30.4.03
Dagbladet med weblogger
Dagbladet innfører weblogger som et del av sitt tilbud til brukerne på nettet. I en artikkel begrunner "publisher og administrerende direktør" ("redaktør" er kanskje for umoderne?) for Dagbladet.no hvorfor man har valgt å begynne med dett i avisens regi. Det er kanskje litt vel mye "halleluja" her; Røsten skriver "det går kun sekunder fra du taster ned ordene til de [er] ute hos millioner av brukere". Tja, jeg er i grunnen fornøyd om noen titalls finner veien innom hver dag, og det er vel på det nivået de fleste bloggere i praksis vil befinne seg. Skjønt de som har Dagbladet i ryggen vil selvsagt kunnenå adskillige tusen hver eneste dag.
Røsten skriver videre: "Vi tror at webloggen gjør oss i stand til å lage en bedre morsommere og mer oppdatert nettavis". Her er han trolig ved kjernen av Dagbladets motivasjon for å begynne med dette, og det kan bli spennende å se hvilken form dette får i tiden framover. Foreløpig skiller ikke formen seg nevneverdig fra nettavisens øvrige innhold, bortsett fra noe mer spartansk layout og muligheten til å kommentere i direkte tilknytning til postene. Til slutt drar Røsten også til med at Dagbladet "ønsker også å bidra aktivt til demokratiseringen av nettet og vi har som ambisjon å tilby webloggverktøy for deg som bruker". Det er vel først når det gjør det at dette begynner å bli interessant.
Røsten skriver videre: "Vi tror at webloggen gjør oss i stand til å lage en bedre morsommere og mer oppdatert nettavis". Her er han trolig ved kjernen av Dagbladets motivasjon for å begynne med dette, og det kan bli spennende å se hvilken form dette får i tiden framover. Foreløpig skiller ikke formen seg nevneverdig fra nettavisens øvrige innhold, bortsett fra noe mer spartansk layout og muligheten til å kommentere i direkte tilknytning til postene. Til slutt drar Røsten også til med at Dagbladet "ønsker også å bidra aktivt til demokratiseringen av nettet og vi har som ambisjon å tilby webloggverktøy for deg som bruker". Det er vel først når det gjør det at dette begynner å bli interessant.
29.4.03
Informasjonsflyt og metadata
Kikket raskt gjennom rapporten om «Norsk digitalt bibliotek», utarbeidet på oppdrag fra ABM-utvikling. Norsk digitalt bibliotek skal "være et system som sprenger det enkelte biblioteks rammer og som stiller deltakernes samlete digitale informasjonsressurser og tjenester til rådighet for alle på en enkel måte". I rapporten foreslås det at det "etableres en arbeidsgruppe som skal finne fram til nasjonale standarder knyttet til metadataformater og protokoller for utveksling av metadata".
Dette minner meg om noe jeg leste for noen måneder siden, mens jeg forsøkte å sette meg litt inn i emnekart. I forlengelsen av Kunnskapsforlagets nær fatale håndtering av Store Norske leksikon kom en rekke aktører på banen for å diskutere rammebetingelsene for en "nasjonal kunnskapsbase". Forlagene ble (heldigvis) koblet ut av prosjektet, men det førte så vidt jeg skjønner til at Regjeringen bevilget 7 millioner kroner for at Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret skulle lage en Nasjonal kunnskapsbase; en internettbasert kunnskapsportal som viser videre til utvalgte offentlige og private kunnskapskilder. Har dette noe med Norsk digitalt bibliotek å gjøre eller er det bare jeg som blander kortene?
Uansett i forbindelse med den første runden kom flere ulike aktører på banen, hvilket gjør at jeg nærmer meg det jeg egentlig ville fortelle: Det virker som om Norge ligger langt fremme når det gjelder å ta emnekart i bruk og at det også finnes utviklingskompetanse på området. Steve Pepper - fra Oslofirmaet Ontopia - skrev sammen med Pål Steigan et par utmerkede artikler, som introduserte emnekart i debatten om en nasjonal kunnskapsbase; «En åpen og demokratisk kunnskapsbase» og «Emnekart og norsk elektronisk innhold», den siste riktignok i forbindelse medeNorge-planen. Ser dette interessant ut kan du like gjerne ta med deg Steve Peppers «Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen» i samme slengen. Hvis du virkelig vil at det skal bli en sen kveld tar du i tillegg med «The XML Papers: Lessons on Applying Topic Maps» og «The TAO of Topic Maps». Det var her jeg begynte å dette av, men med den klare konklusjon et dette må jeg kikke adskillig mer på.
Kortversjonen er at emnekart (Topic Maps) ble vedtatt som en internasjonal standard av ISO i år 2000. Standarden er utviklet for å løse problemene knyttet til gjenfinning, gjenbruk og sammenkobling av informasjon og kunnskap. Emnekart kan betraktes som et raffinert stikkordregister (et klart understatement), hvor man enkelt kan å finne frem i store informasjonsmengder. Modellen består av to separate lag; et lag for selve innholdet,og et lag som består av emner og assosiasjoner. Et emne kan operere med mange forskjellige navn, f.eks. på ulike språk. Assosiasjonene angir koblinger mellom emner. Noen eksempler på portaler som benytter denne teknologien er Forskning.no, Forbrukerportalen ogITUs nettsider (følg med på Flashen oppe til høyre, den blir generert på grunnlag av et emnekart). Emnekartet lagres som XML, noe som ledet meg tilZope, som gir XML til folket.
Etter flere omveier nærmer jeg meg konklusjonen; jeg kan ikke skjønne annet enn at emnekart må være som skapt for et Norsk digitalt bibliotek. Det er nesten så jeg er litt forundret over at det ikke er nevnt i rapporten, selv om jeg jo skjønner at dette er et strategisk dokument snarere enn en detaljert kjøreplan for videre arbeid.
Dette minner meg om noe jeg leste for noen måneder siden, mens jeg forsøkte å sette meg litt inn i emnekart. I forlengelsen av Kunnskapsforlagets nær fatale håndtering av Store Norske leksikon kom en rekke aktører på banen for å diskutere rammebetingelsene for en "nasjonal kunnskapsbase". Forlagene ble (heldigvis) koblet ut av prosjektet, men det førte så vidt jeg skjønner til at Regjeringen bevilget 7 millioner kroner for at Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret skulle lage en Nasjonal kunnskapsbase; en internettbasert kunnskapsportal som viser videre til utvalgte offentlige og private kunnskapskilder. Har dette noe med Norsk digitalt bibliotek å gjøre eller er det bare jeg som blander kortene?
Uansett i forbindelse med den første runden kom flere ulike aktører på banen, hvilket gjør at jeg nærmer meg det jeg egentlig ville fortelle: Det virker som om Norge ligger langt fremme når det gjelder å ta emnekart i bruk og at det også finnes utviklingskompetanse på området. Steve Pepper - fra Oslofirmaet Ontopia - skrev sammen med Pål Steigan et par utmerkede artikler, som introduserte emnekart i debatten om en nasjonal kunnskapsbase; «En åpen og demokratisk kunnskapsbase» og «Emnekart og norsk elektronisk innhold», den siste riktignok i forbindelse medeNorge-planen. Ser dette interessant ut kan du like gjerne ta med deg Steve Peppers «Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen» i samme slengen. Hvis du virkelig vil at det skal bli en sen kveld tar du i tillegg med «The XML Papers: Lessons on Applying Topic Maps» og «The TAO of Topic Maps». Det var her jeg begynte å dette av, men med den klare konklusjon et dette må jeg kikke adskillig mer på.
Kortversjonen er at emnekart (Topic Maps) ble vedtatt som en internasjonal standard av ISO i år 2000. Standarden er utviklet for å løse problemene knyttet til gjenfinning, gjenbruk og sammenkobling av informasjon og kunnskap. Emnekart kan betraktes som et raffinert stikkordregister (et klart understatement), hvor man enkelt kan å finne frem i store informasjonsmengder. Modellen består av to separate lag; et lag for selve innholdet,og et lag som består av emner og assosiasjoner. Et emne kan operere med mange forskjellige navn, f.eks. på ulike språk. Assosiasjonene angir koblinger mellom emner. Noen eksempler på portaler som benytter denne teknologien er Forskning.no, Forbrukerportalen ogITUs nettsider (følg med på Flashen oppe til høyre, den blir generert på grunnlag av et emnekart). Emnekartet lagres som XML, noe som ledet meg tilZope, som gir XML til folket.
Etter flere omveier nærmer jeg meg konklusjonen; jeg kan ikke skjønne annet enn at emnekart må være som skapt for et Norsk digitalt bibliotek. Det er nesten så jeg er litt forundret over at det ikke er nevnt i rapporten, selv om jeg jo skjønner at dette er et strategisk dokument snarere enn en detaljert kjøreplan for videre arbeid.
28.4.03
Doktoravhandlinger legges på nettet
I tiden som kommer skal alle doktorgradsarbeider fra NTNU gjøres tilgjengelig for hele verden. Universitetsbiblioteket har som mål å legge ut alle avhandlinger i fulltekst og de første smakebitene ble lagt ut sist tirsdag (22. april), på UBiTs nettsider.
For min egen del kunne jeg godt tenke meg å stå for publiseringen selv, når (eller hvis) den tid kommer.
For min egen del kunne jeg godt tenke meg å stå for publiseringen selv, når (eller hvis) den tid kommer.
27.4.03
Flashblog mm
Jeg har lenge vært en erklært motstander av Flash. Grunnen til dette har vært flere: Først og fremst at Flash er et proprietært system som "skjuler innholdet" inne i en applikasjon slik at den blir vanskeligere tilgjengelig. Et annet argument er at Flash har vært (og blir) brukt på en lang rekke meningsløse måter, der hensikten synes å være å lage fancy animasjoner for animasjonenes egen del sanrere enn for å fremheve selve innholdet.
For en som begynte sin "kariere" med å lage CD-ROM ved hjelp av Macromedia Director er det imidlertid ikke vanskelig å se at dagens Flash gir en rekke spennede muligheter som går langt videre enn å lage "CD-ROM-lignende" (rimelig upresist ja) grensesnitt for web. Et annet forhold som interesserer meg er at Flash har opplagte filmiske kvaliteter som enkelt lar seg koble med ulike former for interaktivitet i grenselandet mellom film og dataspill.
På samme måte som Director har Flash utviklet seg fra å være et rent animasjonsprogram til å bli et relativt komplett program ("program" i den forstand at det kan programmeres). Flash kan nå skriptes, lese og skrive XML samt kommunisere med serverskript, noe som åpner for at det samme datasettet kan publiseres i ulike grensesnitt; for eksempel et "tilgjengelig" og et "grafisk". Denne Flash-bloggen er tildels et eksempel på det. Den ser ikke særlig bra ut, etter min smak, men det faktum at den utnytter XML og kommuniserer via et serverskript i PHP med en mySQL-base tyder på at det ikke skulle by på alt for store problemer å presentere selve innholdet via et html-basert grensesnitt.
Jeg er nok i fred med å innse at verden kommer til å kjøre fra meg (hvis den ikke har gjort det allerede) dersom jeg ikke for alvor begynner å kikke på Flash. Fremdeles skjer det imidlertid ikke uten skepsis.
For en som begynte sin "kariere" med å lage CD-ROM ved hjelp av Macromedia Director er det imidlertid ikke vanskelig å se at dagens Flash gir en rekke spennede muligheter som går langt videre enn å lage "CD-ROM-lignende" (rimelig upresist ja) grensesnitt for web. Et annet forhold som interesserer meg er at Flash har opplagte filmiske kvaliteter som enkelt lar seg koble med ulike former for interaktivitet i grenselandet mellom film og dataspill.
På samme måte som Director har Flash utviklet seg fra å være et rent animasjonsprogram til å bli et relativt komplett program ("program" i den forstand at det kan programmeres). Flash kan nå skriptes, lese og skrive XML samt kommunisere med serverskript, noe som åpner for at det samme datasettet kan publiseres i ulike grensesnitt; for eksempel et "tilgjengelig" og et "grafisk". Denne Flash-bloggen er tildels et eksempel på det. Den ser ikke særlig bra ut, etter min smak, men det faktum at den utnytter XML og kommuniserer via et serverskript i PHP med en mySQL-base tyder på at det ikke skulle by på alt for store problemer å presentere selve innholdet via et html-basert grensesnitt.
Jeg er nok i fred med å innse at verden kommer til å kjøre fra meg (hvis den ikke har gjort det allerede) dersom jeg ikke for alvor begynner å kikke på Flash. Fremdeles skjer det imidlertid ikke uten skepsis.
26.4.03
Bookmobiles Around the World
- og kanskje her hjemme også.
Jeg skrev om Internet Archive Bookmobile for et par dager siden. Spennende prosjekt som ser ut til å engasjere flere; i første omgang planlegger India og Egypt lignenede prosjekt. Erik Stattins lanserer ideen om å utvide konseptet til også å omfatte nyere tekster fra nettet. Han skriver at biblioteket "skulle kunna åka runt i en van med en bandmaskin med den svenska webben insamlad och låta trycka upp små nätta volymer, där det finns Creative Commons-licenser - hellre tesugen.com inom pärmar än en trött diktsamling av Per Wästberg".
Nye muligheter
For en som også sysler med å gi ut bøker er teknologien spennende. "Print on Demand" er jo langt ifra noe nytt, men produksjonsutstyret har vært i dyreste laget for en liten aktør. Listen over utstyr som "bokmobilen" bruker, med tilhørende priser, fikk meg imidlertid til å tenke gjennom dette på nytt. I underkant av 3000 dollar for produksjonsutstyret (riktignok eksklusive datamaskin, skanner og programvare) er ikke så galt når en vet at det fort koster 30.000 å få trykket en bok i 750 - 1000 eksemplarer. Straks utstyret er i hus blir det plutsleig rimelig å produsere bøker i små serier, noe som kan gjøre det virkelig spennende å jobbe med et lite forlag.
Et annet viktig forhold er hensynet til oppdatering. For en som både skriver for skjerm og papir er det ganske frustrerende å gi ut en bok som jeg vet jeg ikke får oppdatert før tidligst et år etter utgivelsen, når opplaget begynner å bli utslogt. Med PoD kan en trykke et hundretalls bøker i slengen, samt skreddersy innholdet. Jill som benytter boken ville for eksempel kunne legge inn sin artikkel "men er det litteratur?" og paperet "Links and Power" og kanskje ta ut mitt kapittel om ehandel. På denne måten kan en raskt få skreddersydd pensumlitteratur som kombinerer det beste fra to verdner; elektroniske mediers evne til rask endring og tilbakemelding samt papirets (om enn foreløpige) fortrinn i form av lesbarhet og "fiksering" av pensum. Hvorvidt det siste alltid er en fordel kan selvsagt diskuteres, men dersom pensumbøkene kan endre innhold hvert semester er det neppe så galt.
Spørs nok om det er på tide å revitalisere en tidligere forretningside :-)
Jeg skrev om Internet Archive Bookmobile for et par dager siden. Spennende prosjekt som ser ut til å engasjere flere; i første omgang planlegger India og Egypt lignenede prosjekt. Erik Stattins lanserer ideen om å utvide konseptet til også å omfatte nyere tekster fra nettet. Han skriver at biblioteket "skulle kunna åka runt i en van med en bandmaskin med den svenska webben insamlad och låta trycka upp små nätta volymer, där det finns Creative Commons-licenser - hellre tesugen.com inom pärmar än en trött diktsamling av Per Wästberg".
Nye muligheter
For en som også sysler med å gi ut bøker er teknologien spennende. "Print on Demand" er jo langt ifra noe nytt, men produksjonsutstyret har vært i dyreste laget for en liten aktør. Listen over utstyr som "bokmobilen" bruker, med tilhørende priser, fikk meg imidlertid til å tenke gjennom dette på nytt. I underkant av 3000 dollar for produksjonsutstyret (riktignok eksklusive datamaskin, skanner og programvare) er ikke så galt når en vet at det fort koster 30.000 å få trykket en bok i 750 - 1000 eksemplarer. Straks utstyret er i hus blir det plutsleig rimelig å produsere bøker i små serier, noe som kan gjøre det virkelig spennende å jobbe med et lite forlag.
Et annet viktig forhold er hensynet til oppdatering. For en som både skriver for skjerm og papir er det ganske frustrerende å gi ut en bok som jeg vet jeg ikke får oppdatert før tidligst et år etter utgivelsen, når opplaget begynner å bli utslogt. Med PoD kan en trykke et hundretalls bøker i slengen, samt skreddersy innholdet. Jill som benytter boken ville for eksempel kunne legge inn sin artikkel "men er det litteratur?" og paperet "Links and Power" og kanskje ta ut mitt kapittel om ehandel. På denne måten kan en raskt få skreddersydd pensumlitteratur som kombinerer det beste fra to verdner; elektroniske mediers evne til rask endring og tilbakemelding samt papirets (om enn foreløpige) fortrinn i form av lesbarhet og "fiksering" av pensum. Hvorvidt det siste alltid er en fordel kan selvsagt diskuteres, men dersom pensumbøkene kan endre innhold hvert semester er det neppe så galt.
Spørs nok om det er på tide å revitalisere en tidligere forretningside :-)
P2P
Det begynner å bli alt for sent så jeg får nøye meg med et kort sitat, dette kan vise seg å være en viktig avgjørlse: Cnet skriver; "A federal judge in Los Angeles has handed a stunning court victory to file-swapping services Streamcast Networks and Grokster, dismissing much of the record industry and movie studios' lawsuit against the two companies".
Tre tjenester på nettet...
...to snedige og en imponerende.
For å ta de "snedige" først; GeoURL lar deg registrere din possisjon (rent fysisk med hensyn til bredde- og lengdegrad) for deretter å finne bloggere eller nettsteder som er lokalisert i nærheten av deg. Som du ser er det ikke mange registret nær Bergen ennå.
Informasjonen om din possisjon kan i sin tur kombineres med informasjon om hvilke blogger som er oppdatert i det siste; nærmere bestemt de som pinger weblogs.com. Dersom den aktuelle webloggen også har en RSS-feed kan det hele kombiners til "the World as a Blog" som viser oppdateringer av weblogger (både innhold og hvor de befinner seg) verden over, i noenlunde sanntid. Ikke så rent lite fasinerende!
Så til det som egentlig imponerte meg mest: Whereonearth.com tilbyr tjenesten Geocode. Forutsatt at du befinner deg i Europa kan du taste inn gatenavn, by og lang og vips har du din possisjon på kartet, både i form av koordinater og et generert kart. I mitt tilfelle var dette så presist at om de som har mulighet for slikt skulle ønske det er det nå adskillig lettere å sette meg ut med en "smart bombe". En adskillig mer hyggelig, og heldigvis mer sansynlig, variant er selvsagt å finne fram til hyggelig lag ved hjelp av en GPS-navigator. Dersom du da ikke fortrekker Eiriks metode!
For å ta de "snedige" først; GeoURL lar deg registrere din possisjon (rent fysisk med hensyn til bredde- og lengdegrad) for deretter å finne bloggere eller nettsteder som er lokalisert i nærheten av deg. Som du ser er det ikke mange registret nær Bergen ennå.
Informasjonen om din possisjon kan i sin tur kombineres med informasjon om hvilke blogger som er oppdatert i det siste; nærmere bestemt de som pinger weblogs.com. Dersom den aktuelle webloggen også har en RSS-feed kan det hele kombiners til "the World as a Blog" som viser oppdateringer av weblogger (både innhold og hvor de befinner seg) verden over, i noenlunde sanntid. Ikke så rent lite fasinerende!
Så til det som egentlig imponerte meg mest: Whereonearth.com tilbyr tjenesten Geocode. Forutsatt at du befinner deg i Europa kan du taste inn gatenavn, by og lang og vips har du din possisjon på kartet, både i form av koordinater og et generert kart. I mitt tilfelle var dette så presist at om de som har mulighet for slikt skulle ønske det er det nå adskillig lettere å sette meg ut med en "smart bombe". En adskillig mer hyggelig, og heldigvis mer sansynlig, variant er selvsagt å finne fram til hyggelig lag ved hjelp av en GPS-navigator. Dersom du da ikke fortrekker Eiriks metode!
25.4.03
Programvare stopper studenter som jukser?
Danske Computerworld skriver om en løsning fra det svenske selskapet Urkund. Selskapets programvare sammenligner innleverte oppgaver med en database med over 130.000 stiloppgaver, 180.000 leksikon-artikler, 200.000 vitenskapelige artikler, 100.000 ukepresseartikler og 4,3 millioner avisartikler.
Urkunds programvare er sikkert fin den, men jeg lurer på hvordan databasen oppdateres. Samme hvordan en snur og vender på det kan den ikke matche Google. Med Googles API kan de kyndige lage applikasjoner som søker gjennom Googles mer enn 3 milliarder dokumenter. Da blir plutselig 5 millioner dokumenter ganske lite.
Urkunds programvare er sikkert fin den, men jeg lurer på hvordan databasen oppdateres. Samme hvordan en snur og vender på det kan den ikke matche Google. Med Googles API kan de kyndige lage applikasjoner som søker gjennom Googles mer enn 3 milliarder dokumenter. Da blir plutselig 5 millioner dokumenter ganske lite.
Outlook-killer
Mye omtalte Chandler har nå kommet i versjon 0.1. Chandler er et initiativ for å lage en "Personal Information Manager"; dvs en programvare som integerer kalenderfunksjoner, epostleser, ulike former for oppgavehåndtering, notater og ikke minst øyeblikksmeldinger. mange av de samme funksjonene finner du i Microsofts Outlook, men Chandler er Open Source, noe som etter min mening gjør det adskillig mer interessant. De som eventuelt ikke ser poenget kan begynne med å tygge litt på Gisle Hannemyrs artikkel som jeg refererte til for noen dager siden.
Om å forme seervaner
Via Eirik N. en artikkel i Los Angeles Times som forteller historien bak oppfinnelsen av fjernkontrollen. Robert Adler er mannen bak den litt undelige boksen "Zenith Space Command", som faktisk ble solgt i mer enn 9 millioner eksemplarer etter at den kom på markedet i 1956. Fjernkontrollen var nok den gang en biprodukt knyttet til Adlers virksomhet som forsker og foskningsleder hos Zenith. Adler jobbet mest med å utvikle bedre skjermteknologi, men fjernkontrollen er likevel det produktet som historien vil huske ham for.
Eirik skriver at han "ikke i tvil om at fjernkontrollen har vært med på å forme det politiske landskapet". Det har han trolig rett i. Hevet over enhver tvil er det i alle fall at fjernkontrollen har hatt enorm betydning for fjernsynets fortellerspråk.
Eirik skriver at han "ikke i tvil om at fjernkontrollen har vært med på å forme det politiske landskapet". Det har han trolig rett i. Hevet over enhver tvil er det i alle fall at fjernkontrollen har hatt enorm betydning for fjernsynets fortellerspråk.
24.4.03
Bokbussen i ny drakt?
Via nettsidene til O'Reilly Emerging Technologies Conference fant jeg Internet Archive Bookmobile. Ifølge amerikanske Library of Congress koster det $2.00 å låne ut en bok via et ordinært bibliotek. Jeg er litt usikker på hvordan det amerikanske biblioteksystemet fungerer, men jeg antar at dette ikke er en kostnad brukerne betaler direkte. Uansett er neppe alle kostnader regnet med, men det gir et sammenligninggrunnlag opp mot kostnaden for å printe boken, som ikke er mer enn $1. Forutsatt at det ikke er knyttet rettigheter til innholdet (f eks ved at forfatteren har vært død i mer enn 70 år) kan den ene dollaren være alt brukeren av denne "bokbusen" betaler for et eksemplar. Vedkommende må riktignok betale, men får til gjengjeld boken til odel og eie.
Kanskje en ide for å få Ibsen, Kielland, Undset, Duun osv ut til nye generasjoner?
Via disse nettsidene fant jeg også en illustrasjon av hvordan vernetiden har blitt stadig utvidet i USA. I Norge har vi også hatt en tilsvarende utvikling. Hos oss er allerede vernetiden 70 år etter opphavsmannens død, noe som også ser ut til å bli gjeldende praksis i USA, tiltross for betydelig motstand. Spørsmålet som stadig flere stiller er imidlertid om slike utvidelser av vernetiden fremmer produksjonen av åndsverk eller om utvidelsene kun er økonomisk motivert.
Kanskje en ide for å få Ibsen, Kielland, Undset, Duun osv ut til nye generasjoner?
Via disse nettsidene fant jeg også en illustrasjon av hvordan vernetiden har blitt stadig utvidet i USA. I Norge har vi også hatt en tilsvarende utvikling. Hos oss er allerede vernetiden 70 år etter opphavsmannens død, noe som også ser ut til å bli gjeldende praksis i USA, tiltross for betydelig motstand. Spørsmålet som stadig flere stiller er imidlertid om slike utvidelser av vernetiden fremmer produksjonen av åndsverk eller om utvidelsene kun er økonomisk motivert.
23.04.03 : Thomas B. skriver at dette er noe for bokbåten også. Glimrende! Jeg er imidlertid redd for at det kan bli vanskelig å få med den "samlede norske forfatter- og forlagsstand på at man kan distribuere e-bøker enten som skjermtekst eller som PoD". Forlagene kan kanskje være interessert, det er stort sett et spørsmål om hva de får betalt, men forholdet til bokhandlerne kompliserer det hele. Det vil i alle fall filleriste det eksisterende avtaleverket mellom forlag og bokhandlere, men den er vel på hell uansett.
Men det finnes jo mye som allerede har "falt i det fri", hvor man ikke trenger å ta hensyn til noe forlag.
Men det finnes jo mye som allerede har "falt i det fri", hvor man ikke trenger å ta hensyn til noe forlag.
23.4.03
Mye leseverdig - også på norsk
Den nordiske Le Monde diplomatique er ute, også med eget nettsted (via B&B). Avisen kommer månedlig og samme utgave utgis i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Avisens hovedspråk er imidlertid norsk. Ansvarlig redaktøpr er Truls Lie - tidligere redaktør i Morgenbladet. At LMd retter seg mot det samme publikum som Morgenbladet understrekes både av at begge avisene benytter samme nettløsning (Truls Lie er vel mannen bak) og ikke minst dette litt snedige søkeresultatet :
Morgenbladet - kulturavisenpolitikk kultur media filosofi bøker adresse: Tostrup Terasse 1 0271 Oslo
Norge telefon: 0047-22434245 ansvarlig utgiver og redaktør Truls Lie. ...
www.diplomatique.no/ - 19k - Cached - Similar pages
Både Le Monde diplomatique og Morgenbladet tilbyr mye leseverdig: Førstnevnte stiller blant annet med en artikkel av Gisle Hannemyr - «Microsofts skjulte imperium» - hvor han særlig tar for seg mulige konsekvenser av Microfts nye Palladium-teknologi. Morgenbladet har på sin side et par artikler knyttet til nettdistribusjon av musikk: «Platebransjens død» har som utgangspunkt at "de som vil overleve den eksplosjonsartede teknologiske utviklingen er nødt til å huske at de driver i musikkbransjen, ikke i platebransjen". «Samplingens dilemma» tar for seg mer juridiske sider knyttet til gjengivelse og sitat fra Åndsverk, i skjæringspunktet mellom økonomiske og ideelle rettigheter.
Creative Commons søker samarbeidspartnere
Kulturnett.no skriver at Creative Commons er ute etter samarbeidspartnere internasjonalt - også i Norge. Ideen bak Creative Commons er å gjøre det enklere for rettighetshavere å si at "noen rettigheter reservert" - i stedet for "alle rettigheter reservert" - og dermed oppmuntre til kretiv gjenbruk av åndsverk. Creative Commons forsøker ikke å endre eksisterende lovverk, men å skape et avtalerettslig alternativ for dem som ønsker det, og å gjøre dette alternativet enkelt tilgjengelig.
Glenn Otis Brown representerte Creative Commons under seminaret "Copyright, Libraries and the Freedom of Speech" i Oslo for et par uker siden. I den forbindelse hadde han samtaler med Institutt for rettsinformatikk, men til Kulturnett.no sier han at "vi håper også å få med noen av klareringsorganisasjonene", med adresse til de som forvalter rettigheter på vegne av norske rettighetshavere.
Sjekk også denne Flash-filmen som forklarer bakgrunnen for CC.
Glenn Otis Brown representerte Creative Commons under seminaret "Copyright, Libraries and the Freedom of Speech" i Oslo for et par uker siden. I den forbindelse hadde han samtaler med Institutt for rettsinformatikk, men til Kulturnett.no sier han at "vi håper også å få med noen av klareringsorganisasjonene", med adresse til de som forvalter rettigheter på vegne av norske rettighetshavere.
Sjekk også denne Flash-filmen som forklarer bakgrunnen for CC.
22.4.03
Sitat
Jill W. gjengir Poul Nyrup Rasmussen på engelsk, men jeg kan sitere ham på dansk: "Nu har jeg skrevet weblog i et par uger. Min korte tid som "blogger" har åbnet en helt ny verden for mig. Man bliver nærmest "lidt afhængig". Over hele kloden sidder mennesker og skriver weblogs, deler deres tanker og hverdag med alle os, som er interesserede. Det er en verden fuld af skæve, sjove, inderlige og alvorsfulde indlæg. Hver på deres særlige måde bidrager de til en beskrivelse af livet i en globaliseret verden. Fascinerende!"
Endelig en påviselig fordel ved å blogge på norsk :-)
Endelig en påviselig fordel ved å blogge på norsk :-)
Overvåkning i IP-nettverk
Slashdot hadde for noen dager siden en post med peker til dette dokumentet som beskriver hvordan Ciscos routere vil kunne støtte overvåkning i IP-nettverk. I dag har Cnet et intervju med Fred Baker, Cisco-ansatt og tidligere formann for Internet Engineering Task Force (IETF), som svarer på hvorfor Cisco har gått dette skrittet.
Det ligger i kortene at en del av bakgrunnen er betydelig påvirkning fra amerikanske myndigheter, blant annet med utgangspunkt i "The National Strategy to Secure Cyberspace". Her beskrives et varslingssenter som skal bygge på teknologi som kan gjøre det mulig å spore enkeltindividers surfing og e-post i sanntid.
Nå er det ikke slik at all overvåkning er et onde. Eller kanskje riktigere; overvåkning kan være et nødvendig onde. Politiets muligheter til å avlytte telefonsamtaler er et eksempel på dette. Det er vanskelig å se noen grunn til at ikke et tilsvarende regime skal gjelde for kommunikajson over IP. Så er det bare å håpe at mulighetene ikke blir misbrukt.
Det ligger i kortene at en del av bakgrunnen er betydelig påvirkning fra amerikanske myndigheter, blant annet med utgangspunkt i "The National Strategy to Secure Cyberspace". Her beskrives et varslingssenter som skal bygge på teknologi som kan gjøre det mulig å spore enkeltindividers surfing og e-post i sanntid.
Nå er det ikke slik at all overvåkning er et onde. Eller kanskje riktigere; overvåkning kan være et nødvendig onde. Politiets muligheter til å avlytte telefonsamtaler er et eksempel på dette. Det er vanskelig å se noen grunn til at ikke et tilsvarende regime skal gjelde for kommunikajson over IP. Så er det bare å håpe at mulighetene ikke blir misbrukt.
21.4.03
M2M
Neida, dette har ikke noe å gjøre med en tidligere norsk jenteduo, men en relativt nyutviklet (jeg er litt treig til å få med meg ting) teknologi fra Nokia som lar maskiner (machine-to-machine, mobile-to-machine and machine-to-mobile) snakke med hverandre over mobil-nettet. Ser faktisk ut til at Telenor har vært raskt på banen, men også virkelig store aktører som Hewlett Packard.
Mulige anvendelser for teknologien finnes i bøtter og spann, men det mest konkrete produktet jeg fant var et overvåkningskamera(via Smart Mobs).
M2M Whitepaper (PDF file, 1.4 MB)
Mulige anvendelser for teknologien finnes i bøtter og spann, men det mest konkrete produktet jeg fant var et overvåkningskamera(via Smart Mobs).
M2M Whitepaper (PDF file, 1.4 MB)
22.04.03: Nåja, det er selvsagt flere enn Nokia på banen når spennende teknologi lanseres. Sonyericsson ser ut til å ha kommet minst like langt.
Norske Safetel har en nettside som gir en grei introduksjon til teknologien. Her sakset jeg denne illustrasjonen, som anskueliggjør at mulighetene er mange. Styrken i systemet beskrives som "muligheten til enkelt og fleksibelt å formidle den samme informasjonen til en rekke mottakere på det formatet og med den protokollen de allerede benytter, eller som klartekst i SMS- eller e-postbaserte meldinger, og å kunne formidle styringsinformasjon den andre veien, dvs. ut til den GSM-baserte terminalen".
Saftels løsninger er praktisk orientert, men det er ikke så vanskelig å fantasere om langt mer spennende (dog kanskje ikke fullt så nyttige) anvendelser av tilsvarende teknologi.
Norske Safetel har en nettside som gir en grei introduksjon til teknologien. Her sakset jeg denne illustrasjonen, som anskueliggjør at mulighetene er mange. Styrken i systemet beskrives som "muligheten til enkelt og fleksibelt å formidle den samme informasjonen til en rekke mottakere på det formatet og med den protokollen de allerede benytter, eller som klartekst i SMS- eller e-postbaserte meldinger, og å kunne formidle styringsinformasjon den andre veien, dvs. ut til den GSM-baserte terminalen".
Saftels løsninger er praktisk orientert, men det er ikke så vanskelig å fantasere om langt mer spennende (dog kanskje ikke fullt så nyttige) anvendelser av tilsvarende teknologi.
Internet Addiction Disorder
Avhengig? Om ikke alle symptomene er der ennå er det flere veier til diagnosen: "The first is feelings of restlessness or irritability when attempting to cut down or stop Internet use. The second is that the Internet is used as a way of escaping problems or relieving feelings of helplessness, guilt, anxiety or depression. The third characteristic is that the user lies to family members or friends to conceal the extent of involvement with the Internet. And, finally, the user returns repeatedly despite excessive fees".
Andre som føler seg (delvis) truffet?
Andre som føler seg (delvis) truffet?
Rise and Fall of Napster
Salon omtaler Joseph Menns bok "All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster". Menn skriver ellers omteknologi for Los Angeles Times, noe som borger for at han kan ha greie på det han skriver om. Napster er en interessant historie på mange måter; kanskje mest omtalt i forhold til juridiske problemstillinger, men vel så spennende sett med teknologihistoriske briller; både når det gjaldt tekniske og sosiale sider ved teknologien: "Like many others at the time, Shawn set out to build a better MP3 search engine, and he had one great insight -- "presence awareness." This is the tech term for a system that knows when each person connects or disconnects from the group; an instant messaging system, for instance, has presence awareness, while the Web does not. If he could build a file-trading system that knew the status of users, Shawn theorized, there would be a "real-time index" of the files that were available for downloading at any moment. More than that, he devised what Menn calls "an elegant sociological element" to the Napster system -- "it both gave and took away." Anyone wanting to search for MP3s would make his own files available to others. "Like magic, the more people who were seeking music, the more music would become available".
Les utdrag av boken.
Les utdrag av boken.
18.4.03
Social Software
Utviklingen på området med den vide betegnelsen "social software" går raskt for tiden. Weblogger, wikis, RDF, FOAF mm er bare en del av bildet. Via Elizabeth Lawley fant jeg Social Software Alliance er et forsøk på å gå noen skritt videre i forhold til å diskutere teknologiens muligheter; "developing light-weight, easy-to-implement standards, following the Internet tradition of rough consensus and running code, but perhaps moving faster than the larger standards bodies. It is expected that those standards promulgated by the alliance which become widely adopted will be proposed to the appropriate general standards body or bodies: W3C, IETF, ISO, etc". Ikke noe å si på ambisjonene med andre ord, men foreløpig kun i startgropa.
Bli del av en global søkemotor
Wired skriver om et prosjekt som høres spennende ut. Søketjenesten LookSmart har laget en screensaver som utnytter ledig kapasitet på brukernes datamaskiner for å indeksere webben. Konseptet er på mange måter det samme som SETI@Home, men i stedet for å lete etter utenomjordisk liv er formålet noe mer prosaisk, men kanskje vel så nyttig.
Nå skal det litt til å matche Google. Leste hvor mange maskiner de har gående her om dagen, men nå kan jeg ikke finne det igjen, blogget det ikke med andre ord ... Sinnsykt mange var det i alle fall.
Nå skal det litt til å matche Google. Leste hvor mange maskiner de har gående her om dagen, men nå kan jeg ikke finne det igjen, blogget det ikke med andre ord ... Sinnsykt mange var det i alle fall.
Jus og teknologi
Princeton-professor Edward Felten har svart på en rekke spørsmål fra bidragsytere/lesere av Slashdot, blant annet om juridiske og teknologiske konsekvenser knyttet til anvendelser av DMCA (Digital Millennium Copyright Act). Utgangspunktet er med andre ord amerikanske forhold, men flere av problemstillingene Felten berører har opplagt relevans for europeiske forhold. Ikke minst med tanke på den påvirkning DMCA synes å ha fått, også i forhold til europeisk lovgivning.
17.4.03
Gjenbruk av læringsressurser
Journal of Interactive Media in Education annonserer at det vil komme et "Special Issue on Reusing Online Resources". Kan være verd å sjekke ut, nettstedet inneholder også en rekke andre interessante artikler knyttet til e-læring.
Sjekk også HyperText 03 som arrangeres i Nottigham slutten av august. I forbindlse med denne konferansen arrangeres også 1st International Workshop on Scholarly Hypertext.
Sjekk også HyperText 03 som arrangeres i Nottigham slutten av august. I forbindlse med denne konferansen arrangeres også 1st International Workshop on Scholarly Hypertext.
16.4.03
Forskningsbehov innen e-læring
Lang post, men det får være noe å kose seg med i Påsken :-)
Tore Hoel, primus motor bak e-standard.no, har sammenfattet behovet for forskning på områdene e-læring og standardisering. Her finner jeg blant annet en lenke til ePlus, et verktøy som jeg var med på å utarbeide mens jeg jobbet fulltid ved Mediesenteret. Organisering og gjenbruk av innhold er en av hovedtankene bak verktøyet, men som Hoel ganske riktig påpeker; det fungerer kun innenfor rammene av "it:solutions eget "læringsnett"". Import av standardiserte læringsobjekter ser ut til å være noe som de fleste LMS-leverandørene taler varmt for. Det skorter imidlertid på viljen til å implementere den samme funksjonaliteten i forhold til eksport av læringsressurser.
I dag er det en lang rekke praktiske problemer knyttet til premissene for tankegangen rundt læringsobjekter, men det synes likevel klart at standardisering kan være med på å drive fram endringer i måten vi tenker rundt og ikke minst organiserer undervisning. Standardiserte systemer kan gjøre det enklere for lærere som ønsker å utveksle materiale med sine kolleger (både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt). En kan også se for seg en et fremtidig scenario hvor studenter kan ta med seg sin "elektroniske arbeidsbok" fra en undervisningsinstitusjon videre til en annen. Dette vil kunne gjøre det enklere å kombinere fag på tvers av insitusjoner og muligens også støtte opp om økt tverrfaglighet. På institusjonsnivå er det kanskje enklest å se fordelene på kort sikt, ikke minst fordi en avklaring rundt standardiseringsspørsmål vil kunne føre til enreell valgfrihet med tanke på valg av LMS, samt en sikkerhet for at slike administrative valg kan foretas uten at det impliserer betydelige pedagogiske valg som en følge av muligheter og begrensninger i et konkret LMS.
Et betimelig spørsmål er hvorvidt standarder gir standardisert læring? Dette er et spørsmål som det er all mulig grunn til å ta på alvor, ikke minst fordi det synes å være en utbredt - og ikke helt ubegrunnet - oppfatning. Arbeidet med standardisering har sin opprinnelse knyttet til opplæringsbehov som relativt enkelt lar seg standardisere. IMS (IMS Simple Sequencing) er et eksempel som bygger på et noe begrensende læingssyn : “Simple Sequencing recognizes only the role of the learner and does not define sequencing capabilities that utilize or are dependent on other actors, such as instructors, mentors, or peers. This specification /../ does not define the roles of other actors or sequencing behaviors that result from participation of other actors”. Aktiv bruk av weblogger og lignende former for kobling mellom individuell og kollektiv tilnærming til læring ser det med andre ord ikke ut til å være rom for, noe som synliggjør et problem ved standardiseringsarbeidet: man ligger i forkant med hensyn til tekniske løsninger på definerte områder, men har problemer med å fange opp viktige endringer i den pedagogiske bruken av teknologien som helhet.
Et annet, vel så betydelig, standardiseringsarbeid foregår under navnet SCORM. At et LMS er SCORM-kompatibelt synes å bli brukt som et kvalitetsstempel. Imidlertid innrømmer en av sjefsarkitektene bak SCORM, Dan Rehak, at SCORM først og fremst er utarbeidet med tanke på opplæringssektoren og at det i sin nåværende form er mindre egnet for høyere utdanning og lavere klassetrinn.
En viss edruelighet med tanke på å omfavne standardene er med andre ord på sin plass. Det er imidlertid ikke snakk om å la være å standardisere, men å arbeide for å legge fornuftige premisser for standardiseringsarbeidet. Her har estandard.no tatt på seg en viktig rolle som aktiv pådriver.
Mange av de mest omtalte initiativene er drevet fram av store amerikanske bedrifter, med et læringsbehov og et læringssysn som nok avviker fra det vi praktiserer i Europa. Dermed kan det europeiske initiativet Celebrate synes som en vel så interessant vei videre. Ikke minst fordi man ikke bør være blind for mulige koblinger mellom standardisering på utdanningsområdet og bakenforliggende økonomiske interesser - forsåvidt både nasjonalt og internasjonalt.
Tore Hoel, primus motor bak e-standard.no, har sammenfattet behovet for forskning på områdene e-læring og standardisering. Her finner jeg blant annet en lenke til ePlus, et verktøy som jeg var med på å utarbeide mens jeg jobbet fulltid ved Mediesenteret. Organisering og gjenbruk av innhold er en av hovedtankene bak verktøyet, men som Hoel ganske riktig påpeker; det fungerer kun innenfor rammene av "it:solutions eget "læringsnett"". Import av standardiserte læringsobjekter ser ut til å være noe som de fleste LMS-leverandørene taler varmt for. Det skorter imidlertid på viljen til å implementere den samme funksjonaliteten i forhold til eksport av læringsressurser.
I dag er det en lang rekke praktiske problemer knyttet til premissene for tankegangen rundt læringsobjekter, men det synes likevel klart at standardisering kan være med på å drive fram endringer i måten vi tenker rundt og ikke minst organiserer undervisning. Standardiserte systemer kan gjøre det enklere for lærere som ønsker å utveksle materiale med sine kolleger (både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt). En kan også se for seg en et fremtidig scenario hvor studenter kan ta med seg sin "elektroniske arbeidsbok" fra en undervisningsinstitusjon videre til en annen. Dette vil kunne gjøre det enklere å kombinere fag på tvers av insitusjoner og muligens også støtte opp om økt tverrfaglighet. På institusjonsnivå er det kanskje enklest å se fordelene på kort sikt, ikke minst fordi en avklaring rundt standardiseringsspørsmål vil kunne føre til enreell valgfrihet med tanke på valg av LMS, samt en sikkerhet for at slike administrative valg kan foretas uten at det impliserer betydelige pedagogiske valg som en følge av muligheter og begrensninger i et konkret LMS.
Et betimelig spørsmål er hvorvidt standarder gir standardisert læring? Dette er et spørsmål som det er all mulig grunn til å ta på alvor, ikke minst fordi det synes å være en utbredt - og ikke helt ubegrunnet - oppfatning. Arbeidet med standardisering har sin opprinnelse knyttet til opplæringsbehov som relativt enkelt lar seg standardisere. IMS (IMS Simple Sequencing) er et eksempel som bygger på et noe begrensende læingssyn : “Simple Sequencing recognizes only the role of the learner and does not define sequencing capabilities that utilize or are dependent on other actors, such as instructors, mentors, or peers. This specification /../ does not define the roles of other actors or sequencing behaviors that result from participation of other actors”. Aktiv bruk av weblogger og lignende former for kobling mellom individuell og kollektiv tilnærming til læring ser det med andre ord ikke ut til å være rom for, noe som synliggjør et problem ved standardiseringsarbeidet: man ligger i forkant med hensyn til tekniske løsninger på definerte områder, men har problemer med å fange opp viktige endringer i den pedagogiske bruken av teknologien som helhet.
Et annet, vel så betydelig, standardiseringsarbeid foregår under navnet SCORM. At et LMS er SCORM-kompatibelt synes å bli brukt som et kvalitetsstempel. Imidlertid innrømmer en av sjefsarkitektene bak SCORM, Dan Rehak, at SCORM først og fremst er utarbeidet med tanke på opplæringssektoren og at det i sin nåværende form er mindre egnet for høyere utdanning og lavere klassetrinn.
En viss edruelighet med tanke på å omfavne standardene er med andre ord på sin plass. Det er imidlertid ikke snakk om å la være å standardisere, men å arbeide for å legge fornuftige premisser for standardiseringsarbeidet. Her har estandard.no tatt på seg en viktig rolle som aktiv pådriver.
Mange av de mest omtalte initiativene er drevet fram av store amerikanske bedrifter, med et læringsbehov og et læringssysn som nok avviker fra det vi praktiserer i Europa. Dermed kan det europeiske initiativet Celebrate synes som en vel så interessant vei videre. Ikke minst fordi man ikke bør være blind for mulige koblinger mellom standardisering på utdanningsområdet og bakenforliggende økonomiske interesser - forsåvidt både nasjonalt og internasjonalt.
15.4.03
Tapte kulturskatter
Plyndringen of skadeverket av museer i Bagdad nåddde i går et lavmål da nasjonalbiblioteket ble satt i brann. Hendelsen er tragisk, ikke minst fordi den burde vært relativt enkel å forhindre.
"As flames engulfed Baghdad's National Library yesterday, destroying manuscripts many centuries old, the Pentagon admitted that it had been caught unprepared by the widespread looting of antiquities, despite months of warnings from American archaeologists" - The Guardian.
Blant det som er ødelagt er en rekke dokumenter fra tiden da Irak var en del av det Ottomanske riket. Les også Robert Fisks øyenvitneskildring av det som hendte.
"As flames engulfed Baghdad's National Library yesterday, destroying manuscripts many centuries old, the Pentagon admitted that it had been caught unprepared by the widespread looting of antiquities, despite months of warnings from American archaeologists" - The Guardian.
Blant det som er ødelagt er en rekke dokumenter fra tiden da Irak var en del av det Ottomanske riket. Les også Robert Fisks øyenvitneskildring av det som hendte.
17.04.03: Salon skriver; "The sacking of Iraq's museums is like a "lobotomy" of an entire culture, say art experts. And they warned the Pentagon repeatedly of this potential catastrophe months before the war."
Weblogs and knowledge sharing
Via Erik Stattins fant jeg Sébastien Paquet som har publisert resultatene fra en undersøkelse om "Weblogs and knowledge sharing" som ser ut til å være verd å ta en nærmere titt på. Ikke minst fordi han også har gjort selve datagrunnlaget for undersøkelsen tilgjengelig. At undersøkelsen kun omfatter 176 personer får så være, det bør likevel være mulig å se noen tendenser i tallmaterialet. Se også Paquets weblogg.
14.4.03
Joda, det ser bra ut
Traileren til The Matrix Reloaded er her (nedlastbar via Filmweb). Filmen har premiere i mai og fete effekter mangler det i alle fall ikke. Så spørs det bare om selve historien holder mål.
Lanseringen er forsåvidt litt spesiell i og med at filmen og dataspillet lanseres samtidig. Traileren til spillet er også lagt ut.
Samspillet mellom lansering på nettet og promotering av film gjenom tradisjonelle kanaler burde i seg selv være verd å forske på. Det legges i alle fall ned betydelige ressurser i filmenes nettsteder, noe som opplagt bidrar til å øke betydningen som kulturprodukt.
Lanseringen er forsåvidt litt spesiell i og med at filmen og dataspillet lanseres samtidig. Traileren til spillet er også lagt ut.
Samspillet mellom lansering på nettet og promotering av film gjenom tradisjonelle kanaler burde i seg selv være verd å forske på. Det legges i alle fall ned betydelige ressurser i filmenes nettsteder, noe som opplagt bidrar til å øke betydningen som kulturprodukt.
Vold i dataspill
Adrian M. viser via Slashdot til en artikkel i The Seattle Times, skrevet av Mark Rahner. Temaet er vold i dataspill og et pågående arbeid med sikte på å forby enkelte spill med særlig voldelig innhold; en debatt vi også har her hjemme med jevne mellomrom, site i forbindelse med lanseringen av GTA3. Debatten fikk dessuten et oppsving etter statsministerens nyttårstale.
Norge er nå tilsluttet PEGI (Pan European Game Information), den nye klassifiseringsordningen for dataspill, som ble åpnet for publikum 10. april.PEGI-systemet har fem aldersgrupper: over 3, over 7, over 12, over 16 og over 18. Disse anbefalingene skal gjøres enda mer forståelige ved hjelp av symboler som beskriver innholdet og som vil vises etter behov. Det finnes seks slike symboler i PEGI-systemet:
Norge er nå tilsluttet PEGI (Pan European Game Information), den nye klassifiseringsordningen for dataspill, som ble åpnet for publikum 10. april.PEGI-systemet har fem aldersgrupper: over 3, over 7, over 12, over 16 og over 18. Disse anbefalingene skal gjøres enda mer forståelige ved hjelp av symboler som beskriver innholdet og som vil vises etter behov. Det finnes seks slike symboler i PEGI-systemet:
Fra nå av skal det bli enklere å se hvorvidt et dataspill inneholder henholdsvis diskriminering, narkotika, frykt, banning, sex og vold. Noen vil nok snu på dette og se på det som en form for "kvalitetsmerking"; "gladvold" er tross alt et begrep som ser ut til å ha kommet for å bli.
PEGI synes imidlertid å være et rimelig fornuftig tiltak, men gir selvsagt ikke svar på hvorvidt voldelige dataspill er "skadelig" eller ikke. Her er det på tide å vende tilbake til Rahners artikkel: Han presenterer følgende tallmateriale som gjenspeiler amerikanske forhold :
• The average age of a video-game player is 28.
• Only 13.2 percent of all video games sold in 2002 were rated M.
• Adults are present 83 percent of the time during the sale of video games, either buying them or accompanying their kids.
• Children buy only 15 percent of games on their own.
Rahers betimelige spørsmål erom det er andre forhold i det amerikanske samfunnet som forårsaker voldelig adferd og påkerker samtidig at "America has a proud tradition of citizens who won't accept personal responsibility for their behavior or their children's, and who blame media influences for their own actions". Forholdene er opplagt anderledes i Norge, men også her er medievold noe man lett skylder på når man vil forklare et opplevd samfunnsproblem.
Les mer i Faltin Karlsens Dataspill og Vold.
11.4.03
For mye gratis programvare?
Artikkelen «Too much Free Software» tar for seg en interessant problemstilling med såvel teknologiske som demokratiske overtoner: "The legality of using some DVD players under Linux is unclear, people are put in prison for writing useful software, and Microsoft makes Palladium and has more than enough money to make it required by law. Soon, we won't even be able to borrow books anymore. Many Web sites require Microsoft Internet Explorer to be usable, including some which are running critical bank and government services".
Artikkelens budskap er at utviklingen av åpen programvare i langt større grad bør skje med utgangspunkt i en felles kode. En litt banal analogi; de fleste biler har stempelmotor, styring og drivverk som gjør det mulig å designe en mengde ulike modeller på grunnlag av et relatvit begrenset antall grunnkomponenter. Noe av det samme trengs innen utviklingen av åpen programvare; utvikler man trenger ikke mer enn en god grunnkonstruksjon for å lage mange applikasjoner med ulikt brukergrensesnitt og funksjonalitet. Dessuten øker man sjansene for å kunne bygge inn funksjoner som fungerer på tvers av programmer, noe som gjerne øker brukervennligheten dramatisk
Et annet svært viktig poeng er at når en slik "grunnkonstruksjon" virkelig fungerer må alle gode krefter ta den i bruk. Et eksempel i så måte er Mozilla, en nettleser finnes i en rekke ulike varanter (deriblant Netsacpe) : "... we have to get more users to use Free Software. Non-Internet Explorer users can be safely ignored when they are less than 2% on the Web, but not when they're 50%. So how do we get more people using Free Software?Preaching about it doesn't work with the majority, which has been so dumbed down by the importance of money as not to care for liberty anymore. We could try making Free Software much better than the standard desktop operating system used today, Microsoft Windows, and for this we have to stand united".
Artikkelens budskap er at utviklingen av åpen programvare i langt større grad bør skje med utgangspunkt i en felles kode. En litt banal analogi; de fleste biler har stempelmotor, styring og drivverk som gjør det mulig å designe en mengde ulike modeller på grunnlag av et relatvit begrenset antall grunnkomponenter. Noe av det samme trengs innen utviklingen av åpen programvare; utvikler man trenger ikke mer enn en god grunnkonstruksjon for å lage mange applikasjoner med ulikt brukergrensesnitt og funksjonalitet. Dessuten øker man sjansene for å kunne bygge inn funksjoner som fungerer på tvers av programmer, noe som gjerne øker brukervennligheten dramatisk
Et annet svært viktig poeng er at når en slik "grunnkonstruksjon" virkelig fungerer må alle gode krefter ta den i bruk. Et eksempel i så måte er Mozilla, en nettleser finnes i en rekke ulike varanter (deriblant Netsacpe) : "... we have to get more users to use Free Software. Non-Internet Explorer users can be safely ignored when they are less than 2% on the Web, but not when they're 50%. So how do we get more people using Free Software?Preaching about it doesn't work with the majority, which has been so dumbed down by the importance of money as not to care for liberty anymore. We could try making Free Software much better than the standard desktop operating system used today, Microsoft Windows, and for this we have to stand united".
Stå på, Victor!
Tom Reiersen skriver i Digi.no om debatten om utflytting av statlige tilsyn fra Oslo. De som blir direkte berørt har selvsagt all grunn til å protestere, men det er ikke sikkert det blir god politikk av å høre på dem. I det hele tatt forundrer det meg at desentraliseringsmotstanden synes å være så sterk. På sikt må det da være en fordel for Norge dersom ikke alle som bestemmer noe er bosatt på indre østlandet.
Når det gjelder de faglige argumentene har jeg sans for Reisersens agumentasjon; "Så har vi dem som bekymrer seg over hva det koster å ha et statlig organ et annet sted enn i Oslo. Til disse har undertegnede en god nyhet: På min relativt enkelt utstyrte bærbare PC har jeg kommunikasjonsutstyr og –programvare til under tusenlappen som gjør at jeg i sann tid kan snakke med, se levende bilder av, utveksle informasjon, ja, til og med signaturer, med en hel verden uten å rikke meg av flekken. Dette burde ikke minst Post og Teletilsynet forstå. Eller tror de fremdeles at det frimerkeslikking og prisen på tellerskritt det dreier seg om?".
Når det gjelder de faglige argumentene har jeg sans for Reisersens agumentasjon; "Så har vi dem som bekymrer seg over hva det koster å ha et statlig organ et annet sted enn i Oslo. Til disse har undertegnede en god nyhet: På min relativt enkelt utstyrte bærbare PC har jeg kommunikasjonsutstyr og –programvare til under tusenlappen som gjør at jeg i sann tid kan snakke med, se levende bilder av, utveksle informasjon, ja, til og med signaturer, med en hel verden uten å rikke meg av flekken. Dette burde ikke minst Post og Teletilsynet forstå. Eller tror de fremdeles at det frimerkeslikking og prisen på tellerskritt det dreier seg om?".
14.04.03: Trine Eilertsen skriver også om dette i Bergens Tidende: "... tanken om å gjøre tilsynene mer uavhengige er det store poenget i denne saken. Flyttingen skal bare bidra til at målet om mer uavhengige og sterke tilsyn nås. Men motstanderne har klart å redusere saken til et tvangsflytteprosjekt som handler om fortvilte ansatte".
Information Architecture Summit 2003
IA Summit 2003 ble arrangert for noen uker siden. Det ble blogget direkte fra konferansen, men jeg foretrekker likevel denne oppsummeringen som er satt sammen i etterkant med massevis av interessante lenker.
8.4.03
Wikis
Eirik N. har en interessant post om Wikis med utgangspunkt i onlineleksikonet Wikipedia.org som nå omfatter mer enn 113 500 artikler. Synes å huske at det ikke er lenge siden de rundet 100.000, så dette utvikler seg fort. Wikis er selvorganiserende og dermed en virkelig demokratisk publiseringsform, basert på at hvem som helst kan legge inn en artikkel hva de måtte ønske eller editere et allerede eksisterende oppslag. Jill W. har tidligere anbefalt MC Morgan's Web Logs and Wikis: New Writing Spaces for Advancing Writers som kan tjene som et utgangspunkt for de som vil vite mer om denne publiseringsformen
Kultur og utdanning som handelsvare
I skyggen av krigen i Irak arrangerer WTO sitt møte i Genève. Her arbeider spesielt USA og Japan for at det åpnes opp for frihandel på kulturområdet, noe som av mange oppfattes som en trussel mot europeisk kulturformidling. mange former for musikk, litteratur, film og fjernsyn er avhengig av nasjonale støtteordniger, ikke minst innenfor et lite språkområde som det norske. Slike støtteordninger motarbeides nå aktivt av store, gobale og ikke minst rent komersielle "kulturprodusenter", neppe ut fra de samme interesser som oss forbrukere. Tidligere kulturministerÅslaug Marie Haga tok klart standpunkt, men jeg er litt mer usikker på hvordan det står til i dag.
Regjeringen la i forrige uke fram oversikten over hva Norge tilbyr andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS - General Agreement on Trade in Services), et forslag som vekker skepsis. GATS skiller mellom offentlige tjenester som utøves av det offentlige på ikke-kommersiell basis, og offentlige tjenester som ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med andre tjenesteytere. Spørsmålet er hva som kan skje innen høyere utdanning der kommersialiseringen allerede etablert, forløpig sterkest på etter- og videreutdanningsområdet hvor WTOs målsetning er å få et internasjonalt marked for høyere utdanning. Skrekkscenariet er fattige universiteter og høgskoler som lokker studenter med lettbestått eksamen, noe som synes å være blant konsekvensene etter at Australia har gjort utdanning til handelsvare. Noe av det kjipe med Gatsforhandlingene er at de foregår i hemmelighet . Regjeringene offentliggjør i beste fall generelle opplysninger. Når forhandlingene er fullført, presenterer regjeringene et ultimatum; godta resultatet eller tre ut av WTO og bli utsatt for handelskrig fra hele verden.
Regjeringen la i forrige uke fram oversikten over hva Norge tilbyr andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS - General Agreement on Trade in Services), et forslag som vekker skepsis. GATS skiller mellom offentlige tjenester som utøves av det offentlige på ikke-kommersiell basis, og offentlige tjenester som ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med andre tjenesteytere. Spørsmålet er hva som kan skje innen høyere utdanning der kommersialiseringen allerede etablert, forløpig sterkest på etter- og videreutdanningsområdet hvor WTOs målsetning er å få et internasjonalt marked for høyere utdanning. Skrekkscenariet er fattige universiteter og høgskoler som lokker studenter med lettbestått eksamen, noe som synes å være blant konsekvensene etter at Australia har gjort utdanning til handelsvare. Noe av det kjipe med Gatsforhandlingene er at de foregår i hemmelighet . Regjeringene offentliggjør i beste fall generelle opplysninger. Når forhandlingene er fullført, presenterer regjeringene et ultimatum; godta resultatet eller tre ut av WTO og bli utsatt for handelskrig fra hele verden.
Gummikuler mot antikrigsdemonstranter
Ifølge Reuters forsøkte demonstrantene å blokkere inngangen til shippingselskapet American President Lines, et selskap de hevder profitterer på krigen i Irak. Politiet skjøt med gummikuler mot demonstranter som ikke ville adlyde ordre om å flytte seg. Se BT.
7.4.03
Mange former for deling
Fildelingstjenester får gjerne sinnene i kok. Bergen Kunsthall tar tak i problematikken og arrangerer DELEDAGEN den 7. april. Hensikten er å stille spørsmål ved hvor grensene går, hvor gråsonen ligger og hva som er lov, burde være lov og hvordan vi i så fall skal forvalte dette. Eksperter og bransjefolk kommer for å diskutere kopirett og fildelingsproblematikk på kafe Landmark kl 1900 samme dag.
Musikkbransjen påstår at den er truet av fildelingstjenster som Kazaa. "- Dette er tom og feilaktig skremselspropaganda", skriver leder for Elektronisk Forpost Norge, Thomas Gramstad. Mye tyder derimot på at fildeling per idag har en stikk motsatt effekt, noe som dokumenteres godt i Gramstads artikkel.
Musikkbransjen påstår at den er truet av fildelingstjenster som Kazaa. "- Dette er tom og feilaktig skremselspropaganda", skriver leder for Elektronisk Forpost Norge, Thomas Gramstad. Mye tyder derimot på at fildeling per idag har en stikk motsatt effekt, noe som dokumenteres godt i Gramstads artikkel.
Gratis mms truer mobiloperatørene
Computerworld skriver at mobiloperatørene møter uventet konkurranse fra frittstående selskap som produserer egne MMS-tjenester og tilbyr dem gratis. Svenske Zidango er et eksempel på en tjeneste som tilbyr mms-meldinger mellom mobiltelefoner i samtlige tre svenske gsm-nett. Zidango tilbyr ferdige meldinger ala den til høyre. Enda bedre er britiske Now MMS; denne tjenesten er reklamefinansiert og tilbyr brukerne å sende gratis mms-meldinger til en lang rekke europeiske mobilnett. Les mer om hvordan tjenesten virker.
6.4.03
Iraq is a Trial Run
Brian Flemming er mannen bak filmen Nothing So Strange, en fiktiv dokumentar om mordet på Bill Gates. Han har for tiden omdøpt webloggen sin tilL.A. Warblog. her fant jeg et intervju med Noam Chomsky om irak-krigen, under tittelen Iraq is a Trial Run : "The trial run is to try and establish what the U.S. calls a "new norm" in international relations. The new norm is "preventive war" (notice that new norms are established only by the United States). So, for example, when India invaded East Pakistan to terminate horrendous massacres, it did not establish a new norm of humanitarian intervention, because India is the wrong country".
Chomsky er en mann med sine meningers mot og på tross av all elendigheten for tiden er han optimist. Dette begunner han først og fremst med etbetydelig folkelig engasjement mot krig, også innad i USA: "The first time I participated in a demonstration there at which I was to speak was in October 1965. /../ We could not have a demonstration because it was physically attacked, mostly by students, with the support of the liberal press and radio, who denounced these people who were daring to protest against an American war.
On this occasion, however, there was a massive protest before the war was launched officially and once again on the day it was launched - with no counter-demonstrators. That is a radical difference.".
..Chomsky er en mann med sine meningers mot og på tross av all elendigheten for tiden er han optimist. Dette begunner han først og fremst med etbetydelig folkelig engasjement mot krig, også innad i USA: "The first time I participated in a demonstration there at which I was to speak was in October 1965. /../ We could not have a demonstration because it was physically attacked, mostly by students, with the support of the liberal press and radio, who denounced these people who were daring to protest against an American war.
On this occasion, however, there was a massive protest before the war was launched officially and once again on the day it was launched - with no counter-demonstrators. That is a radical difference.".
08.04.03: Sjekk også Clay Shirkys artikkel om Social Software and the Politics of Groups.
Verden sett fra luften
Var en tur til Trondheim på fredag for å holde en forelesning samt se igjennom studentenes arbeid så langt. På lørdag fikk jeg dermed anledning til å bruke en times tid på Yann Arthus-Bertrands "Earth from Above" på Nedre Elvehavn. Stort sett flotte bilder, vel verd å bruke tid på. Opplevelsen av utstillingen ble dessuten spesiell på grunn av været; vekslende mellom solskinn og regelrett snøstorm, noe som faktisk skapte en fin kontrast til bildene. Bildene har tidligere vært utstilt i Oslo, men så vidt jeg kan se er det ikke planlagt flere i Norge. Utstillingen i Trondheim står fram til 11. mai og bør besøkes av alle som har anledning. Dersom du ikke kommer deg til Trondheim får du nøye deg med "View of the Day" på nettet, eller kjøpe boken.
Opprinnelsen til Google
Via Adrian Miles fant jeg The Anatomy of a Search Engine; paperet hvor Sergey Brin og Lawrence Page introduserer de tekniske løsningene bak Google. Selv om det inneholder en del beskrivelser som jeg neppe har forutsetning for å forstå fullt ut ser det ut til å være interessant lesestoff her, også for en hobby-teknolog som meg :-)
Dataspill med mange "bruksområder"
En artikkel i UAS Today - "Military strategists could learn a thing or two from The Sims" - leter etter svar på hvorfor amerikanerne synes å ha feilvurdert irkaernes oppførsel i den pågående krigen. "... millions of Iraqis, each making small, personal decisions, often for survival, have created behavior patterns we didn't foresee, including tough resistance and ambiguousness toward liberation. It is a result of ant colony behavior". Artikkelen hevder videre at lignende former for simulering som de vi finner i The Sims kan brukes for å forutse hvordan en befolkning kan reagere på gitte påvirkninger. Hypotesen er at det kan la seg gjør å initiere f eks et opprør gjennom relativt utbetydelig påvirkning, forutsatt at dette skjer på rett sted til rett tid. "The CIA has consulted with Wright a number of times about Sims-style modeling of nations or governments, Wright says. The government has also worked with University of Pennsylvania professor Ian Lustick, who has built a sophisticated emergent model of a generic Middle Eastern country. It's called MEPolity, and the latest version even figures in the Al-Jazeera Arabnews network".Se også An Agent-Based Modeling Simulation Toolkit og A User-Friendly Agent-Based Modeling Platform for Testing Theories of Political Identity and Political Stability.
14.04.03: Steven Johnsons «Imagine if SimCity wasn't just a game» er også interessant i denne sammenhengen.
Litt annen vinkling
Al Jazeera har fått sitt engelske nettsted om irak-krigen opp å gå igjen. Skjønt; forsiden lar seg laste raskt, men det ser ut til å være verre med de underliggende sidene. Har kanskje med stor traffikk å gjøre; det fikk i alle fall nettstedet til å knele i begynnelsen, såble nettsidene hacket, deretter kom crackingen av DNSen. På toppen av det hele avbrøt selskapet som sto for hostingen sitt samarbeid med Al Jazeera; tilsynelatende uten noen fornuftig begrunnelse.
Uansett kan det være verd å skjekke innom
Uansett kan det være verd å skjekke innom
Oioioi - kjempenedtur; alle Al Jazeeras nettsider kommer greit opp i IE, men ikke i Mozilla. Pussig nok går det likevel greit med Opera.
4.4.03
Lovende verktøy
En av studentene gjorde meg oppmerksom på w.bloggar, et verktøy som lar deg publisere til flere forskjellige blogger på ulike plattformer. Ser lovende ut; må sjekke det ut straks jeg kommer hjem. Freeware, selvfølgelig, selv om det begrenses litt av at programmet kun kjører under Windows.
Dette ledet videre til BlogWorks XML som også må sjekkes ut.
Dette ledet videre til BlogWorks XML som også må sjekkes ut.
3.4.03
Journalistisk vinkling
Nettutgaven av Journalisten skriver at Borgarting lagmannsrett "er svært kritisk til NRKs klipping av intervjuet Krekar ga til det nederlandske tv-selskapet Netwerk. NRK sendte innslaget onsdag 19. mars, og dagen etter ble Krekar arrestert i sitt eget hjem.
At NRK kryssklipper og får innholdet til å fremstå som noe annet enn det som faktisk har blitt sagt er i seg selv lite oppsiktsvekkende. Slike fortellergrep gjøres i større eller mindre grad i hver eneste nyhetssak og understreker bare at vi skal være skeptiske til enhver fremstilling vi mottar gjennom media, denne webloggen inkludert :-). Oppsiktvekkende er det derimot at politikere, politi og påtalemakt har benyttet dette som grunnlag for arrestasjon og varetekstfengsling. NRK kan selvsagt ha grunn til å bekymre seg for hva slike saker har å si for deres troverdighet, men igjen; dette skjer hver eneste dag. Anette Groth sier til Aftenposten : "Men jeg må jo si at jeg synes det er noe merkelig når påtalemyndigheten bygger et eget punkt i siktelsen mot Krekar på enkeltuttalelser tatt fra et større intervju". Vi bør kunne forvente større edruelighet fra politi og påtalemyndigheter enn hva vi bør forvente fra media.
At NRK kryssklipper og får innholdet til å fremstå som noe annet enn det som faktisk har blitt sagt er i seg selv lite oppsiktsvekkende. Slike fortellergrep gjøres i større eller mindre grad i hver eneste nyhetssak og understreker bare at vi skal være skeptiske til enhver fremstilling vi mottar gjennom media, denne webloggen inkludert :-). Oppsiktvekkende er det derimot at politikere, politi og påtalemakt har benyttet dette som grunnlag for arrestasjon og varetekstfengsling. NRK kan selvsagt ha grunn til å bekymre seg for hva slike saker har å si for deres troverdighet, men igjen; dette skjer hver eneste dag. Anette Groth sier til Aftenposten : "Men jeg må jo si at jeg synes det er noe merkelig når påtalemyndigheten bygger et eget punkt i siktelsen mot Krekar på enkeltuttalelser tatt fra et større intervju". Vi bør kunne forvente større edruelighet fra politi og påtalemyndigheter enn hva vi bør forvente fra media.
Stadig mer folkeopplysning om blogger
Sist ut er digi.no. Ikke noe nytt, men kanskje en litt annen vinkling enn det vanlige "dagbokperspektivet". Artikkelen fremhever at mange blogger benytter XML-formatet RSS for å publisere sammendrag av innholdet. RSS er basert på RDF, Resource Description Framework, som er en hjørnestein i WC3s arbeid med den semantiske veven. RSS filer fra flere blogger kan i sin tur sammenfattes ved hjelp av SOAP, Simple Object Access Protocol. WC3 introduserer SOAP som "a lightweight protocol for exchange of information in a decentralized, distributed environment. It is an XML based protocol that consists of three parts: an envelope that defines a framework for describing what is in a message and how to process it, a set of encoding rules for expressing instances of application-defined datatypes, and a convention for representing remote procedure calls and responses".
SOAP er i sin tur en teknologi som er en viktig del av Web Services. Det fører til at blogging bidrar til "å skrape litt i overflaten på teknologiene i neste generasjon av elektronisk næringsliv".
SOAP er i sin tur en teknologi som er en viktig del av Web Services. Det fører til at blogging bidrar til "å skrape litt i overflaten på teknologiene i neste generasjon av elektronisk næringsliv".
2.4.03
Vektig om krigen
Eirik N. skriver "Arundhati Roy (forfatteren av Guden for små ting) har skrevet en fabelaktig oppsummering av invasjonen av Irak for The Guardian". Her skriver hun blant annet; "Most courageous of all, are the hundreds of thousands of American people on the streets of America's great cities - Washington, New York, Chicago, San Francisco. The fact is that the only institution in the world today that is more powerful than the American government, is American civil society. American citizens have a huge responsibility riding on their shoulders. How can we not salute and support those who not only acknowledge but act upon that responsibility? They are our allies, our friends". Svært leseverdig!!
1.4.03
Konvergens i praksis
Fant en omtale av denne lille tassen i IT-avisen. Ser en bort fra at den ser ut som et billig japansk stereoanlegg fra tidlig 80-tall er det en spennende boks som kombinerer stereoanlegg og PC. «Barebone»-maskiner er i skuddet for tiden og kan måle seg med fullblods desktop-PCer.
Mer informasjon finner du hos msi.vtion.com, som forøvrig har den villeste hjemmesiden jeg har sett på en stund.
Mer informasjon finner du hos msi.vtion.com, som forøvrig har den villeste hjemmesiden jeg har sett på en stund.