Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

17. juli 2017

Landet skiltes – her Europavegen

Mye en kan holde på med i ferien, f eks kan en assistere ved oppsetting av skilt. For her er det nemlig ikke gamle ungdomssynder som kommer opp, men snarere en slags botsøvelse. Alt i henhold til forskift.

Veinavn og nummer på alle bygninger er et utmerket system for raskt å kunne finne fram og kommunisere hvor en befinner seg. Spesielt viktig i nødssituasjoner.

Språkrådet har laget en brosjyre om navnsetting av gater og veier, men i henhold til Matrikkelloven er navnevalget for veiene et kommunalt anliggende. Godt gjemt i Nordre-Land kommune finner vi dermed Europavegen, som i dag ble behørig skiltet.



Europavegen finnes riktignok flere steder i Norge, så det gjelder å holde styr på kommunen også:


Dermed gjenstår det bare å anbefale en utmerket tjeneste fra Statens kartsverk. Via Norgeskart.no kan du nemlig lage en egen nødplakat. Skulle noe skje ved dette skiltet er det denne plakaten som gjelder. Dermed er alt lagt til rette for at de som har behov for det faktisk finner fram, så blir du en del av "skiltprosjektet", som kan være med på å redde liv. 

 

14. juli 2017

Janusian affordances

Writing on an article about how students have used various presentation software for different purposes I have struggled with the term "affordance". My problem is about the duality of software, in this case presentation software, like Powerpoint. The software has a complex interface, which obviously holds a lot of signs with meaning connected to the software's underlying functionality. It may seem sensible to speak about software as a sign system, even in a semiotic sense. On the other hand Powerpoint is more than a system of signs with meaning and functionality. The software is also a tool, which is designed with some intended use. At the same time it can be used for multiple purposes. The primary use is making presentations, presentations that become sign systems in their own right.

Software holds a duality, being both a sort of sign system that is decoded by one user who use the software as a productive tool. At the same time another sign system that is experienced and decoded by the users who see the produced presentation. Both ways of use are facilitated by the same software. Therefore software used for productive purposes has two levels that are linked, but they should also be kept analytically apart.

The objects and environments that hold technological affordances have the faces of Janus. Janus being the Roman god of beginnings and endings, who was commonly portrayed with two faces. In this case one face can be seen as looking towards the perceived affordances that can be related to the producer, the other looking towards the perceived affordances related to the spectator.

Given that technologies in general, and authoring software in particular, can be used in different ways we can call the affordances they offer janusian affordances. This refers to the ability to conceive and hold multiple affordances, sometimes contradicting each other, simultaneously. 

I believe janusian affordances become useful when describing, discussing and analysing possibilities given by software in networked environments, with a clear focus on the duality tool – product / producer – consumer in mind. Janusian affordances will also in software that is not used on networked computers, like where a software can be used for multiple purposes and/or in combination with other software.

By the way. the animation was made with presentation software...

7. juli 2017

Digitalisering for utdanningskvalitet – gjennom selvprøving

Jeg sitter for tiden på en temmelig forlatt høyskole og skriver på flere ulike artikler, som på forskjellige måter kretser rundt digitale verktøy og hvordan disse kan brukes i undervisningen. Jeg skriver med utgangspunkt i egen praksis, så det er småskalaforsøk det er snakk om. Ikke desto mindre er det relevant å kikke på den ferske rapporten Digitalisering og utdanningskvalitet fra  Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, kvalitet og aktiv læring. Bakteppet er kunnskapsministerens invitasjon til å gi innspill til Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som ble offentliggjort januar 2017.

Rapporten er basert på de nevnte innspillene med vekt på en rekke forskjellige tema. Jeg bet meg særlig merke i det som står om profesjonsrelevans. Det er relativt enkelt å peke på og fremskrive utviklingstrekk som peker mot at fremtidens yrkesliv vil kreve høy digital kompetanse. Det er også ganske selvsagt at noe av denne kompetansen må utvikles i løpet av studiene. Så lang er alt flott, men det vesentlige er at rapporten peker på at de aller fleste aktørene i UH-sektoren (om ikke alle) sliter med å komme med en troverdig analyse, som går nærmere inn på hva en slik kompetanse faktisk kan og bør bestå i, og hvordan den kan beskrives.

Senter for IKT i utdanningen har riktignok kommet med en smørbrødliste over hva den digitalt kompetente lærer bør beherske: Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Problemet er imidlertid at dette er som en "À la carte"-meny, dvs noen må gjøre et utvalg før det kan serveres. Dermed er man i praksis like langt: det kommer til kort når det gjelder konkretiseringen. I rapporten vises det til at flere trekker frem behovet for å utvikle nye vurderingsformer, men viser samtidig til at de fleste beskrivelsene ikke kommer særlig lenger enn til bruk av honnørord som «innovativ» og «eksperimenterende» undervisning. Dette uten at disse ordene gis substans, operasjonaliseres ut mot fagene eller knyttes til konkrete læringsaktiviteter eller læringsutbytter.

Et annet forhold som er verd å trekke frem er merittering og incentiver.: "Gjennomgående peker institusjonene og aktørene på at det er et nasjonalt anliggende å etablere incentivsystemer som sikrer og fremmer arbeidet med utdanningskvalitet lokalt. Mange etterlyser meritteringssystemer i denne forbindelse, og enkelte arbeider aktivt med å utvikle slike lokalt (f. eks. UiB, NTNU og UiT). Imidlertid er det historisk sett relativt vage og lite etterprøvbare indikatorer på god og nyskapende undervisning sammenlignet med indikatorer for tilsvarende forskning". Det kan det kanskje være noe i, men det er i tilfelle kun dersom man faktisk mener at tellekantsystemet fremmer god forskning. Noen mener derimot at det er et heller trist system. Da systemet ble evaluert fant man en betydelig økning i antall publiserte artikler. Her står det svart på hvitt at "indikatoren i højere grad har løftet omfanget end ”kvaliteten” af publiceringen ". Nå er i og for seg jeg en talsmann for at det må produseres mye middelmådig for at noe virkelig godt skal vokse fram. Samme hva du holder på med må du gjerne gjøre mye av det for å bli god. Det gjelder nok både forskning og undervisning. Om vi behøver et tellekantsystem for å oppnå det, er jeg mer usikker på.

Ganske tankevekkende forresten, at grunnen til at jeg begynte å kikke på rapporten om digitalisering og utdanningskvalitet var knyttet til artikler (som til slutt blir "gjemt bort" i ulike bøker) og ikke primært et ønske om å forbedre min egen undervisning. Jo, det henger sammen, men det er ingen tvil om hva som først og fremst belønnes.

Tilbake til rapporten. I konklusjonen treffer hammeren spikeren: "Vi må imidlertid ikke glemme at det råder usikkerhet om hvilke digitale praksiser som fremmer utdanningskvalitet og hvordan. Forskningsbasert kunnskap på feltet er anvendt i begrenset grad og sektoren må selv utforske praksiser som er tilpasset lokale forhold og fag." Ja, du finner ikke mye konkret om hva du kan gjøre for å forbedre egen undervisning. Jeg kan heller ikke liste opp hvilken "forskningsbasert kunnskap" som konkret kan hjelpe meg. Videre: "Det er krevende for institusjoner med historisk dype røtter å endre tradisjonelle handlings- og tankemønstre, og de trenger nasjonale og lokale støttemiljøer som gir rom for å prøve, feile og lære." Igjen poengtert, men det er et problem at en synes å se etter løsninger som kommer utenfra. Hovedproblemet er kanskje et annet: at alt for mange går rundt og er redde for å feile. Det kan være vanskelig å utvikle noe nytt, men ganske lett å påpeke hva som er feil med et konkret opplegg. Vi må våge mer, og dermed også feile mer, noe vi må ha en ledelse som ser og støtter. Jeg tror det er langt fra å være slik de fleste steder, men det er vanskelig å se denne endringen som noe som kommer fra eksterne "støttemiljøer". Støtten må snarere inn, tettere på utdanningene.

Jeg sakser videre fra konklusjonen: "Helt konkret trengs det mer kunnskap om hvordan ulike oppgavetyper, arbeidsformer, digitale ressurser, og ikke minst vurderingsformer best designes for å sikre kvalitet."  Joda, men mot slutten står nærmest fasiten for hvorfor det kommer til å ta lang tid å nå dit: "UH-sektoren og sektorens samarbeidspartnere må sammen utforske hvordan teknologi kan utnyttes på måter som gir studenter de beste betingelser for læring og for personlig og sosial utvikling. Vi trenger å bli tydelige når det gjelder på hvilke områder sektoren skal tilstrebe konsensus og standardisering, og unngå en «balkanisering» av praksiser. Men miljøenes autonomi må også respekteres ettersom erfaringer om at innovasjon og utvikling skjer ut fra lokale forutsetninger. " konklusjonen avslutter med Stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning, og den skisserte konkurransearenaen for kvalitetsutvikling. Her kan vi lese at "Regjeringen har en tydelig ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal baseres på konkurranse".  Ganske langt unna det Humboldske ideal for høyere utdanning.

Les gjerne Lars Løvlies "Dannelse og profesjon", mens du venter på at ministeren går av: "Pedagogisk tenkning gjør det enkleste vesentlig. Det går et strekk fra det pedagogiske paradoks til begrepet takt, og til betydningen av et dannelsesmiljø som åpner for selvprøving og refleksjon. Paradokset fører ikke i seg selv til noe bestemt, men inspirerer til refleksjon og ettertanke. Ettertanken sier at forvaltning ikke er nok, at sterk ekstern styring kan føre til svakt indre læringsmiljø, og at instrumentalismen i skolen har sine begrensninger, nå som før."

Min konklusjon? Jeg liker ordet "selvprøving". I den grad digitalisering faktisk kan fremme utdanningskvalitet tror jeg det i større grad skal få lov til å handle  hvordan vi (lærere og studenter) utnytter teknologi til å utforske nye ting – prøve oss selv, feile og lære.

4. juli 2017

Sfærisk video som utgangspunkt for vanlig video

For et par år siden syslet jeg med en del forsøk og ditto betraktninger omkring 4K-video som opptaksmedium. Det ble et konferanseinnlegg, men aldri noen skikkelig artikkel. Fremdeles mener jeg dette er noe som er underkommunisert: hvor store muligheter høyoppløselig video gir i etterarbeidet. 4K gir en flate som er ni ganger så stor som 720p, sistnevnte høyere antall piksler enn de fleste ser på TVen sin. Antall piksler er selvfølgelig langt fra alt, men det betyr en del straks en ønsker å ta utsnitt i bildet.

I det siste har jeg holdt et par innlegg om sfæriske medier, under DTAE-konferansen her i Bergen og på en konferanse dedikert mobile medier i utdanningen, i Hull. Begge deler handlet imidlertid om hvordan en brukes disse mediene ved avspilling som en sfære. Her skal det imidlertid se på sfæriske opptak som utgangspunkt for "ordinær" video.

360-kameraer, eller sfæriske kameraer, bidrar til at 4K er i ferd med å bli allemannseie. Rimelige sfæreiske kamera, som Samsung Galaxy 360 (fjorårets versjon fås til under 1800,- kroner) gjør også opptak i 4K. Bildene er imidlertid beregnet for sfærisk visning, så utgangspunktet er litt snålt. Svært vidvinklet, for å si det forsiktig.


Dette er på sett og vis analogt til en mercatorprojeksjon, der topp- og bunnpunkt i sfæren blir vist som en horisontal linje. Projeksjonen er laget for å mappes på en virtuell sfære (da ser bildet over slik ut) og ender dermed opp med ekstrem fordreining i topp og bunn. På midten (langs Ekvator om du vil) er bildet imidlertid gjengitt ganske korrekt. Dermed åpner mulighetene seg for å benytte deler av bildet til ordinær video. Igjen får vi mye å jobbe med, dersom vi går for 720p som visningsformat:



23. juni 2017

Mobile technologies in the field

The final meetings and a conference in the MTTEP-project.

I had a presentation and a longer workshop on the use of 360-technologies. As part of a practical outdoor workshop I participated in making these two videos:

10. juni 2017

Sola skinner...

Sola ser ut til å skinne på glade jenter og gutter. Vær som bestilt:


Og slik ser det ut dagen derpå. Nedriggingen nesten ferdig og alle spor er i ferd med å forsvinne:


31. mai 2017

Workshop under DTAE-konferansen

Workshop under DTAE-konferansen om å illustrere bøker, med Hilde Kramer.

 Jeg endte opp med dette (i og for seg noe av det samme som jeg gjorde med studenter for noen uker siden):


30. mai 2017

Virtual tour with MakeVT

Tourmaker – a free and easy to use service:

Making music on a racetrack

Digital Technology in Arts Education started today. The day ended with a hands on workshop: "Slot car music" with Marita Isaksson & Geert Madsen:

I had a presentation "In Search of 360 Poetics". Among several other presentations that is. 

I will have a workshop tomorrow, "Working with 360-panoramas", which will be a follow up of the presentation today. I have put up some material for the workshop.

26. mai 2017

Installasjonsvideo – Expectationes ex Ulriken

Video av en installasjon av en videoinstallasjon. Stort mer meta blir det ikke, men nå begynner i alle fall Expectationes ex Ulriken ("Utsikter fra Ulriken") å ta form for alvor.

Klar for Digital Technology in Arts Education, i neste uke.

24. mai 2017

Designing the Auditor: A Prototype of Locative Radio with Original Sound Content

Artikkelen vår Designing the Auditor: A Prototype of Locative Radio with Original Sound Content er nå ute i Journal of Radio & Audio Media. Litt usikker på om denne linken leder til fullversjonen av artikkelen, men dersom du ikke får sett den: ta direkte kontakt.

Artikkelen bygger på et paper jeg og Lars Nyre presenterte under The Radio Conference i Utrecht i fjor. Empirien er knyttet til lydinstallasjonen "Tilhører" ("Auditor") som jeg og Johannes Ringheim laget i 2014 – dels som en utprøving av ibeacons for posisjonering. Vi jobbet videre med dette og gjennomførte en omfattende felttest i 2015. På bakgrunn av denne undersøkelsen, inkludert loggdata, spørreskjemaer og intervjuer, har vi gjort oss noen betraktninger omkring potensialet som ligger i posisjonerte lydopplevelser, og hvilke muligheter dette kan tilby fremtidens radio.

Du får et visst inntrykk av "Tilhører" i denne videoen. Viktig å gjøre oppmerksom på at hver enkelt opplevelse er unik, avhengig av hvordan den konkrete brukeren beveger seg. Lydmiljøet settes sammen ved av tre ulike "nivåer", og det er her potensialet for lokativ radio for alvor kommer inn.

23. mai 2017

Making of – vår første 360-fiksjon

Neste uke skal jeg holde innlegg og en workshop om 360-medier. I den forbindelse gjorde jeg og Øyvind (fra Senter for nye medier) et realt stunt. Manus ble skrevet noen sene nattetimer for noen dager siden, opptak i dag, redigering i morgen. Jeg og Øyvind er stab, skuespillere, regissører mm.

Enkelt forfølgelsesplot fordelt på seks scener. Her gjør vi klar til den første scenen, like ved høgskolebygget.




19. mai 2017

Gå og se bachelorstudentenes teaterproduksjon Medea

Premieren er over, men det er muligheter for å se denne forestillingen mandag 22 kl. 12,  tirsdag 23 kl. 12  og 1730 og onsdag 24 kl. 11.

Er du i nærheten av Kronstad anbefaler jeg en tur innom. Gresk tragedie med trøkk, og en flott audiovisuell opplevelse:

   

18. mai 2017

Expectationes ex Ulriken

Jeg holder for tiden på med et videotriptyk (tidligere skissert i form av en prototype), og det som i utgangspunktet skulle være et enkelt prosjekt ender selvfølgelig opp med å ta mer tid enn jeg hadde tenkt.

Utgangspunktet var relativt enkelt. Tre store paller, som allerede var strippet ned til rammen. Materialene ble brukt til Drit i det. Jeg har også fått tre avlagte skjermer fra IT-avdelingen, størrelse 22 til 14 tommer.

Etter å ha fundert på mange ulike løsninger endte jeg opp med noen jukserammer i rokokkostil, fra Ikea. Disse gir den snirklete fasaden, kall det gjerne påtatt stas, som jeg i kritiske stunder synes jeg ser i Bergen. Et selvbilde, som jeg ikke tror tjener byen.

Med dette som bakteppe ser jeg til en annen trønder: Johan Nordahl Brun – trønderen som ble biskop i Bergen (uten sammenligning forøvrig). Brun var en av de viktigste norske salmediktere og skrev bl.a. Norges første (uoffisielle) nasjonalsang, «For Norge, Kiempers Fødeland», og nettopp «Udsigter fra Ulriken», Bergens bysang.

Forhåpentligvis kan det til slutt bli seende ut noe ala dette:



17. mai 2017

Jernbanefilmer

Med tanke på et mulig, lite sideprosjekt:


14. mai 2017

På jakt etter VJ-system

Live-miksing av video er noe jeg ikke har holdt på med, men etter å jobbet noen dager videomanipulasjon (med tanke på en installasjon) melder tanken seg. Jeg kikker for øyeblikket på tre ulike system, alle gratis tilgjengelig: LiVES Video Editing SystemVeejay og Freej.

Gratisprinisppet er viktig i in sammenheng, da det meste jeg holder på med bør kunne anvendes i en eller annen sammenheng, sammen med studenter og dermed også i skolen. Det er trolig ikke den enkleste øvelsen å argumentere for en rektor at skolen må kjøpe inn programvare for live videomiksing. Skjønt det burde ikke være noe i veien for dette, siden livefremføring er der videoopptak møter andre former for opptredener, som drama, musikk, bildekunst etc. Men, uansett, gratis gjør hverdagen enklere.

Lives:





Veejay:



Freej er jeg litt mer usikker på, men programvaren har vært utviklet gjennom mange år.


En nittitallshistorie: KLF og en million pund

Bill Drummond & Jimmy Cauty var kjent som The K Foundation, The KLF, The Justified Ancients of Mu Mu. De laget noen av 90-tallets feteste housemusikk. Karrieren som superstjerner varte ikke så lenge. De gikk nok lei, og endte med å dra til den skotske øyen Jura (mest kjent for whiskeyen) og brenne opp en million pund.

KLFs mest kjente låter. Jeg husker disse videoene som kjempetøffe for 25  år siden, med Jimmy Cauty rockende i vei på en sitar mens Bill Dummond trakterer en vinkelsliper.


Et interessant intervju med Bill Drummond og Jimmy Cauty, om pengebrenningen. Det stiller noen store spørsmål, uten enkle svar:

11. mai 2017

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Ikke lett å oppfylle alt dette:

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har forståelse for hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider innholdet i fagene. Læreren har innsikt i hvordan integrering av digitale ressurser i læringsprosesser kan bidra til å nå kompetansemål i fag og ivareta de fem grunnleggende ferdighetene. Som forutsetning for dette trenger læreren å utvikle egne grunnleggende digitale ferdigheter. Samtidig trenger læreren innsikt i hva elevenes digitale ferdigheter innebærer og hvordan de kan utvikles i fagene.

26. april 2017

Garasjeanimasjon

Dagen for GIF-animasjoner dette. Gammel format, som fremdeles gjør nytten. Her en animasjon eksportert fra Sketchup og konvertert via EZgif. 5,6 MB er jo en ganske stor fil, men innafor:

25. april 2017

Hva inspirerte Skrik-himmel?

Vêrfenomen inspirerte til Skrik-himmel var en sak på nyhetene i dag. Norske meteorologer har nemlig lansert teorien om at Munch ble inspirert etter å ha sett perlemorskyer over Oslofjorden.

Impresjonismen blir liksom ikke helt det samme på denne måten. Jeg holder på teorien som en generelt dårlig dag, litt bakfull, pessimistisk sinnelag, dårlig samvittighet for at han ikke hadde fikset badet, etc

24. april 2017

Ut med norsken?

Forskningsartikler på norsk bør bannlyses, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus til morgenbladet.no. Bakgrunnen er, ifølge Rice, at forskningen per definisjon er internasjonal. Han får svar og betimelig motbør fra Oddrun Grønvik Statusen, som påpeker at "norsk som forskarspråk er eit strategisk politisk spørsmål i norsk språkpolitikk", som  "bør få politisk handsaming".

For egen del skrev jeg min doktorgrad på engelsk, etter å ha tvilt meg fram til dette. Resultatet ble åpenbart dårligere enn om jeg hadde skrevet på norsk. Selv om jeg tror jeg ikke er så verst til å skrive på engelsk er jeg den første til å se at jeg formulerer meg vesentlig dårligere, både i bredde og dybde, enn hva jeg gjør på bokmål. Der en skal formidle kvantifiserbare data og tilhørende analyser spiller kanskje ikke dette like stor rolle, men i mange fag er det å formulere spørsmål og sammensatte svar ofte er selve kjernen av selve faget.

Et, i alle fall for meg, interessant apropos: de siste dagene har jeg gjenlest  John Deweys tekst "Having an Experience". Dewey skrev dette i 1934, og teksten er kanskje ikke veldig lett tilgjengelig. Den er slik sett ganske typisk for mange av kjernetekstene i humanistiske fag – forfatteren resonnerer ved hjelp av språket, prøver seg til tider litt frem, noe som kan lede i retning av selvmotsigelser, og i alle fall tekster der meningen ikke alltid er åpenbar.

I mitt tilfelle sliter jeg litt med å skille estetisk "erfaring" fra "opplevelse". Dvs jeg sliter ikke med dette på norsk, hvor dette er to ord, men med Deweys resonnement knyttet til denne doble betydningen av experience. For en som ikke har engelsk som morsmål blir det ganske komplisert å skille godt mellom de ulike betydningene,  noe vi (i alle fall i en norsk sammenheng) kan unngå gjennom det langt klarere skillet mellom opplevelse (de umiddelbare) og det erfarte (opplevelsen satt inn i en sammenheng). 

Du kan jo selv forsøke deg på en oversettelse:
... we have an experience when the material experienced runs its course to fulfillment. Then and then only is it integrated within and demarcated in the general stream of experience from other experiences. A piece of work is finished in a way that is satisfactory; a problem receives its solution; a game is played through; a situation, whether that of eating a meal, playing a game of chess, carrying on a conversation, writing a book, or taking part in a political campaign, is so rounded out that its close is a consummation and not a cessation. Such an experience is a whole and carries with it its own individualizing quality and self-sufficiency. It is an experience.
Jeg har en sterk følelse av at Dewey litt for ofte oversettes med "erfaring", når kan skriver om "experience", mens han ofte snakker om "opplevelse". Skal norsk forskning kun utvikles på engelsk kan dette lett bli en viktig distinksjon som rett og slett forsvinner, Kanskje ikke for forskerne som skriver om "aesthetic experience", men for mange studenter og andre lesere.

I forskningen skjer dette ganske ofte: begreper benyttes relativt ukritisk, og utvikler seg til rene misforståelser. Jeg har alltid hatt dette problemet med begrepet "multimodalitet", som blir brukt i alt for mange sammenhenger. Jeg forsøker etter beste evne å unngå begrepet, og heller forsøke å beskrive konkret hvilke fenomener jeg snakker om. Jeg hadde derfor enn viss glede av å høre Günter Kress under 6th International Conference on Multimodality, da han i sin avsluttende keynote, "Challenges, trends and new directions in multimodal work", faktisk tok til orde for at ting var gått for langt: begrepet brukes rett og slett i mange sammenhenger hvor det blir malplassert. "This has to stop", sa Kress. Nå finnes det nok mange engelskspråklige som også tar en kjapp en på dette området, men jeg mistenker at andelen øker når begreper anvendes av de som ikke behersker det aktuelle språket til fulle.

Rice nok et poeng med at forskningen er internasjonal, men jeg tror ikke det skal brukes som argument for at all forskning skal foregå på engelsk. Konsekvensen blir lett av vi formulere oss dårligere enn hva vi ville gjort på vårt morsmål. Ikke minst er dette av stor betydning i møter med studenter som skal tilegne seg og forstå et fag.

19. april 2017

Digital Technology in Arts Education

Still time to register at DTAE.eu and enjoy a conference about digital technology in arts education, for three days in Bergen from May 30.

 Preparations are going on...



The video was made as a quite simple presentation, then recorded with a screen recorder. Sound was added through YouTube. Quick. If it is not nice, it sure was easy.

15. april 2017

Mange er positive til råd fra roboter

Kilde: maxpixel
Robotene kommer, og de tar mange tradisjonelle jobber. Utviklingen har gått sin gang i industrien i en årrekke, men skyter nå fart for alvor. I og for seg godt nytt for mange bransjer i et høykostland som Norge, men det er liten vits å innbille seg at vi kommer til å ha stort behov for rutinepregede arbeidsplasser i tiårene som kommer. Serviceyrker der personlig kontakt er vesentlig, samt selvfølgelig omsorgsyrker er trolig vinnerne. Blant yrkene som taper terreng finner vi slett ikke bare manuelle yrker, men også regnskapsførere, meglere, advokater og trolig en og annen lege. Yrkene forsvinner selvfølgelig ikke, men oppgavene fordeles annerledes, hvilket kan gi både lavere kostnader og høyere kvalitet. Det er liten grunn til ikke å føye lærere til denne listen.

Nylig åpnet senter for kunstig intelligens ved NTNU. I den sammenhengen er det greit å kunne slå fast at selv om folk flest riktignok har mest tillit til andre mennesker, så er det allerede i dag én million nordmenn som ville stolt på råd gitt av en robot. Det handler riktignok om roboter som gir råd knyttet til finansprodukter (i utgangspunktet er med andre ord ikke tilliten all verden), men det er kanskje ikke så langt unna mange av de spørsmålene elever og studenter har, knyttet til utdanning. Inntil videre har menneskelige rådgivere et klart tillitsforsprang, med høy tillit fra 76 prosent av den norske befolkningen, mot 25 prosent for robotene.

– I en ganske nær fremtid vil intelligente, avanserte roboter kunne gi samme type rådgivning som bank- og forsikringsansatte i dag gir. Da er det viktig at robotene gir råd av god kvalitet til kundene, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge til DN.no.

Hva så med ulike former for rådgiving av studenter? Spørsmålet kan både gjelde råd knyttet til valg av utdanning og fag, studiefinansiering, muligheter for utenlandsopphold mm. Litt mer komplekst, kanskje, er råd knyttet til det mer spesifikt faglige.Kan roboter spille en rolle i slike sammenhenger?

Etter å ha sett en del på rimelige roboter, og ikke minst etter å ha snakket med de som produserer den rimelige, sosiale roboten Aisoy, har jeg fundert på et mulig opplegg der en robot inngår i et opplegg for stasjonsundervisning. Aisoy er spennende, både fordi firmaet har holdt på relativt lenge og ikke minst fordi de har klart å bygge avanserte funksjoner inn i en svært rimelig robot. Lave priser er en forutsetning for at dette skal bli noe reelt i skoen.

Et oppsett kan være noe ala dette:


8. april 2017

Liker egentlig ikke mimring ...

...men her ble jeg røska 35 år tilbake, og det på en bra måte. Etter 22 minutter kommer noe av det beste som ble laget på 80-tallet:



Studioversjonen av Big Sleep:

7. april 2017

Videotriptyk – Expectationes ex Ulriken I – III

Tester igjen. Denne gangen såpass konkret at rammene er snekret sammen. Så gjelder det å få tak i tre skjermer.

Scenografi – Medeia

En gruppe studenter i drama skal sette opp den greske tragedien Medeia. Skal vi tro Wikipedia ble stykket satt opp første gang i 431 f.Kr. Lange linjer her med andre ord.Jeg har vært så heldig å få være med som tilrettelegger, håndlanger, snekkerhjelp mm.

Det hele er ikke på plass ennå, men her er i alle fall litt fra prosessen. Støperør fra Biltema blir flotte søyler, men ambisjonen om dreiescene (vi bygget en) måtte vi forlate. "Kill your darlings" passer stykket ...

Arbeid i garasjeverkstedet. Heldigvis har vi det fremdeles.
Forsøk på oppsett.
Den ene siden av dreiescenen, som nok ikke kommer med.

Hva skjer med digitale ferdigheter?

Stortingsmelding 28 (2015–2016) berører videreutvikling av grunnleggende ferdigheter. Meldingen skal formelt behandles i Kongens i statsråd den 15. april. I det store er kanskje ikke så veldig spennende hva utfallet vil bli, men forslaget om å dele faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet er en dårlig ide. Jeg viste til Steve Jobs i prøveforelesningen min i fjor, og brukte hans poeng knyttet til hvordan humanistiske fag i høy grad kan berike teknologifag og vice versa. Å skille kunnskaper om uttrykk fra kunnskaper om å skape uttrykk er en usedvanlig dårlig ide. Kollega Ingvard Bråthen skriver også om denne problemstillingen i en kronikk i BT. I stedet for å dele faget bør en fokusere på å knytte de ulike delene av faget tettere sammen, kanskje ved å jobbe mer på tvers av materialområder og inkludere digitale ferdigheter i sterkere grad.

I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en av de fem ferdigheter, som sammen utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I læreplanene er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene for det enkelte fag ut fra fagets egenart. De er derfor uttrykt på ulike måter og i varierende grad, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget. Digitale ferdigheter er her litt på siden, gitt at disse i høy grad går på tvers av fag.

I NOU 2015: 8 Fremtidens skole vurderer utvalget at begrepet «grunnleggende» ikke får tydelig nok frem at ferdighetene utvikles kontinuerlig gjennom læringsløpet. Utvalget anbefaler at ferdighetene videreutvikles til kompetanser, og at de ses i sammenheng med helheten i utvalgets foreslåtte kompetanseområder. Utvalget mener at det spesielt er behov for å videreutvikle regning og digitale ferdigheter. Det fremheves at den digitale og teknologiske utviklingen skaper endringer i skolefagene. Utvalget mener derfor at det er viktigere å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker innholdet i hvert enkelt fag, fremfor å legge vekt på fellestrekk ved digitale ferdigheter på tvers av fag. Utvalget peker på at det bør skilles tydeligere mellom ulike sider ved digital kompetanse enn det gjøres i dag.

6. april 2017

Locative Storytelling – Child and the Book 2017

This paper , presented at Child and the Book 2017, explores the frontiers and connections between literature, locative storytelling and digital books.

Locations have always inspired literature, ranging from Milne's stories about Winnie-the-Pooh, set in Ashdown Forest, in Sussex, to Homer's Odyssey, following Odysseus on his way back across the Mediterranean, from Troy to Ithaka. Today the relationships between literature and location also comes into play in areas where books and digital mobile devices share mobility as an important common feature: both being small enough and portable enough to be brought to different places. Thereby they provide a new potential to enhance and/or emphasise the affordances and qualities found in a given environment.


28. mars 2017

Kampen mot badekaret - Del 2

Litt dokumentasjon fra eget liv. For noen år siden, i et annet hus, hadde jeg en skikkelig jobb med å hive ut et tungt badekar i støpejern. Nå har jeg vært nødt til å takle samme problem igjen:

Ut på taket var i seg selv en jobb. Tung sak:


26. mars 2017

Hva er de «riktige» fagene?

Ill: NEHEP – CC-BY
DN.no har i dag en sak om et spørsmål i alle fall indirekte berører noe som opptar meg. Dels er nok dette et forsvar for min egen bakgrunn, en utdannelse som er en smule broget, og som med nød og neppe gjorde meg formelt kvalifisert for den jobben jeg har i dag. Det er ikke helt opplaget at en konstruksjonsingeniør, med hovedfag i filmvitenskap og doktorgrad innen IKT og læring skulle ende opp som lærer i kunst og håndverk.  Selv ser jeg noen ganske klare linjer i det jeg har holdt på med opp gjennom årene, men det er ikke et utdanningsløp som fremstår som veldig planlagt. Vi er heldigvis mange som har det sånn: dvs  vi har utdannet oss til noe som ikke er umiddelbart relevant for det vi senere kommer til å arbeide med. Det har noen betydelige fordeler, mer om det nedenfor.

Dagens Næringsliv stiller spørsmålet: Hva bør du velge nå som søknadsfristen til høyere utdannelse nærmer seg? Spørsmålet går til Liz Ann Sonders, som denne uken var på besøk i Bergen. Hennes svar er at nøyaktig hva du velger å studere faktisk ikke har så stor betydning. Spissformulert selvsagt, du må kunne noe, men poenget er at arbeidsgiverne ikke nødvendigvis ansette deg på grunn av noe du lærte i løpet av studiene. De kunnskapene har de allerede, sier til DN.

Sørg for at dere blir flinke til å bruke språket, pleier jeg å si til barna. Det er omtrent det eneste konkrete rådet om utdanning jeg noensinne har gitt. Å kunne formulere et problem, slik at andre forstår det og kan være med på å finne en løsning, handler nesten utelukkende om språk og evnen til å illustrere (i tekst og bilder etc) hva en snakker om. Her kan jeg henvise til intervjuet med Sonders, som mener at den viktigste egenskapen i fremtidens arbeidsliv – i alle bransjer – handler om kommunikasjon.

– Lær hvordan du kan snakke og skrive godt, hvordan å være engasjert og å engasjere. Det er de tingene som teller, resten vil du lære deg i jobben, sier Sonders.

Igjen, dette er litt på spissen. En setter ikke uten videre en litteraturviter inn i laben og ber vedkommende lære seg å opptre som en bioingeniør. Noen basiskunnskaper, knyttet til fag må selvsagt være på plass. Men i mange sammenhenger tjener en trolig på å utdanne seg i bredde, dvs skaffe seg kompetanse på felt som ikke umiddelbart synes å henge sammen. Grunnen er at alle typer arbeidsplasser i stadig større grad legger opp til samarbeid, samtidig som tilgangen på informasjon er bedre enn noensinne. Breddekunnskaper, på tvers av fagfelt, kan bedre gjøre deg i stand ti å se sammenhenger og kunnskaper som kan berike hverandre, slik at du derfra kan gå i retning av spisskompetanse. Rådet til kommende studenter blir derfor å ta grunnleggende fag innenfor felt de er interessert i. Med interesse følger faglig nysgjerrighet og en glede ved å jobbe litt ekstra med å tilegne seg nye kunnskaper, ut over det som en får servert på skolebenken

– Det viktigste du får gjennom utdannelsen, er læren om å lære og evnen til å tenke kritisk og løse problemer, sier Sonders.

Et lite hjertesukk til slutt. Kravene til gjennomstrømning i høyere utdanning virker del i mot utviklingen av breddekunnskaper. Det er selvsagt et problem dersom folk faller ut av en utdanning, for deretter ikke å gjøre noe. Men det er på mange måter en fordel om flere smaker på litt ulike fag, går litt hit og dit i kunnskapslandskapet, før de finner sin vei. Det motsatte: troen på at alle nitten-tyveåringer velger riktig faglig vei med en gang, er rett og slett ganske naivt.

21. mars 2017

Munch

Tungt inspirert av Munch, via Steffen Kverneland, mest for å teste Google Draw til dette formålet:



I animert utgave:

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket