31.12.04
Cyworld
Erwin Goffmans relevans for studiet av blogger, hjemmesider etc har jeg allerede tatt innover meg. "The Presentation of Self in Everyday Life" får ny mening i forhold til fenomen som Cyworld, visstnok det siste store blant barn og ungdom Sydkorea. Oppdaget dette via Erik Stattins som lenker til en artikkel i International Herald Tribune og ikke minst "'I Was a Cyholic, a Cyworld Addict'" hos den engelske utgaven av OhMyNews.
Konseptet er bygd opp rundt personlige hjemmesider, eller kanskje er "digitale rom" en bedre betegnelse, som dekoreres ved hjelp av forskjellige identitesskapende gjenstander ("artefakter" vil vel være det vitenskapelige ordet her). Gjenstandene som brukes for å skape innredningen kan kjøpes for fantasipenger (selvsagt med en kobling til ekte penger). Man kan også gi gjenstander i gave til sine venner, noe som understreker at de sosiale sidene er svært viktige.
Spennende konsept, vel verd å følge med på for alle som interesserer seg for personalisering av nettmediene.
Konseptet er bygd opp rundt personlige hjemmesider, eller kanskje er "digitale rom" en bedre betegnelse, som dekoreres ved hjelp av forskjellige identitesskapende gjenstander ("artefakter" vil vel være det vitenskapelige ordet her). Gjenstandene som brukes for å skape innredningen kan kjøpes for fantasipenger (selvsagt med en kobling til ekte penger). Man kan også gi gjenstander i gave til sine venner, noe som understreker at de sosiale sidene er svært viktige.
Spennende konsept, vel verd å følge med på for alle som interesserer seg for personalisering av nettmediene.
31.12.04: "Blogg først, les etterpå" er ikke alltid det beste prinsippet. Ved første øyekast så dette ut til å være noe som først og fremst appellerte til de litt yngre. Så feil kan man ta, eller kanskje er det bare nok et tegn på at jeg plasserer meg i fossil-generasjonen. I alle fall "Eleven million South Koreans now have a Cyworld "mini-hompy," or mini home page. That is nearly a quarter of the overall population and a third of the country's online population. SK Communications says that about 79 percent of Cyworld users are in their 20s or 30s. In November, the Cyworld Web site attracted 16.8 million unique visits, according to KoreanClick, a research concern, which also estimated that 90 percent of South Koreans in their 20s were members of Cyworld." 90%, det er heftig det...
30.12.04
Pengetrilling, renter og spill
Har du også lurt på om det er for mange økonomer i verden? Skulle gjerne sett et tallfesting av hvor mye friske penger som kommer inn i kassa til norsk næringsliv på grunn av handelen med aksjer. Når jeg leser artikler som denne slår det meg at kapitalismen slik vi praktiserer den neppe er noe optimalt system.
Øystein Stray Spetalen : "– Om to til 24 måneder får vi en smell i rentemarkedet som en ikke har sett maken til. Det kommer til å røske opp grunnvollene for vanlige folk. Når det smeller i rentemarkedet, kommer folk til å springe rundt uten å vite om de skal binde renten eller ikke. Så begynner boligprisene å synke og så kommer tapene i bankene." Om han har rett aner ikke jeg. Mitt litt naive poeng er bare at et økonomisk system som er konstruert slik at det faktisk kan hende at han får rett ikke er noe godt system.
Videre kan en også lese at Jens Ulltveit-Moe mener at "valuta er det perfekte spekulasjonsobjekt". Grunnen er at det er veldig likvide markeder og nesten ikke kostnad: "-Skal du spille på tipping eller hest, er utbetalingen 60 prosent av gevinsten. I valutamarkedet er utbetalingen 99,9 prosent". Det plasserer vel spekulasjon der det hører hjemme. Vi sees på travbanen :-)
Neida, jeg har ingen glupe løsninger, konstaterer bare at diskusjonen omkring Tobin-skatt har avtatt påfallende. Ellers kan du jo kose deg med å lese "The Capitalist Threat" av George Soros (riktignok skrevet i 1997). Få andre har maktet å utnytte det kapitalistiske system slik som han, men "Although I have made a fortune in the financial markets, I now fear that the untrammeled intensification of laissez-faire capitalism and the spread of market values into all areas of life is endangering our open and democratic society."
Og med det, Godt nytt år.
Øystein Stray Spetalen : "– Om to til 24 måneder får vi en smell i rentemarkedet som en ikke har sett maken til. Det kommer til å røske opp grunnvollene for vanlige folk. Når det smeller i rentemarkedet, kommer folk til å springe rundt uten å vite om de skal binde renten eller ikke. Så begynner boligprisene å synke og så kommer tapene i bankene." Om han har rett aner ikke jeg. Mitt litt naive poeng er bare at et økonomisk system som er konstruert slik at det faktisk kan hende at han får rett ikke er noe godt system.
Videre kan en også lese at Jens Ulltveit-Moe mener at "valuta er det perfekte spekulasjonsobjekt". Grunnen er at det er veldig likvide markeder og nesten ikke kostnad: "-Skal du spille på tipping eller hest, er utbetalingen 60 prosent av gevinsten. I valutamarkedet er utbetalingen 99,9 prosent". Det plasserer vel spekulasjon der det hører hjemme. Vi sees på travbanen :-)
Neida, jeg har ingen glupe løsninger, konstaterer bare at diskusjonen omkring Tobin-skatt har avtatt påfallende. Ellers kan du jo kose deg med å lese "The Capitalist Threat" av George Soros (riktignok skrevet i 1997). Få andre har maktet å utnytte det kapitalistiske system slik som han, men "Although I have made a fortune in the financial markets, I now fear that the untrammeled intensification of laissez-faire capitalism and the spread of market values into all areas of life is endangering our open and democratic society."
Og med det, Godt nytt år.
11.01.05: Erik S. Reinerts bok "Global økonomi. Hvordan de rike ble rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere" kan være verd å kikke på i denne sammenhengen. Begynn med "Etter oss, revolusjonen?" i Morgenbladet.
29.12.04
Gjenoppdaget
Var en tur innom Astrup Fearnley museet tidligere i høst. Jeg har til tider litt problemer med å ta inn over meg moderne kunst og var derfor ganske fornøyd med å kunne søke tilflukt foran en film / videoinstallasjon avShirin Neshat med tittelen "Fervor". Klassisk historie, om enn i et fremmed miljø, fortalt visuelt og vel egnet til å inspirere en frafallen "filmskaper".Jeg gikk fra museet med en klar tanke om at Neshat måtte jeg finne ut mer om, men så ble det med det takket være min håpløse evne når det gjelder å huske navn. Oppdaget henne igjen ved en tilfeldighet, først og fremst fordi hun også viser seg å være en dyktig fotograf. Kanskje ikke så overraskende når alt kommer til alt.
Her er et intervju med Neshat samt noen flere bilder.
28.12.04
2004 Indian Ocean earthquake
Midt oppe i tragedien kan en ikke helt unngå å bli imponert av dekningen via Wikipedia. Wikipedia bærer preg av objektiv / distansert fremstilling i motsetning til det bevisste spillet på følelser som vi finner i de fleste andre medier. "Distanse" kan ha sine negative sider, men jeg tror egentlig ikke folks engasjement og medfølelse med de som er berørt blir mindre av den grunn.
22.12.04
Hvilken betydning får Google Scholar mm
Søkemotorer generelt og Google spesielt har allerede stor innvirkning på hvordan vi forholder oss til informasjon, også den typen informasjon som betegnes som vitenskap. Jeg får begrense meg til å snakke på egne vegne her, men på dette området opplever jeg at det har skjedd en dramatisk forandring i løpet av noen få år: På midten av 90-tallet var utbudet av "akademiske" skrifter på web så lite at en stort sett var henvist til å lese bøker, men nå er det ingen tvil om at jeg finner mye mer online enn hva jeg kan hente ut av bøker. Tjenester som kobler papirmediene og nettmediet forsterker dette ytterligere. Eksempler er Amazons søk i bøker (som noen ganger benytter selv om jeg har boka i hylla) og Googles annonsering om at de vil gå i gang med å digitalisere eksisterende boksamlinger i kombinasjon med Google Print. For riktig å banke det inn lanseres Google Scholar: "Google Scholar orders your search results by how relevant they are to your query, so the most useful references should appear at the top of the page. This relevance ranking takes into account the full text of each article as well as the article's author, the publication in which the article appeared and how often it has been cited in scholarly literature."
For et par måneder siden presenterte Nick Bradbury en god forklaring på noe av bakgrunnen for det som skjer: "The big problem for Google - and the big advantage for Microsoft - is that the vast majority of computer users have all of their data on their Windows-powered desktop computers. So what does Google do? Try to get people to move their data to the web (through Google, of course)."
Dette kan slå i alle retninger. Personlig har jeg stor sans og ikke minst nytte av at informasjon blir lettere tilgjengelig i digital form, men det er ikke vanskelig å se en rekke mulige utviklings-scenarier i mer dystopisk retning. Denne 8 minutters flashen kan tjene som eksempel på det.
Men jeg roter meg litt bort her. Utgangspunktet var jo betydningen av Google Scholar. Siden vi alle er mer eller mindre late, i det minste i den forstand at vi ikke er spesielt interessert i å gjøre unødvendig arbeid (med mindre det på en eller annen måte er morsomt), ender vi gjerne opp med å lete etter informasjon der den er lettest tilgjengelig. Google Scholar og Google Print vil være slike steder hvor informasjon er enkelt tilgjengelig.
Hvilke vitenskapelige skrifter kommer slike som jeg til å sitere mest fra i fremtiden? Trolig de som er enkelt tilgjengelige i form av at de rangeres høyt i søkemotoren samtidig som teksten i sin helhet er tilgjengelig online. På sikt tror jeg dette fører det til at de som har som mål å bli sitert så mye som mulig må sørge for å publisere på engelsk (internasjonal publisering er jo allerede et uttalt mål fra høyere hold), det som publiseres må være tilgjengelig i fulltekst og ligge på et domene som tilhører en undervisningsinstitusjon.
Den optimistiske fremtidsvisjonen tilsier at dette kommer til å føre til en favorisering av tidsskrift som gjennomfører "open access". Universitetet i Bergens publisering av vitenskapelige arbeider gjennom BORA ? Bergen Open Research Archive - er med andre ord et eksempel på hvor en kan begynne, selv om tjenesten ligger lysår unna Google Scholar når det gjelder brukervennlighet. At informasjonen blir indeksert begge steder blir derfor essensielt, men uansett er slike initiativ skritt i riktig retning ettersom man tenker "åpenhet" og "tilgjengelighet".
For et par måneder siden presenterte Nick Bradbury en god forklaring på noe av bakgrunnen for det som skjer: "The big problem for Google - and the big advantage for Microsoft - is that the vast majority of computer users have all of their data on their Windows-powered desktop computers. So what does Google do? Try to get people to move their data to the web (through Google, of course)."
Dette kan slå i alle retninger. Personlig har jeg stor sans og ikke minst nytte av at informasjon blir lettere tilgjengelig i digital form, men det er ikke vanskelig å se en rekke mulige utviklings-scenarier i mer dystopisk retning. Denne 8 minutters flashen kan tjene som eksempel på det.
Men jeg roter meg litt bort her. Utgangspunktet var jo betydningen av Google Scholar. Siden vi alle er mer eller mindre late, i det minste i den forstand at vi ikke er spesielt interessert i å gjøre unødvendig arbeid (med mindre det på en eller annen måte er morsomt), ender vi gjerne opp med å lete etter informasjon der den er lettest tilgjengelig. Google Scholar og Google Print vil være slike steder hvor informasjon er enkelt tilgjengelig.
Hvilke vitenskapelige skrifter kommer slike som jeg til å sitere mest fra i fremtiden? Trolig de som er enkelt tilgjengelige i form av at de rangeres høyt i søkemotoren samtidig som teksten i sin helhet er tilgjengelig online. På sikt tror jeg dette fører det til at de som har som mål å bli sitert så mye som mulig må sørge for å publisere på engelsk (internasjonal publisering er jo allerede et uttalt mål fra høyere hold), det som publiseres må være tilgjengelig i fulltekst og ligge på et domene som tilhører en undervisningsinstitusjon.
Den optimistiske fremtidsvisjonen tilsier at dette kommer til å føre til en favorisering av tidsskrift som gjennomfører "open access". Universitetet i Bergens publisering av vitenskapelige arbeider gjennom BORA ? Bergen Open Research Archive - er med andre ord et eksempel på hvor en kan begynne, selv om tjenesten ligger lysår unna Google Scholar når det gjelder brukervennlighet. At informasjonen blir indeksert begge steder blir derfor essensielt, men uansett er slike initiativ skritt i riktig retning ettersom man tenker "åpenhet" og "tilgjengelighet".
20.12.04
Bruk av åpne format
I UiBs nettmagasin På høyden tar professor ved UiB og medlem i Teknologirådets ekspertgruppe, Magne Espedal til orde for at "Universitetet må gjere informasjon tilgjengeleg og internettsider opne for alle, uavhengig av kva programvare ein har på maskinen." Bakgrunnen er rapporten ”Programvarepolitikk for fremtiden – Teknologiske strategier for et åpnere samfunn” som konkluderer med at alle offentlige institusjoner bør ha åpne standarder for programvare og retningslinjer for lagring og utveksling av data mellom ulike operativsystem.
Diskusjonen i etterkant virker lovende. Så er det bare å håpe at den samme debatten sprer seg til andre undervisningsinstitusjoner i Bergen. Vi kunne sårt trenge en tilsvarende diskusjon ved HiB og der er vi nok ikke alene.
Undervisningsinstitusjonene er stedet man må begynne for "Ifølgje Teknologirådet si ekspertgruppe har Noreg ein lang veg å gå når det gjeld opne standardar og å stille krav til it-industrien. I dag kan du risikere å ikkje få tilgang til svært mykje offentleg informasjon dersom du ikkje er kunde av Microsoft. Størstedelen av norsk sentraladministrasjon har framleis Microsoft Word som hovudstandard, og fleire nettsider må du ha Microsofts nettlesar, Explorer, for å opne." Kanskje ikke så overraskende så lenge de aller fleste av oss blir flasket opp med MS gjennom hele utdanningsystemet.
Diskusjonen i etterkant virker lovende. Så er det bare å håpe at den samme debatten sprer seg til andre undervisningsinstitusjoner i Bergen. Vi kunne sårt trenge en tilsvarende diskusjon ved HiB og der er vi nok ikke alene.
Undervisningsinstitusjonene er stedet man må begynne for "Ifølgje Teknologirådet si ekspertgruppe har Noreg ein lang veg å gå når det gjeld opne standardar og å stille krav til it-industrien. I dag kan du risikere å ikkje få tilgang til svært mykje offentleg informasjon dersom du ikkje er kunde av Microsoft. Størstedelen av norsk sentraladministrasjon har framleis Microsoft Word som hovudstandard, og fleire nettsider må du ha Microsofts nettlesar, Explorer, for å opne." Kanskje ikke så overraskende så lenge de aller fleste av oss blir flasket opp med MS gjennom hele utdanningsystemet.
13.12.04
Problematisk musikkavspilling
Tidligere i høst ble oppgaven "Nye spilleregler i en tradisjonell industri - Kampen om dominant design for musikknedlastning" levert på NHH. Nå har oppgaven resultert i denne kronikken som sto i BT i dag. Kronikken handler om den pågående formatkrigen på online-musikkmarkedet og gir tilsynelatende en grei introduksjon til mange av problemstillingene på området. Den konkluderer på sitt vis med at en "åpen" teknisk løsning er den beste veien å gå. Dette brukes videre for å underbygge at Microsoft med sin lisenspolitikk på sikt kommer til å vinne over Apple, som på sin side vil ha hånd om både avspillermarkedet (med iPod) og selve musikk-markedet (med iTunes, forøvrig utførlig anmeldt i dagens VG).
Den opprinnelige oppgaven gir sikkert en grundig tilnærming til den problemstillingen den tar for seg, altså "kampen om et dominant design for musikknedlastning". Problemet mitt oppstår i det øyeblikket det blir kronikk (forstått som en slags folkeopplysning) av dette: "Ein av konklusjonane i oppgåva er at det er teknologien til Microsoft som ligg best an til å få denne standarden, og derfor er avspelarar som støttar denne teknologien det beste valet." Dette synet argumenteres det greit for, problemet er bare at kronikken ikke nevner DRM (Digital Rights Management) med et eneste ord. Det er den problemstillingen man burde diskutere i kronikks form ettersom DRM har langt mer fundamentale konsekvenser for forbrukerne enn valget av avspillingsteknologi i seg selv.
DRM er en samlebetegnelse for ulike tekniske løsninger som har til hensikt å begrense og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgangen til avspilling og kopiering. I en artikkel om DRM nevner Thomas Gramstad (EFN) eksempler som kopi- og avspillingssperrer, regionskoder på DVD-plater, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m. Det kan også være kontrollmekanismer bygd inn i maskinvaren i alle verdens fremtidige datamaskiner (slik Microsoft går inn for). Gramstad påpeker at norsk kan vi si at DRM står for Dine Rettigheter Minker. For den jevne kunde eller borger fremstår DRM som defekter eller dysfunksjonelle egenskaper ved produkter som reduserer gleden og nytteverdien av produktet. Samtidig blir kunden eller eksemplareieren frarøvet sine eksemplarrettigheter over produktet (jfr. nettopp kopisperrer på musikkplater).
DRM er i ferd med å skylle inn over oss på alle områder i samfunnet hvor vi mottar / bruker informasjon. Jeg skrev om filmarkivet.no for en tid tilbake, en forsmak på hva vi kan vente oss når fjernsynet digitaliseres. Det samme kommer trolig til å skje med digital radio, jmf utviklingen på musikkmarkedet. En skal trolig være rimelig blåøyd om ikke det samme kommer for andre medietyper også, det være seg tekst, foto etc.
DRM kommer tilsynelatende i det godes tjeneste: Det skal forhindre slemme pirater i å profitere på andre menneskers åndsverk. Problemet er bare at så og si alle våre rettigheter som forbrukere av informasjon kan forsvinne med i dragsuget.
Den opprinnelige oppgaven gir sikkert en grundig tilnærming til den problemstillingen den tar for seg, altså "kampen om et dominant design for musikknedlastning". Problemet mitt oppstår i det øyeblikket det blir kronikk (forstått som en slags folkeopplysning) av dette: "Ein av konklusjonane i oppgåva er at det er teknologien til Microsoft som ligg best an til å få denne standarden, og derfor er avspelarar som støttar denne teknologien det beste valet." Dette synet argumenteres det greit for, problemet er bare at kronikken ikke nevner DRM (Digital Rights Management) med et eneste ord. Det er den problemstillingen man burde diskutere i kronikks form ettersom DRM har langt mer fundamentale konsekvenser for forbrukerne enn valget av avspillingsteknologi i seg selv.
DRM er en samlebetegnelse for ulike tekniske løsninger som har til hensikt å begrense og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgangen til avspilling og kopiering. I en artikkel om DRM nevner Thomas Gramstad (EFN) eksempler som kopi- og avspillingssperrer, regionskoder på DVD-plater, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m. Det kan også være kontrollmekanismer bygd inn i maskinvaren i alle verdens fremtidige datamaskiner (slik Microsoft går inn for). Gramstad påpeker at norsk kan vi si at DRM står for Dine Rettigheter Minker. For den jevne kunde eller borger fremstår DRM som defekter eller dysfunksjonelle egenskaper ved produkter som reduserer gleden og nytteverdien av produktet. Samtidig blir kunden eller eksemplareieren frarøvet sine eksemplarrettigheter over produktet (jfr. nettopp kopisperrer på musikkplater).
DRM er i ferd med å skylle inn over oss på alle områder i samfunnet hvor vi mottar / bruker informasjon. Jeg skrev om filmarkivet.no for en tid tilbake, en forsmak på hva vi kan vente oss når fjernsynet digitaliseres. Det samme kommer trolig til å skje med digital radio, jmf utviklingen på musikkmarkedet. En skal trolig være rimelig blåøyd om ikke det samme kommer for andre medietyper også, det være seg tekst, foto etc.
DRM kommer tilsynelatende i det godes tjeneste: Det skal forhindre slemme pirater i å profitere på andre menneskers åndsverk. Problemet er bare at så og si alle våre rettigheter som forbrukere av informasjon kan forsvinne med i dragsuget.
9.12.04
Digitale kjønnsskiller?
Rapporten "Digitale kjønnsskiller?" , skrevet av Tove Kristiansen, presenterer forskjeller og likheter mellom gutter og jenter/ menn og kvinner når det gjelder bruk av IKT og digitale ferdigheter og kompetanse. Rapporten er basert på et stort antall forskningsrapporter, artikler og bøker som har blitt publisert på dette området de siste ti årene. Det konkluderes blant annet med at et stort problem er at opplæringen i IKT som oftest ikke er integrert i undervisningen. Dette fører til at elevene opplever IKT-bruk i skolen som kjedelig og demotiverende. Ettersom flere jenter enn gutter blir introdusert for data første gang i skolen, kan dette være ekstra uheldig for jentene. Det kan samtidig være uheldig for de guttene som kan mye fra før av, ved at de verken får bruke den kompetansen de har, eller møte nye utfordringer.
Innholdsproduksjon i vid forstand kan være svaret på mange av disse utfordringene ettersom digital teknologi i praksis benyttes til enhver medieproduksjon, enten de dreier seg om tekst, lyd eller (levende) bilder eller for den saks skyld tilleggsprodukter til disse. Med et utgangspunkt i innholdsproduksjon kan løsningene skalere mye friere enn en tilnærming der man forsøker å lære elevene bruk av bestemte verktøy: En og samme oppgave kan i utgangspunktet løses som alt fra en skrevet tekst, via ulike presentasjonsformer til mer eller mindre komplette multimediale produkter som igjen kan spenne fra audiovisuelle presentasjoner til spesiallaget programvare. Noe kan gjøres på skolen, men mye må i praksis gjøres hjemme (der datamaskinene faktisk befinner seg). Det faktum bør en se på som et potensiale snarere enn et problem.
Innholdsproduksjon i vid forstand kan være svaret på mange av disse utfordringene ettersom digital teknologi i praksis benyttes til enhver medieproduksjon, enten de dreier seg om tekst, lyd eller (levende) bilder eller for den saks skyld tilleggsprodukter til disse. Med et utgangspunkt i innholdsproduksjon kan løsningene skalere mye friere enn en tilnærming der man forsøker å lære elevene bruk av bestemte verktøy: En og samme oppgave kan i utgangspunktet løses som alt fra en skrevet tekst, via ulike presentasjonsformer til mer eller mindre komplette multimediale produkter som igjen kan spenne fra audiovisuelle presentasjoner til spesiallaget programvare. Noe kan gjøres på skolen, men mye må i praksis gjøres hjemme (der datamaskinene faktisk befinner seg). Det faktum bør en se på som et potensiale snarere enn et problem.
3.12.04
På nett i kommunal regi
Digi.no skriver at Drammen Kommune ønsker å opprette en åpen WLAN-sone i sentrum av Drammen. Dette betyr at innbyggere og besøkende fritt skal kunne få trådløs tilgang til Internett.
Burde være noe Bergen Kommune kunne følge opp på Torgallmenningen og området rundt Lille Lungegårdsvann.
Burde være noe Bergen Kommune kunne følge opp på Torgallmenningen og området rundt Lille Lungegårdsvann.
Digital dannelse
Vi er tvunget til å reformulere dannelsesbegrepet – eller skrinlegge det hele. Men nettopp den digitale revolusjonen gir lyse utsikter, mener Lars Løvlie og Morten Søby i en diskusjon med Morgenbladet rundt begrepet digital dannelse.
Søby mener at pedagogiske teorier kobles til en humanistisk orientering der pedagogikken blir sett på som et vern mot teknologien. Pedagogikken har derfor ikke utviklet teknologikunnskap. Løvlie er bekymret: "Utdanningsdepartementet er nå i ferd med å strekke kjølen til en ny læreplan som skal stå ferdig i 2006. Allerede nå er det tydelig ut fra retningslinjene som Utdanningsdirektoratet har gitt for dette arbeidet, atmyndighetene ikke har noe begrep om den digitale dannelsen. De har også et dårlig grep om kompetanse". Søby følger opp med å påpeke at "trykket som ligger på ferdigheter i Norge, skyldes en stortingsmelding som heter "Kultur for læring", og som ligger til grunn for de nye læreplanene".
Og ja, da "blogging" og "wikis" har kommet med: "Men det er også viktig å bruke internett til å utvide sin læringshorisont, og til syvende og sist være kreativ og skape seg selv på internett. Gjerne ved blogging. En blogg er en interaktiv dagbok som både kan være personlig, faglig og politisk. En blogg er et sted hvor man skaper seg selv på internett på en god måte. Dette burde i høyere grad utnyttes i skolesammenheng." Jepp, jeg kom til den samme konklusjonen selv
Søby mener at pedagogiske teorier kobles til en humanistisk orientering der pedagogikken blir sett på som et vern mot teknologien. Pedagogikken har derfor ikke utviklet teknologikunnskap. Løvlie er bekymret: "Utdanningsdepartementet er nå i ferd med å strekke kjølen til en ny læreplan som skal stå ferdig i 2006. Allerede nå er det tydelig ut fra retningslinjene som Utdanningsdirektoratet har gitt for dette arbeidet, atmyndighetene ikke har noe begrep om den digitale dannelsen. De har også et dårlig grep om kompetanse". Søby følger opp med å påpeke at "trykket som ligger på ferdigheter i Norge, skyldes en stortingsmelding som heter "Kultur for læring", og som ligger til grunn for de nye læreplanene".
Og ja, da "blogging" og "wikis" har kommet med: "Men det er også viktig å bruke internett til å utvide sin læringshorisont, og til syvende og sist være kreativ og skape seg selv på internett. Gjerne ved blogging. En blogg er en interaktiv dagbok som både kan være personlig, faglig og politisk. En blogg er et sted hvor man skaper seg selv på internett på en god måte. Dette burde i høyere grad utnyttes i skolesammenheng." Jepp, jeg kom til den samme konklusjonen selv
