29.1.06
To forskjellige tilnærminger til "innovasjonsproblemet"
- Da jeg i 1972 gikk fra industrien til universitetslektorstilling, steg jeg ti prosent i lønn. På den tiden var det høy prestisje knyttet til å jobbe med teknologi på NTH.
Hvis jeg ikke hadde økt i lønn og oppfattet det som trinn oppover på karrierestigen, ville jeg neppe ha gått fra industri til universitetsier han, med henvisning til at Institutt for datateknikk ved NTNU ikke får kvalifiserte søkere til en professorstilling som er gitt i gave fra Fast.
Samme dag skrev Erling Fossen om "Norges store NTH-problem" i Aftenposten. Fossen uttaler seg på vegne av Oslo Byaksjon (noe som ut fra dagboken gir inntrykk av å være hans private prosjekt) og kronikken må vel først og fremst regnes som et slags partsinnlegg. Fossens argumentasjon er ufullstendig, men bør likevel kunne danne grunnlag for en smule (selv)refleksjon i Trondheim. Og som vanlig serverer Fossen noen gode poenger, deriblant: "Norge har tre særlige svakheter ved sine landbaserte innovasjonssystemer. Vi har ikke kompetent kapital, veldig svake industridesignmiljøer og mangler helt journalister med interesse for og kunnskap innenfor realfag".
27.1.06
Konferanse om "Medier, IKT og demokrati"
På årets konferanse ønsker Norsk medieforskerlag å belyse demokratiforskningen i medievitenskapen, med særlig fokus på den moderne medieoffentligheten. "
Her burde det være et og annet å skrive om...
Lærere snoker
20.1.06
To ting er feil her
Institutt for Arkitektur er i ferd med å etablere et forskningsprosjekt innen Augmented Reality, også kalt utvidet virkelighet. Prosjektets mål er å belyse og gi et markant bidrag til metoder hvor det sivile samfunn er i stand til å ta del i prosessen ved utviklingen av det urbane miljø og slik kunne bidra til transparens og kvalitet i lokal ?governance?.
Den rådende måte, hvor designforslag blir presentert for offentligheten ved hjelp av planer, snitt, perspektiver, fysiske og digitale 3D-modeller etc., innbefatter både behovet for meningsfulle nivåer av abstraksjon og tolkning og er derfor både vanskelige å forstå og mulig gjenstand for manipulering av eksperter.
Spennende prosjekt. Feilene er at det aldri ble arkitekt av meg og at jeg aldri fikk skikkelig fot for DAC på ingeniørhøgskolen. Men, nå er det jo langt fra sikkert at det hadde hjulpet noe særlig uansett....
Forlenget frist til 1. mars 2006, for den som måtte føle seg kompetent og kallet.
Lærerne hekta av datautviklingen
Er markedet i ferd med å parkere plattformene? Og hvor lang tid går det før vi forstår det? På skolene jeg kjenner, som bruker Fronter, gjetter jeg at 95 prosent av bruken dreier seg om å bruke den som filserver (det må vel være Norges dyreste, tregeste og mest stivbente filserver..).
Og alt skjer selvsagt i lukkete systemer der man nesten må søke paven for å få tilgang, og der tilgangkontrollen nok har som primær hensikt å beskytte økonomiske interesser til leverandøren heller enn mine stakkars årsplaner.
Msn ? og kanskje andre løsninger for det jeg vet ? ser ut til å ha vokst fram fra motsatt kant: Startet med kommunikasjonen, og videreutviklet fildelingsløsninger siden. Og alt skjer i en så åpen løsning som må til for at virkelig kommunikasjon skal trives!
Neste innlegg tar Fronter til forsvar
Neste innlegg er i alle fall en klar meningsytring:
Men hvordan kan man kommunisere godt når læreren er usynlig og degradert til en slags it-vaktmester? "The medium is the message" gjelder også i klasserommet.
Dette sier en far med ungdommer i skolen og som er møkka lei av at barna sitter 5-6 timer og ser dataflimmer, får musearm, ødelagt syn og lærer mindre med ikt.
Teknologien er bra, men pedagogikken er elendig.
"Personlige møter med en digital offentlighet"
Dette styrker et berettighet håp om at enkle systemer som er åpne mot hverandre kommer til å ta over, eller i det minste endre måten en benytter digitale verktøy i jobb og skole. Redd for at det kan ta tid, men det kommer. Sjekk Writely i mellomtiden...
Så var det abstraktet, skrevet med tanke på et kapittel i en bok som er planlagt som en del av prosjektet Literacy og konvergenede medier:
Artikkelen vil ta for seg enkeltmennesker publisering på Internett langs to akser: Privat - offentlig, og åpen - lukket. Langs begge akser kan publisert innhold sies å møtes i de sjangerene som vi vil kalle personlig publisering.
Les resten ...
17.1.06
Bloggreklame funker
Rundt 100 flasker med Stormhoek Shiraz 2004 og Sauvignon Blanc 2005, som selger for fem-seks pund, ble sendt rundt til ulike bloggere på øyriket - sinnrikt, og hipt innpakket slik at bloggerne skulle bite på. Kampanjen virket.
Om noen norske importører skulle være interessert i litt omtale: Jeg fortrekker rødvin på denne tiden av året :)
16.1.06
Forskerfusk
Etisk sett er derfor situasjonen i Norge helt uholdbar: Ryktene får lov til å svirre, ingen kan formelt verken dømmes eller frifinnes.
Det verste som kan skje deg som forsker, er følgelig at noen setter ut et stygt rykte om deg. Du har ingen mulighet for å bli renvasket.
Oppdatering: At den famøse artikkelen skal ha hatt 13 medforfattere gir en anledning til å stille mer generelle spørsmål knyttet til hvordan medforfatterskap (bør) praktiseres:
- Dette er prinsipielt en annen problemstilling enn fusk, men saken aktualiserer det forhold at alle medforfattere har ansvar for artikler de er med på. Det er derfor viktig at det er en god praksis på dette området. (Ref)
Underteksten her er jo at det å sette opp medforfattere i noen tilfeller (selvsagt langt fra alle) dreier seg om "free riders"/"kollegial gest", noen ganger uten at disse har hatt faktisk betydning for artikkelens innhold. En kan jo reflektere over det faktum at praksisen knyttet til medforfattere er temmelig ulik innenfor forskjellige fagtradisjoner, for å si det forsiktig. Det er langt fra uproblematisk sett i lys av et ønske om tverrfaglighet, kombinert med de vaslede endringene i forskningsfinansieringen.
Ser i den forbindelse at det er på tide å melde inn fjorårets vitenskapelige artikler. Departementet belønnet nemlig hver vitenskapelige artikkel med gjennomsnittlig kr 25.000 ifølge HiB nettsider. Nye indikatorer for belønning kommer, men hvordan medforfattere (eller rette de institusjonene de respektive forfatterene kommer fra) krediteres klarer jeg rett og slett ikke å finne ut. Det eneste jeg finner er noen fromme ønsker om at artikler ikke må dobbeltregistreres.
Oppdatering 17.01.06: Under tittelen "De medskyldige" diskuterer denne artikkelen medforfatternes rolle. Ærlig talt synes jeg ikke poengene er særlig gode: Påstanden om at vitenskap "er mye mer avhengig av åpenhet og gjensidig tillit enn mange andre grener av samfunnet" må i høyeste grad være diskuterbar. Jeg har også problemer med å se hvorfor man skal kreditere "medforfattere" fordi man bygger videre på deres arbeid. Trodde det var det man hadde referanselister til(?), eventuelt at man eksplisitt synliggjør sin anerkjennelse av andres arbeid i form av "acknowledgments". Uansett blir det en mildt sagt pussig problemstilling dersom en medforfatter skal ha cred når alt går bra, men ikke noen form for ansvar i det noe går galt.
Dette ender opp som en skikkelig samlepost...
De nasjonale forskningsetiske komiteer har vært opptatt av fusk i forskning tidligere. I 1997 utgav NESH og NENT en rapport om emnet. Den møtte mye kritikk både fra Forskningsrådet og fra forskerne selv.
- Det var ikke særlig populært i forskerverdenen den gangen da vi rettet søkelyset mot fusk og uredelighet, sier Matthias Kaiser til etikkom.no.
På disse nettsidene ligger også "Forskningsetiske komiteers verktøykasse - midlertidig oppsummering".
Oppdatering 18.01.06: Vancouver-konvensjonen benyttes av de fleste medisinske tidsskrift og anses som retningsgivende for hvordan alle de formelle sidene knyttet til publisering av fagartikler skal håndteres. Her omtales kriteriene for medforfatterskap i full bredde:
Authorship credit should be based on 1) substantial contributions to conception and design, or acquisition of data, or analysis and interpretation of data; 2) drafting the article or revising it critically for important intellectual content; and 3) final approval of the version to be published. Authors should meet conditions 1, 2, and 3.
15.1.06
Selvfremstilling - del 2
I et maktperspektiv ligger undertegnede dermed særdeles dårlig an, men det er kanskje like greit :)
Finner ikke Nordbergs avhandling, men dumpet i stedet over "Alle pengene værd - Om administrerende direktørers rituelle selvfremstillinger", skrevt av Marianne Fredvig Olsen. Her står det blant annet: "Burson-Marstellers undersøgelser viser at den administerende direktørs omdømme udgør ca. 50 % af virksomhedens samlede omdømme i USA.3 Tilsvarende tal for europæiske lande er de samme eller lidt højere, fx er man i Tyskland oppe på hele 64 %.4 Det siger derfor sig selv at det ikke blot er vigtigt for virksomheden at finde den rette direktør, men også er afgørende for direktøren at arbejde med sin etos."
Og, skal vi tro Nordberg, mannens etos - dvs hans evne til å utnytte sin troverdighet som overtalelsesmiddel (ref) - styrkes dersom han er kort på håret.
11.1.06
En ny skriftkultur
Kontrasten til bokbransjen kunne ikke vært større. Det fremherskende synet blant bokfolk representeres godt i "Gi rom for lesing!", Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan for leselyst fra 2005. I den grad Internett omtales som noe mer enn et redskap for å søke etter ledige bøker på biblioteket, er det som et medium hvor "kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler" og der "tekstene er beregnet på rask gjennomlesing".
Man leter forgjeves etter tegn som tyder på at noen i departementet har sett den minste lille sammenheng mellom den tunge satsingen på data i skoleverket, og innsatsen for leselyst og tekstforståelse i sin alminnelighet.
10.1.06
Selvfremstilling og personlig publisering
Nå er ikke jeg pedagog, men forsøker likevel å si noe fornuftig under tittelen "Selvfremstilling i personlig læringsomgivelser". Her diskuterer jeg personlige publiseringsformer på Internett, med særlig fokus på weblogger, og hvordan disse kan bidra til å øke elevenes muligheter for selvfremstilling.
I undervisnings- og lærings-sammenhenger har selvfremstilling alltid vært en aktuell problemstilling, kanskje særlig knyttet til elevenes muntlige aktivitet. Samtidig ser vi at selvfremstilling får nye betydninger når elever og lærere tar virtuelle læringsarenaer i bruk. Særlig aktuelt blir det vi kan kalle en digital selvfremstillingskompetanse (Hey, et ord som ikke finnes i Google ennå :)når elevene skal arbeide med, og vurderes på grunnlag digitale mapper, og digitale portifolioer.
4.1.06
Crash course in learning theory
Sjekk Creating Passionate Users: Crash course in learning theory.
Selvskryt, og litt annen skryt...
Tror jeg ender opp med å skrive definisjonen selv. Jeg får begynne med å rydde opp i dette tankespinnet.
Stortingets web-TV
Lagrede opptak er tilgjengelig i et arkiv, hvilket er bra. håper bare de gjør en bedre jobb med tilgjengeligheten enn hva tilfellet har vært så langt. At det er NRK som står for tjenesten betyr vel at vi kan komme til å slite med noen av de samme problemstillingenesom er reist i forbindelse med tilgangen til NRKs egne arkiver.
Så er det dette "streaming-tullet". Tilbakevendende tema dette, men hvorfor skal jeg ikke få laste ned videoer av stortingsrepresentanter mm, slik at jeg eventuelt kan gjenbruke det? En mulighet for direkte eller progressiv nedlasting hadde vært tingen, se f eks hvordan BBC gjør dette (Windows media, Quicktime og MPEG4, alt etter brukernes ønske). Burde være enkelt å ordne dersom viljen er til stede. Kanskje noen er mest komfortable med at hvermansen ikke kan lage sammendrag av hva politikerne sier?.
Svein har forresten skrevet en utmerket artikkel - "Universal Multimedia Access" - som blant annet forklarer begrepene og hvilke egenskaper de ulike tekniske løsningene innebærer.
While I'm at it, BBC har skjønt det, les bare hva de skriver om planene for Creative Archive: "We, the BBC, are working hard to look at new ways to clear the copyright on TV and Radio output so that you, the British public, can get creative with it."
Slik skal det være!
BBC har tradisjonelt vært et forbilde for NRK og en kan jo håpe det sitter noen i departementet som synes det er noe de bør fortsette med. Her kan en virkelig snakke om å få valuta for kulturkronene.
Husker jeg ikke feil snakket Cory Doctorow om dette under Digital og sosial (crappy opptak, men det er min skyld). Jill noterte i alle fall følgende: "BBC's archives accessible to all Britons. If Norway grants access to their public broadcasting archives to Britons, Norwegians will also have access to British works. If Norway DOESN'T do this, Norwegians will still keep on remixing and so on, but we'll be using American or British or German content, not our own national culture, because it's too difficult to get hold of Norwegian content.
Finner riktignok ikke noe om dette i lisensbetingelsen for Creative Archive, men det forhindrer ikke at ideen er besnærende.
2.1.06
Kvinner og menns internettbruk
Oppdatering 04.01.06: Skillet mellom "informasjonsorientert kommunikasjon" (knyttet til massekultur, og menns internettbruk?) og "aktivitetsorientert kommunikasjon" (knyttet til folkekultur, og kvinners internettbruk?) synes å være relevant her. Sjekk f eks Dagny Stuedahls hovedfagsoppgave i folkloristikk "Kyberlore & kyberidentitet om identitetsskaping på Internett" med henvisninger til Anne Eriksen, som introduserte dette begrepsparet i artikkelen "Massekulturens kommunikasjonsform".
Imstøls Rocknes-rapport på nett
Imstøl har fått mye pepper for mener at Jebsen-rederiet i Bergen må etterforskes etter Rocknes-forliset, samt at Sjøfortsdirektoratet tar feil i sin utredning om ulykken.
Ifølge dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen holder ikke rapporten mål, men det kan du altså nå vurdere selv.
