Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er særlig opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til roboter, det lokative lydmediet Auditor, utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. For tiden er jeg særlig opptatt av sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

9. juni 2018

Støtt rettspraksis.no!

Foto: Gellinger
Rettspraksis.no er for tiden stengt grunnet søksmål, men skal gjenoppstå.

Prosjektet  har som mål å gjøre dommer tilgjengelig for allmenheten. Problemet er nemlig at den offentlige stiftelsen Lovdata ikke gjør alle tidligere dommer fritt tilgjengelig over tid. Dvs du må som privatperson betale 12.500 kroner årlig for tilgang til rettsavgjørelser. I praksis er resultatet at det kun er profesjonelle aktører som får tilgang til historiske dommer, som er som kan være vesentlige for å vurdere en pågående sak. At denne typen offentlige dokumenter skal være tilgjengelig for alle, i søkbar form på nett, burde være selvsagt. Men slik er det ikke.

Rettsprakis.no er viktig å støtte. De skriver dette om bakgrunnnen på sine nettsider:

Les anken!

Dugnadsprosjektet Rettspraksis.no ble åpnet 17. mai 2018 for å gi vanlige borgere tilgang til rettsavgjørelser, f.eks. høyesterettsdommer. Rettsavgjørelsene er offentlige dokumenter som vi alle har betalt for, og da skal vi også fritt kunne lese dem.

Lovdata er en stiftelse som på vegne av staten publiserer lover og rettsavgjørelser. Tidligere ble lover og rettsavgjørelser publisert på papir, men nå har Lovdata overtatt rollen som formidler av slik digital informasjonen fra det offentlige. For å gi en privatperson tilgang til rettsavgjørelser tar Lovdata 12500 kroner årlig. Lovdata har bygget opp et fond på mer enn 35 millioner kroner fra slike abonnementsinntekter.

Torsdag 31. mai saksøkte Lovdata to av personene som har jobbet med rettspraksis.no. Lovdata mener rettspraksis.no er ulovlig og Oslo Byfogdembede fattet raskt en kjennelse i tråd med Lovdatas påstander.

«Rettspraksis.no ble stengt på under 24 timer, kun basert på Lovdatas påstander. Det er et grunnleggende prinsipp at begge sider i en sak skal høres, og terskelen for å stenge nettsted bør være svært høy i Norge», sier Håkon Wium Lie, en av deltagerne i dugnadsprosjektet. «Vi ble også idømt saksomkostninger på over hundretusen kroner. Uten at vi fikk forklare oss.»

«Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettavgjørelser. Rettavgjørelser er ikke vernet etter åndsverksloven og alle skal ha fri tilgang til disse viktige dokumentene», sier Fredrik Ljone, initiativtaker til rettspraksis.no.

I Lovdatas begjæring som overbeviste dommeren spekulerer Lovdata i at dugnadsgjengen har brukt nettroboter («crawlere») for å melke databasen til Lovdata. Åndsverkslovens paragraf 43 er sentral for Lovdata, den gir databaser et vern som varer i 15 år.

«Lovdata tar feil om hvordan vi har funnet gamle høyesterettsdommer. Dommene ble publisert på CD-ROM av Lovdata på 2000-tallet. Jeg har selv lånt slike dataplater på Nasjonalbiblioteket», sier Håkon Wium Lie.

«Spørsmålet i vår sak går på Statens informasjonsplikt og hvorvidt rettsavgjørelser på samme linje som lover og forskrifter må gjøres tilgjengelig for allmenheten», sier advokat Halvor Manshaus fra Advokatfirmaet Schjødt AS, som bistår rettspraksis.no. «Her er det snakk om materiale som er av betydning for å føre kontroll med domstolene og sette seg inn i gjeldende rett, altså har dette en sterkt prinsipiell side.»

Rettspraksis.no har fått støtte for synet om fri tilgang fra Norsk Redaktørforenings generalsekretær. «Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om», skriver Arne Jensen i en kronikk i Advokatbladet, også publisert hos Medier24.

«Kampen som Rettspraksis.no har startet for å spre rettsavgjørelser til allmennheten, blir desto viktigere når Oslo byfogdembete påla å fjerne alle rettsavgjørelser på nettsiden uten forutgående muntlig forhandling og på grunnlag av Lovdatas feilaktige saksfremstilling. Dette dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon, og kjennelsen innebærer et inngrep i ytringsfriheten.» sier Medierettsadvokat for Norsk Journalistlag (NJ), advokat Ina Lindahl Nyrud.

Vårt prosesskriv, hvor vi ber om muntlige forhandlinger (ankemuligheten ved midlertidig forføyning), ble sendt til Oslo Byfogdembede i dag, 8. juni 2018.

5. juni 2018

Økokritiske perspektiver på barnelitteratur

Gratulerer til redaktører og forfattere knyttet til forskergruppen NaChiLitCul som er ute med Ecocritical Perspectives on Children's Texts and Cultures - Nordic Dialogues. Jeg synes også dette er gøy, for selv om jeg ikke har skrevet noe til denne utgivelsen så har jeg hatt en hånd med i laget når det gjelder coveret. Dermed endte en utsikt mot Sydpolen (Søre Gullfjellstoppen) opp på forsiden, sammen med en tungt manipulert versjon av en gammel tegning av Hans og Grete.

Litt "funfacts". Jeg liker å bruke de samme verktøyene som jeg setter studentene til å bruke gjennom undervisningen. Så også her.
Vi bruker mye av den samme arbeidsmetoden i forbindelse med oppgaver knyttet til å lage plakater mm. Joda en får enda større fleksibilitet med mer dedikerte verktøy, men dette er et knippe gratis verktøy som lærere enkelt kan ta i bruk i skolen, og som fint kan utnyttes i det som vel må sies å være en profesjonell sammenheng.

3. juni 2018

Re-Vision in 180 Degrees

Ved ulike anledninger har jeg lekt meg med forholdet mellom bilde og kode. Ideen er enkelt, knyttet til at bilder kan redigeres som tekst i en vanlig teksteditor. I forsøket jeg gjorde tidligere fjernet jeg kode inntil bildeinformasjonen forsvant. Denne gangen er koden kun flyttet tilfeldig rundt, 180 ganger. Alle bildene lagt sammen til en video blir dermed som dette:



1. juni 2018

– Det var litt rart ...

Publikum i midten, høyttalere rundt og musikere og dirigent i forflytning.
– Det må være lov å si at dette var litt rart, sa jeg til kona da vi gikk fra konserten Mouvance III.
– Men det visste du jo, svarte hun. Rett nok. Sampling, 16 høyttalere og middelaldermusikk med musikere som flytter seg rundt fristet.

Likevel er først etterpå har jeg fått med meg at dette var avslutningen på prosjektet Wheels Within Wheels og at det skulle være rart. Jeg liker egentlig å stille uforberedt, jeg holder på ideen om et åpent sinn, men her skulle jeg gjerne fått med meg introen.

30. mai 2018

VR-lounge i Grieghallen

Festspillene i Bergen inviterer til VR-lounge i Grieghallens foajé, et gratis tilbud som absolutt anbefales. Her kan du se og høre Philharmonia Orchestra, London, som The Virtual Orchestra. Med hodetelefoner og et sett VR-briller blir du satt til Southbank Centre i London i sentrum av orkesteret mens de spiller den siste satsen av Sibelius’ femte symfoni. Dette er er en god produsert, men likevel ganske standard sfærisk video. Riktignok med 3D-lyd, men jeg hadde selv litt trøbbel med å høre at dette fungerte.


Siden jeg ikke kan vise videoen av orkesteret får dette bli demonstrert ved en video fra åpningsscenen av Hamlet, ved DNS, som jeg tok i forbindelse med en forløper til nettstedet teaterdialoger.no. Ideen er enkel og velfungerende: kamera gjør opptak i alle retninger og videoen spilles av som en sfære som du kan snu deg i. På den måten plasseres du inne på scenen:



En litt triviell, men likevel viktig observasjon: i Grieghallen blir brukerne satt på stoler i riktig høyde i forhold til sensorene som registrerer bevegelse. I det første tilfellet benytter de Playstation VR. Problemet var bare at disse stolene ikke lot seg dreie. Det er faktisk et problem når en ser på noe der poeneget er at en kan snu seg helt rundt.

Jeg tenkte nok ellers at opptaket av londonfilharmonien kunne vært erstattet med et opptak av Bergen filharmoniske orkester. Dette er det flere av UH-miljøene i Bergen som jobber aktivt med, blant annet undertegnede gjennom prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid. Her er tanken å jobbe med relativt enkle produksjonsformer der en kan utnytte sfæriske medier for å hente uteopplevelser inn i klasserommet. Senter for nye medier jobber også  med dette, Teklab-studentene ved UiB likeså.

Beslektede prosjekter er Virtuelle Vingen der en benytter mye av den samme teknologien som HVL jobber med ved Fjell festning. Filmen til høyre viser Øyvind som er ute og fotograferer med drone for å skaffe et grunnlag for en 3D-modell laget ved hjelp av fotogrammetri – på samme måte som de gjør i det nevnte prosjektet i Vingen. Ved HVL er det også studenter involvert i dette arbeidet.

Tilbake til VR-loungen i Grieghallen. Om den første filmen lignet noe jeg hadde sett før ble jeg adskillig mer løftet av fiksjonsfilmen "My Name Is Peter Stillmann". Dette er en fire minutter lang forestilling inspirert av den amerikanske forfatteren Paul Austers City of Glass. Ministykket setter publikummeren i sentrum av den besynderlige fortellingen om Peter Stillmann.

27. mai 2018

Roboter med Microbits

For tiden er jeg involvert i mange forskjellige prosjekter som involverer koding, og der møtene mellom kunst og håndverk og andre fag er det som interesserer meg. Sist fredag tok jeg og Andrea turen til Ingvild og Øyvind på Knappskog skule, hvor HVL er involvert gjennom desentralisert kompetanseutvikling. Tanken er å jobbe med dem for å utvikle et skaperveksted, både i skolen og ved HVL.

Klassen til Øyvind bygger enkle roboter. Det var flere flotte utgaver, men denne var den eneste jeg tok en liten video av:


Mye annet gøy også:

   


19. mai 2018

Pave Frans om dagens finanssystem

Som en som til tider mener det er litt for mange økonomer i verden så er Vatikanets “Some Aspects of the Present Economic-Financial System” tanker jeg lytter til. I rapporten kommer Vatikanet og pave Frans med kritikk av dagens finanssystem.

Dette maleriet fra 1540, malt av Marinus van Reymerswaele, viser en pengeveksler og hans kone. På den tiden forbød den katolske kirke utlån av penger.
Dette var etter at Giovanni di Bicci de' Medici hadde grunnlagt verdens første profesjonelle bank, Banco dei Medici. I løpet av 1400-tallet gjorde dette Medici-familien til en av Europas rikeste før det hele gikk over ende etter knapt hundre år.

Vatikanet peker på hvordan «økonomiske og finansielle problemer opptar vår oppmerksom som aldri tidligere på grunn av den økende innflytelse de har på menneskehetens materielle velvære».

Videre advares det mot umoral i finansmarkedene.

«Det er ikke umoralsk å bare tjene penger, men å benytte ulik informasjon til egen fordel, å skape enorme fortjenester som er skadelig for andre eller å utnytte en dominerende stilling for å tjene penger på bekostning av andre».

Tiltredes!



14. mai 2018

Svært tidlig morgen på Løvstakken

Det begynte så bra i går kveld. Tak over hode og byens beste utsikt.


Litt dårlig forarbeid på senkvelden, samt lite feste i grunnen: i alle fall. kl 04.10 kommer et realt vindkast og tar med seg hele gapahuken. Opp å stå!

Hedigvis er det flere som er tidlig oppe:

8. mai 2018

Innstillling til ny åndsverklov

Nå er innstilllingen til ny åndsverklov her. Viktig sak, som kanskje ikke så mange får med seg.

Av størst betydning i min hverdag er forslaget til ny Åndsverkslov §43. Her forslås det at fremføring i ordinær klasseromsundervisning skal defineres som å foregå innenfor det private området, og derfor ikke vil være omfattet av rettighetshavers enerett:

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Supert! En rekke unntak og noen snublesteiner, bl a knyttet til betalingskurs, men det er i og for seg ikke urimelig. Det rydder i det minste litt i et felt som ikke har vært spesielt enkelt å navigere i for en lærer.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

Bra avveining mellom åndsretten to hovedhensyn:



I forslaget til ny åndsverklov var §71 om åndsverk skapt i arbeidsforhold mye diskutert. Denne paragrafen tror jeg undervisningssektoren skal være glad for at ble fjernet. Denne var formulert slik:

Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Dette skapte såpass mye brudulje at Regjeringen på sine nettsider fant det nødvendig å komme med en forklaring. I fjor gikk debatten da det var høring i Stortinget, og etter aksjonerte fra en rekke artister kunne NRK melde at opphaverne har blitt hørt.

Forslaget var muligens ikke så dramatisk gitt at det gjeldende ulovfestede prinsippet i norsk rett går ut på at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold, hvis det ikke er gjort andre avtaler, overføres til arbeidsgiveren hvis det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål og at arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet er å skape slike verk.

Jeg er også glad for at ingen klusset med sitatretten, § 29, den består uendret:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

§6 Bearbeidelser mv. er også beholdt. Her heter det blant annet:

Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.

"Nye og selvstendige verk" blir her det sentrale. Jeg pleier å bruke dette eksempelet:


3. mai 2018

Virtuell vandring

Jeg synes denne standen til HP var spennende. Ikke minst fordi det henger sammen med min egen interesse for sfæriske medier, og dermed innlegget "Fagformidling med sfæriske medier", som jeg holdt i et tilstøtende rom.

Demone vi fikk se var knyttet til et boligprosjekt. Dette var en modell som ble rendret i sanntid, med naturtro skygger og det hele, og dermed ganske langt unna mine studenters avfotografering av pappmodeller. Samtidig jobber vi med de samme problemstillingene, visdualisering av rom, i vår ende med svært rimelig teknologi:

Ideen er enkel: bygg en modell i skala 1:10. Sett inn et kamera der linsen står 14-15 cm over grunnplanet. Et sfærisk bilde gir dermed inntrykk av å være i et rom, sett fra synsvinkelen til et barn med høyde på 140-150 cm.

Der sfæriske kamera og visning på mobiltelefoner har blitt svært rimelig er kostnadene til utstyr og produksjon langt høyere knyttet til HP VR Backpack. Men ytelsen var imponerende og åpenbart en teknologi som er interessant i mange sammenhenger.

Ved HVL Bergen er det laget en modell som ville kunne oppleves med denne teknologien:

Sfæriske medier under Læringsfestivalen

Kort innlegg om "Fagformidling med sfæriske medier", knyttet til prosjektet "Interaktivt virtuelt feltarbeid", støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet.


Bra oppmøte og fint publikum. Klikk og dra i bildet nedenfor for å utforske salen:

  R0010605

Jeg forsøkte å vise noen eksempler på hvordan svært rimelig og brukervennlig kamerateknologi kan benyttes på ulike måter. Med et kamera til en drøy tusenlapp kan jeg i løpet av noen sekunder ta et bilde som det du ser ovenfor (du ser det som en sfærisk visning når du kan "snu deg rundt" i sfæren).

Teknologien lar oss se på en annen måte enn med et tradisjonelt kamera. Videoen i presentasjonen, fra padletur ved Folgefonna, viser også hvordan en kan observere seg selv. Videre er jeg interessert i det jeg kaller "stedsforflytning", dvs hvordan jeg han ta med studenter til steder de ellers ikke vil komme, samt hvordan studentene selv kan være produsenter og plassere sine arbeider i nye sammenhenger. Konklusjonen min er at her er det en fullt ferdig utviklet teknologi som fremdeles har et uutforsket potensiale.

Mange tenker gjerne for avansert. Det kan være kjempedyrt å simulere (VR) med datagenerert grafikk. Sfæriske bilder og video fikser du selv :)

Selve presentasjonen:

23. april 2018

«Loving Vincent» møter deepart

«Loving Vincent» byr på overveldende animasjonskunst, ifølge Aftenposten. 125 kunstmalere fra hele verden har laget over 65.000 malerier som til slutt forteller historien om kunstner Vincent van Goghs liv.


Jeg har nylig skrevet en artikkel på bakgrunn av et prosjekt der studenter benytter en fitreringstjenste for å skape visualiseringer. Dette har vært en utforsking av teknikker og metoder som lar unge uttrykke seg visuelt med enkle digitale teknikker. Det å skape og oppmuntre til å skape har vært det sentrale. Samtidig har det vært et mål å teste noen måter å anvende lett tilgjengelige, digitale verktøy for å utvikle kunnskaper og arbeidsmåter og tilhørende undervisningsopplegg som kan brukes av lærere i skolen.

Artikkelen "Utforsking av visuell kultur gjennom remiksing av eventyr" kommer i antologien Redesign og multimodalitet i norskfaget, på Fagbokforlaget. Redaktører er Magne Rogne og Lars Rune Waage.

Jeg begynte med dette med dette med utgangspunkt i utviklingen av algoritmer for filtrering, beskrevet av Gatys et al (2015) i artikkelen "A Neural Algorithm of Artistic Style". teknikker som senere er adoptert av Snapchat m fl, og nettsteder som Lunapic.com (det studentene benyttet).

Så hvordan funger noenlunde samme metode sammenlienet med «Loving Vincent» ....

Slik foregikk animasjonsprosessen for «Loving Vincent»: Bildet til venstre er van Goghs maleri, i midten et foto av skuespiller Jerome Flynn som Dr. Paul Gauchet, mens bildet til høyre er fra filmen.



Dermed er spørsmålet: Hva skjer når tjenesten deepart.io får prøve seg med originalbildet og fotografiet ovenfor som utgangspunkt? Da ender det opp slik:



Studentene jobber mer sammensatt med dette, dvs de satte sammen bilder fra ulike kilder før filtrering. Filtrene gjør imidlertid at manipulasjonen ikke blir så krevende, samtidig som det visuelle resultatet blir ganske overbevisende. Forhåpentligvis med mestring og påfølgende fortellerglede som et resultat.

21. april 2018

The Master Algorithm

The Master Algorithm: How the Quest for the Ultimate Learning Machine Will Remake Our World:

Mye spennende her, men det mest interessante kommer i spørsmålsrunden, etter ca 45 minutter.



Dette henger sammen med det grunnleggende premisset for foredraget om Bærekraftig utdanning vha. programvare: Algoritmer styrer i økende grad våre liv. De finner bøker, filmer, jobber og partnere for oss, administrerer våre investeringer og oppdager nye stoffer. I verdens fremste forskningslaboratorier og universiteter er de på jakt etter den ultimate læringsalgoritmen: en algoritme som er i stand til å oppdage kunnskap fra data og gjøre alt vi vil, før vi selv spør om det.

"If we were so simple that we could understand the brain, we would be so stupid that we couldn't." – kompeksiteten i den menneskelige hjerne er så stor at vi må ha The master algorithm for å forstå den.

19. april 2018

AIsoy deklamerer Kubla Khan, av Samuel Coleridge

Før den beveger seg inn i høykulturen må Aisimovs lover for roboter være på stell:



OK, AIsoy-roboten har litt å gå på som diktoppleser, men jeg synes nå likevel den gjøre en hederlig jobb - det er ikke den enkleste engelsken dette:



Det hele kodet i Scratch, dvs at elever kan kode direkte i nettleseren og teste mot roboten umiddelbart:



Her kan du lese mer om hvordan roboten kan programmeres. Eksemplet ovenfor er jo veldig rett frem, men en kan f eks utnytte robotens sensorer til å skape betingelser og dermed gi brukeren ulike valg som i sin tur leder til ulike sekvenser.

9. april 2018

Operasjon Bruno – Fjell festning

I anledning dagen 9. april kan det passe å vise til Operasjon Bruno, en medieopplevelse som presenteres for brukeren mens vedkommende beveger seg rundt i bunkeren på Fjell festning. Jeg var med på å denne produksjonen i 2016, der jeg jobbet med ide, manus og lydsiden.

Installasjonen setter brukeren inn i en setting, som er knyttet til en historisk hendelse: for snart 75 år siden, den 12. juli 1943 var “Bruno”, et av de største kanontårnene fra det tyske slagskipet Gneisenau, nettopp ferdig montert og skulle avfyres for første gang.



Brukerens oppgave er å assistere kapteinløytnant Haase (en fiktiv person) under hans gjennomgang av noen av rutinene forut for testskytingen. Haase er hele tiden med deg og gir deg klare instruksjoner. Du har ansvar for en kontrollenhet og du skal iverksette hans kommandoer, mens dere er innom alle de nødvendige sjekkpunktene forut for avfyringen.

Brukeren får noe informasjon via skjermen på nettbrettet, men det viktigste skjer på lydsiden. Skjermbildene nedenfor fungerer slik sett dårlig som en dokumentasjon: en stemme snakker til snakker til brukeren og forklarer veien, mens den totale opplevelsen blir til i samspill med de fysiske omgivelsene i bunkeren.

Nede i bunkeren er det plassert en rekke små, batteridrevne Bluetooth-senderne – såkalte ibeacons. Disse senderne har to funksjoner: de detekterer når en bruker kommer inn i et rom og når brukeren plasserer nettbrettet på de fysiske sjekkpunktene. På denne måten spores hele tiden brukeren gjennom bunkeren, og lydbildet i hodetelefonene tilpasses til de stedene vedkommende befinner seg. Dette er samme teknologi som ble benyttet for å lage Tilhører, men der Tilhører er laget som en form for eksperimentell lydkunst har Operasjon Bruno en mer tradisjonell narrativ form.

For å ta del i dette har brukeren hentet ut et nettbrett med headset i resepsjonen, og vedkommende har fått instruksjon om å starte en egen applikasjon på nettbrettet. ibeacons-senderne befinner seg inne i boksene, som fungerer som sjekkpunkter. Her er vi inne i maskinrommet, der generatorer leverte strøm til anlegget:



På vei ned trappene i tårnet. har var det opprinnelig flere etasjer med tekniske installasjoner, blant annet ammunisjonsheisen. Bunkeren er ganske kompleks. Derfor får brukeren forklaring på hvor veien går:

3. april 2018

Hvorfor lære koding i skolen

Mitch Resnick, en av de som står bak programmeringsspråket Scratch, forklarer i et intervju i Edutopia hvorfor han mener at koding bør undervises i alle skoler. Han peker på noen svært vesentlige forhold knyttet til at koding handler om langt mer enn det realfaglige. Kjekt å se samme poeng som jeg selv pleier å trekke frem, nemlig at koding først og fremst er en måte å formidle på og at elever bør lære koding med hovedfokus på kommunikasjon og formidling:

The first question I would ask is: “Why should we learn coding at all?” Many people embrace coding in schools as a pathway to jobs as computer programmers and computer scientists, and of course they’re right that those opportunities are expanding rapidly. But that’s not a great reason for everyone to learn how to code.

Very few people grow up to be professional writers, but we teach everyone to write because it’s a way of communicating with others—of organizing your thoughts and expressing your ideas. I think the reasons for learning to code are the same as the reasons for learning to write. When we learn to write, we are learning how to organize, express, and share ideas. And when we learn to code, we are learning how to organize, express, and share ideas in new ways, in a new medium.

Dette er mye av grunnen til at jeg har begynt å importere og selge roboter med andre egenskaper enn det meste som per i dag er tilgjengelig på det norske markedet. Jeg er selvsagt spent på hvordan det vil utvikle seg, men først og fremst opptatt av kommunikasjonsperspektivet og dermed at roboter skal kunne programmeres til å uttrykke seg. Aisoy-robotene kan programmeres til å endre uttrykk og snakke og forstå tale:


Jeg liker dette bildet: roboten som både fungerer som en assistent og "lesevenn", men som også kan programmeres ved hjelp av nevnte Scratch. Ikke la deg lure av at Aisoy-roboten ser ut som en leke – det er en ganske avansert sak, bygget for at barn skal lære å styre og interagere med den.

Det er ikke noe i veien med å programmere spill på skjerm, få en liten elektrisk bil til å bevege seg som en robotstøvsuger, automatisere en enkel mekanisk prosess etc. Det kan være både givende og lærerikt. Mitt poeng er imidlertid at denne inngangen til programmering neppe appellerer til alle, samt at nettopp talegrensesnitt er noe som er i ferd med å få stor betydning.

27. mars 2018

Valutaprognosers manglende treffsikkerhet

En masteroppgave fra NHH viser at valutaprognosene til fire skandinaviske banker i perioden 2003 til 2016. Dette inkluderer noen av de største bankene i Norge, Sverige og Danmark. Samtlige banker gir prognoser på nivå med et myntkast.

Men det har blitt litt bedre :) For 13 år siden var nemlig "Myntkast sikrere enn eksperttips" på dette området.

Og en slik bransje påvirker hva du får for pengene dine....

26. mars 2018

Tilhører – En prototype på fremtidens omsluttende radio

Mangler du påskelektyre er det bare å kaste seg over artikkelen Tilhører En prototype på fremtidens omsluttende radio.

Artikkelen presenterer en ny lydsjanger, sonisk vekslende virkelighet, med utgangspunkt i det lokative lydmediet «Tilhører». Tilhører er både et lydkunstprosjekt (Laget av undertegnede og Johannes Ringheim i 2014) og et forsøk med mikroposisjonering (testet med et førtitalls informanter i 2015).

Tilhører utsetter brukerne for en omsluttende lydopplevelse gjennom støydempende hodetelefoner. Brukerens bevegelser påvirker hvordan lydbildet spilles av og innvirker på hvordan et fortellende forløp utvikler seg og presenteres for hver enkelt bruker. De løsningene som utforskes er fortsatt en marginal medieteknologi. Samtidig kan funksjonene som testes vise seg å bli en komponent i fremtidens radio.

Følgende video gir en viss ide om hvordan opplevelsen kan arte seg:


Artikkelen beskriver et todelt mediedesign der medieplattformen Tilhører og den spesiallagete lydfortellingen «Jernbanedialoger» er like viktige. Vi presenterer også funn fra en brukerundersøkelse med 42 deltakere. Diskusjonsdelen tar for seg hva vi lært om hvordan en gjennomfører en lydproduksjon for et lokativt medium, samt hva disse erfaringene kan fortelle om potensialet for lokativ radio i fremtiden.



Tilhører - Nr 01 - 2018 - Norsk medietidsskrift

23. mars 2018

Fysiske konsekvenser av digitalisering

Innlegg under UH-nett Vest sin samling, mars 2018.

Tidligere på dagen hadde minister for forsknings- og høyere utdanning Iselin Nybø pekt på at et mål med digitaliseringen i sektoren må være at dette bidrar til å aktivisere studentene. Rektor ved UiB Dag Rune Olsen fulgte opp, ved blant annet å påpeke at vi har noen utfordringer knyttet til fysisk læringsmiljø.

Det ga et oppspill til mitt innlegg i en av parallellsesjonene etterpå der jeg snakket om noen fysiske konsekvenser av digitalisering.

20. mars 2018

Hva er ytringsfrihet?

I disse dager er spørsmålet aktuelt, ikke minst på grunn av en avtroppet statsråd med ansvar for nettopp ytringsfriheten.

«Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid. Jeg kommer aldri til å godta at debatten legges på Støres premisser. Ytringsfriheten er en viktig norsk og vestlig verdi vi må stå opp for. Jeg kommer aldri til å være en politiker som er lik alle andre. Jeg vil være meg selv.», skriver Listhaug på Facebook.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet i Grunnlovens paragraf 100. Kanskje er den siste setningen verd å merke seg: "Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte."

Videre den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10. Her er essensen: "Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser."

Den rettslige beskyttelse av ytringsfriheten har først og fremst vært en garanti for at ikke stater skal begrense individers ytringsfrihet. Slik har ytringsfriheten vært en negativ rettighet – en individuell rett til fravær av statlig inngripen.

Ytringsfrihet handler prinsipielt sett om forholdet mellom Staten og enkeltmennesker, og forstås kanskje best gjennom det motsatte av ytringsfrihet, som er sensur: dvs det å stanse en ytring før den fremsettes. Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

En forutsetning for ytringsfrihet er at individer har mulighet til å praktisere ytringsfrihet i samfunnet: det vil si at det finnes kanaler der man kan ytre seg og at man har et klima der folk kan delta fritt.

Anine Kierulf har skrevet om ytringsfrihet i SNL. Og Kjetil Alstadheim kommenterer selve saken:



19. mars 2018

Chalkroom


Chalkroom er et VR-arbeid av Laurie Anderson og Hsin-Chien Huang, der leseren flyr gjennom en enorm struktur laget av ord, tegninger og historier. Når du går inn er du fri til å streife rundt og fly. Ord seiler gjennom luften. De faller i støv. De former og reformerer.

17. mars 2018

Bratte lier og fjell

Kom opp med litt strev, men her rant jeg ikke ned. Manglende skiferdigheter og hardt føre satte en effektiv stopper for det.

R0010533

Men jeg fikk nå gjort litt "virtuelt feltarbeid" i form av noen sfæriske bilder.



Norgeskart.no har forresten blitt skikkelig bra. Skjønte i ettertid at jeg var på en topp som kan ha gitt navn til en herværende posesuppe :)

15. mars 2018

Ink Space

 
Leter egentlig etter noe helt annet, men dette fra en fascinerence sak: Ink Space – Google Play

14. mars 2018

Opphavsrett er ikke så lett nei

En litt annen vri på denne saken. Sylvi Listhaug skriver på Facebook:


Med andre ord en justisminister med begrenset forståelse for opphavsrett.
Oppdatering: Overskriften står seg, men setningen ovenfor ble litt unyansert. Så derfor: ABC Nyheter skriver følgende om saken:

Listhaugs rådgiver Espen Teigen hevdet overfor ABC Nyheter at det er et kjent terroristbilde som har florert på nettet, og at de hadde hentet bildet på en internasjonal nettside i god tro. Han hevdet de hadde betalt for det, men trass i forespørsel fra ABC Nyheter, har han ennå ikke sendt kvittering på kjøpet.

– Vi har kjøpt ut bildet fra en internasjonal side, og bruker alltid å passe på at vi har orden på rettigheter når vi bruker bilder. Jeg tok derfor på eget initiativ kontakt med NTB/Associated Press tidligere i dag for å få en avklaring om det er egne rettigheter i Norge for dette bildet. Det har jeg nå fått vite, og det skal jeg selvsagt betale med en eneste gang til NTB.

Opphavsrett er fremdeles ikke så lett, ikke minst når det blandes med avtalerett.

Faksimile fra Listhaugs Facebookside.

6. mars 2018

Fagene skal bli mer praktiske - Hva betyr det?

I forslaget til nye kjerneelementer i faget skal kunsthistorien, for historiens skyld skal ut, til fordel for mer tid med arbeid i materialer. Hvordan man i tidligere tider uttrykte seg i materialer er imidlertid fremdeles sentralt.

Programmering kommer imidlertid inn, ifølge utvalgslederen. Kunst og håndverkslærere er ikke klare for programmering i sin rene form, men hvordan kan dette knyttes til det praktiske arbeidet som eleven skal gjøre i materialene.

Det tverrfaglige trekkes frem som sentralt. Hvordan kan kunst og håndverk knytte seg nærmere til de andre fagene.


2. mars 2018

Lær om kunstig intelligens med Google

Litt på siden, men likevel absolutt relatert til bruk av roboter. Kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) og maskinlæring er ofte bærebjelken dersom en robot skal få autonome funksjoner, ikke minst dersom disse funksjonene skal være sosiale. De nevrale nettverkene som maskinlæring er basert på har blitt praktisk anvendbare.

Google ønsker å gjøre kunnskap om denne teknologien mer allment kjent. På selskapets blogg forteller Google at de tilbyr alle tilgang til nettsiden «Learn with Google AI». «Machine Learning Crash Course» er et 15-timers kursopplegg, med 25 forelesninger, mer enn 40 øvelsesoppgaver og caser fra den virkelige verden og innlegg fra Googles egne AI-forskere.

Dette dreier seg om introduksjonskur for de som ikke har erfaring med AI. Google anbefaler imidlertid grunnleggende kunnskap i algebra og litt ferdigheter i programmering og Python.

Learn with Google AI – Google.ai via Skolerobot.no

16. februar 2018

Kunst, arkitektur, museer mm i Berlin

På tur med en gruppe fjerdeårsstudenter til Berlin.

Berlin i februar innbyr ikke til all verdens uteaktiviteter, men her har vi i alle fall koblingen til det tyske, representert ved Riksdagen, og strøkene vi bodde: ved Friedrichstrasse og Alexanderplatz.
Berlin er en by med mye historie, men også en høyst levende kunstscene, spennende teknologimiljøer og en bråte gode museer. I vårt tilfelle ble det mest fokus på det siste, i spennet mellom det antikke og det helt moderne.

Vi begynte med en guidet tur om Daniel Libeskinds bygg ved det jødiske museet. Sterke saker, der arkitekturen får en svært fysisk funksjon. Her er vi inne i Holocaust-tårnet, på bunnen av en 24 meter høy betongsilo, der litt lys og lyd så vidt siver inn.

Et svært spesielt kunstverk, som både er lydlig, visuelt og taktilt må oppleves, i tillegg til hagen for de landflyktige, som også har en fysisk funksjon:

6. februar 2018

Falcon Heavy Test Flight

Vanskelig å si annet enn at denne simultanlandingen var ganske spektakulære saker:



Se video og flere bilder Falcon Heavy Test Flight ~ Arkitektur  & Miljøteknologi

Men så var det lyden. Sjekk denne videoen – med headset:

5. februar 2018

Garasjeriving

Jeg har hatt svært mye glede av den tidligere bussgarasjen på kronstad, både til undervisning, kunstprosjekter og annet utviklingsarbeid. Det er derfor litt trist at bygget rives. Samtidig er det bare å håpe at det kommer et bra nybygg. Her har det vært mye diskusjon omkring aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Mitt fokus er imidlertid mest på arealene avsatt til læringslab. Dette er noe jeg har hatt konkrete ideer om tidligere, og noe jeg håper kan blir et sted hvor vi kan utvikle nye undervisningsformer.

I mellomtiden skal garasjen ned:

Fremtidige kompetansebehov

I årene som kommer vil digitalisering og automatisering i økende grad sette sitt preg på arbeidslivet. Digitalisering innebærer at arbeidsoppgavene endres i alle yrker, på tvers av utdanningsnivåene til arbeidstakerne. Digital omstilling vil kreve nye kompetanser både hos ledere og ansatte. Digitaliseringen kan gi stadig nye oppgaver og utfordringer til eksisterende yrkesgrupper, og det skaper helt nye yrker, som for eksempel applikasjonsprogrammerere.

Flere studier undersøker hvor utsatt ulike yrker er for automatisering, basert på en analyse av i hvilken grad arbeidsoppgavene kan automatiseres. Disse studiene legger vekt på at det finnes flaskehalser som bremser automatiseringsgraden, knyttet til at kjerneoppgaver krever koordinerte og raske bevegelser, kreativitet eller sosial intelligens.

Yrkesgrupper med lav beregnet sannsynlighet for automatisering er blant annet spesialister i pedagogikk, psykologer, spesialsykepleiere, sivilingeniører innen kjemi, geistlige og grunnskolelærere. Yrkesgrupper med høy sannsynlighet for automatisering inkluderer telefon- og nettselgere, regnskapsførere, butikkmedarbeidere og kontormedarbeidere.

En ny analyse av OECD-land tyder på at en lavere andel av jobbene i Norge er utsatt for automatisering enn i andre land. Studien finner også høyere arbeidsledighet innen yrker med høy risiko for automatisering.

Kilde: NOU 2018: 2

23. januar 2018

Kunstnermøte med Kim Hiorthøy

Kim Hiorthøy besøkte Høgskolen på Vestlandet og snakket omkring verket Liste. Arrangementet kom i stand i forbindelse med KOROs førtiårsjubileum. Det følgende er noen notater fra denne kunstnersamtalen.

Hiorthøy innledet med å vise “The Los Angeles County Museum on Fire”, malt av Ed Ruscha. Kunst er på mange måter motsatsen til museer og det institusjonaliserte, og kunsten bør dermed være det som “brenner opp” museer. Kunst bør med andre ord være forstyrrende, noe som kan stille spørsmål ved seg selv og hele tiden være i forandring.

Når en som kunstner får et oppdrag er det alltid med en forventning fra oppdragsgiver om at en kunstner lager noe i fortsettelsen av det vedkommende har gjort tidligere. Dette er gjerne også en forventning om at kunsten skal tilføre rommet noe. Offentlig kunst finansieres med skattebetalernes penger, noe som setter noen føringer knyttet til en form for “normalitet”. Gitt alle premissene ender det lett opp med at kunstverket nærmest blir en del av bygget – en form for dekorasjon.

Hiorthøy snakket ikke om resten av sin virksomhet. Det var egnentlig litt synd, for nettopp vekslingen mellom medier og sjangere er interessant. Spill denne musikken mens du leser resten:

20. januar 2018

La Mer

Mange har satt musikk til Many Rays L'Étoile de mer, en kunstfilm fra 1928. Uten ambisjoner om å tilføre det feltet noe har jeg brukt filmen som bakgrunn for litt lydsnekring, mest for å gjøre meg noen erfaringer:

19. januar 2018

Forandringer av et landskap

Fra kontoret til Ture, hvor vi for tiden sitter å skriver, ser vi ut på gravemaskiene. De river byggene hvor høgskolens nybygg skal komme. Dette skjer samtidig med at Dag, Tures kollega, kommer inn med Jörg Müllers Alle Jahre wieder saust der Presslufthammer nieder oder: Die Veränderung der Landschaft, første gang utgitt i 1973. Boken tar for seg hvordan et åpent landskap over noen år transformeres fra bondeland til by og industri – en smått dystopisk fortelling, med klare referanser til den tiden utvikling av økosofien, "en normativ eller normgivende disiplin. Den forsøker både å stille opp normer for menneskets forhold til naturen (og altså også for hverandre) og å avgi og begrunne verdidommer om faktiske og forventede begivenheter og prosesser i naturen, særlig om dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig planlegging og handling. Mangfold og likevekt (balanse) er sentrale verdier i økosofien".

I Müllers fortelling er det gravemaskinen som river huset, som lenge er det sentrale elementet i tablåene.


Det første jeg tenkte på da jeg så Jörg Müllers tankevekkende tablåer var en bildefortelling fra min egen barndom. Samme år kom nemlig en ganske annen historie utpå norsk. Jeg tenker på Mike Mulligan and his steam shovel, en amerikansk barnebok skrevet og illustrert av Virginia Lee Burton. På norsk ble til fortellingen om gravemaskinen Gunda. Skrevet i 1939, men altså utgitt på norsk i 1973.

16. januar 2018

Støtte til prosjekt om VR og AR i lokaljournalistikken

Sju nye prosjekt får forskningsstøtte fra UH-nett Vest, deriblant et om Virtual - og Augmented Reality i lokaljournalistikken som jeg er med på sammen med Lars Nyre (UiB) og Ana Sanchez Laws (HiVolda). Prosjektet bygger først og fremst videre på "INJECT - Innovation Journalism Enhanced Creativity Tools», et prosjekt hvor UiB er partner og som er finansiert av EUs forskningsprogram Horizon2020. Samtidig blir prosjektet også en videreføring av noe av det FoU-arbeidet jeg allerede holder på med i forbindelse med Interaktivt virtuelt feltarbeid, finansiert av Norgeuniversitetet.

Det aktuelle prosjektet ble endelig utformet i forlengelsen av seminaret om sfæriske medier, som UH-nett Vest sin forskergruppe for IKT og medier arrangerte i desember 2017.

I det delprosjektet jeg kommer til å være mest involvert ønsker vi å gjennomføre en første prototyping av et konsept for opptak ved hjelp av sfærisk video og lyder. Sfæriske opptak fanger informasjon i alle retninger ut fra kamera og mikrofon. Disse opptakene kan benyttes for sfærisk visning, hvor brukeren selv styrer hva som til enhver tid skal vises. Opptakene kan likevel også brukes på andre måter, hvor en produserer for tradisjonelle videoformat med stereo lyd. Dette krever en produksjonsmetodikk som ennå ikke er utviklet, og langt mindre testet i produksjonsmiljø med begrenset ressurser. Teknologien åpner likevel mulighet for å hente ut en rekke utsnitt fra et sfærisk bilde, samtidig som en kan mikse korresponderende stereo lyd med utgangspunkt i et sfærisk / ambisonisk lydopptak. Dette er ideer som dels bygger videre på tanker og erfaringer jeg har gjort meg etter å ha eksperimentert med andre former for 4K-video.

Selve ideen er ikke unik. Spesielt har mange tenkt på mulighetene sfæriske videoopptak gir for perfekt digital stabilisering. Facebook snuser på løsninger, det samme kommer til Adobes programvare gjennom oppkjøpet av Skybox. Samtidig er selskap som Rylo blant de som allerede er på ballen i forhold til å endre utsnittet i postproduksjon. Det er likevel mye å ta tak i i forlengelsen av dette, ikke minst knyttet til lydsiden.

Dette henger også, i alle fall potensielt, løselig sammen med YouTubes  annonsering av VR180 med tilhørende kamera.

Paperet med den klingende tittelen "It takes just one shot" er allerede så smått påbegynt....

Som jeg er inne på fra tid til annen så står utdanningssektoren ovenfor mange av de samme teknologiutfordringene som pressen. Det treffer utdanning på en annen måte, men mange av de løsningene som en ser på kan anvendes på begge disse formidlingsfeltene. Når jeg går løs på sfærisk video er det dermed med blikk i flere retninger (bokstavelig talt), der en produksjonsmetodikk også kan finne anvendelse innenfor undervisning.

9. januar 2018

Sitatrett

Opphavsrett er ikke så enkelt. Jeg hadde en lang forelesning for studentene i dag, der vi blant annet snakket om sitatretten, definert i Åndsverkloven §22.

I kveld sitter jeg i en annen sammenheng og leser en rapport om campusutforming. Her står det om rettigheter:
Det er tillatt å sitere fra denne rapporten for forskningsbruk eller annen ikke-kommersiell bruk – forutsatt at gjengivelsen er korrekt, at rettigheter ikke påvirkes og at den siteres korrekt. All annen bruk krever skriftlig tillatelse.
Dette er ganske forvirrende. Kriteriet for om noe er sitat eller ikke handler absolutt om sammenhengen sitatet inngår i og hvordan noe gjengis, men hvorvidt det er snakk om "forskning eller annen ikke-kommersiell bruk" har imidlertid fint lite med saken å gjøre.

Arbeidsgivere vil ha digital kompetanse

Næringslivstopper har en ting felles når de er på jakt etter nye ansatte: De leter etter folk med digital kompetanse.

– Alle jakter på det uspesifiserte «digital kompetanse», sier den erfarne næringslivslederen Gro Brækken, til DN.no. Hun er generalsekretær for Norsk institutt for styremedlemmer.

Innenfor utdanning er vi jo vel kjent med digital kompetanse og digitale ferdigheter, men kanskje mest på papiret. At digitale ferdigheter er en av de fem basisferdighetene kan knapt sies å være noe som kommer til uttrykk i alle fag i lærerutdanningen. Dvs, det gjør det nok, men neppe i tilstrekkelig grad. Noe av problemet er nok at dette ikke kan knyttes direkte til spesifikke fag. Dermed har ingen et overordnet ansvar, noe som lett gir tilfeldigheter større spillerom. Det er ikke en helt enkel øvelse å brøyte plass til digitale ferdigheter i fag som har lange tradisjoner tuftet på det analoge.

På toppen av det hele er digitale ferdigheter noe som slett ikke er enkelt å definere, noe som gjenspeiles i nivåbeskrivelsene.

Redningen, skjønt ikke helt tilfredsstillende, er Brækken som slår fast:

– Det handler i bunn og grunn om å ha evne og vilje til å lære. Den kompetansen kan ikke kjøpes. Den må læres.

Essensen av dette er en gammel erkjennelse: den viktigste faktoren for læring er nysgjerrighet, noe som innebærer at lærere, studenter og elever må ha mulighet til å ta noen sjanser. Det motsatte av målstyring vil nok mange si.

7. januar 2018

Brødet og eselet

Det er ikke alt for ofte jeg hører på radioen og tenker at "det var smart sagt" for i neste øyeblikk å glise bredt. Det skjedde med duoen Gunnar Wærness og Henrik Skotte, som presenterte tanker og eksempler fra den nyutgitte boken Del likt (utdrag).

Duoen "Brødet og eselet" har gitt ut en bok med snåle (i ordets mest positive betydning) bilder, et knippe herlige låter med tilhørende dikt og underlige lyder.

Disse karene traff noe hos meg: om du tenker på å få noe gjort: gjør det og det er best at du gjør det selv. Så blir kanskje resultatet uforutsigbart, noe som er en sentral del av poenget.

De sa forresten noe sikkelig bra om kunst. I retning av: det som betyr noe er ikke hva kunstneren kan ha ment, men hva den som opplever legger i det og dermed får ut av det.

Lytt til 11 låter som ligger litt på siden av det du hører til daglig.


Aftenposten skriver blant annet dette om boken:
Men den snodige forestillingsverdenen som manes frem, er ikke vanskelig tilgjengelig i seg selv. Den krever kun en levende fantasi av leseren. Faktisk er Del likt kanskje mer tilgjengelig for barn enn litterære kjennere, fordi kategoriene i språket fortsatt er mer fleksibel hos de yngste av oss. Bruken av muntlig trøndersk forsterker det ujålete ved prosjektet.

1. januar 2018

Godt nytt år

Så er det bare å finne noe å strekke seg etter i 2018 – eller kanskje strekke ut en hånd.


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket