Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

16. august 2013

Norges første MOOC?

NTNU er først ute i Norge med MOOCs (Massive Open Online Courses) ifølge Universitetsavisa, DN.no m fl. Arne Krokan er mannen bak studiet, som lanseres for alvor den 2. september.

Krokan viser til at åpne nettbaserte kurs begynte å ta av da MIT for ti år siden gjorde en rekke kurs tilgjengelig for alle (Open courseware), og viser videre til George Siemens, som i 2008 utviklet det som ble forløperen til mange av de nettbaserte kursene som særlig amerikanske universiteter tilbyr i dag.

Wikipedia har en god artikkel om MOOCs og du kan sjekke ut denne videoen, som tar oss gjennom noe av historien på en ok måte.

Når folk snakker om MOOCs nå om dagen er det også et tegn på at vi er høyt oppe på hype-kurven.

- MOOC er et pop-ord. Nå kommer MOOC ut av skapet alle steder og New York Times har skrevet om fenomenet nesten hver uke, sier Krokan til Universitetsavisa.

MOOCs er flere ting satt sammen: åpen tilgang til innhold, oppgaver du kan løse selv og/eller i samarbeid med andre og ulike former for automatisk evaluering. Undervisningsmetodene og dermed også læringsstilen knyttes gjerne til korte faglige fremstillinger, som deretter følges direkte opp med oppgaver relatert til det du nettopp har gjennomgått.

På mange måter er jeg fristet til å hevde at det faktum at læringsmateriellet og oppgavene ligger åpent det mest radikale. På slutten av 1990-tallet var det ganske mange initiativ, ikke minst i Norge, som tok nettet i bruk og la ut lærestoff åpent. Dette fikk dessverre en relativt brå slutt med læringsplattformene, som i praksis sørget for at undervisningsmateriallet havnet bak en passordbeskyttet mur. MOOCs kan dels ses som en motreaksjon mot dette.

Jeg skrev om dette for noen år siden i en artikkel kalt "Blogg som åpen læringsplattform". Jill Walker Rettberg har tidligere skrevet langs noen av de samme linjene: "Weblogs: Learning in Public". Noe jeg forsøker å gjøre et poeng ut av er at dette dels søker å oppfylle et grunnleggende ideal knyttet til utdanning:
Enhver borger skal kunne komme til en forelesning og overvære denne, selv om vedkommende ikke er tatt opp som student. Paradoksalt nok har innføringen av digitale læringsplattformer medført at dette prinsippet er betydelig svekket. Til tross for at nettmediene gjør det langt enklere å nå flere, ser vi en utvikling der innholdet i fagene blir «gjemt bort» i LMSene, kun tilgjengelig for de som har tilgang via en pålogging.  
Manglende åpenhet omkring undervisningens innhold bidrar til å opprettholde et skille mellom utdanning og andre samfunnsområder. Ved å lukke læringsressursene kan mye tyde på undervisningssektoren inne på et blindspor, som gjør lærere og studenter mindre i stand til å utnytte de mulighetene som nettet har skapt. Samtidig ser en hvordan ressurser, som i dag er lukket, presses av de åpne, ofte kollektivt produserte innholdsressurser. I kombinasjon med en studentmasse som i økendegrad er vant til å produsere og utveksle informasjon vil dette kunne åpne opp kommunikasjonen knyttet til undervisning. I denne situasjonen er det vesentlig at undervisningssektoren skaffer seg erfaring med åpne læringsressurser, samt hvordan man konkret forholder seg til at deler av kommunikasjonen kan åpnes opp mot omverdenen.
Dette skrev jeg i 2009, på bakgrunn fra diverse prosjekter og undervisning tilbake til 2003. Jill skrev sin artikkel helt tilbake i 2004. OK, artiklene handler ikke om MOOCs som sådan, men tar opp mange av de samme problemstillingene. Metoder som jeg har jobbet videre med siden den gang, eksempelvis dersom du besøker nettsidene til Multimediejournalistikk og Digital kompetanse.

MOOC-konseptene bringer en del annet til torgs i tillegg, da særlig knyttet til automatisk evaluering og systemer for å legge til rette for peer-evaluering (studentene evaluerer hverandre). Dette er absolutt interessant, men neppe løsningen for høy kvalitet i alle typer utdanning.

Jeg savner egentlig kritiske perspektiver i forhold til MOOCs og hva som egentlig er begrunnelsen for dem. Alle de store initiativene kommer fra USA og har som felles kjennetegn at det trekker til seg investeringsmidler fra IKT-sektoren, eller at de er igangsatt av tradisjonelle universiteter fordi disse føler at de må være "på banen", i en tid da søker tallene til amerikanske universiteter flater ut. Utdanning er big-business, MOOCs er en måte å gjøre undervisning rimelig på, og i enden av dette ligger det poensiell profitt. Legg også til at Corsera og Udacity m fl sitt fremste "asset" er at de støvsuger den tredje verden for informasjon om potensielle talenter - informasjon som er svært verdifull. Gjennomføringsgraden i MOOCs får enhver annen utdanning til å fremstå som en suksess - skjønt det er et litt vel billig poeng.

Tilbake til utgangspunktet: Krokan sitt prosjekt er spennende, men jeg er usikker på hvor nytt det egentlig er, også i en norsk kontekst. Mye av det MOOCs handler om (fri tilgang til læringsressurser og oppgaver) har vi hold på med ganske lenge. Med relativt omfattende bruk av video og noe peer-reviewing mellom studentene inkludert. Det vi ikke har implementert er funksjoner for automatisk testing og evaluering. Det kommer kanskje det også, men enn så lenge trengs nok også en annen tilnærming i de praktisk estetiske fagene.

2 kommentarer:

  1. Hei Jon, jeg ser at du også har meldt deg på MOOCen om Teknologiutvikling og samfunnsendring, og det er jeg glad for. Du er blant flere av dem som er veteraner på dette området som helt sikkert vil ha mest nytte av å se hvordan det tilbudet vi har lagd er organisert, hvordan Canvas fungerer i praksis, hvordan det fungerer med flere hundre studenter som kanskje har ulike ønsker, forventninger og evner til gjennomføring.
    Jeg deler det meste av synspunkter du har i innlegget over, og er helt enig i at det meste som handler om MOOC har vært der fra før i en eller annen form.,
    Jeg sitter også i MOOC-utvalget som skal utrede mange av spørsmålene du stiller nærmere. Det jeg synes er mest positivt med en slik utvikling er at det skaper et fantastisk utdanningstilbud til "folk flest". Jeg har selv vært gjennom noen av dem, og ser at mye er både godt tenkt, organisert og svært godt produsert. Vi starter litt på sparebluss med en installasjon av Canvas hos Bibsys (som har gjort en helt fremragende jobb), med materiale som er mest tekst (og som kan hentes rett ut av en bok takket være en unik avtale med forlaget om gjenbruk) og med litt prøvende bruk av selvtester, obligatoriske bidrag i diskusjoner, blogginnlegg etc. Alt dette har fungert helt strålende i grupper på inntil 30 som jeg har kjørt tidligere, men det blir et nytt perspektiv på ting når det blir 500 deltakere, som det nesten er på den åpne moocen.
    Dette krever en ny organisering på universitetet, nye utfordringer i forhold til peer review (på NTNU kreves at sensor av eksamensoppgaver er minst 1. amanuensis og fakultetet oppnevner sensorer), og lignende utfordringer.
    Jeg håper du hjelper meg med å utvikle konseptet videre, gir meg råd om hva du synes fungerer og hva du mener bør endres til det bedre. Så får neste runde ta opp lærdommene, den kan få flere videoforelesninger og andre typer interaksjon. For ett sted må vi jo begynne også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Arne,
      ganske riktig. Jeg var nysgjerrig på hvordan Canvas fungerer. Så spørs det om jeg klarer å være student. er nok litt redd for at jeg kan komme til kort der.

      Jeg absolutt "heier på" prosjektet ditt, og ser at det flytter ting noen skritt videre i forhold til bare å legge ting åpent ut. Samtidig er det mye potensiale i nettop det at ting ligger åpent og er linkbart. Jeg ser eksempler på at undervisere plukker det beste fra interansjonalt anerkjente forelesere og setter dette inn i sine egne opplegg lokalt. Her er det nok mye å hente også nasjonalt.

      Interessant å høre at du har fått med forlaget på å legge ut store deler av boken din. Ser også at de operer med en svært konkurransedyktig pris på den ene ebokutgaven. Her pusher du grensene på flere felt samtidig :)

      Håper ellers det kan bli tid til en prat på MOOC-konferansen den 10.

      Slett

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket