Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

26. april 2017

Garasjeanimasjon

Dagen for GIF-animasjoner dette. Gammel format, som fremdeles gjør nytten. Her en animasjon eksportert fra Sketchup og konvertert via EZgif. 5,6 MB er jo en ganske stor fil, men innafor:

25. april 2017

Hva inspirerte Skrik-himmel?

Vêrfenomen inspirerte til Skrik-himmel var en sak på nyhetene i dag. Norske meteorologer har nemlig lansert teorien om at Munch ble inspirert etter å ha sett perlemorskyer over Oslofjorden.

Impresjonismen blir liksom ikke helt det samme på denne måten. Jeg holder på teorien som en generelt dårlig dag, litt bakfull, pessimistisk sinnelag, dårlig samvittighet for at han ikke hadde fikset badet, etc

24. april 2017

Ut med norsken?

Forskningsartikler på norsk bør bannlyses, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus til morgenbladet.no. Bakgrunnen er, ifølge Rice, at forskningen per definisjon er internasjonal. Han får svar og betimelig motbør fra Oddrun Grønvik Statusen, som påpeker at "norsk som forskarspråk er eit strategisk politisk spørsmål i norsk språkpolitikk", som  "bør få politisk handsaming".

For egen del skrev jeg min doktorgrad på engelsk, etter å ha tvilt meg fram til dette. Resultatet ble åpenbart dårligere enn om jeg hadde skrevet på norsk. Selv om jeg tror jeg ikke er så verst til å skrive på engelsk er jeg den første til å se at jeg formulerer meg vesentlig dårligere, både i bredde og dybde, enn hva jeg gjør på bokmål. Der en skal formidle kvantifiserbare data og tilhørende analyser spiller kanskje ikke dette like stor rolle, men i mange fag er det å formulere spørsmål og sammensatte svar ofte er selve kjernen av selve faget.

Et, i alle fall for meg, interessant apropos: de siste dagene har jeg gjenlest  John Deweys tekst "Having an Experience". Dewey skrev dette i 1934, og teksten er kanskje ikke veldig lett tilgjengelig. Den er slik sett ganske typisk for mange av kjernetekstene i humanistiske fag – forfatteren resonnerer ved hjelp av språket, prøver seg til tider litt frem, noe som kan lede i retning av selvmotsigelser, og i alle fall tekster der meningen ikke alltid er åpenbar.

I mitt tilfelle sliter jeg litt med å skille estetisk "erfaring" fra "opplevelse". Dvs jeg sliter ikke med dette på norsk, hvor dette er to ord, men med Deweys resonnement knyttet til denne doble betydningen av experience. For en som ikke har engelsk som morsmål blir det ganske komplisert å skille godt mellom de ulike betydningene,  noe vi (i alle fall i en norsk sammenheng) kan unngå gjennom det langt klarere skillet mellom opplevelse (de umiddelbare) og det erfarte (opplevelsen satt inn i en sammenheng). 

Du kan jo selv forsøke deg på en oversettelse:
... we have an experience when the material experienced runs its course to fulfillment. Then and then only is it integrated within and demarcated in the general stream of experience from other experiences. A piece of work is finished in a way that is satisfactory; a problem receives its solution; a game is played through; a situation, whether that of eating a meal, playing a game of chess, carrying on a conversation, writing a book, or taking part in a political campaign, is so rounded out that its close is a consummation and not a cessation. Such an experience is a whole and carries with it its own individualizing quality and self-sufficiency. It is an experience.
Jeg har en sterk følelse av at Dewey litt for ofte oversettes med "erfaring", når kan skriver om "experience", mens han ofte snakker om "opplevelse". Skal norsk forskning kun utvikles på engelsk kan dette lett bli en viktig distinksjon som rett og slett forsvinner, Kanskje ikke for forskerne som skriver om "aesthetic experience", men for mange studenter og andre lesere.

I forskningen skjer dette ganske ofte: begreper benyttes relativt ukritisk, og utvikler seg til rene misforståelser. Jeg har alltid hatt dette problemet med begrepet "multimodalitet", som blir brukt i alt for mange sammenhenger. Jeg forsøker etter beste evne å unngå begrepet, og heller forsøke å beskrive konkret hvilke fenomener jeg snakker om. Jeg hadde derfor enn viss glede av å høre Günter Kress under 6th International Conference on Multimodality, da han i sin avsluttende keynote, "Challenges, trends and new directions in multimodal work", faktisk tok til orde for at ting var gått for langt: begrepet brukes rett og slett i mange sammenhenger hvor det blir malplassert. "This has to stop", sa Kress. Nå finnes det nok mange engelskspråklige som også tar en kjapp en på dette området, men jeg mistenker at andelen øker når begreper anvendes av de som ikke behersker det aktuelle språket til fulle.

Rice nok et poeng med at forskningen er internasjonal, men jeg tror ikke det skal brukes som argument for at all forskning skal foregå på engelsk. Konsekvensen blir lett av vi formulere oss dårligere enn hva vi ville gjort på vårt morsmål. Ikke minst er dette av stor betydning i møter med studenter som skal tilegne seg og forstå et fag.

19. april 2017

Digital Technology in Arts Education

Still time to register at DTAE.eu and enjoy a conference about digital technology in arts education, for three days in Bergen from May 30.

 Preparations are going on...



The video was made as a quite simple presentation, then recorded with a screen recorder. Sound was added through YouTube. Quick. If it is not nice, it sure was easy.

15. april 2017

Mange er positive til råd fra roboter

Kilde: maxpixel
Robotene kommer, og de tar mange tradisjonelle jobber. Utviklingen har gått sin gang i industrien i en årrekke, men skyter nå fart for alvor. I og for seg godt nytt for mange bransjer i et høykostland som Norge, men det er liten vits å innbille seg at vi kommer til å ha stort behov for rutinepregede arbeidsplasser i tiårene som kommer. Serviceyrker der personlig kontakt er vesentlig, samt selvfølgelig omsorgsyrker er trolig vinnerne. Blant yrkene som taper terreng finner vi slett ikke bare manuelle yrker, men også regnskapsførere, meglere, advokater og trolig en og annen lege. Yrkene forsvinner selvfølgelig ikke, men oppgavene fordeles annerledes, hvilket kan gi både lavere kostnader og høyere kvalitet. Det er liten grunn til ikke å føye lærere til denne listen.

Nylig åpnet senter for kunstig intelligens ved NTNU. I den sammenhengen er det greit å kunne slå fast at selv om folk flest riktignok har mest tillit til andre mennesker, så er det allerede i dag én million nordmenn som ville stolt på råd gitt av en robot. Det handler riktignok om roboter som gir råd knyttet til finansprodukter (i utgangspunktet er med andre ord ikke tilliten all verden), men det er kanskje ikke så langt unna mange av de spørsmålene elever og studenter har, knyttet til utdanning. Inntil videre har menneskelige rådgivere et klart tillitsforsprang, med høy tillit fra 76 prosent av den norske befolkningen, mot 25 prosent for robotene.

– I en ganske nær fremtid vil intelligente, avanserte roboter kunne gi samme type rådgivning som bank- og forsikringsansatte i dag gir. Da er det viktig at robotene gir råd av god kvalitet til kundene, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge til DN.no.

Hva så med ulike former for rådgiving av studenter? Spørsmålet kan både gjelde råd knyttet til valg av utdanning og fag, studiefinansiering, muligheter for utenlandsopphold mm. Litt mer komplekst, kanskje, er råd knyttet til det mer spesifikt faglige.Kan roboter spille en rolle i slike sammenhenger?

Etter å ha sett en del på rimelige roboter, og ikke minst etter å ha snakket med de som produserer den rimelige, sosiale roboten Aisoy, har jeg fundert på et mulig opplegg der en robot inngår i et opplegg for stasjonsundervisning. Aisoy er spennende, både fordi firmaet har holdt på relativt lenge og ikke minst fordi de har klart å bygge avanserte funksjoner inn i en svært rimelig robot. Lave priser er en forutsetning for at dette skal bli noe reelt i skoen.

Et oppsett kan være noe ala dette:


8. april 2017

Liker egentlig ikke mimring ...

...men her ble jeg røska 35 år tilbake, og det på en bra måte. Etter 22 minutter kommer noe av det beste som ble laget på 80-tallet:



Studioversjonen av Big Sleep:

7. april 2017

Videotriptyk – Expectationes ex Ulriken I – III

Tester igjen. Denne gangen såpass konkret at rammene er snekret sammen. Så gjelder det å få tak i tre skjermer.

Scenografi – Medeia

En gruppe studenter i drama skal sette opp den greske tragedien Medeia. Skal vi tro Wikipedia ble stykket satt opp første gang i 431 f.Kr. Lange linjer her med andre ord.Jeg har vært så heldig å få være med som tilrettelegger, håndlanger, snekkerhjelp mm.

Det hele er ikke på plass ennå, men her er i alle fall litt fra prosessen. Støperør fra Biltema blir flotte søyler, men ambisjonen om dreiescene (vi bygget en) måtte vi forlate. "Kill your darlings" passer stykket ...

Arbeid i garasjeverkstedet. Heldigvis har vi det fremdeles.
Forsøk på oppsett.
Den ene siden av dreiescenen, som nok ikke kommer med.

Hva skjer med digitale ferdigheter?

Stortingsmelding 28 (2015–2016) berører videreutvikling av grunnleggende ferdigheter. Meldingen skal formelt behandles i Kongens i statsråd den 15. april. I det store er kanskje ikke så veldig spennende hva utfallet vil bli, men forslaget om å dele faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet er en dårlig ide. Jeg viste til Steve Jobs i prøveforelesningen min i fjor, og brukte hans poeng knyttet til hvordan humanistiske fag i høy grad kan berike teknologifag og vice versa. Å skille kunnskaper om uttrykk fra kunnskaper om å skape uttrykk er en usedvanlig dårlig ide. Kollega Ingvard Bråthen skriver også om denne problemstillingen i en kronikk i BT. I stedet for å dele faget bør en fokusere på å knytte de ulike delene av faget tettere sammen, kanskje ved å jobbe mer på tvers av materialområder og inkludere digitale ferdigheter i sterkere grad.

