Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen i Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

28. april 2014

Åpen publisering med CC - en snublefelle

Høgskolen i Bergen er i ferd med å etablere et publiseringsfond for Open Access-publisering. Det er i utgangspunktet svært positivt.

Problemet er bare at forslaget til retningslinjer forutsetter en Creative Commons lisens.

Her legger HIB seg opp mot Retningslinjer for tildeling ved UiB. Her heter det:
Fremover ønsker vi å kreve, og ikke bare anbefale, bruk av en Creative Commons (CC)-lisens av utgiver. Bruk av denne typen lisenser sikrer permanent tilgang til og mulig gjenbruk av artikkelen. Det viser seg nødvendig å stille klare krav til utgiver for å forsikre at artiklene faktisk blir tilgjengelig Open Access. Med denne typen lisens beholder forfatter selv opphavsretten til publikasjonen.
Jeg heier i utgangspunktet kraftig på både Open Access og Creative Commons. CC er flotte saker, til mange ting, og jeg har selv gitt penger til prosjektet og bruker av og til til foto, videoer og til et helt studium.

Jeg har imidlertid aldri lisensiert en fagartikkel med en CC-lisens, og det er en spesiell grunn til det. Grunnen er ikke at jeg ikke ønsker det. Det ville vært helt topp, men jeg vet at jeg får svi for det økonomisk.

De aller fleste fagbokforfattere tjener svært lite på å skrive bøker. For min egen del kan jeg ikke gjøre det i arbeidstiden, så det blir en dyr hobby. Det som gjør forfattervirksomheten til noe som en kan bære økonomisk er dersom bokprosjektet får støtte fra Det faglitterære fond. Sjelden mye å bli feit av, men ofte er noen måneder med skrivestipend det som skal til for å få realisert prosjektet.

Problemet står i tildelingskriteriene for fondet: "Utgivelser som ikke genererer kollektive vederlagsmidler, kvalifiserer ikke for medlemskap, stipend eller som kvittering for prosjektstipend." Mange, de fleste har jeg inntrykk av, vet ikke hva dette betyr.  I praksis betyr det at bare det som faller inn under Kopinor-reglene, gjør forfatteren berettighet til senere støtte.

CC-lisensierte tekster telles ikke med dersom forfatterene søker stipend fra Det faglitterære fond. Vi kan like det eller ikke, men så lenge Kopinor er den mekanismen som brukes for å innhente kopivederlag er dette forhold som en må ta hensyn til når en skal lage en Open Access-politikk ved institusjonene som ansetter fagforfattere.

Det finnes mellomløsninger: Strategien som fungerer best for den enkelte er gjerne å legge ut et utkast med fri lisens og begrense lisensen på den endelige publikasjonen, men det er ikke dette forslaget legger opp til.

Oppsummert:
Åpen tilgang (open access) er i seg selv veldig bra, men HiB og andre institusjoner bør ikke bør skape situasjoner der ansatte kan føler seg "presset" til å lisensiere tekstene sine på en måte som på sikt er ugunstig for den enkelte.

Retningslinjene kunne være formulert slik:
"Det oppfprdres til at artikkelen gjøres tilgjengelig med en Creative Commons (CC) lisens."

Det er mange tidsskrifter som tilbyr Open Access, men uten CC-lisens. Enn så lenge er det veien å gå, inntil en får gjort noe med hvordan pengene flyter fra det offentlige og over til fagbokforfatterene.

Kopinor sier selv at det finnes bdre alternativer, men her er det til en viss grad bukken som passer havresekken. Ingen av mekanismene det her er snakk om er problemet i seg selv, det er den konkrete kombinasjonen i denne sammenhengen som skaper problemet.

1 kommentar:

  1. Det faglitterære fond benytter denne formuleringen i tildelingskriteriene for fondet: "Utgivelser som ikke genererer kollektive vederlagsmidler, kvalifiserer ikke for medlemskap, stipend eller som kvittering for prosjektstipend."

    Dette betyr at man gjerne kan publisere åpnet, dvs at alle har fri tilgang, men at vanlige kopiregler gjelder ved eksemplarfremstilling. Forskjellen er av minimal praktisk betydning for de fleste som skal bruke artikkelen, og forfatteren kan fritt egenarkivere f eks i BORA. Begrensningen i bruk vil da være knyttet til kopiering, f eks ved at andre enn forfatteren kopierer opp artikkelen og deler den ut, eller lage en digital kopi og legge denne på egne nettsider etc. Skal en bruke en artikkel som er publisert åpent på nettet, men uten CC-lisens, er man dermed henvist til å legge en peker til den originale artikkelen, og kan altså ikke lage en egen kopi.

    Dette er uproblematisk så lenge artikkelen blir liggende der den blir publisert. Jeg ser problemet med at artikkelen kan forsvinne fra der den er publisert, slik at linken ikke lenger fungerer. Dette kan imidlertid løses ved at HiB-ansatte som publiserer på denne måten egenarkiverer sine egne artikler i BORA, i disse tilfellene uten CC-lisens. På denne måten sikres både tilgang og forholdet til kopivederlag.

    Det er litt komplekst dette, og det er ikke sikkert alle ser problemet. Derfor et konkret eksempel. For en del år siden publiserte jeg i et av de tidsskriftene som var tidlig uten med Open Access - First Monday (http://www.firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/1367/1286) Tidsskriftet har en rimelig god standing innenfor mitt fagfelt, og jeg la i tillegg vekt på den åpne publiseringen, særlig med tanke på å gjøre det teoriperspektivet som artikkelen presenterer bedre kjent internasjonalt. Så langt alt vel. Problemet mitt er at denne artikkelen ikke teller med når jeg senere søker Det faglitterære fond. Jeg må ha publisert 100 sider siden sist gang jeg søkte støtte. Skulle jeg publisert alle mine artikler og bokkapitler med en CC-lisens ville jeg aldri komme i posisjon til å søke støtte til å skrive en bok. For meg, og de fleste andre som driver "fritidsforskning", er dette en dårlig strategi.

    Jeg synes forslaget om et publiseringsfond er svært positivt, men kravet om CC-lisens er et eksempel på hvordan det beste kan bli det godes fiende. Forskere må spørre seg: Kan jeg i fremtiden tenke meg å søke midler til å skrive fagbok, fra Det faglitterære fond? Hvis ja, da betyr det at HiBs publiseringsfond er noe man må styre unna - på grunn av kravet om CC-lisens. Dersom man i fremtiden ikke har noen planer om å skrive en fagbok, da er saken grei.

    Mange tidsskrift, som nevnte First Monday, benytter CC-lisenser. Meningen min er selvsagt ikke å utelukke disse, men å sørge for at HiBs ansatte gjør informerte valg, og at det blir mulig å søke midler fra fondet for open access publisering, også uten CC-lisens.

    Open Acces kommer ofte sammen med CC-lisenser, men slike lisenser er ikke en forutsetning denne typen publisering.

    SvarSlett

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket