26.2.07
For mange tellekanter?
Kanskje hadde det vært fornuftig å stoppe ved undervisning, som de fleste andre land gjør. Men når vitenskapelig publisering kom med i dette systemet, måtte også formidlingen med. Vilkårene for formidlingen ville ellers blitt for trange.Mer hos Forskning.no.
14.2.07
Bedre å utvikle læringsplattform i egen regi?
Julie Feilberg skriver bl.a.: "Vi utytter nå bare en liten del av de mulighetene som ligger i digitale læringsstøttesystemer, og vi trenger forskning og utvikling på pedagogisk bruk av IKT for å utløse potensialet."
Dette er riktig nok, Julie, men viktigere er å ta hensyn til eksisterende forskning på utvikling og bruk av strategisk viktige informasjonssystemer, slik at vi har rom for å innovere rundt pedagogisk bruk av IKT.
Denne forskningen forteller oss at:Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it´s learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker.
- Det er lurt å eie og ha kompetanse på systemet selv, selv om en kjøper en basisløsning.
- En bør selv delta i utviklingen og ha mulighet til å drive egenutvikling, selv om det meste av utviklingsjobben kjøpes.
- En må kreve en teknisk sett åpen løsning og arkitektur slik at vi selv kan gjøre tilpasning og skreddersøm, uten å måtte vente på andre.
- Det bør være en åpen debatt og gjennomsiktig prosess omkring behov og prioritering av utviklingsoppgavene.
13.2.07
Skywalk
Kanskje har de blitt inspiret av «640m over Aurland and 20120 km from Tokyo». Riktignok er utsiktsbroen Skywalk, over Grand Canyon enda mer spektajulær enn utsiktsbrua ved Stegastein i Aurland, men det er absolutt noen likhetspunkter også.Den amerikanske versjonen koster det 25 dollar å få adgang, men da har du til gjengjeld mulighet til å spasere 1.200 meter over bunnen av Grand Canyon. Ved hjelp av glassvegger, glassbunn og åpent tak skal publikum få følelsen av å vandre i løse luften.
Skywalk, med tilhørende fasiliteter, har kostet 40 millioner. Videoen forklarer litt om hvordan "broen" er konstruert. Opplysningene om hvor stort trykk glasset tåler omregnes riktignok til hvor stor totalvekt broen kan tåle. "Antallet jumbo-jeter" bør nok derfor tas med en klype salt.
7.2.07
OLPC i norsk skole?
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et utmerket forslag, forutsatt at produksjonskapasiteten blir stor nok. Skjønt ifølge Computerworld er Kunnskapsdepartementet av en annen oppfatning, blant annet fordi "innføring av en slik pc vil gi integrasjonsproblemer mot skolenes egne systemer og den bakenforliggende infrastruktur i grunnopplæringen". Jeg er mer en nysgjerrig på hva disse "integrasjonsproblemene" består i, ikke minst fordi jeg mener kan gjøre det aller meste av jobben min på en slik maskin, enten via lette programmer på selve PCen, eller via nettbaserte editorer. Det sies noe om manglende regneark, men det ville overraske meg om det ikke ble laget en liten regneark-applikasjon til denne plattformen straks det begynner å komme maskiner på markedet. Behovet i skolen ligger jo uansett mange hakk under Exel og lignende programmer. Avhengig av nettlseren kan en jo også se for seg at slike oppgaver i sin helhet ble løst via dokumenter som lagres, og editeres online.
Det største integrasjonsproblemet er vel til syvende og sist knyttet til de som skal bruke maskinene, og Kunnskapsdepartementet er muligens redde (kanskje med rette) for at å innføre fremmed maskinvare vil føre til at lærerne går i baklås. Men kanskje kan det like gjerne sees motsatt: Man har slitt i en årrekke med å få til konstruktiv bruk av PCer i skolen i stor skala. Ikke bare er bruken lav, den stagnerer. Tilgang til maskiner er en forutsetning, og bærbare maskiner til alle synes å være den enkleste måten for å sikre det. Gitt det utgangspunktet kan jeg ikke skjønne annet enn at en enkel, robust maskin med funksjoner skreddersydd for skolebruk, samt lavt strømforbruk, må være et godt utgangspunkt.
Etiketter: Undervisning, Utdanning
4.2.07
The Machine is Us/ing Us
Laget av Michael Wesch
Som Jill ganske riktig påpeker stiller denne presentasjonen det aller meste av det vi ellers ser av popularisert
Han som har laget filmen, Michael Wesch, er også involvert i mye annet som ser interesssant ut...
1.2.07
Fortjent smell
Olav Torvund har skrevet en glimrende oppfølging til min artikkel i Vox Publica, hvor han blant annet påpeker følgende:
Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, se åndsverkloven § 40. Dette gjelder også for film, så Jon Hoem har nok misforstått litt når han tror at Bergensfilmen fra 1942 har falt i det fri. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen. (Setningen er en direkte gjengivelse av åndsverkloven § 40 første ledd, annet punktum.) Åndsverkloven § 45 omfatter bare vernet for den som teknisk og økonomisk står for produksjonen, og som altså ikke bidrar med en skapende innsats i filmproduksjonen. Jeg har skrevet litt mer om dette i en kommentar i Aftenposten 7. desember 2006."Misforstått litt" er en snill måte å si det på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan jeg kan ha unngått formuleringen i §40, som jo eksplisitt viser til film. Når det gjelder "Bergensfilmen", som jeg brukte som eksempel, er det dermed ingen tvil om at opphavsmennene og deres arvinger fremdeles har økonomiske rettigheter til denne filmen.
Ved min henvendelse til Filminsituttet ble det opplyst at de satt på rettighetene til Bergensfilmen. Dette forkludrer det hele noe, for når det gjelder produsenten Norsk Films rettigheter har disse gått ut, nettopp med bakgrunn i §45. At Norsk film skal ha overdratt rettighetene til denne filmen til Norsk filminstitutt er dermed ikke relevant lenger. Men, opphavsmennenes rettigheter gjelder altså fremdeles, hvilket selvsagt betyr at jeg tar filmen vekk fra nettet.
Så kan en jo spekulere i hva filmskaperene og deres arvinger måtte mene om saken.
Etiketter: Opphavsrett