I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en av de fem ferdigheter, som sammen utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I læreplanene er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene for det enkelte fag ut fra fagets egenart. De er derfor uttrykt på ulike måter og i varierende grad, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget. Digitale ferdigheter er her litt på siden, gitt at disse i høy grad går på tvers av fag.

I NOU 2015: 8 Fremtidens skole vurderer utvalget at begrepet «grunnleggende» ikke får tydelig nok frem at ferdighetene utvikles kontinuerlig gjennom læringsløpet. Utvalget anbefaler at ferdighetene videreutvikles til kompetanser, og at de ses i sammenheng med helheten i utvalgets foreslåtte kompetanseområder. Utvalget mener at det spesielt er behov for å videreutvikle regning og digitale ferdigheter. Det fremheves at den digitale og teknologiske utviklingen skaper endringer i skolefagene. Utvalget mener derfor at det er viktigere å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker innholdet i hvert enkelt fag, fremfor å legge vekt på fellestrekk ved digitale ferdigheter på tvers av fag. Utvalget peker på at det bør skilles tydeligere mellom ulike sider ved digital kompetanse enn det gjøres i dag.

6. april 2017

Locative Storytelling – Child and the Book 2017

This paper , presented at Child and the Book 2017, explores the frontiers and connections between literature, locative storytelling and digital books.

Locations have always inspired literature, ranging from Milne's stories about Winnie-the-Pooh, set in Ashdown Forest, in Sussex, to Homer's Odyssey, following Odysseus on his way back across the Mediterranean, from Troy to Ithaka. Today the relationships between literature and location also comes into play in areas where books and digital mobile devices share mobility as an important common feature: both being small enough and portable enough to be brought to different places. Thereby they provide a new potential to enhance and/or emphasise the affordances and qualities found in a given environment.


28. mars 2017

Kampen mot badekaret - Del 2

Litt dokumentasjon fra eget liv. For noen år siden, i et annet hus, hadde jeg en skikkelig jobb med å hive ut et tungt badekar i støpejern. Nå har jeg vært nødt til å takle samme problem igjen:

Ut på taket var i seg selv en jobb. Tung sak:


26. mars 2017

Hva er de «riktige» fagene?

Ill: NEHEP – CC-BY
DN.no har i dag en sak om et spørsmål i alle fall indirekte berører noe som opptar meg. Dels er nok dette et forsvar for min egen bakgrunn, en utdannelse som er en smule broget, og som med nød og neppe gjorde meg formelt kvalifisert for den jobben jeg har i dag. Det er ikke helt opplaget at en konstruksjonsingeniør, med hovedfag i filmvitenskap og doktorgrad innen IKT og læring skulle ende opp som lærer i kunst og håndverk.  Selv ser jeg noen ganske klare linjer i det jeg har holdt på med opp gjennom årene, men det er ikke et utdanningsløp som fremstår som veldig planlagt. Vi er heldigvis mange som har det sånn: dvs  vi har utdannet oss til noe som ikke er umiddelbart relevant for det vi senere kommer til å arbeide med. Det har noen betydelige fordeler, mer om det nedenfor.

Dagens Næringsliv stiller spørsmålet: Hva bør du velge nå som søknadsfristen til høyere utdannelse nærmer seg? Spørsmålet går til Liz Ann Sonders, som denne uken var på besøk i Bergen. Hennes svar er at nøyaktig hva du velger å studere faktisk ikke har så stor betydning. Spissformulert selvsagt, du må kunne noe, men poenget er at arbeidsgiverne ikke nødvendigvis ansette deg på grunn av noe du lærte i løpet av studiene. De kunnskapene har de allerede, sier til DN.

Sørg for at dere blir flinke til å bruke språket, pleier jeg å si til barna. Det er omtrent det eneste konkrete rådet om utdanning jeg noensinne har gitt. Å kunne formulere et problem, slik at andre forstår det og kan være med på å finne en løsning, handler nesten utelukkende om språk og evnen til å illustrere (i tekst og bilder etc) hva en snakker om. Her kan jeg henvise til intervjuet med Sonders, som mener at den viktigste egenskapen i fremtidens arbeidsliv – i alle bransjer – handler om kommunikasjon.

– Lær hvordan du kan snakke og skrive godt, hvordan å være engasjert og å engasjere. Det er de tingene som teller, resten vil du lære deg i jobben, sier Sonders.

Igjen, dette er litt på spissen. En setter ikke uten videre en litteraturviter inn i laben og ber vedkommende lære seg å opptre som en bioingeniør. Noen basiskunnskaper, knyttet til fag må selvsagt være på plass. Men i mange sammenhenger tjener en trolig på å utdanne seg i bredde, dvs skaffe seg kompetanse på felt som ikke umiddelbart synes å henge sammen. Grunnen er at alle typer arbeidsplasser i stadig større grad legger opp til samarbeid, samtidig som tilgangen på informasjon er bedre enn noensinne. Breddekunnskaper, på tvers av fagfelt, kan bedre gjøre deg i stand ti å se sammenhenger og kunnskaper som kan berike hverandre, slik at du derfra kan gå i retning av spisskompetanse. Rådet til kommende studenter blir derfor å ta grunnleggende fag innenfor felt de er interessert i. Med interesse følger faglig nysgjerrighet og en glede ved å jobbe litt ekstra med å tilegne seg nye kunnskaper, ut over det som en får servert på skolebenken

– Det viktigste du får gjennom utdannelsen, er læren om å lære og evnen til å tenke kritisk og løse problemer, sier Sonders.

Et lite hjertesukk til slutt. Kravene til gjennomstrømning i høyere utdanning virker del i mot utviklingen av breddekunnskaper. Det er selvsagt et problem dersom folk faller ut av en utdanning, for deretter ikke å gjøre noe. Men det er på mange måter en fordel om flere smaker på litt ulike fag, går litt hit og dit i kunnskapslandskapet, før de finner sin vei. Det motsatte: troen på at alle nitten-tyveåringer velger riktig faglig vei med en gang, er rett og slett ganske naivt.

21. mars 2017

Munch

Tungt inspirert av Munch, via Steffen Kverneland, mest for å teste Google Draw til dette formålet:



I animert utgave:

Tolv edsvorne

Av en eller annen litt merkelig grunn likte jeg denne serien. Laget etter en alt for lang dag, med stort sett bare administrative gjøremål – les reiseregninger mm.

Litt barnehage dette, men samtidig ikke bare det. Jo mer jeg ser på de, desto mer uttrykksfulle blir de:


Egentlig var tanken å eksperimentere med en form for ekstremt røff trykk. Det ble noe, men ikke helt slik jeg hadde tenkt. Men et morsomt eksperiment:



17. mars 2017

Meld deg på Digital Technology in the Arts Education

Konferansen Digital Technology in Arts Education arrangeres ved HVL på Kronstad 30. mai til 1. juni. Spennende innledere og ditto workshops.  Jeg skal holde en workshop om 360-teknologi, og har et paper om samme tema "In Search of 360 Poetics".

Meld deg på her.

USB Ableton Live kontroller

Under fremføringen av "Drit i det" benyttet Jostein en MIDI-kontroller for å trigge ulike lydspor live. Jeg for min del funderer på om jeg fortsatt hadde spilt tangentinstrumenter, som f eks Akai APC Key 25 hadde vært tilgjengelig da jeg sluttet å spille piano, tidlig i tenårene.

Denne demoen synes jeg var overbevisende. Vi snakker om en dings til godt under tusenlappen. Riktignok kun en styringsenhet mot datamaskinen, men like fullt virker det som mye moro for pengene:

15. mars 2017

"Drit i det" - urfremføring

Det hele ble til slutt behørig dokumentert, i form av en 360-video, en tokameraproduksjon og en timelapse:


Studvest var kjapt ute med en sak fra fremføringen.Slik må journalister med fremtiden for seg jobbe: raskt med tilgjengelig teknologi. Hvilket gir anledning til en liten betraktning omkring opptaksteknologi. 360-kameraet får du i skrivende stund for under 2000,- kroner, og timelapsen ble gjort med et gammelt sportskamera, som du nå får til under tusenlappen. Det er arbeidstid som koster ....




Fremføringen av korverket blir jo veldig visuell. Da er det lett å glemme at dette har stått som en lydinstallasjon i flere uker.

Om jeg kan å bygge, så er jeg uansett flinkere til å rive. Det tok ikke lange stunden før utedoen begynte å finne tilbake til sine enkelte bestanddeler:


"Drit i det" – før urfremføring

Vågestykke #6 nærmer seg slutten. I dag (15. mars) blir det konsert kl 13.15. Utedoen er for anledningen flyttet og modifisert.



Konserten blir i området ved kaffebaren på Kronstad.



27. februar 2017

Philippe Parreno: Anywhen

Litt omvendt rekkefølge her: jeg kom første dag til Tate Modern, like før det stengte, og fikk følelsen av å gå gjennom en storm. Et opptak på slutten av videoen, men det yter på ingen måte  opplevelsen noen form for rettferdighet. Dette var heftige saker.

Full av begeistring vendte jeg tilbake dagen etter, med plan om å sette meg å jobbe noen timer, inne i lydinstallasjonen. Denen gangen artet det hele seg annerledes, og jeg fikk med meg den fysisk dynamiske siden av installasjonen (i begynnelsen av videoen).

Det er den første, umiddelbare opplevelse som virkelig sitter. Kanskje fordi jeg kunne gå omkring alene og høre på hvordan lydbildet forandret seg. Selv om "Anywhen" er i en helt annen divisjon har den noen paralleller til "Tilhører", nettopp knyttet til hvordan en kan utforske en lydomgivelse gjennom på bevege seg rundt.






Philippe Parrenos "Anywhen"– særs flott opplevelse på Tate Modern:



21. februar 2017

Maps and the 20th Century Drawing the Line

Fotoforbud fra utstillingen Maps and the 20th Century Drawing the Line i The British Library, en en video får duge. Kart er alvor og gøy på samme tid:

15. februar 2017

Fornøyde studenter – eller?

Studentane er fornøgde med Høgskulen på Vestlandet kan jeg lese på min arbeidsgivers nettsider. Problemet er bare at det dessverre ikke gjelder lærerutdanningen.

Siden HVL ikke har noe uavhengig kanal mot allmenheten må vi andre steder for å få tak hvilke fag som kommer dårligst ut ved HVL, noe som omtales i På Høyden (altså UiBs tidsskrift). En annen kilde er Khrono (som er HiOA tidsskrift). Her uttaler ministeren seg, og er bekymret.

Interessant nok har Torbjørn Røe Isaksen absolutt ingen betraktninger omkring det faktum at mange små miljøer har fornøyde studenter, mens mange av de store får svake resultater. Men annet er det vel heller ikke å vente fra en minister som jo synes å mene at han er så godt som ferdig med strukturreformen i høyere utdanning. Dessverre er det ikke alltid en sitter igjen med følelsen av å bli ledet av smarte folk.

Hvordan skal vi f eks tolke at Volda, der lærerutdanningen ble akkreditert med et nødskrik, scorer mye bedre enn de mer "solide" miljøene lenger sør på Vestlandet. NLA, som scorer mye bedre enn HVL, er i samme situasjon og må hente professorhjelp utenfra.

10. februar 2017

360º video and the DTAE-conference

Note: this video is not at the conference mentioned below. Nevertheless, intersting experiment.



Made by Keez Duyves & Willem Weemhoff from www.pipslab.org in Amsterdam. Duyves will be at DTAE in Bergen, doing a workshop. I have signed up with a workshop myeself on "Working with 360-video" - hopefully we will be able to let people dive into some real practical work and performances.

Do sign up for the confrence. Lots of workshops, and interesting kenotes and papers.

6. februar 2017

Gratis nettradio

En reklame fra et herværende mobilselskap adresserer problematikken knyttet til at det vel ikke finens mobiltelefoner med mottaksmuligheter for DAB.

Nedlegging av DAB sender dermed en god del brukere av FM-mottakeren på mobilen i limbo. Det synliggjør i alle fall to forhold:

For det første at nettradio er et reelt alternativ til DAB, sett fra brukernes perspektiv. For det andre, noe som er knyttet til argumentet om beredskap: det er veldig merkelig at så sentral infrastruktur som mobilnettet skal være eid og kontrollert av private.

Interessant i min sammenheng er at nettradio peker direkte mot de løsningene som ble skissert under innlegget mitt under NODA17, "Designing a Locative Radio Medium", som bygger på erfaringer høstet gjennom "Tilhører" / Auditor-prosjektet.

Låtsnekring - Before the Flood

Filmmusikken til Before the Flood er i seg selv flott:



Det er svært interessant å se hvordan Trent reznor rett og slett "snekrer" lyder. Hør åpningssporet ovenfor først, så kan du se litt på hvordan lydene blir til:

Ambisonic Toolkit for Reaper

Etter å ha surfet verden rundt etter verktøy for 360- / 3D-lyd endte jeg, via denne artikkelen, opp med Trond Lossius, dvs vel hjemme i Bergen. Dette virker som snasne saker:

5. februar 2017

Videotriptyk

jeg har syslet litt med dette tidligere, for å teste ideen om en tredelt video der de ulike delene spilles av slik at de etter hvert kommer ut av sync. I 2017 håper jeg å få til dette i form av en fysisk installasjon. Kanskje noe ala dette:


Relativt stort format.bredde 420, høyde 240. Tre skjermer spiller av videodelene, men går i pause når det ikke står en betrakter like foran skjermen. Med andre ord en form for interaktiv video:


1. februar 2017

Åpent for dritprat

Da er installasjonen åpnet, sensorene fungerer og med det er dette et eksempel på noe av det du kan oppleve. Videoen gir et inntrykk av lydsiden:



"Drit i det" er støttet av KORO og del av Vågestykke. Jeg står for de fysiske omgivelsene, Jostein Stalheim har jobbet med lyden og Johannes Ringheim har fått sensorer og programvare på plass.

30. januar 2017

Fremtidsutsikter for mediene

Amy Webb innledet NODA17-konferansen under tittelen ”Tools of the futurist” og en bok med samme tittel. Webb er også forfatter av boken How to make j-school matter, men foredraget vi fikk høre var det snakk om å gi folk et krasjkurs i hvordan en kan se litt inn i fremtiden. Trender er i seg selv “trendy”, dvs det større bildet inneholder mer flyktige elementer. En bør derfor ikke se etter egenskaper ved artefakter og tjenester, men i stedet forsøke å finne frem til hva som ligger bak disse. Dette handler mer om endringer i organisatoriske endringer, politikk og selvsagt teknologiutviklingen, sett i større bilde.

Tidligere foredrag for et lignende publikum:


Trender drives av et underliggende behov
  • Trender er i tiden, men de er ikke stabile over tid
  • En trend utvikler og er emergent
  • En trend materialiseres som en rekke enkeltfenomener, som ikke nødvendigvis henger sammen

Webb eksemplifiserte dette ved å trekke frem et selskap som Ûber som en trussel, også mot media. Poenget er da at det ikke er selskapet eller tjenesten i seg selv som er trusselen, men det fenomenet som Ûber representerer. Dette knyttet hun videre til Ûbers kjøp av Carnegie Mellons robotics department, neo som er en del av en utvikling der selskapet dreies i retning av å kunne bli en generell logistikk-plattform. Blir ulike former for selvkjørende kjøretøy en realitet vil ikke de fleste lenger være begrenset til å høre radio i bilen, men blir frie til å gjøre helt andre ting. Noe som dermed påvirker mediene.

Webb trakk videre frem en problemstilling knyttet til at nyhetsorganisasjoner er tunet inn mot å lage saker på kort varsel, og de er i liten grad innrettet mot å se fremover. Samtidig kan ingen spå eksakt hva som kommer. Webb trekker likevel opp noen mulige scenarier for 2017 til 2027. En av trendene som er verd å å merke seg er mønstergjenkjenning, som er i rask utvikling. Hun koblet videre dette til at så godt som alle vil ha tilgang til en smarttelefon med kamera, noe som brukes til å ta enorme mengder fotografier. For å holde orden på dette vil programvare være løsningen for å gjøre ulike former for sortering. Samtidig representerer dette enorme mengder data, som hele tiden gir et oppdatert bilde av hva som skjer i verden, der en vil få maskiner til å gjøre jobben med å finne innhold og kontekst til et foto. Webb viser her til en eksisterende tjeneste findface.ru. Videre blir maskiner i stand til å gjenkjenne bevegelsesmønstre, samt utnytte ulike former for prediksjon til å tolke hvilke handlinger som sannsynligvis ligger forut og i etterkant av det øyeblikket bildet er tatt. Hun viser her til csail.mit.edu/ridesharing_and_traffic som et eksempel på hvordan en han foutse hva som trolig kommer til å skje.

Setter en sammen mønstergjenkjenning og stadig bedre systemer for prediksjon peker dette f eks frem mot automatisk generert video. Her ble det vist til www.wochit.com som en liten forsmak på dette. Webb mener det vil komme en rekke eksempler på automatisk produksjon av video de neste 24 månedene. Etter to år vil en trolig kunne se ulike versjoner av en video for forskjellige plattformer. Fem år frem i tid snakker vi trolig om videoer som er tilpasset hver enkelt person. Samtidig får mulighetene til å generere video på denne måten potensielt enorme konsekvenser i forhold til “fake news”.

Neste fenomen Webb trakk frem var “Smart dust”, utviklet ved University of Stuttgart, sensorer på størrelse med et saltkorn. Hun viste også til eksisterende systemer som Next Generation Interstate Photo System og i den sammenhengen ProPublicas sak om “Machine Bias”.

Mange i forskernettverket “IKT og medier” deler en interesse for det som kan kalles Mixed Reality, enten dette realiseres med vekt på det visuelle, med vekt på lydsiden, eller begge deler. De teknologiene som kommer endrer hva vi forventer av en fortelling. Spørsmålet er om vi kan benytte Mixed Reality for å fortelle komplekse fortellinger på måter som skaper større innlevelse. Dette er løsninger som vi gjør konkrete ting på i UH-nett Vest, og som ble presentert på konferansen.

24. januar 2017

Like før. Sidsel Paaske

Dagen før en todagers konferanse (med to innlegg) i Oslo rakk jeg som snarest innom en omfattende retrospektiv utstilling av Sidsel Paaske, ved Museet for samtidskunst. Inspirerende møte med en mangfoldig kunstner, som nok fikk døra i fleisen gjentatte ganger, men som likevel ga bånn pedal.

Konsert og performance ved åpningen av utstillingen:

22. januar 2017

Performativt e-håndverk

Overskriften er tittelen på årets første konferansebidrag, noe jeg ser fram til med litt skrekkblandet fryd. Det er liten grunn til å legge skjul på at jeg er en fersking på området kunst og håndverk, men jeg har nå likevel kastet meg ut i det og hr to bidrag under nettverkskonferansen, arrangert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektoren.

I denne sammenhengen kan et bakteppe være Morgenbladets podcast om menneskets forhold til maskinene. Her er det mye å plukke opp, ikke minst i forhold til hvordan teknologien ofte fremmer kreativitet:



Med "Performativt e-håndverk" er det godt mulig jeg sparker inn åpne dører, men i alle fall er dette et forsøk på en diskusjon rundt hvordan faget kan / bør møte teknologiutviklingen. For meg, som kommer utenfra og med litt andre tradisjoner i ryggen, virker f eks oppdelingen i materialområder litt merkelig. jeg kjenner ogs forstår begrunnelsen, men lurer samtidig på om det tjener faget, gitt at formålet i mine øyne må være å holde faget samlet og ikke skille det  konkret utøvende fra de mer teoretiske siden av faget.

Den innledende situasjonsbeskrivelsen er grei. Den er et utvalg ganske objektive fakta. Langt vanskeligere er diskusjonsdelen, knyttet til hvilke konsekvenser det kan / bør få. Her forsøker jeg meg på å begynne med en illustrasjon på situasjonen slik den lenge har sett ut, med mange små aktører som formgir unike gjenstander med sine teknikker og materialer. I andre ende av en slags skala ligger relativt få store produsenter, som ofte lager lignende gjenstander, men som er masseproduserte – altså ikke unike.

Så er spørsmålet om dagens situasjon er i ferd med å nærme seg dette:


Er det slik at bildet nå kan snus litt på hodet? Som en konsekvens av at rimelige datastyrte freser, 3D-printere og andre former for programvarestyring gjør det mulig å produsere både unike og helt like gjenstander med samme teknologi. En teknologi som er i ferd med å bli så rimelig at den finner veien ut i skolene, og inn i de tusen hjem.

Kan vi se for oss at vi i fremtiden vil kunne lage mange flere produkter lokalt? Om ikke hjemme, så ved et makerspace i nærheten. Kan i så tilfelle de få store produsentene i større grad bli henvist til å levere råmateriale? Hva skjer med et design, når modellen deles og remiskses før den blir et fysisk produkt. Dette skjer jo allerede i stor skala, men vil åpenbart øke etter hvert som teknologien bli enda mer allemannseie.

Og her kommer det vanskelige spørsmålet: Hva betyr dette for et fag som kunst og håndverk, som nettopp jobber med å designe (planlegge form) og formgi (gi form i et konkret materiale). Blir prosessen "performativ", dvs at noe formgis gjennom en mye mer dynamisk prosess, der en går ut fra et design, men konkretiserer dette nærmest i dialog med en maskin. Og hvor langt kan en se for seg at denne dialogen kan gå? Jeg er såpass skrullete at jeg fint kan se for meg å diskutere et design med en maskin og at det skapes noe konkret gjennom denne prosessen.

Den andre presentasjonen er heldigvis enklere å forholde seg til. Her handler det om en praksisfortelling, knyttet til det jeg har valgt å kalle kartfortellinger. Dette er basert på et opplegg jeg gjennomførte i høst i Aesthetic Outdoor Education. Det ble vellykket, mener jeg, ikke minst fordi to gode kolleger (Magni på matematikk og Torbjørn på idrett) tok opp de samme temaene fra sine innfallsvinkler. Skikkelig tverrfaglighet gjorde at jeg tror studentene opplevde det totale opplegget som konsistent.

Studentene fikk jobbe med å utforske terreng, representere dette gjennom å formgi kart, diskutere representasjon i forhold til romforståelse, knytte sammenhenger mellom kart og terreng. I sum tror jeg de fikk med seg mye, som forhåpentligvis blir gode læringsopplegg i barnehagen, For min del var dette også skikkelig moro, noe som sjelden er en ulempe.

Oppdatering:
Diskusjonen etter innlegget ble faktisk svært interessant, og det hele ble langt bedre mottatt en jeg hadde "fryktet".  Ikke minst var det spennende å høre at flere ser et klart behov for å inkludere tenkning rundt makerspaces og lignende når en forsøker å se inn i fremtiden for kunst og håndverk.

Styrmann i eget liv?

eller bare passasjer?

Begge deler, selvfølgelig.

Jeg har sikkert fått en svak arbeidsrelatert skade etter å ha hørt på skuespillere reflektere over sine roller i Hamlet, Uansett, litt innimellom i dag, har jeg begynt på dette.

Jeg begynner på datamaskinen med en 3D-modell og litt annet, som etter en del forsøk ender som en skisse som dette:


Jeg sysler fremdeles med storpalle-formatet, anslagsvis 60 X 180:


Som med et par kilo akrylmasse ble til dette:

Dritprat nærmer seg

For noen dager siden trillet vi inn utedoen, som nå står vel plassert i passende omgivelser:

Fargene på en tradisjonell utedo står ganske godt til høgskolens interiør :)

Nå holder vi på med finpussen, dvs få på plass hele lydsiden og få det tekniske til å fungere. Jeg har brukt deler av dagen på å få en bryter på et dasslokk til å fungere :)

Straks bryteren fungerer som den skal er det tidligere kollega Johannes som står for den tekniske implementeringen, slik at sensorene snakker med datamaskinene. Vi bruker i alt tre små datamaskiner, som sammen styrer et ganske komplekst lydbilde, dels ferdig innspilt og dels knyttet til informasjon fra sensorer. Sånn sett minner prosjektet litt om "Tilhører", som jeg og Johannes sto for i 2014, men  ut over det er mye annerledes i dette prosjektet.

Teknisk rom er oppe og de første lydene settes i gang.
Selve dritpraten lar ennå vente på seg, men det begynner å komme en del lyder:

20. januar 2017

Teaterdialoger

I det siste har jeg jobbet med nettstedet Teaterdialoger, en form for forprosjekt for noe som forhåpentligvis kan bli et større og mer langvarig initiativ. Forprosjektet knyttes til DNS sin kommende oppsetning av Hamlet.

Oppdatering 1. februar:
Etter mye ball fikk jeg omsider på plass en slags versjon av åpningsscenen i 360. Må lag en mer fullstendig versjon etter hvert.


På nettstedet kan du blant annet intervjue seks av skuespillerne. Forsøk deg f eks på å intervjue Preben Hodneland om hans rolle som Hamlet.  Noen minutter med komprimerte betraktninger om livet.



10. januar 2017

Ikke helt venn med Galaxy 360

Samsung har i og for seg levert et godt kamera, men arbeidsflyten er ikke helt optimal. Software kun for PC skaper trøbbel for en som ikke har herredømme over egen jobbmaskin. Slik ble dermed første resultat da jeg forsøkte å fikse dette på macen:

5. januar 2017

Ulvedebatten

Ulv er sikkert kjekt, i alle fall når en bor i byen.

Ingen drept av ulv i Norge siden 1881, men i Tidsskriftet kan en lese følgende:

I Norge har vi få historiske eksempler på ulveangrep, men i vårt naboland Finland forekom dette ved flere tilfeller på 1800-tallet. Det er antatt at enkeltulver eller ulvepar drepte flere mennesker innen begrensede geografiske områder og tidsrom. Disse tilfellene ble godt beskrevet av samtidige vitenskapsmenn, og den mest alvorlige rekken av predasjonsangrep forekom i Turku (Åbo), sørvest i Finland, i 1879 – 82. I denne perioden ble minst 22 barn drept innenfor et område på 11 prestegjeld. Senere undersøkelser har avdekket at antallet kan være så høyt som 35 drepte. Myndighetene så alvorlig på denne trusselen og satte inn hæren for å finne og drepe ulvene.

Selvsagt langt flere ulver på 1800-tallet. I tillegg er sykdom en del av bildet:

Rabies er gjennom vaksinering nærmest utryddet i Vest-Europa, men forekommer fortsatt blant ulv i Russland (syv diagnostiserte tilfeller i 1999). Rabide ulver kan vandre over store områder på kort tid og angriper gjerne både mennesker og husdyr. I motsetning til friske ulver selekterer ikke rabide ulver sine ofre (16). 

Rabies er ikke et problem i Skandinavia, men en skal være rimelig optimistisk anlagt for å sende ut ungene med ulv i nærheten.

— Vi må slutte å si at ulver ikke kan være farlig for mennesker. Det er viktig at folk får en mer balansert informasjon. Ulv kan drepe mennesker, selv om det skjer veldig sjelden, sier ulveforsker Petter Wabakken. Han er ekspert på rovdyrs adferd og forhold til mennesker. I 2002 var han en av redaktørene for en NINA-rapport om folks frykt for store rovdyr

Dagbladet med to år igjen på papir – igjen

I 2009 holdt jeg et foredrag med tittelen "Brukerne vil organisere verden selv". I den presentasjonen kom jeg inn på Chris Andserson og påstanden om at alt blir gratis. Denne påstanden ble etterfulgt av et skjermbilde som viste daværende sjefsredaktør Anne Åsheim, som annonserte at Dagbladet la om og økte prisen. Her resonnerte jeg meg frem til at Dagbladet ikke lenger ville distribueres på papir i 2011.

Jeg tok grundig feil. Selv om Dagbladets opplag har sunket jevnt og trutt gikk det ikke så raskt. Nå får jeg imidlertid sjansen til å sitere noen andre, og med det gjenta påstanden, drøyt syv år senere. Nå er det mer i form av en plan. Så er spørsmålet om dette trekker med seg VG.

Boktrykkekunst

Litt misvisende tittel kanskje, men et lite eksperiment som jeg synes ble ganske vellykket. Koblingen av av Hamsuns Victoria og det abstraherte bildet (omtalt i en tidligere post) var ikke helt tilfeldig, men tordivelene kom med fordi jeg tilfeldigvis jobbet med denne, i en helt annen sammenheng. Uansett, den endelig sammenstillingen av trykt tekst og bilder gjorde inntrykk på meg. Her er nok Hamsun mest å takke, men likevel:

3. januar 2017

Kaldstøping i "metall"

Støping i metall, gjørtling, er ikke for amatører og definitivt ikke uten en viss risiko.

Paul Braddock viser hvordan dette kan gjøres ved hjelp av 3D-printer, silikonform, harpiks og jernpulver:




 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket