31.3.05
1905 - 2005
Synes dette er en spennende form for "fotografi". Originalen til venstre viser en statue Christian Michelsen som står ved Gamlehaugen i Bergen. Til høyre er et bilde som er satt sammen av en mengde bilder, der alle er tatt fra eksakt samme posisjon, men på forskjellige tidspunkt på døgnet og ved ulike årstider.Mosaikkbildet er egentlig adskillig større, men det egner seg ikke særlig godt for visning på nett. Et bra prosjekt hadde vært å skrive det ut i kjempeformat slik de gjør med Rom for kunst på Jernbanetorget i Oslo og sette bildet på Bergen rådhus el. :-)
Sjef
To måneder etter at Per Arne Skogstad måtte gå fra Luftfartstilsynet, får hans etterfølger uhemmet skryt av nord-norske politikere. Plutselig er Luftfartstilsynet i Bodø blitt blant Norges mest populære arbeidsplasser.
16.3.05
Kultur for deling
Strategiens hovedformål er å legge til rette for økt gjenbruk og deling av nettbaserte tjenester og innhold rettet mot utdanningssektoren. Dette mener man vil bidra til større brukervennlighet, bedre ressursutnyttelse og bedre arbeidsdeling.
Et sentralt punkt i rapporten er utvikling av en felles ontologi og emnekartbasert indeks for dermed å redusere behovet for en fysisk felles lagringsplass. På eStandard .no illustreres fremdriften slik:
I et av vedleggene vises det til at flere påpekte at arbeidet med "implementering av emnekart er et betydelig arbeid som ikke må undervurderes". I den forbindelse ble det presisert at "forslaget fra gruppen ikke betyr at alle nettstedene skal implementere felles emnekart, men at det skal bygges opp en emnekartbasert delingstjeneste/indekstjeneste som gjør deling mulig uavhengig om alle portalene har emnekart i bunnen. Emnekart for alle nettsteder er imidlertid det optimale målet".
Dette høres i utgangspunktet fornuftig ut, men jeg føler meg litt usikker på om helheten henger sammen. Man ønsker nemlig "ikke å styre hvilke målgrupper de ulike nettstedene skal betjene". Riktignok sier man at det bør "utvikles en sterkere samlet bevissthet om målgrupper for statlige nettsteder i utdanningssektoren", men altså ikke noe helthetlig grep med hensyn til å fordele innsatsen mot ulike målgrupper.
Spørsmålet blir da om man ikke uansett ender opp med å måtte gjøre manuelle valg i det man skal avgjøre hvorvidt en gitt innholdressurs skal gjøre tilgjengelig på en bestemt portal eller ikke. Gitt at målgrupper ikke er definert sentralt blir det i alle fall vanskelig å automatisere detet. Dersom det er riktig tenkt synes det som om betydningen av emnekart i denne forbindelsen mindre viktig. Jeg ser derimot to konkrete gjenfinningsstrategier som begge burde kunne løses relativt enkelt: (1) Finne innholdsressurser med et gitt faglig innhold. Her har jeg en misstanke om at en gjennomført søketjeneste kan være vel så effektiv som et navigasjonssystem der lenkene er generert ut fra et emnekart. (2) Få vite om når det kommer noe nytt innen oppgitte fagområder. Burde være mulig å håndtere på en temmelig enkelt måte ved implementering av enkle standarder som RSS eller Atom.
Er litt redd for at 6 millioner til utvikling først og fremst kommer til å gjøre noen konsulenter fete. Utdanning.no, som vel er den største interessenten oppe i dette, er ikke noe skoleeksempel :-) i så måte.
Videre er det merkelig at rapporten i liten grad diskuterer begrepet "delingkultur". Med begrepet delingskultur forutsetter man :
- at nettstedene legger til rette for gjenbruk og deling
- at man forsøker å unngå dobbeltarbeid
- at funksjoner og innhold kan lagres og vedlikeholdes ett sted og brukes flere steder
- at man tilstreber samlede løsninger som gir komplett informasjon
Bortsett fra punktet om dobbeltarbeid er alt sammen rene tekniske tilnærminger til deling. Delingskultur diskuteres riktignok i forbindelse medStrategier for digitale læringsressurser, i forslaget til strategi for grunnopplæringen der man differensierer mellom brukerproduksjon, produksjon i prosjekter og kommersiell produksjon, samtidig som man reiser problemstillingene knyttet til kvalitetssikring. I enda større grad utrykkes dette i strategien for høyere utdanning, der de lærendes behov for å kunne endre læringsobjekter trekkes frem som en vesentlig forutsetning for å kunnne ta ansvar for egen læriing.
Langt lerret å bleke dette...
Oppdatering 17.03.05: Bør nok tilføye at delingskultur diskuteres i rapporten "Enklere tilgang til digitale ressurser". Her diskuteres blant annet lisensregimer som kan være mer tilpasset deling enn de bestemmelsene som finnes i dagens Åndsverkslov.
Moro med Flickr
Sjekk denne tjenesten.
Fotballblogg
12.3.05
Studentprosjekt om weblogger
11.3.05
Betong mellom ørene?
Dette er temmelig "off-topic" i forhold til hva denne bloggen vanligvis handler om, men som frafallen bygningsingeniør og allment arkitekturinteressert kan jeg ikke la være. Over en helside i Bergens Tidende formidler Mur og betongbransjen i Norge følgende budskap: "Gjennom århundrer er norske byer blitt hjemsøkt av branner. Mange av dem med store materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv." Videre går det meste i temmelig tendensiøs argumentasjon der man ender opp med å konkludere med at det er best å ikke ta noen sjanser, dvs "bygg med betong".Trolig er dette ment som et direkte angrep på noe av det mest spennende som skjer på bygningsfrontennår det gjelder materialbruk på lang tid, nemlig bruken av massivtre. Det fremste prosjektet i øyeblikket erStrandveien 37 i Trondheim, et spennende bygg på flere måter. Byggemåten benytter miljøvennlige materialer som vi har mye av i Norge, den er kostnadseffektiv, og ivaretar brannsikkerheten på en utmerket måte.
Landbruksminister Sponheim får forresten også passet sitt påskrevet i annonsen, trolig fordihan ser potensialet, og underbygger dette med en rapport fra BI Senter for verdiskaping. Her anslås det et markedspotensiale på nær 4 milliarder kroner for økt trebruk i byer og større offentlige bygg. Sponheim viste også til en MMI-undersøkelse som viser at folk gjennomgående har positive holdningher til tre.
Tre er et levende materiale, betong derimot...
Og nei, jeg hadde ikke særlig sans for betong på ingeniørhøgskolen heller. Kanskje dette er gammelt gruff som kommer til overflaten :-)
31.03.05: Nå flytter folk inn i den nevnte treblokka i Trondheim.
8.3.05
Lenker til andres materiale på WWW
- Det er klart at mye av den eksterne lenkingen på nettet er ønskelig, både for den som har skapt åndsverket og for brukeren av nettet. Problemene oppstår når lenkingen er av en slik art at den som har opphavsretten mister råderetten over stoffet sitt, sier Tande til bt.no.
Merket meg at sitatretten ikke er nevnt i BT-intervjuet, men jeg antar Tande har behandlet det i full bredde i avhandlingen.
I presentasjonen av avhandlingen sies det litt mer om hva dette handler om :
Et hovedformål med fremstillingen er å klarlegge hva som nærmere ligger i rådighetsbegrepet i åvl. § 2, for deretter å ta stilling til hvilke former for ekstern lenking som krenker denne rådigheten. Det skilles mellom manuelt etablerte lenker, lenker som etableres ved automatiserte prosesser og lenker som er resultatet av anvendelse av søkemotorer på WWW. Det skilles også mellom lenker til web-sider og lenker til enkeltfiler med musikk, film o.l.
/../
Et grunnleggende synspunkt i avhandlingen er at lenker representerer den grunnleggende struktureringen og presentasjonen av rettighetshaverens materiale på WWW. Tilfeller av ekstern lenking som i for stor grad griper inn i rettighetshaverens egen rådighet over materialet bør derfor ikke tillates. På den annen side er det mange tilfeller av ekstern lenking som ikke representerer en stor grad inngripen i rettighetshaverens rådighet, og som samtidig er av sentral betydning for WWW. Slik lenking bør være tillatt.
Skulle gjerne sett avhandlingen på nettet slik at jeg kunne legge ut en lenke til den :-)
2.3.05
Ostepost
I forrige uke skrev Aftenposten at Tine-skandalen var en varslet krise. Bagrunnen var at PR-konsulent Kristin Moe og Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm fortalte stortingspolitiker Inge Ryan (SV) at en skandale ville ramme Tine. At det i etterkant skumles med at det er lekket informasjon fra regjeringshold gjør ikke saken mindre pikant.
Det er jo langt fra noe nytt dette, at PR-rådgivere plasserer informasjon for å sikre økonomisk gevinst for sine oppdragsgivere. I dette tilfelle kan det hele synes svært så vellykket, men en sitter likevel igjen med en uggen følelse av å ha blitt lurt. Noen ler trolig hele veien til børsen.
Når Synnøve Finden plutselig øker salget dramatisk kan en jo spørre seg om det er norske, eller baltiske Synnøve som leverer varene: "Så billig er produksjonen i Baltikum at også deler av Synnøve Findens eget merke produseres i Estland. Det transporteres til fabrikken i Alvdal, der det påføres etiketter før det selges i Norge, eller kjøres tilbake til Estland for salg der." Tine er i alle fall spurt om de kan levere melk til meieriet i Estland, et spørsmål selskapet har møtt med et tilbud om lisensproduksjon.
Bra smørje dette her. Norsk melk kan ende opp som parmesanost i Estland, sendes til Italia, modnes, og ender som "italiensk" ost, tilbake i Norge.
Tine er ikke bra, Synnøve Finden er ikke bra, men jeg holder med Lars, og sier at om ikke annet så er norske bønder er bra. Det er i det minste et ståsted.
Oppdatering 06.04.05: DN.no har en bra oversikt over denne saken, dersom du skulle være interessert i å gå mer i dybden.
