Zattoo er en liten forsmak på fjernsynsfremtiden, i det minste på nett. Her tar man nemlig i bruk peer-to-peer-teknologi noe som sørger for atsystemet skalerer med økende antall brukere.
Zattoo samarbeider vistnok med de aktuelle kanalene. Det er med andre ord ikke ulovlig distribusjon av tv-kanalene.
Programvaren er gratis finnes for Windows, Mac og Linux, så dette kan de fleste benytte seg av....
30.10.07
IKT i skolen
Jeg begynte med å påpeket at mange av de problemene man møter kan skyldes at IKT behandles som et problem i skolen. Et problem som håndteres ved relativt konsekvent å jobbe imot de fleste unike egenskapene ved datateknologien generelt og nettmediene spesielt. Skal man komme videre må perspektivet endres, noe som får store konsekvenser for tenkningen, kanskje særlig på administrativt nivå.
Hittil har det vært vanlig å "skylde på" lærernes manglende vilje og kompetanse. Jeg tror imidlertid det er betimelig å utvide kritikken: Det var nemlig en interessant diskusjon underveis der mange kunne vise til erfaringer der IT-avdelingen ved den enkelte institusjon snarere fremstår som en "fiende" fremfor å være en fascilitator for pedagogisk bruk av IKT. Man kan argumentere mye, og sikkert godt, for at man må ha enhetlige systemer som kan driftes sentralt. Men samtidig fraskriver man seg mange av mulighetene knyttet til personlig initiativ og utforskertrang. Eksemplene er dessverre alt for mange, fra de banale problemene som kan oppstå fordi man ikke har tilgang til ulike frie programmer (f eks ved HiB, og i Bergensskolene hvor det å installere OpenOffice er direkte uønsket fra ledelseshold) til en fundamental uvilje mot enhver såkalt "sikkerhetsrisiko". Det eneste sikre er at man ikke vil få mange gode undervisere og studenter innen IKT-feltet.
Et annet, langt mer åpent og proaktivt, regime må på plass, noe som helt klart er et ledelsesansvar som går hele veien opp til institusjonenes øverste ledelse og deres eiere.
Underveis sneier jeg innom mye annet spennende :)
Presentasjonen finner du her.
Jeg glemte nesten noe jeg nevte i forbifarten. Som en del av den "digitale dannelsen" anbefales Wiliiam Gibsons bøker "Neuromancer" - fra 1984, hvor han i fiksjons form beskriver mye av det vi i dag forbinder med nettet, pluss en del til -, men særlig "Pattern Recognition" hvor Gibson tar tak i de virale, audiovisuelle fortellingene som i økende grad preger begynnelsen på dette århundret (Gibson har lenge sagt interessante ting med relevans for nettfilm).
Lenkingen til Wikipedia er ikke tilfeldig, for meg er dette svært ofte det beste stedet og begynne når jeg skal finne ut noe. For 15 år siden (da jeg holdt på med hovedfag) var biblioteket der hvor slike prosesser startet. Slik er det i liten grad i dag, noe som rommer både potebsiale og utfordringer for såvel bibliotek som undervisning generelt.
Oppdatering: Tord Høivik trekker noen av perspektivene et stykke videre. Tord skriver generelt mye interessant: I det siste har jeg særlig merket meg "Wikipedia + Google danker ut portalene". En avledet overskrift som godt kunne vært plassert i mitt foredrag er "Wikipedia + Google danker ut LMSene", et spørsmål som handler om mange av de samme bakenforliggende utviklingstrekkene: En bevegelse i retning av åpne, fleksible informasjonssystemer som legger til rette for enkelt innholdsproduksjon, og gjenbruk, samt muligheter for personlige tilpasninger.
28.10.07
Smartboards revised
Når kan det imidlertid se ut til at jeg så smått må ta den oppfatningen opp til revurdering. Tekniske løsninger utvikler seg, og gode bruksmåter kan komme etter. Denne videoen demonsterer i alle fall det som må være enhver fysikklærers drøm.
Via Svend Horgen.
Oppdatering: Skjønt det er jo applikasjonen (Microsoft Physics Illustrator - tabletPC-versjon) som vekker størst interesse (se Guttom Hveems kommentar), ikke nødvendigvis den smarte tavlen.
Etiketter: Undervisning, Verktøy
26.10.07
Do I feel lucky?
Oversikriften henspeiler på at det første som slo meg da jeg så denne videoen var et av filmhistoriens mest kjente sitat:
"I know what you're thinking. "Did he fire six shots or only five?" Well, to tell you the truth, in all this excitement I kind of lost track myself. But being as this is a .44 Magnum, the most powerful handgun in the world, and would blow your head clean off, you've got to ask yourself a question: Do I feel lucky? Well, do ya, punk?"
Etiketter: Miljø
18.10.07
Dagens arbeid med Memoz
Dette eksperimentet ble gjort for å se om Memoz kan anvendes for å jobbe med en primær-tekst. Jeg tok her utgangspunkt i et kapittel fra Peer Gynt. Her er Ibsens økonomiske gått ut, slik at teksten uten problemer kunne vært lagt inn som editerbar tekst. I dette tilfellet har jeg imidlertid lagret teksten som et bilde, for på den måten å simulere en situasjon der den som har tilgjengeliggjort teksten ikke ønsker t denne skal kunne kopieres og/eller endres. Bildet blir riktignok ganske stort, men ikke verre enn at det ikke byr på problemer.
Hensyn til tilgjengelighet blir imidlertid litt problematisk i dette tilfellet. Kanskje en senere versjon vil kunne støtte en PDF i bakgrunnen. Det blir i tilfelle en senere versjon, så langt duger dette godt.
En presentasjon av Memoz.
17.10.07
BIFF - Seminarer om digital film
Digitale verktøy: Estetisk revolusjon?
Hvilke estetiske muligheter og utfordringer representerer det for filmskapere? Filmfotografene Odd-Geir Sæther, Ole Johan Roska (begge David Lynchs INLAND EMPIRE) og John Christian Rosenlund (DEN BRYSOMME MANNEN) møter medieviter Erlend Lavik (UiB), med doktorgrad om estetiske konsekvenser av det digitale i film, og produsent Jon Nguyen (LYNCH), og snakker muligheter og utfordringer i det digitale formspråket.
Scandic Bergen City, Håkonsg. 2 -7, 22.10.2007 kl. 11:00
Digital distribusjon - en gave til Hollywood?
Får festivaler, små distributører, filmklubber og cinematek det bedre eller verre med digital distribusjon? Mange hevder at digital distribusjon bare hjelper de store produsentene, distributørene og kinoene som opererer med storfilmer og satser på kort levetid. Hollywood vil kunne slå av en bryter når de finner det for godt, og hindre små aktører fra å spre film. Ser det helt mørkt ut eller kan de små nyte godt av billig logistikk for å kunne presentere et bredere tilbud?
Björn Koll fra distributøren Salzgeber i Berlin har mye erfaring med alternativ digital distribusjon og visning i Europa. Nick Roddick er Sight&Sounds Mr Busy. De møter de norske insiderene Jan Langlo fra NFI, Åge Hoffart fra SF Norge, Dave Spilde fra Nordic og Jan-Robert Jore fra NDA til debatt om hvilken hverdag som venter de som gir smal eller klassisk kvalitetsfilm arenaer.
Scandic Bergen City, 22.10.2007 kl. 14:00
15.10.07
Slik burde bybanen i Bergen blitt
Mye godt kan sies om Bybanen i Bergen, men i bunn og grunn ser dette ut til å bli en komfortabel trikk. Vel og bra, men dessverre ikke godt nok. Jeg stiller også spørsmål ved om den foreslåtte løsningen oppfyller de kriteriene som ble satt i forkant av designkonkurransen: Den skal fremstå som moderne og fremtidsrettet og være et åpent system med få funksjonelle barrierer.
På de fleste punkt er ideene bak Skytran til de grader bedre. Dette konseptet tilbyr en fleksibilitet som til de grader overgår de svært tradisjonelle løsningene som diksuteres i Bergen. Skytran er basert på spor i hver retning, som henges i luften eller for den saks skyld monteres på bakken. Systemet krever ingen sjåfør, det er nemlig passasjerene som bestemmer avgangstiden. Det beste av alt: Små vogner gjør at man transporterer pasasjeren direkte frem til bestemmelsesstedet, uten å måtte stoppe på hvert eneste stoppested for å ta på eller slippe av andre.
Langt høyere hastighet
Systemet baseres på magnetisk sveving, noe som gir lavt energiforbruk og lite støy, ettersom vognhjulene aldri kommer i berøring med sporet. Marsjfart 160 er km/t i byområder, siden svevebanen eliminerer kollisjonsfare, og hele 250 km/t utenfor tettsteder.
De viktigste fordelene er bruksmessige, men også kostnadssiden er høyst interessant:
In high volume mass production, each small, private SkyTran vehicle will be a thousand times cheaper than a single 100 passenger train car. More importantly, since most SkyTran vehicles with passengers will weigh no more than 700 pounds, the monorail track to safely support a continuous stream of vehicles can use 1/100th the structural materials needed to continually support standard tractor-trailer trucks weighing 80,000 pounds. This translates to under $1 million per mile for the SkyTran monorail track.Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt er blant dem som mener Skytran ser interessant ut. Da Dagens Næringsliv intervjuet ham i forbindelse med et foreslått prosjekt i Trondheim sa han:
- Skytran kan være løsningen på endel av byenes transportproblemer, og den kan fungere godt som en forbindelse mellom to campuser i Trondheim. I mellomtiden må vi uansett utvikle våre byer slik at behovet for transport reduseres. Personbilbruken må begrenses, og kapasiteten for hver enkelt bil utnyttes bedre.
Primus motor i Trondhein, Trond Andresen, forteller at Skytran er ikke kollektivtrafikk i vanlig forstand, men transport av individer satt i et offentlig system. Han påpeker to ting som gjør konseptret unikt: Vognenes styres ved hjep av datateknologi, hvilket betyr at kostnader og eventuelle problemer med mangel på sjåfører er en saga blott. Minst like viktig er det at konseptet baserer seg på at det ikke finnes tidtabeller. Dette dreier seg om "transportation on demand", slik vi kjenner det fra personlige kjøretøy.
Andresen forteller om flere av systemets fordeler:
- Modulene er lette og går åtte meter over gateplanet. Beregninger viser at banen kan kjøre selv i storm, og sikkerheten er høy fordi banen styres av datasystemer som vurderer riktigere og raskere enn mennesket. /../ Hvis man senere ønsker å flytte linjen av for eksempel estetiske grunner, så kan den rigges ned som en bomstasjon uten synlige spor. Systemet er bevisst utviklet minimalistisk, lett og billig. Dersom en går opp i større moduler som tar flere passasjerer, vil mange fordeler ryke.
Fordelene i mindre byer, som de norske, synes åpenbare. Beregninger viser imidlertid at Skytran også kan konkurrere med fly på strekninger under hundre mil, og at potensialet da kan bli stort, også med tanke på varetransport.
Andresen beskriver følgende scenario:
- Tenk deg hvis en fiskeoppdretter på Møre kan pakke fersk fisk i en minicontainer med maksvekt 200 kilo, og sende den direkte fra Ålesund til en restaurant i Tyskland som mottar fisken åtte timer senere.
Gammel teknologi foran et gjennombrudd Ideen om magnetiske svevetog ble første gang lansert av briten Eric Lathwaite i 1947. Det skulle imidlertid gå 55 år før kineserne åpnet verdens første svevetogrute i Shanghai. Toget baserer seg på tysk teknologi og har en marsjfart på 430 kilometer i timen.
Tyskerne har i mange år drevet prøvedrift, men uten å ha satt dette i kommersiell drift i hjemlandet. I Japan har testversjoner av svevetog, basert på en annen teknologi, kommet opp i over 580 kilometer i timen. Det tyske systemet, som blant andre Siemens står bak, baserer seg på at toget svever ved hjelp av elektromagneter (EMS). Den japanske teknologien baserer seg derimot på superledende elektrodynamiske magneter (EDS).
Dette er imidlertid teknologi beregnet for å transportere mange mennesker over relativt lange strekninger. I et bymiljø, med sammensatte transportbehov, virker Skytran mye mer lovende og langt mer realiserbart.
Her må norske utviklingsmiljø og verkstedindustri se å kommme på banen. La oss se et pilotprosjekt i Norge innen få år. Det er lov å håpe: Hva med et banessystem som forbinder Bergen - Haugesund - Stavager, med forgreninger og en kobling mot en høyhastighetsbane over fjellet til Oslo.
Denne posten er skrevet i forbindelse med Blog Action Day 2007, der miljøspørsmål er tema for blogger verden over.
Oppdatering 17.12.07:
Etiketter: Miljø
14.10.07
Scroogled
Google som er enn virtuell "grensevakt"
Thomas spør om bibliotekarenes "kamp for din private informasjonssikkerhet" kan være et argument for biblioteket? Kanskje, jeg ville nok vært litt mer komfortabel med en offentlig aktør (Oppdatering: Se kommentar nedenfor for en presisering). Problemet er bare at Googles tjenester er så fordømt gode. Foreløpig tar jeg derfor sjansen...
Bergensbanen 100 år - på tide med noe nytt!
Ikke et forbilde for SAS: TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise
Samtidig er det få prosjekter som synes å være så godt dokumentert. Det gjenstår nok mange runder knyttet til trasé og ulike løsninger, men målet bør ligge fast: 2,5 timers reisetid fra Bergen til Oslo, og dermed et reelt alternativ til det store antallet passasjerer som årlig trafikerer denne strekningen. Fem timer reisetid gjør at jeg langt heller tar toget enn en kjip flyopplevelse. Følger en Uelands "visjon" ender en med fire timer reisetid, hver vei. I praksis vil det bety at toget aldri blir et alternativ for arbeidsreiser.
Prislappen på banen over fjellet er 85 milliarder. Der er mye sammenlignet med at Samferdselsdepartementet har et budsjett på knapt 25 milliarder årlig, men ikke all verden når en tar i betraktning et oljefond på på 2000 milliarder. Bygg og anleggsbransjen har for tiden mye å gjøre, men dette er trolig på hell. Dermed kan det neste tiåret være en gylden mulighet for å realisere det som kanskje er dette århundrets viktigste infrastrukturprosjekt.
Når det gjelder SAS-Strand burde han kanskje bare forbigås i stillhet, men utspillet setter om ikke annet fart i diskusjonen. Strand skriver blant annet: «For meg virker planene om høyhastighetstog lite gjennomtenkt og konsekvensanalysert», skriver . Strand skriver at dette er «et lite miljøvennlig prosjekt, med de voldsomme inngrep i naturen som blir resultatet. Høyhastighetstog er dessuten enormt energikrevende, og produksjon av kraft forurenser».
Personlige meninger, som i disse dager nok hadde tjent på å bli pakket inn litt anderledes. Dette burde være nok til at noen straks visket ham noen gode råd i øret, men så har tydeligvis ikke skjedd, for til VG utdyper Strand:
- Dette har ikke noe med miljøpolitikk å gjøre. Det ligner mer på et politisk idéverksted.
Har får svar fra flere hold, blant annet fra Olav Kobbetveit i Bergens tidende:
Det finst ein annan strategi for eit norsk flyselskap som - om vi ser litt inn i framtida - er på vikande front. Som dei seier i USA - if you can't beat them, buy them. Kunne det ikkje vera ein ide for SAS å sjå på seg sjølv som ein transportør i litt vidare tyding, som like gjerne kan frakta passasjerar på bane som i lufta? Eg tek gjerne SAS-toget til Oslo.
Jeg blir gjerne med ...
Etiketter: Miljø
12.10.07
Exit prosessorientert skriving?
Etiketter: Undervisning, Utdanning
11.10.07
"...det verste jeg noen gang har sett?"
Likevel synes jeg det har en viss interesse å høre hva Trygve (God morgen) Rønningen, som nå har blitt programdirektør i TV3, sier om saken:
- Vi velger å vise Top Model fordi det gir seertall, men de spesielle fotoshootene er en del av det kreative som produksjonsselskapet leverer for å vise et mest mulig realistisk bilde av modellverdenen, sier han til VG Nett.
- Å lage kontroversielle bilder for å nå frem med et motebudskap er en del av moteverdenen, sier Rønningen, og jeg føyer til enda en jobb jeg er glad jeg ikke har...
- Det kan til og med være så tøft at noen finner ut at «dette er ikke en bransje for meg». Bildene er sterke, men jeg tror ikke en 16-åring sitter og blir forledet til noe annet enn at de skjønner settingen. Jeg forstår kritikken, men for meg er den litt som å slå inn åpne dører, sier Rønningen videre.
Hvor en skal rette skytset, og hvordan, må vel til syvende og sist være opp til hver enkelt av oss. Generelt kan en vel ikke si annet enn at enhver bransje bør avkreves en viss etikk, selv kommersielt fjernsyn og rekalmemakere. Til syvende og sist er det avknappen og lommeboken som bestemmer dette (dessverre).
Etiketter: Fotografering
10.10.07
Lokalsamfunnet som læringsarena
Et utmerket eksempel på hvordan MyMaps kan utnyttes, her i samspill med Google Earth: Fiskeørna Ola på tur til Afrika.
Dagskonferansen vil løfta fram ei rad praksisnære tilnærmingar til bruk av lokalsamfunnet. Fleire av føredraga rettar dessutan særskilt søkjelyset på abm-sektoren og på korleis den kan vera ein medspelar i samfunnsfaget.
Jeg skal snakke om bruk av Google-maps, riktignok under dekknavnet "Jørn" :)
Innholdet håper jeg er interessant. Du finner presentasjonen her.
Får se om tiden strekker til, men kanskje får jeg presentert Memoz også (se lenke til presentasjon i denne posten).
Vinnere av HiBcompo
1. plass: "ByLAN 2007 - En liten stemningsrapport!" av Joakim
2. plass: "Natt på ByLAN 2007" av DESOUZA
3. plass: "Skjermdump" av Dr. Cheese
Compo2:
1. plass: "Ironisk stemningsrapport fra ByLAN 2007" av DESOUZA
HiBcompo
9.10.07
Fintet ut TV2
Det hevdes at TV2 hadde forhåpninger om mellom 250 og 300 millioner kroner årlig for en toårig eksklusiv distribusjonsavtale, men prisen blir trolig vensentlig lavere når hverken Canal Digital eller Viasat vil by med eksklusivitet som premiss.
Samtidig et TV2 i vinden i Bergen, ettersom de ikke synes særlig ivrige på å tillate visning av den kommende mellom Ålesund og Brann på storskjerm.
Etiketter: Fjernsyn
7.10.07
Solenergi: Aktiv solvarme
Dette huset i Skedsmo har 25 kvadratmeter solfangere også erstatter takstein.
Foto: SolarnorEt alternativ som er langt bedre egnet for lokal energiproduksjon er solenergi, men på tross av dette er de mest robuste løsningene lite kjent i Norge. De fleste assosierer fremdeles ?solenergi? med solceller for el-produksjon. REC har fått mye oppmerksomhet for sin fortjenestefulle (i dobbel betydning) satsing på produksjon av strøm via solceller. Det aller meste av solenergien kommer imidlertid fra varmestråling. Ulike metoder for å utnytte denne varmestrålingen har dermed det absolutt største potensialet, ikke minst fordi solenergi er tilgjengelig over hele jorda samtidig som denne ressursen er relativt jevnt fordelt mellom landene.
Termisk solenergi er konkurransedyktig med andre energiformer, men i dag blir denne konkurransekraften svekket av at myndighetene aktivt promoterer konkurrerende løsninger gjennom informasjonsvirksomhet og direkte subsidierordninger. Solenergi er ikke avhengig av subsidier dersom det forøvrig ikke tukles med energimarkedet (Ref. Norsk solenergi: Muligheter for Norge og verden).
Stort potensiale, også i Norge
Solinnstrålingen i Norge er variabel, fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør (se NVEs rapport Nye fornybare energikilder), noe som tilsvarer 30 - 50% av innstrålingen ved Ekvator. Variasjonene over døgnet og året er selvfølgelig også store, frå 8.5 kWh/m2 på en skyfri sommerdag til 0.02 kWh/m2 på en overskyet vinterdag. Fordelt over året, og omsatt til et vanlig hustak tilsvarer innstrålingen imidlertid 5 ganger mer energi enn det huset normalt forbruker på ett år. Et anlegg med 3 ? 5 m2 solfangere og en tank på 160 ? 250 liter dermed er nok til å dekke rundt 2/3 av tappevannet til en familie.
Tabellen nedenfor viser innstråling på panel oppsatt med flaten rett mot syd. Tallene er oppgitt i kWt/m2/dag.
Panel-vinkel
|
Jan
|
Feb
|
Mar
|
Apr
|
Mai
|
Jun
|
Jul
|
Aug
|
Sep
|
Okt
|
Nov
|
Des
|
Snitt
| |
| Oslo |
54,3°
|
2,21
|
2,82
|
3,63
|
4,74
|
6,07
|
6
|
5,88
|
4,85
|
4,22
|
3,06
|
2,03
|
*
|
4,14
|
| Bergen |
51,6°
|
1,46
|
1,98
|
3,07
|
4,79
|
5,82
|
6,13
|
5,41
|
4,45
|
3,42
|
2,63
|
*
|
*
|
3,91
|
| Kristiansand |
52°
|
1,99
|
3
|
4,02
|
5,43
|
6,52
|
6,68
|
6,31
|
5,42
|
4,75
|
3,43
|
2,38
|
*
|
4,54
|
| Trondheim |
54,5°
|
*
|
2,06
|
3,16
|
4,94
|
5,76
|
5,53
|
5,04
|
4,28
|
3,44
|
2,93
|
2,16
|
*
|
3,93
|
| Hammerfest |
60,2°
|
*
|
2,22
|
3,45
|
4,86
|
5,27
|
6
|
5,3
|
5,22
|
3,98
|
2,66
|
*
|
*
|
4,33
|
* Måneder da det vil være for liten innstråling til at solfangeren er effektiv.
Internasjonalt er det brukt hundrevis av millioner kroner på forsking og utvikling av solvarmeteknologi. Både aktiv og passiv solvarmeteknologi er dermed kommet på et nivå hvor man har gjennomprøvde produkter for mange forskjellige behov. Utviklingen har imidlertid kommet lengst når det gjelder solvarmeanlegg for mindre bygninger. I Sverige finnes de riktignok en del storskala-anlegg. Anlegg for mindre bygninger oppnår typisk en dekningsgrad i området 25 - 35 % av årsbehovet for romvarme og tappevann. Slike anlegg med 15 - 25 m2 kan typisk levere 5 000 - 7 000 kWh/år til en pris rundt 50 øre/kWh. Anleggene har lang varighet og tenger minimalt med vedlikehold, noe som gjerne gir bedre totaløkonomi enn varmepumpesystem. I storskala-anlegg kan prisen komme helt ned mot 10 øre/kWh (European Large-scale Solar Heating Network).
For best mulig utnyttelse av varme fra solfangere bør disse kombineres med et varmelager, f eks en varmtvannstank av en viss størrelse. Dette byr også på muligheter for god totaløkonomi når vi nå ser ut til å få et system som legger til rette for differensiering av prisen på elektrisk energi over døgnet. I perioder hvor effekten av solvarme er lav kan varmelager brukes for å magasinere varme der en benytter elektrisitet på tider av døgnet der prisen er lavere (f eks ved å kjøpe elektrisk energi om natta og lagre varmen for bruk om dagen). Totaløkonomien for sol- og elvarmesystemet blir dermed attraktivt sammenlignet med direkte el-oppvarming.
Manglende kompetanse
Å heve kompetansenivået knyttet til solenergi og solenergiprodukt er en nøkkel til større utnyttelse av solvarme. Det trengs både private og offentlige initiativ, noe man har hatt gode erfaringer med fra Tyskland gjennom kampanjen ?Solar na klar?. Dette viser at målrettet opplæring for aktørene i bygningsbransjen har stor effekt når det gjelder bærekraftig energibruk generelt. Samspillet mellom forskjellige konsulenter, som arkitekter, byggetekniske rådgivere og VVS-bransjen, er i dag ikke godt nok til å fremme en helthetstenkning som kreves for effektive løsninger basert på solvarme. Dermed blir de løsningene som diskuteres mest i Norge ulike metoder for å få energibruken ned gjennom å bygge svært tette hus med mekaniske, såkalte balanserte, ventilasjonssystemer.
Byggmarkedet består i hovedsak av større aktører som spesialiserer seg på oppføre bygninger som blir solgt "nøkkelferdige" i et markedet der kortsiktig gevinst teller mer enn langsiktige investeringer i miljøteknologi knyttet til innemiljø, energibruk, og totale energikostnad. Det medfører gjerne at byggherren velger de billigste løsningene for oppvarming, i praksis direkte eloppvarming.Vi er imidlertid inne i et tidsskifte som gir grunn til å håpe at markedet (i kombinasjon med endringer i forskriftene) i økende grad vil etterspørre bedre miljøløsninger.
Et hederlig unntak, ferdighuset "Karakter" fra Systemhus.I "Energy for the Future: Renewable Sources of Energy" har EU satt seg som mål å øke andelen av fornybar energi til 12 % av energiforbruket innen 2010. Som en del av denne satsingen vil man installere solfangere med et samlet areal på 100 millioner m2, noe som vil gi en effekt tilsvarende 30 - 40 TWh/år.
Nederland er ledende på bruk av solenergi i Europa. Det dreier seg for det meste system for tappevann, altså ikke kombinasjons-anlegg (tappevann og vann til oppvarming). Fordelen med de nederlandske anleggene er at de er enkle og dermed rimelige. Innen 2010 er målet at det skal være installert 400 000 tappevannsystem, noe som vil tilsvare over 0.75 TWh varme per år. I 2020 skal dette tallet være doblet. For å oppnå dette har det nederlandske byrået for energi- og miljøspørsmål (Novem), i samarbeid med energiselskapene og solvarmeindustrien, startet et nasjonalt program for termisk solenergi.
I Nederland har man kommet fram til en modell som involverer de tradisjonelle energiselskapene. For det første distribuerer selskapene informasjon om slike system til sine kunder, og i tillegg driver flere selskap med salg og endatil utleie av solvarme-anlegg. I sistnevnte tilfelle tar selskapene seg av alt vedlikehold og kundene betaler leie over den ordinære regningen som kommer fra energiselskapet.
Kostnader "Energy Performance Norm", eller EPN-nummer henviser til energieffektiviteten i en bygning. Kravene til energieffektivitet blir stadig strengere, men lokal energiproduksjon inngår i beregningsgrunnlaget. Det er med andre ord netto ?energiimport? til bygningen som bestemmer EPN-verdien. Lavere EPN-verdi kan dermed oppnås på to måter: Man kan bygge bedre isolerte, men dermed også tettere, hus noe som igjen krever systemer for mekanisk ventilasjon. Alternativt kan man sørge for at den tilførte energien til huset blir så lav som mulig, f eks ved bruk av solvarme, varmepumpe etc. De to måtene kan naturligvis kombineres, men dersom du er blant de som er skeptisk til mekaniske ventilasjonssystemer er valget ganske enkelt.
Følgende priseeksempler er utarbeidet av Solarnor.
100 kvadratmeter oppvarmet boflate:
Solfangeranlegg: 17.250 kr
+ Pumper og styring: 8000 kr
- Utgifter til fasadekledning: 2250 kr
= Totale utgifter: 23.000 kr
Utbytte: 4500 kWh/år, gir en pris på 43 øre per kWh.
200 kvadratmeter oppvarmet boflate:
Solfangeranlegg: 28.750
+ Pumper og styring: 8000
- Utgifter til alternativ kledning: 3750
=Totale utgifter: 33.000 kr
Utbytte: 7500 kWh/år, gir en pris på 37 øre per kWh.
Når solvarmeanlegget er nedbetalt, noe som tar 10-15 år, vil energien være gratis.
- Omfattende lenkesamling om solenergi.
Etiketter: Miljø
5.10.07
Halo 3 som "foto"-utstilling
MediaGuardian.co.uk skriver om en del av lanseringen av Halo 3 som har fått form som en utstilling med tittelen «Shooting a Hero». Utstillingen bestående av bilder som tilsynelatende er ekte krigsbilder, men alle de 21 sort-hvitt-bildene er imidlertid hentet fra Halo 3.
Samtidig med utstillingen presenteres en bakgrunnshistorie om "fotografen" som skal ha tatt bildene. For å forstreke illusjonen ytterligere har byrået bak kampanjen laget en kort dokumentarfilm om den fiktive krigsfotografen.
The photographic exhibition tells the story of the of the epic battle that forms the centrepiece of the Halo franchise - culminating in the third and final title - set in the year 2552.
Etiketter: Fotografering