensiale.

Nevnte Caldwell skriver:
Certain drawbacks of online courses are obvious. They lack human contact. They are still ill-suited to teaching humanities. Even as an argument rages over whether standardised tests play too big a role in forming the US meritocracy, online learning turns such tests into the end of education itself. The world’s gilded youth will continue to be educated at Oxbridge-style, or Ivy-style, universities. But the new online system will work perfectly well for most of those who cannot afford such an option – and in some cases better. We are not all Renaissance men. There are teenagers in Chinese villages who belong in MIT’s code-writing classes but might be three years of learning English away from drawing the slightest benefit from a Shakespeare course. There are mute, inglorious Miltons around the world who are never going to get the hang of writing code.

Much praise of the traditional university is meant to disguise the system’s shortcomings. When administrators talk about the capacity of classmates to inspire, they often mean that there is more sex, hashish and beer on campus than there used to be. When they talk about how “indefinable” the university experience is, they are begging us not to look too closely at the outrageous prices US (and increasingly European) universities charge.

In that sense, online education might be an improvement. It could give young people access to a modern economy and an advanced culture without requiring an apprenticeship in the vices of the rich.
De rent automatiserte studieformene, som kan være velegnet for noen formål, vil forhåpentligvis ikke blir enerådende. Men en rekke mellomsjangere vil utvikles i årene som kommer. Her gjelder det å følge med "i timen".

7 kommentarer:

  1. Det er ganske viktig at norsk universiteter henger med i utviklingen. Universiteter i USA har jo allerede streamet forelesninger ihvertfall ti år. Se på University of California Television sitt arkiv! Norge har jo bare noen få forelesninger på youtube. Jeg vet ikke om det ligger noe mere materiale når man logger seg inn på nettsidene til kursene. Jeg mener ALLE forelesninger på universitetet bør filmes, ettersom de danner mye av råmaterialet for institusjonenes undervisnings strategi. Dette er første skritt.

    Så må man se om man kan lage oppgaver som rettes automatisk, kanskje ved hjelp av en standardisert programvare som kan brukes på alle kurs.

    50% av den tiden som blir frigjort ved bruk av videoforelesninger bør brukes one-on-one undervisning mellom lærer og elev og 50% bør brukes til å rette lengre analytiske essayoppgaver som ikke kan rettes automatisk.

    SvarSlett
  2. Hørte et bra ordtak, tror det var i forbindelse med en viss treg politietat: "Kultur spiser strategi til frokost". Det var visstnok fra Peter Drucker dette sitatet stammer fra. Uansett, kulturen ved norske utdaningsinstitusjoner er mye mere innovasjonsfientlig enn blandt de ti på topp universitetene i verden. Vi må være forberedt på at "nasjonale kompetansesenter for fremragende undervisning" ikke kommer til å få gjennomslag. Når "noen" i departementene setter foten ned, slik de gjorde for politiets systemer, så hjelper det fint lite med strategier.

    SvarSlett
  3. @Michael Jeg er nok blant de som mener at filming av forelesninger faktisk er et realt blindspor. Ikke det at jeg er helt uenig i det du skriver, men på samme måte som LMSene har bidratt lite til å endre undervisningsformene, så vil heller ikke filming av forelesninger gjøre det i særlig stor grad. Det er i beste fall et lite skritt i riktig retning, men jeg er redd avfilming av forelesninger snarere vil føre til at vi innbiller oss at vi går i en ny retning, mens det i realiteten er en forlengelse av bestående pedagogikk. Snakker vi derimot om "forelesninger" i en helt annen form kan jeg være enig. da tenker jeg på kortere sekvenser, gjerne med innebygget interaktivitet, som er spesiallaget for å formidle noe konkret og på den måten erstatte forelesningen slik vi kjenner den.

    Det er kanskje i de baner du tenker også. I alle fall er vi enige om målet: å kunne bruke mer tid på faglige samtaler og direkte veiledning.


    @PML Det kan du nok dessverre ha rett i. Ting endres langsomt, men vi får tro at det i det minste blir til det bedre. Christopher Caldwells poeng er vel at endringene faktisk vil komme raskt når de først slår inn for alvor. På det tidspunktet spiller det kanskje mindre rolle hva departementet måtte mene, men endringene vil neppe oppleves som spesielt behagelige i et slikt scenario.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for svaret Jon. Filming av forelesninger er bare et skritt, som egentlig ikke koster noe. Når man har det på video kan man dele det opp i mindre biter, blande det med ulike former for interaktivitet osv. Slik som i Coursera og Udacity. I det siste har jeg kommet litt inn på spill på min blogg http://teknologinyheter.com/ . Jeg ser at det ikke er langt fra programmer som Rosetta Stone til spill. For tiden er jo begrepet "gamification" veldig i vinden. Og det er ikke langt fra de interaktive bøkene som du skriver om til spill heller.

      Slett
    2. Sant nok, utviklingen av elektroniske "bøker" og lesebrett vil trolig bidra bryte ned noen av grensene mellom verbale, illustrerte tekster og mer spillignende interaksjonsformer.

      Spennende blogg. Jeg var ikke klar over TED-talken til Daphne Koller fra Coursera om automatisert undervisning. Skal definitivt kikke på den.

      Slett
    3. Den Ted talken er skikkelig god. Tror du vil like den, skjønt hun sier mye av det samme som Teknologirådet. Jeg kom for øvrig over en annen god forelesning innenfor samme felt. Denne med James Paul Gee er ganske interessant:

      http://www.youtube.com/watch?v=fYJpbjvcpIM

      Det er litt dårlig lyd i begynnelsen, men det blir bra når han dukker opp etter 4 min.

      Slett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket