30.9.05
Eloas - United States Patent: 5,838,906
Eloas´ patent på et system "allowing a user of a browser program on a computer connected to an open distributed hypermedia system to access and execute an embedded program object. er godkjent av US Patent and Trademark Office. Patentet gir Eolas eneretten til teknologier som åpner tredjeparts programvare i en nettleser. Å fremstille dette som om det bare er Microsoft som kommer til å lide er derfor et sidespor. Saken har til og med fått Tim Berners-Lee til å tone flagg i et forsøk på å forklare konsekvensene for WWW.
29.9.05
Redigert, editert, publisert
Doktorgradsstudier er ikke sunt for hodet, hvilket følgende språklige problemstilling kanskje gir et inntrykk av.
Jeg forsøker nemlig å finne noen gode betegnelser som er egnet til å skille mellom det vi foreløpig, og litt upresist, kan kalle "personlig publisering" og "redaksjonell publisering". I utgangspunktet virker jo begge disse begrepene fornuftige nok, problemet er bare at de forholder seg til det publiserte innholdet på to forskjellige nivå. Det er her det beynner å balle seg:
"Personlig" tror jeg duger i betydningen noe "som angår, tilhører el. er rettet mot en enkelt person" eller "som bygger på selvopplevelse". Betegnelsen omtaler med andre ord det aktuelle individets forhold til det materialet vedkommende publiserer.
"Redaksjonell" er jeg mer usikker på, jmf redaksjonell som noe som "hører til, utgår fra redaksjonen" - redaksjon i betydningen "tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift el. samleverk" eller "personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift el. samleverk". Alt dette knyttet til redigere, fra "lat. 'sette i en viss tilstand'". Alt dette synes nemlig å forholde seg til det redaktøren/redaksjonen gjør, ikke til det forholdet de har til det som publiseres.
Bedre blir det ikke av at jeg skal forsøke å si noe om dette på engelsk. Fullt klar over problemene med kildekritikk sjekker jeg Wikipedia, og finner til min overraskelse at det står masse om "editor", mens det ikke finnes noe om "redactor". Det finnes imidlertid en interessant ertikkel om Torah redactor.
En henvisning til Oxford English Dictionary forteller at "editor comes from the Latin phrase e ditus which means "to put forward". The editor ludorum in Ancient Rome was the person who put on the games. In French, editeur means "publisher". Also in Italian editore means "publisher"."
Redact 1. To draw up or frame (a proclamation, for example). 2. To make ready for publication; edit or revise. from Latin redigere, redct-, to drive back : re-, red-, re- + agere, to drive; see act.]
Redactor - someone who puts text into appropriate form for publication.
I sum en fullstendig sammenblanding av å "redigere", "editere" og "publisere". Jeg prøver meg på å rydde opp, uten en enste referanse:Redigere - redaktørens utøvelse av sin funksjon som den som er ansvarlig for hvordan en tekst fremstår, og ikke minst i hvilken sammenheng den presenteres. Editere - endringer som gjøres i teksten med utgangspunkt i redaktørens retningslinjer. Publisere - offentliggjøring av teksten.
Essensen må være at den som editerer er en annen person enn den som redigerer, sistnevnte er altså en kontrollinstans. Kanskje er "personlig-" vs "redaksjonell publisering" likevel anvendelig, men det er vanskelig å finne tilstrekkelig støtte i eksisterende definisjoner.
Jeg forsøker nemlig å finne noen gode betegnelser som er egnet til å skille mellom det vi foreløpig, og litt upresist, kan kalle "personlig publisering" og "redaksjonell publisering". I utgangspunktet virker jo begge disse begrepene fornuftige nok, problemet er bare at de forholder seg til det publiserte innholdet på to forskjellige nivå. Det er her det beynner å balle seg:
"Personlig" tror jeg duger i betydningen noe "som angår, tilhører el. er rettet mot en enkelt person" eller "som bygger på selvopplevelse". Betegnelsen omtaler med andre ord det aktuelle individets forhold til det materialet vedkommende publiserer.
"Redaksjonell" er jeg mer usikker på, jmf redaksjonell som noe som "hører til, utgår fra redaksjonen" - redaksjon i betydningen "tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift el. samleverk" eller "personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift el. samleverk". Alt dette knyttet til redigere, fra "lat. 'sette i en viss tilstand'". Alt dette synes nemlig å forholde seg til det redaktøren/redaksjonen gjør, ikke til det forholdet de har til det som publiseres.
Bedre blir det ikke av at jeg skal forsøke å si noe om dette på engelsk. Fullt klar over problemene med kildekritikk sjekker jeg Wikipedia, og finner til min overraskelse at det står masse om "editor", mens det ikke finnes noe om "redactor". Det finnes imidlertid en interessant ertikkel om Torah redactor.
En henvisning til Oxford English Dictionary forteller at "editor comes from the Latin phrase e ditus which means "to put forward". The editor ludorum in Ancient Rome was the person who put on the games. In French, editeur means "publisher". Also in Italian editore means "publisher"."
Redact 1. To draw up or frame (a proclamation, for example). 2. To make ready for publication; edit or revise. from Latin redigere, redct-, to drive back : re-, red-, re- + agere, to drive; see act.]
Redactor - someone who puts text into appropriate form for publication.
I sum en fullstendig sammenblanding av å "redigere", "editere" og "publisere". Jeg prøver meg på å rydde opp, uten en enste referanse:Redigere - redaktørens utøvelse av sin funksjon som den som er ansvarlig for hvordan en tekst fremstår, og ikke minst i hvilken sammenheng den presenteres. Editere - endringer som gjøres i teksten med utgangspunkt i redaktørens retningslinjer. Publisere - offentliggjøring av teksten.
Essensen må være at den som editerer er en annen person enn den som redigerer, sistnevnte er altså en kontrollinstans. Kanskje er "personlig-" vs "redaksjonell publisering" likevel anvendelig, men det er vanskelig å finne tilstrekkelig støtte i eksisterende definisjoner.
Meningsløst?
En kan lure på hvilket spørsmål de har svart på, elevene som ifølge Stavanger Aftenblad finner skolen meningsløs. Undersøkelsen det refereres til, gjennomført av Læringslaben, må vel dermed forstås som at halvparten av elevene mener at de ikke har fått noe som helst igjen for ni/ti års skolegang? I beste fall en smule unyansert, for å si det forsiktig. At det kan være mye som er galt i den norske skolen får så være, men slike konklusjoner er neppe egnet til annet enn hodeløs debatt i Tabloid etc.
Ser at Læringslaben bruker noe de kaller Bærekraftindeksen som måleverktøy. Dette er et "spørreskjema bestående av førti påstander som respondentene skal ta stilling til." En skal selvsagt være forsiktig med å bevege seg inn på andres fagfelt (ikke minst når en ikke har lest selve rapporten), men "meningsløs" er et såpass sterkt betegnelse at jeg fristes til å spørre om det kan være noe galt med spørsmålene eller analysen, eventuelt kombinasjonen av disse, i dette tilfelle.
Undersøkelser forteller jo ofte minst like mye om den som undersøker som det de forteller om den som undersøkes. Jeg vet derfor ikke om vi blir noe klokere etter å ha lest denne foreløpige "rapporten" fra Elevinspektørerene (også en undersøkelse der Læringslaben er involvert - jeg antar det er det samme datagrunnlaget): "Elevenes motivasjon ligger gjennomsnittlig på 3,0, som tilsvarer svaralternativet "i mange fag". Dette er likt som i fjor. Som i fjor oppleves elevenes egen motivasjon som høyere enn lærernes evne til å motivere elevene. Elevene trives bra sammen med lærerne. En utfordring for skolene er at elevene i varierende grad opplever at lærerne gir dem utfordringer og interesse for å lære (svarene ligger i gjennomsnitt mellom "i noen fag" og "i mange fag"). Elevene på 7. trinn blir mer motivert av lærerne enn elevene på 10. trinn og grunnkurs.
Med andre ord langt fra problemfritt, men neppe meningsløst.
Ser at Læringslaben bruker noe de kaller Bærekraftindeksen som måleverktøy. Dette er et "spørreskjema bestående av førti påstander som respondentene skal ta stilling til." En skal selvsagt være forsiktig med å bevege seg inn på andres fagfelt (ikke minst når en ikke har lest selve rapporten), men "meningsløs" er et såpass sterkt betegnelse at jeg fristes til å spørre om det kan være noe galt med spørsmålene eller analysen, eventuelt kombinasjonen av disse, i dette tilfelle.
Undersøkelser forteller jo ofte minst like mye om den som undersøker som det de forteller om den som undersøkes. Jeg vet derfor ikke om vi blir noe klokere etter å ha lest denne foreløpige "rapporten" fra Elevinspektørerene (også en undersøkelse der Læringslaben er involvert - jeg antar det er det samme datagrunnlaget): "Elevenes motivasjon ligger gjennomsnittlig på 3,0, som tilsvarer svaralternativet "i mange fag". Dette er likt som i fjor. Som i fjor oppleves elevenes egen motivasjon som høyere enn lærernes evne til å motivere elevene. Elevene trives bra sammen med lærerne. En utfordring for skolene er at elevene i varierende grad opplever at lærerne gir dem utfordringer og interesse for å lære (svarene ligger i gjennomsnitt mellom "i noen fag" og "i mange fag"). Elevene på 7. trinn blir mer motivert av lærerne enn elevene på 10. trinn og grunnkurs.
Med andre ord langt fra problemfritt, men neppe meningsløst.
28.9.05
"Egentlig stryk"
Karakteren E står for "egentlig stryk" ifølge Aftenposten. Bakgrunnen er en rekke påstander om store ulikeheter i vurderingene ved forskjellige institusjoner.
Strykprosenten stuper på universiteter og høyskoler - som nå belønnes med titusener av kroner for hver eneste student som står til eksamen.
Men er det Et tegn på at kvalitetsreformen virker, slik Utdanningsdepartementet mener? Eller et signal om at fagfolk, av økonomiske årsaker, gir ståkarakteren E i stedet for strykkarakteren F når de er i tvil, slik professor Peder Haug antydet i Aftenposten i forrige uke?
Bevisst eller ubevisst har vi vel alle en tendens til å tilpasse oss ulike systemer, og når det aktuelle systemet straffer institusjonene for å styke undermålere sier vel det sitt. Til syvende og sist er jo karakterene selvsagt sensorenes ansvar, men utviklingen smaker også av en form for ansvarsfraskrivelse lenger oppe i systemet.
Kanskje er den indirekte følgen av dette en uformell avskaffelse av hele karaktersystemet. Ser man til USA blir jo alt dårligere enn B oppfattet som at studenten ikke behersker faget. I praksis betyr vel det at man i utgangspunktet ikke legger særlig vekt på B-ene heller, men i langt større grad ser på hvor den aktuelle kandidaten har tatt sin utdannelse.
Strykprosenten stuper på universiteter og høyskoler - som nå belønnes med titusener av kroner for hver eneste student som står til eksamen.
Men er det Et tegn på at kvalitetsreformen virker, slik Utdanningsdepartementet mener? Eller et signal om at fagfolk, av økonomiske årsaker, gir ståkarakteren E i stedet for strykkarakteren F når de er i tvil, slik professor Peder Haug antydet i Aftenposten i forrige uke?
Bevisst eller ubevisst har vi vel alle en tendens til å tilpasse oss ulike systemer, og når det aktuelle systemet straffer institusjonene for å styke undermålere sier vel det sitt. Til syvende og sist er jo karakterene selvsagt sensorenes ansvar, men utviklingen smaker også av en form for ansvarsfraskrivelse lenger oppe i systemet.
Kanskje er den indirekte følgen av dette en uformell avskaffelse av hele karaktersystemet. Ser man til USA blir jo alt dårligere enn B oppfattet som at studenten ikke behersker faget. I praksis betyr vel det at man i utgangspunktet ikke legger særlig vekt på B-ene heller, men i langt større grad ser på hvor den aktuelle kandidaten har tatt sin utdannelse.
25.9.05
There is something rotten in...
Jeg tyr så smått til Shakespare etter å ha brukt kvelden på å illustrere konsekvensen av en blokk, med 24 boenheter, som en av Norges rikeste menn vil plassere på nabotomta i Storetveitåsen. Ingen hyggelig jobb når en ser resultatet.Det er bare å slå fast at det må ha usedvanelig stort magamål de (arkitektene Bjerk og Bjørge, utbygger Linstow Eiendom / Anders Wilhelmsen gruppen / Arne Wilhelmsen (ja det er han med pengene), og byrådsleder Monica Mæland) som kaller dette en "tilpasset" og "moderat" utbygging. Som naboen min sier: "Bare du er høyt nok oppe virker allting flatt".
På toppen av det hele ville ikke Willhelmsen fått lov til å bygge noe i nærheten av dette i hjembyen sin Oslo. At politikerne i Bergen i det hele tatt har kommet så langt ut å kjøre at de i overhodet vurderer det sier sitt.
Planprosessene er også blant de tingene som er råtne: Har du penger kan du betale nemlig kommunens saksbehandlere og forslå omregulering av hva du måtte ønske. I vårt tilfelle gjelder det et friområde som ble vedtatt innløst så sent som våren 2003. Et av mange problem er også at selv om forslag og planer sendes ut på høring er det gjerne bare et fåtall som får melding om at noe er på gang. Mange av naboene mine hørte først ingenting fordi de ikke har direkte grense til friområdet. Det er blant annet folk som bruker området hver eneste dag. For ikke å snakke om ungene som bruker dette som lekeområde. I vårt tilfelle har det heldigvis vært oppegående folk som har fulgt med, men selv da er det på ingen måte enkelt. Utbygger har egne møter med kommunens politikere og saksbehandlere der man "forhandler" om mulige løsninger, slik at de som blir direkte berørt er effektivt plassert på sidelinjen. Man skal være på vakt, og vite hvordan systemet fungerer for å få det innsyn man har krav på.
Jeg var på et møte for noen dager siden der Audun Engh fra Stiftelsen Byens fornyelse ga en rekke eksempler på hvordan arkitekter og utbyggere presser politikerne til å gi etter, og tillate en lite menneskevennlig utbygging i nærmiljøene. Grunnen er som ofte en uheldig miks mellom arkitektens prestisje og utbyggerens penger. Ting kan imidlertid gjøres anderledes.
23.9.05
Lastfordeling
Dette er det trolig skrevet mye fornuftig om, men jeg finner ikke noe i farten. Foranledningen er gjentatte diskusjoner omkring alle problemene som oppstår når man forsøker å få datasystemer til å snakke sammen, en tankegang som ofte forutsetter at det er et én til én forhold mellom informasjonselementer i forskjellige systemer, noe som slett ikke alltid er tilfelle.
Ved innføring av systemer for å støtte læring synes "integrasjon" å være et honnørord, oftest i betydningen at det skal være mulig å overføre informasjon fra et system (f eks et system som holder orden på alle elevene) og et kommunikasjonssystem (f eks en mailsystem, en LMS etc). Problemet er at ofte ønsker man å gjøre enkelte tilpasninger i det ene systemet, mens man ikke ønsker å gjøre de samme endringene i de andre. En gjesteforeleser, eller elever som er på "virtuelt besøk" kan tjene som eksempler. Det er gjerne behov for å registerere dem i ett system, men ikke alltid i et annet, med påfølgende behov for spesialtilpassede rutiner og de potensielle problemene som følger ved implementering av disse.
Spørsmålet er derfor om man ikke plasserer lasten, alstå den administrative kontrollen, med skev fordeling. Integrasjonstanken forskyver de aller fleste administrative oppgaver over på en sentral instans der et lite antall mennesker skal administere mange, i motsetning til et system der alle i større grad fikk ansvar for å administerere seg selv (f eks ved selv å sørge for at man er tilknyttet de fagene man har behov for, eller de man er interessert i å høre på).
Dette handler i bunn og grunn om en erkjennelse av (eller i det minste en ide om) at mange systemer kan tjene på å skalere sosialt, i motsetning til å skalere teknisk. Det vil si, man forsøker i størst mulig grad å unngå at brukerne pådyttes en struktur, men lar det være opp til den enkelte å knytte de forbindelsene vedkommede selv ser størst behov for til enhver tid.
Poenget er ikke at dette er det eneste saliggjørende, men snarere at det kan være på tide å se på om det er mulig å tenke anderledes i forhold til hvordan en virtuell/digital læringsarena organiseres, både teknisk og administrativt. Ikke minst bør dette være interessant i et kompetanseperspektiv, der det å være medskaper av de omgivelsene man kommuniserer i blir en stadig viktigere kompetanse. Systemer som automatiserer alle former for tilknytning fratar den enkelte en viktig mulighet til selv å medvirke til dette, og dermed opparbeide seg en kompetanse som er vesentlig i et samfunn der vi i stadig større grad selv blir ansvarlige for å sortere informasjon.
Ved innføring av systemer for å støtte læring synes "integrasjon" å være et honnørord, oftest i betydningen at det skal være mulig å overføre informasjon fra et system (f eks et system som holder orden på alle elevene) og et kommunikasjonssystem (f eks en mailsystem, en LMS etc). Problemet er at ofte ønsker man å gjøre enkelte tilpasninger i det ene systemet, mens man ikke ønsker å gjøre de samme endringene i de andre. En gjesteforeleser, eller elever som er på "virtuelt besøk" kan tjene som eksempler. Det er gjerne behov for å registerere dem i ett system, men ikke alltid i et annet, med påfølgende behov for spesialtilpassede rutiner og de potensielle problemene som følger ved implementering av disse.
Spørsmålet er derfor om man ikke plasserer lasten, alstå den administrative kontrollen, med skev fordeling. Integrasjonstanken forskyver de aller fleste administrative oppgaver over på en sentral instans der et lite antall mennesker skal administere mange, i motsetning til et system der alle i større grad fikk ansvar for å administerere seg selv (f eks ved selv å sørge for at man er tilknyttet de fagene man har behov for, eller de man er interessert i å høre på).
Dette handler i bunn og grunn om en erkjennelse av (eller i det minste en ide om) at mange systemer kan tjene på å skalere sosialt, i motsetning til å skalere teknisk. Det vil si, man forsøker i størst mulig grad å unngå at brukerne pådyttes en struktur, men lar det være opp til den enkelte å knytte de forbindelsene vedkommede selv ser størst behov for til enhver tid.
Poenget er ikke at dette er det eneste saliggjørende, men snarere at det kan være på tide å se på om det er mulig å tenke anderledes i forhold til hvordan en virtuell/digital læringsarena organiseres, både teknisk og administrativt. Ikke minst bør dette være interessant i et kompetanseperspektiv, der det å være medskaper av de omgivelsene man kommuniserer i blir en stadig viktigere kompetanse. Systemer som automatiserer alle former for tilknytning fratar den enkelte en viktig mulighet til selv å medvirke til dette, og dermed opparbeide seg en kompetanse som er vesentlig i et samfunn der vi i stadig større grad selv blir ansvarlige for å sortere informasjon.
Spennende om religion og samfunnsutvikling
Under tittelen Verden skapes i blod introduserer religionshistoriker Torkel Brekke temaet på denne måten: "- Ofringen av et menneske ligger i bunnen av kristendommens oppfatning av forholdet mellom menneske og Gud.
Vel verd å lese.
Vel verd å lese.
21.9.05
Norske forskere avlyser istiden
Er dette et argument for at jeg kan (eller til og med bør) fortsette å kjøre en bensinsluker uten katalysator?
"Tidligere har det vært kjent at saltinnholdet har vært på vei nedover i blant annet Nordatlanteren og Norskehavet, og at man har forventet at Golfstrømsystemet vil kunne svekkes av en slik utvikling.
Nå viser altså forskernes nye funn en utvikling i stikk motsatt retning, bort fra frykten om at en ny istid kan være på vei. ".
Det eneste sikre er kanskje at klima ikke er noen enkel øvelse.
"Tidligere har det vært kjent at saltinnholdet har vært på vei nedover i blant annet Nordatlanteren og Norskehavet, og at man har forventet at Golfstrømsystemet vil kunne svekkes av en slik utvikling.
Nå viser altså forskernes nye funn en utvikling i stikk motsatt retning, bort fra frykten om at en ny istid kan være på vei. ".
Det eneste sikre er kanskje at klima ikke er noen enkel øvelse.
20.9.05
Google Mapping
Potensielle anvendelser av tjenester som Google Maps ble så vidt nevnt som et eksempel på at plateatiske medier er noe som kommer for alvor. Da hadde jeg ikke oppdaget Jon Udells screencast, som viser bruken av Google Maps i kombinasjon med GPSvisualizer, et script for GreaseMonkey, og the Google Maps API. Sannelig ikke helt sikker på hvordan dette faktisk fungerer, men screencasten virker definitivt spennende, samtidig som dette er er et klart eksempel på produksjon avhengig av posisjonering, og dermed en form for platetatisk produksjon :-)
Opera gratis, også uten reklame
Opera annonserer at nettleseren nå kan lastes ned gratis, uten reklame. Antar de ikke hadde noe valg, gitt Firefox sin voksende popularitet, men forhåpentligvis er dette godt nytt også for Opera.
19.9.05
Åpen kildekode og åpne standarder
På dette feltet går mange vill, og jeg er likevel usikker på hva Dataforeningen som, ifølge Computerworld, faktisk snakker om når de finner det lite hensiktmessig behandle temaene åpne standarder og åpen kildekode i en sammenheng. Ifølge oppslaget i Computerworld er dette "to helt forskjellige problemstillinger".
Forvirringen skyldes kanskje Moderniseringsdepartementet som i rapporten Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor, riktignok med forbehold om at det er en "popularisert form", beskriver Open Source ved at lisensene gir brukerne noen rettigheter og friheter. Her blandes så vidt jeg kan se Open Source (tilgang til kildekoden) med linsensbetingelser (hva du får lov til å gjøre med denne tilgangen, f eks GPL). Det er ikke samme sak, men åpne standarder og åpen kildekode har vel adskillig mer med hverandre å gjøre?
Mer potensiell forvirring. "Open" betyr ikke "free", hverken i betydningen "gratis" eller "fri". "We prefer the term "free software" because, once you have heard it refers to freedom rather than price, it calls to mind freedom. The word "open" never does that". Jmf. Hva er fri programvare?
Forvirringen skyldes kanskje Moderniseringsdepartementet som i rapporten Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor, riktignok med forbehold om at det er en "popularisert form", beskriver Open Source ved at lisensene gir brukerne noen rettigheter og friheter. Her blandes så vidt jeg kan se Open Source (tilgang til kildekoden) med linsensbetingelser (hva du får lov til å gjøre med denne tilgangen, f eks GPL). Det er ikke samme sak, men åpne standarder og åpen kildekode har vel adskillig mer med hverandre å gjøre?
Mer potensiell forvirring. "Open" betyr ikke "free", hverken i betydningen "gratis" eller "fri". "We prefer the term "free software" because, once you have heard it refers to freedom rather than price, it calls to mind freedom. The word "open" never does that". Jmf. Hva er fri programvare?
18.9.05
Plateatiske medier
Denne litt uvante overskriften stammer fra er en posting om Plateatic media som jeg skrev for noen dager siden ut fra et behov for å tenke høyt omkring "plateatiske medier" (avledet fra det latinske platea, som betyr sted eller plass). Dette er et forsøk på å ordne tankene på norsk.
Bakgrunnen er noe jeg har fundert på lenge, men ikke funnet noe godt (be)grep på: Hva kaller en medier som er stedsavhengige i den forstand at det som kommuniseres er direkte avhengig av hvor brukeren befinner seg? Foreløpig finnes det ikke alt for mange eksempler, men utbredte fenomen som geocaching ol nærmer seg. Det jeg tenker på er noe som sikkert finnes allerede, og som helt sikkert vil komme i langt større grad, nemlig medieuttrykk som er tilpasset brukerens eksakte possisjon (gjerne i form av GPS-koordinater). Tanken er imidlertid å benytte et begrep som også kan bygge bro mellom ulike uttrykksformer, slik at det også kan innbefatte en rekke analoge former for stedbundenhet. Kanskje bør defininsjonen være så vid at den kan ta opp i seg de første hulemaleriene.
Det som taler mot en så bred definisjon er selvsagt at det her er meningen å identifisere noe nytt. Stedbundne medier fungerer rimelig godt som betegnelse på medieuttrykk som ikke er mobile (ja, ja mobil er i seg selv et problematisk begrep). Plateatiske medier er derimot stedsavhengige på en annen måte, ikke bare avhengige av en bestemt gjenstands plassering, men også av brukerens muligheter til fysisk forflytning. Ulike former for brukermedvirkning er med andre ord en viktig forutsetning. Utrykk som er produsert med tanke på å være uforandret, samt og bare kunne oppleves i en bestemt kontekst, faller dermed utenfor. Det behøver kanskje ikke utelukke hulemaleriet, men grafitti er kanskje et bedre eksempel på et grensetilfelle der selve mediet ikke forflyttes.
De mer typiske plateatiske mediene er knyttet til brukere som stadig er i bevegelse, men som benytter tekniske hjelpemidler som gjør det mulig å knytte dem til et bestemt sted på et bestemt tidspunkt. Her finens det også opplagte grensetilfeller, hvor en person som forflytter seg kan fungere som akksesspunkt til informasjon som i og for seg kan være av statisk karakter. Denne bruken av semacode er et eksempel (sjekk også ut denne siden om QR Code). Kanskje noen og enhver kan begynne å vurdere en tatovering, i alle fall er det på tide å skaffe seg en telefon med skikkelig kamera. Dette kunne jo også være en interessant twist på et prosjekt som Implementation, som i utgangspunktet har enkelte plateatiske trekk.
Et beslektet prosjekt med mobilreklame lanseres i Norge av Sony BMG.Reklamen lastes ned peke mobilens infrarøde port mot et bestemt punkt på en plakat. Dermed kan man laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder. Et enkelt, men likevel ganske snedig påfunn der telebransjen effektivt kobles ut av verdikjeden.
Et annet svært interessant aspekt er hvordan possisjonering av et stort antall brukere kan benyttes for å skape nye medieuttrykk. Mobile Landscapes | Graz in real time, gjennomført i regi av Sensable City Lab er et slikt eksempel. Dette prosjektet benytter lokalisering av mobiltelefoner for å analysere og visualisere folks bevegelser i storbyen ved å kombinere antallet samtaler, possisjonen det ringes fra og den det ringes til, samt brukernes possisjoner registrert over tid. Alt dette sammenkoblet med kjente geografiske data.
Et par andre interessante prosjekt som kan illustere ulike sider ved plateatitet er Buddyspace og Plazes. Jeg har ikke nevnt Google Maps og andre tjenester som lar deg lenke opp lokal informasjon med utgangspunkt i posisjon.
Det er viktig å etabelere et (analytisk) skille mellom produksjonen av medieuttrykk og det en (litt snevert) kan kalle konsumet av disse.Plateatisk produksjon (der hvor et medieuttrykk kun kan produseres dersom produsenten befinner seg på et bestemt sted) og plateatisk konsum (der hvor medieuttrylkket kun kan konsumeres dersom brukeren befinner seg på et bestemt sted) duger muligens. Det interessante er selvsagt når produksjon og konsum glir over i hverandre, ofte i form av kollektive prosesser der enkeltpersoner tar et uttrykk som andre har produsert videre.
Felt som ubiquitous computing og pervasive computing (bytt gjerne computing med media) er åpenbart relatert til mange former for det en kanskje kan kalle plateatic computing / plateatic media. Disse begrepene fokuserer imidlertid først og fremst på det faktum at medierende artefakter (i praksis et fint ord for ulike former for mobile datamaskiner, som f eks mobiltelefoner) etterhvert blir så godt som allestedsnærværende. Dette er en viktig forutsetning for at plateatiske medier skal kunne oppstå, men perspektivet er annerledes. Plateatiske medier vil for eksempel stå i et nærere avhengighetsforhold til menneskers fysiske mobilitet, noe som gjør transportsystemer, byplanlegging og arkitektur (herunder slektskapet mellom arkitektur og informasjonsdesign) til viktige parametre i kombinasjon med en rekke forhold som påvirker sosial mobilitet (om enn i en litt snever forstand).
Stort felt dette. Kunsten blir å finne en vinkling som gjør at jeg kan bruke mer tid på det. Et grunnleggende spørsmål er selvsagt om begrepet er godt, samt om det faktisk er et behov for det?
16.9.05
Prinsippfast
- Jeg kan ikke motta en kulturpris fra en kommune som mandag vil selge det offentlige rom for 5,6 millioner kroner årlig i 15 år, sier Jon Skjerdal.
Ga fra seg kulturpris i protest.
Ga fra seg kulturpris i protest.
11.9.05
Kunnskapsløfte eller kunnskapsløft?
Rapporten «Likeverd i utdanning» eller «Equity in Education» "slakter regjeringens kontantstøtte, fordi den rammer de svakeste barna. Og kanskje enda verre: Den er sterkt kritisk til Clemets prestisjeprosjekt - de nasjonale prøvene i grunnskolen - og råder Norge til å sette ned tempoet før man ser effekten av prøvene slik de nå foreligger", skriver Dagsavisen.
Andre toner i departementets pressemelding der rapporten tas til inntekt for Kunnskapsløftet: "En arbeidsversjon av OECD-rapporten om likhet og likeverd i utdanningen roser det norske utdanningssystemet og karakteriserer det som et system som i stor grad fremmer likeverd. "
Ikke godt å si hvem en skal tro på, men Clemets vegring mot å offentliggjøre innholdet i rapporten sier nok sitt. Dagsavisen skriver athemmelighetsstemplingen av rapporten ble fjernet 35 minutter før partilederdebatten på TV 2 lørdag kveld. Aps Trond Giske hadde da garantert at hans parti ville ta «ansvaret» for offentliggjøringen. Det hadde kanskje ikke vært like problematisk for statsråden dersom man kunne bringe positivt nytt like før valget...
Kan bli spennende å lese selve rapporten etter hvert. Om den ikke unntas offentlighet :-)
Andre toner i departementets pressemelding der rapporten tas til inntekt for Kunnskapsløftet: "En arbeidsversjon av OECD-rapporten om likhet og likeverd i utdanningen roser det norske utdanningssystemet og karakteriserer det som et system som i stor grad fremmer likeverd. "
Ikke godt å si hvem en skal tro på, men Clemets vegring mot å offentliggjøre innholdet i rapporten sier nok sitt. Dagsavisen skriver athemmelighetsstemplingen av rapporten ble fjernet 35 minutter før partilederdebatten på TV 2 lørdag kveld. Aps Trond Giske hadde da garantert at hans parti ville ta «ansvaret» for offentliggjøringen. Det hadde kanskje ikke vært like problematisk for statsråden dersom man kunne bringe positivt nytt like før valget...
Kan bli spennende å lese selve rapporten etter hvert. Om den ikke unntas offentlighet :-)
9.9.05
Utdatert sjanger
Henrik H. Langeland får pepper i Morgenbladet under (den ganske nedlatende) overskriften "Akademisk provinsialisme?". Morgenbladet om det.
Langeland blir spurt om ikke en doktoravhandling om en så kjent forfatter som Proust bør henvende seg til et internasjonalt publikum, noe han svarer godt på:
- I et slikt perspektiv er doktoravhandlingen en litt utdatert sjanger. Det naturlige vil være å oppsummere arbeidet i en artikkel på fransk eller engelsk, og så publisere den i et internasjonalt forskningstidsskrift.
Langeland blir spurt om ikke en doktoravhandling om en så kjent forfatter som Proust bør henvende seg til et internasjonalt publikum, noe han svarer godt på:
- I et slikt perspektiv er doktoravhandlingen en litt utdatert sjanger. Det naturlige vil være å oppsummere arbeidet i en artikkel på fransk eller engelsk, og så publisere den i et internasjonalt forskningstidsskrift.
Reklamens avmakt
Hadde egentlig tenkt å holde meg unna det som har med valgkamp å gjøre, men denne kombinasjonen av reklame og oppslag i Bergens Tidende gjorde at jeg plumper uti. For de som ikke vet det: Bergen har et byråd ledet av Høyre...
En litt mer faglig vinkling til det hele kan knyttes til problematikken som oppstår når det ikke lenger er gjort en individuell vurdering av sammenhengen mellom reklamen og de oppslagene den plasseres sammen med. Tviler på at Høyre er spesielt begeistret for denne, og det finnes bøttevis av lignende eksempler.
Automatiserte rutiner for visning av reklame på nett er effektivt, men det har sin pris. Som på andre områder i samfunnet... - Tok dere den Høyre?
Artikkelens innhold er alvorlig nok i seg selv: Ingen større byer i Norge bruker mindre penger på undervisning i grunnskolen enn Bergen.
Les mer i BT: Har tatt 176 millioner fra skolebarna. Høyre-reklamen forsvinner nok, men det kan jo komme noe annet moro :-)
En litt mer faglig vinkling til det hele kan knyttes til problematikken som oppstår når det ikke lenger er gjort en individuell vurdering av sammenhengen mellom reklamen og de oppslagene den plasseres sammen med. Tviler på at Høyre er spesielt begeistret for denne, og det finnes bøttevis av lignende eksempler.
Automatiserte rutiner for visning av reklame på nett er effektivt, men det har sin pris. Som på andre områder i samfunnet... - Tok dere den Høyre?
Artikkelens innhold er alvorlig nok i seg selv: Ingen større byer i Norge bruker mindre penger på undervisning i grunnskolen enn Bergen.
Les mer i BT: Har tatt 176 millioner fra skolebarna. Høyre-reklamen forsvinner nok, men det kan jo komme noe annet moro :-)
8.9.05
Lokaldemokrati
De som er intgeressert i hvordan lokaldemokratiet fungerer i Bergen (eventuelt hvordan det ikke fungerer) bør ta seg tid til å lese denne artikkelen. Ordfører Friele oppfordres her til sørge for at det oppnevnes en uavhengig komité som kan vurdere byrådsleder Mælands handlemåte i forhold til habilitetsreglene og i forhold til byrådsordningens legitimitet.
6.9.05
Betaler for bloggartikler på trykk
bloggblogg skriver at Dagbladet vil betale for utvalgte bloggartikler som trykkes i papiravisen. Ellers står det mye interessant i intervjuet med Bente Kalsnes, community-ansvarlig i Dagbladet. Hun kommer blant annet inn på hvordan de på forskjellige måter ønsker å engasjere leserne mer i sakene Dagbladet skriver om.
Tja, en litt mer kynisk tilnærming kan fort ende med en erkjennelse av at ulike community-funksjoner generere mye trafikk, noe som igjen gir økte reklameinntekter.
Men intervjuet er interessant det, dessuten inviterer Kalsnes bloggere som ønsker å skrive på Dagbladet til å kontakte henne....
Tja, en litt mer kynisk tilnærming kan fort ende med en erkjennelse av at ulike community-funksjoner generere mye trafikk, noe som igjen gir økte reklameinntekter.
Men intervjuet er interessant det, dessuten inviterer Kalsnes bloggere som ønsker å skrive på Dagbladet til å kontakte henne....
5.9.05
Ytringsfriheten truet
Slike saker krever at en holder tunga rett i munnen og skiller mellom viktige prinsipper og sine egne meninger i enkeltsaker. For 14 dager siden vedtok FNs antirasismekomité å innskrenke paragraf 100 i kongeriket Norges grunnlov. Det er den samme paragrafen som Stortinget forsøkte å utvide i fjor sommer.
I sin beslutning hevder FNs antirasismekomité at det er forenlig med ytringsfriheten å «forby alle tanker () basert på rasemessig overlegenhet». Det er ikke bare handlingene som er forbryterske, også ordene og ideene er straffbare. Die Gedanken sind nicht mehr frei.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i intensjonene - så lenge disse er å bekjempe rasisme - men virkemiddelet fører i dette tilfellet svært så galt avsted.
Les mer i BT.no.
I sin beslutning hevder FNs antirasismekomité at det er forenlig med ytringsfriheten å «forby alle tanker (
Det er ikke vanskelig å si seg enig i intensjonene - så lenge disse er å bekjempe rasisme - men virkemiddelet fører i dette tilfellet svært så galt avsted.
Les mer i BT.no.
1.9.05
Katrina på Flickr
Et alternativ til nyhetene di får på annet vis kan være å følge med på hva "folk flest" poster i etterkant av Katrina på Flickr.Og så kan du supplere bildene med tekst fra Wikipedia.
More New Orleans flooding >>>