27.1.09
Alt blir gratis...
Overskriften skal selvsagt ikke tas 100% bokstavelig, men illustrerer for så vidt noe jeg nettopp postet til fotostudentene:
Det foregår for tiden en interessant debatt om bildebruk på Journalisten.no. Bakgrunnen er at mane blogger bruker bilder uten å betale, eller spørre om lov. Fotografen krediteres heller ikke.
Nå finnes det også mange eksempler fra pressen, så hvem som bryter loven er i og for seg ikke det mest interessante. Det debatten imidlertid illustrerer er de problemene som oppstår når kostnaden ved å publisere og mangfoldiggjøre bilder blir tilnærmet null. Dette er en åpenbar utfordring for de som ønsker å leve av å ta bilder - alle former for digitalt kopierbart innhold, for den saks skyld.
For å anskuliggjøre hva Anderson snakker om. På en tjeneste som Flickr finner du i skrivende stund 11.555.083 bilder som du kan bruke til hva du vil forutsatt at du henviser til fotografen (vær imidlertid varsom med bilder av personer, her slår andre regler inn). Dette vil trolig øke til15 millioner bilder i løpet av dette året. De fleste av bildene er neppe særlig interessante, men det finnes mange fotografier av høy kvalitet. Ved hjelp av gode søketjenester er det relativt enkelt å finne bilder som kan illustrere en artikkel eller nyhetssak,
Med andre ord. Tyvlån av bilder er ikke kjernen av problemet. "Problemet" er i mange sammenhenger at bilder er gratis.
Anderson trekker opp tre scenarier, som en innholdsprodusent (f eks en fotograf og/eller skribent) gjør lurt i å tenke gjennom:
- scenario - kunden betaler for eksklusivitet : Low-cost digital distribution will make the summer blockbuster free. Theaters will make their money from concessions ? and by selling the premium moviegoing experience at a high price.
- scenario - innholdet betales gjennom reklamefinansiering og sponsing :Ads on the subway? That's so 20th century. By sponsoring the whole line and making trips free, the local merchants association brings grateful commuters to neighborhood shops.
- scenario - produktet pakkes inn gjennom bundling (kjøp noe for å få noe annet gratis) : It's a free second-gen Wiii! But only if you buy the deluxe version of Rock Band.
Chris Anderson sier dette bedre enn meg (via NRKbeta):
Lisensregimer sammenlignet
| License | Intended scope | Copyleft | Practical modifiability | Attribution | Related rights | Access control prohibition | Worldwide applicability |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Against DRM | Works of art | Normal | No | Copyright notice | Granted | Yes | Exact translations |
| Creative Commons Attribution | Generic | No | No | Copyright notice | No | Yes | National adaptations |
| Creative Commons Attribution ShareAlike | Generic | Normal | No | Copyright notice | No | Yes | National adaptations |
| Design Science License | Generic, optimally science data | Normal | Yes | Copyright notice | No | No | Same license (English version) |
| Free Art License | Works of art | Normal | No | Yes | No | No | Exact translations (French law) |
| FreeBSD Documentation License | Documentation | No | No | Copyright notice | No | No | Same license (English version) |
| GNU Free Documentation License | Documentation | Normal | Yes | Yes | No | Yes | Same license (English version) |
| GNU Lesser General Public License | Generic, optimally Software | Weak | Yes | Copyright notice | No | No | Same license (English version) |
| GNU General Public License | Generic, optimally Software | Strong | Yes | Copyright notice | No | Version 3 prohibits "Tivoisation" in certain cases | Same license (English version) |
| Lizenz für Freie Inhalte | Generic | Normal | No | Yes | No | No | Unknown (license text is German) |
| MIT License | Software | No | No | Copyright notice | No | No | Same license (English version) |
Etiketter: Åpent innhold
26.1.09
Apple netbook med Android
Da Sony Ericsson begynte å få fart på musikkmobilsalget var det ikke spesielt overraskende at Apple så seg nød til å komplettere iPod-utvalget med iPhone. I utgangspunktet er det like selvsagt at Apple vil måtte møte de mange snasne minimaskinene med sin egen netbook. Den kommer garantert, men kanskje i en ganske annen form enn det vi i første omgang forventer oss. Innen netbook-segmentet er webbrowseren det det hele kretser om, hvilket stiller relativt moderate krav til operativsystemet. Dermed er det slett ikke unaturlig å tenke seg at neste generasjon netbooks baserer seg på mobiltelefonenes prosessorer (lavt strømforbruk) og ditto operativsystem. Det eneste folk vireklig trenger er et system som kjører nettleseren effektivt og som kobler dem på de nettene som er tilgjengelig. Dette er i høy grad i ferd med å bli Microsofts problem (selv om Windows 7 visstnok håndterer netbooks overbevisende), men også Apples. Folk må gjerne lovprise OSX, men for min egen del ser jeg ikke så mye til operativsystemet uansett - mitt eneste krav er at det kjører de nettleserne jeg ønsker å bruke, og siden både Opera og Firefox støtter de systemene som finnes, så er ikke dette noe opplevd problem.
Det Apple imidlertid er best i klassen på er design av hardware. Ikke bare er det realtivt solide saker, det ser pent ut også. Min Powebook G4 holder fremdeles koken og gir meg alt for få grunner til å bytte den ut. Det etter nærmere seks år med daglig bruk. Tre-fire PCer har gått blitt faset ut i den samme perioden. Det som imidlertid vil få meg til å bytte er en liten maskin med samme byggekvalitet, lavt strømforbruk, sømløs integrasjon av mobile tjenester og et åpent operativsystem. Svaret på det ønsket er en hacket netbook fra Apple med Adroid. Dersom de velger å basere seg på en Intel-prosessor vil dette gå på et knips. Går de for å bygge en netbook rundt iPhone, som (for hva det er verd) er min spådom, vil det trolig butte litt mer imot. Men, uansett tipper jeg vi får se noe ala illutasjonen ovenfor innen året er omme.
Etiketter: Litt om både det ene og det andre, Snasent
Nytt høgskolebygg
Video: Mediesenteret
Hadde nesten mistet troen på dette, men nå ser det omsider ut til at man kommer i gang. Så får jeg heller leve med at HiB nok ikke får et fullt så fett bygg som det som er tegnet for Kunsthøgskolen.
Men ting er jo ikke gjort i en håndvending: Innflytting blir neppe før i 2014.
Etiketter: Arkitektur
24.1.09
Har kollektiv videoeditering en fremtid?
For snart fem år siden så jeg for meg at den mest interessante nisjen innen videoblogging ville bli det jeg kalte kollektiv editering. Konseptet jegpresenterte på BlogTalk i 2004, med et tilhørende paper.
Konseptet jeg presenterte på BlogTalk ble nærmest blåkopiert av JumpCut et år etterpå (uten at jeg noen gang fikk bekreftet at det var en direkte sammenheng). Uansett det ergret meg litt, ikke minst fordi jeg syslet med tanken på å få til noe av det samme. JumpCut var imidlertid skikkelig bra, men med litt ymse innhold, noe som ikke gjorde det veldig egnet i f eks utdanningssammenheng. Dermed så det ut til å åpne seg en mulighet via NDLA, som bestilte det vi valgte å kalle Fabulaz i 2007 - sammen med Memoz (et verktøy for romlig publisering). Dette ble imidlertid ingen lykkelig historie, i det minste ikke så langt. Utstrakt elevproduksjon og tilrettelegging for remiksing har fremdeles et stykke å gå før det finner skikkelig innpass i norsk skole. Jeg har fremdeles tro på at dette er verktøy som har fremtiden for seg, men det tar tid. Samtidig kan en begynne å lure. Yahoo! konsoliderer, og har antagelig kommet til at dersom de skal konkurrere med YouTube (Google stanser jo opplasting til Google video og sater alt på YouTube) måtte man konsentrere innsatsen der hvor man har størt sjanse for å lykkes. Når Yahoo-eide Flickr begynte med video-opplasting av korte klipp var ikke veien lang før man strupte JumpCut. I en drøy måned hart man nå kunnet lese dette på JumpCuts "opplastingsside":
We're sorry to announce that we are no longer accepting uploads to Jumpcut.
We will be keeping the Jumpcut site up and running for the foreseeable future so you'll still be able to play, remix and share your existing movies - you just won't be able to upload anything new.
JumpCut hadde aldri en modell for brukerbetaling, slik som Flickrs Pro-variant. Dessuten merket man nok trykket fra YouTube, så dette er kanskje ikke så voldsomt overraskende. Men det rare er jo at Google valgte å fjerne tjenesten YouTube Remixer på et tidligere tidspunkt - en kan kanskje argumentere for at den er erstattet av YouTube annotations. Jeg må ha fulgt dårlig med, eller så har Remixer-tjenesten bare forsvunnet i det stille. En skulle jo tro at det ville være et marked for Jumpcut i det YouTube ikke lenger tilbød editering. En tjeneste med nedlasting av videoene, mot betaling eller for abonnenter burde også la seg gjøre - slik at man fikk noe inntjening på tjenesten. Slik ble det ikke, og det jeg begynner å lure på er om dette er et tegn på at det rett og slett ikke er stor nok interesse for online (kollektiv) editering av video. Jeg synes i tilfelle det er merkelig. Wikipedia har fremdeles god steam, så det bør ikke være det kollektive aspektet som sådan som er problemet. Samtidig får stadig flere kamera som tar opp video som filer i hederlig kvalitet, og lagring blir på ingen måte dyrere. Kan grunnen til at disse tjenestene ikke tar av rett og slett være mangel på interesse fra brukerne? Det er nesten litt deprimerende dersom så mange er mest interessert i kun å se på video på nettet.
Samtidig synes jeg fremdeles potensialet i "kollektiv dokumentar" er åpenbart, og kanskje er det like greit at de ikke er de store amerikanske selskapene som tar dette videre. Det skjer i alle fall spennende ting innen åpen kildekode, blant annet MovieMasher - som vi (dvs Åsmund) benytter til editordelen av Fabulaz. Kanskje åpner det seg muligheter når andre skygger banen.
16.1.09
Misslykket satsning på kartportaler
Eg vil påstå at mykje av det er bortkasta pengar og at arbeidet med nettbaserte kart må gjerast på nytt. Stikkorda for feilsatsinga er mangel på brukarvennlegheit og kontekst.Ølnes peker på noe jeg har vært innom en rekke ganger de siste årene: De fleste offentlige kartløsningene er for dårlige, med henvisning til at de, på de fleste områder, blir fullstendig stilt i skyggen av Google maps. Spesielt gjelder dette for brukervennlighet.
Det er her kartportalane i fylket (og elles i landet) sviktar. Dei verkar med eitt steinalder-gamle og brukarane kjenner seg ikkje att. På grunn av kompleksiteten er det også vanskeleg å bruka karta integrert i annan kommunal informasjon, og kartløysinga blir då isolert til ein eigen portal.Ikke minst det siste er et sentralt poeng - gjenbrukbarhet er i dag alfa og omega
Samtidig som Google maps er en glimrende løsning rent bruksmessig, som lar seg tilpasse ulike webtjeneter, er den ikke uten problemer. Lisensen tillater en rekke bruksområder, men kun så lenge man utnytter tjenesten "live". Googles kart kan f eks ikke lastes ned for så å gjøres tilgjengelig for en applikasjon som er offline - f eks når dersom du vil lage en mobilapplikasjon, uten å være avhengig av at brukeren er påkoblet mens han bruker kartene. Her er fri tilgang til kartdata veien å gå, f eks ved å donere den mest sentrale kartinformasjonen til initiativ som OpenStreetmap.
Oppdatering 24.01.09:
En visualisering av den kollektive kraften i et prosjekt som Open Streetmap:
OSM 2008: A Year of Edits from ItoWorld on Vimeo.
15.1.09
Al Jazeera CC-lisensierer videoer fra Gaza
Al Jazeera lanserer 12 videoer i broadcastkvalitet med materiale fra Gaza. Videoene med den minst restriktive Creative Commons (Attribution) lisensen. Det er på alle måter snakk om videoer av kringkastingskvalitet, og hver video har egne informasjonssider. Videoene kan brukes fritt, så lenge Al Jazeera krediteres, også av konkurrerende fjernsynsselskap.
Etiketter: Åpent innhold
13.1.09
Personvernkommisjonens sluttrapport
Kommisjonen kommer med forslag til tiltak for å bedre innbyggernes personvern. I tillegg forklarer rapporten forskjellige teknologier som både utfordrer og fremmer personvernet.
- Se opptak av overleveringen på nett-tv.
- Hovedpunktene fra Personvernkommisjonens rapport (PDF)
- Personvernkommisjonens presentasjon ved overleveringen (PDF)
- Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet (NOU 2009: 1)
Etiketter: Politikk
12.1.09
Formalkompetanse er bra!
Etiketter: Undervisning
Historiske postkort fra Vestlandet
Et av de mange flotte bildene viser Stalheim hotell. Fotografert av Axel Lindahl en gang før 1900. Originalen sees nedenfor.
Postkortene ble hovedsaklig gitt ut mellom 1890 og 1910s, og er produsert av Photoglob Company i Zürich, Sveits, og Detroit Publishing Company i Michigan. Trykkene ble solgt som souvenirer og ofte samlet i album eller i en ramme. Det fargerike bildene ser ut som fotografier, men er faktisk blekkbaserte fotolitografier. Prosessen forklares på denne siden. 
The Library of Congress har satt sammen denne samlingen fra to kilder med bilder i nær opprinnelig kvalitet. I 1985 ble bildene frav Europa og Midtøsten kjøpt fra Galerie Muriset i Sveits. Bildene fra nordamerika ble, i 2004, donert fra Howard L. Gottlieb. Flere "photochrome bilder" finnes hos Zurich Central Library og andre arkiver.
Jeg fant Flickr-bildene via Erik Stattins. Erik har også funnet fram til indicommons, en intressegruppe for de institusjonene som deltar i Flickr Commons. Hvorfor finner vi ingen norske institusjoner her?
Oppdatering: En ting er at det virker som om norske arkiver og biblioteker "gjemmer bort" innholdet sitt, men hva med rene nettsatsinger som Kulturnett Norge. Der finness det til og med en egen side om dokumentaristiske fotografi. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før det dukker opp en lenke til Flickr her, eller om den i det hele tatt kommer...
Etiketter: Fotografering, Åpent innhold
11.1.09
Spent på "Store Norske"
Februar nærmer seg med stormskritt, og da kommer SNL med innholdet åpent på nett. Målet er at rundt 1000 fagansvarlige (se listen så langt) skal sørge for kvalitetssikret innhold. De fagansvarlig kan redigere eksisterende artikler, skrive nye, og vurdere om nyskrevne artikler fra brukerne fortjener å tas inn i leksikonet.Jeg er spent på hva som blir brukernes incitament til å bidra. Får man synliggjort sitt eget navn i større grad enn på Wikipedia? Det ville i tilfelle kunne motivere noen. Det springende punktet tror jeg imidlertid blir lisensieringen. Dersom en ikke får betalt, som bruker som gir et bidrag, vil det være sentralt (i alle fall i mitt hode) hvilke rettigheter man overdrar til SNL. Dersom innholdet får en "åpen" lisens kan det være interessant å bidra, men hvis det er tilfelle kopierer man jo gjerne innholdet over til Wikipedia i samme slengen. Dersom innholdet ikke får en åpen lisens, men brukerne ender opp med å "gi bort" innholdet til SNL, som så tar eksklusiv kontroll, tror jeg SNL skal komme til å slite.
Uansett, det blir interessant å se hvordan dette blir utformet. Jeg sitter nå og skriver på et bokkapittel om en artikkels liv på Wikipedia, og det synes åpenbart at dette kapittelet ikke blir ferdig før jeg kan gjøre en sammenligning med SNL. Håper med andre ord at de får fart på seg straks vi ser januar.
Norske Wikipedia har mer enn 200.000 artikler, SNL rundt 150.000. I tillegg kommer mer enn 40.000 artikler på den nynorske delen av Wikipedia. SNL ligger etter, i volum, men trolig foran med hensyn til kvalitet. Det blir spennende å se om de to kan trekke hverandre i positiv retning.
Min spådom er at SNL vil komme til å slite dersom de skal honorere de fagansvarlige. 1000 stykker som legger inne i gjennomsnitt en halv time i uka gir 25.000 timer i året, noe som fort koster minst 10 millioner i året. I tillegg kommer en rekke andre kostnader. Det vil ikke forundre meg om SNL regner med 30 millioner pluss (man antydet 25 millioner for mange år siden). Jeg ser av en tidligere bloggpost om dette at SNL budsjetterer med 125.000 brukere i uken. SNL vil kanskje oppnå bedre tall, men min tommelfingerregeler at kontekstbasert reklame via Google gir ca 150 dollar per 20.000 sidevisninger. La oss si at en bruker i snitt er innom 2 sider. Da operer vi med 250.000 sidevisninger, noe som gir følgende regnestykke:
(250000/20000)sidevisninger *150 dollar *7 dollar per krone *365 dager = 4,5 millioner kroner i året, da gitt en dollarkurs på 7 kroner. Joda, SNL vil bruke andre kanaler, og vil nok kunne hente mer enn 150 dollar per 20.000 sidevisninger, men jeg tviler litt på at det greier å ta 7-8 gangen! Problemet er jo at de ikke vil henvende seg til brukere som er ute for å kjøpe noe, og brukeropplevelsen vil forringes betydelig dersom de køler på med merkevarebyggende reklame. Da vil det reklamefrie Wikipedia fremstå som et langt mer tiltalende alternativ.
Vi får se. SNL har kanskje et innholdsmessig fortinn (det avhenger imidlertid av fagfelt), men står ovenfor store bruksmessige og kommersielle utfordringer...
Etiketter: Åpent innhold
En slags oppdatert CV
Etter en gjennomgang av bloggen kom jeg opp med dette.
Er redd det er en del jeg har glemt, men oppdaterer etter hvert...
Etiketter: Forskning
10.1.09
Becks Music Mixer
Nå er ikke meningen å reklamere for øl. Medmindre det er skikkelig øl selvsagt :), men denne var faktisk ganske morsom...
Etiketter: Remiks