Nå som sist, tilbyr NRK video fra frontkameraet fra hele turen via bittorrent med CC-lisens.
Torrenten finner du her.
Via NRKbeta
24. juni 2010
Den vanskelige forskningsformidlingen
Lederartikkelen i Dagens Næringsliv handler om å formidle forskningsresultater. Bakgrunnen er at redaktør i Norsk medietidsskrift, Lars Nyre, tar til orde for at forskere bør være forsiktige med å snakke med journalister. Nyre mener at denne typen formidling blir overfladisk i forhold til kildene, og at det ikkekommer så mye konstruktivt ut av det.
DN viser til (riktignok uten å angi kilde) at kun 16 prosent av norske akademisk ansatte er engasjert i formidling av forskningen sin. Avisen skriver videre at forskning viser (fremdeles uten kilde) at folk flest får kunnskap om forskningsresultater gjennom mediene. Videre tar avisen til orde for at det er forskernes oppgave å formidle, og at det er derfor vi andre betaler lønnen deres.
Det går ikke fram hva DN mener når de skriver formidling, men ut fra sammenhengen må en anta at det dreier seg om populærvitenskapelige fremstillinger. Formidling er imidlertid mye mer, og en må vel kunne hevde at en forskers viktigste oppgave er å formidle sine resultater i fora som gjør at disse resultatene kan diskuteres og videreutvikles. Det er slett ikke sikkert at massemediene er de beste kanalene for å oppnå dette.
Avisen skriver videre at det er få forskningsresultater som ikke kan formidles i begripelig språk. Det er det lett å si seg enig i, men det vel vel snarere plass som er problemet, ikke språk.
Selv tilhører jeg de som nok lever etter Nyres oppfordring. Det uten at jeg har hatt noen særlige uheldige opplevelser med journalister. Snarere tvert imot. Likevel ender jeg opp med å fremstå med uttalelser som blir i overkant spisset, gjerne fordi det ikke er plass til flere perspektiver. Det som blir skrevet blir ikke galt, journalisten har i og for seg gjort en utmerket jobb, og artikkelen kan i og for seg bli leseverdig, men det hele ender likevel opp med en tekst som jeg opplever som litt presset i retning av det tabloide.
Problemet er jo at en kan ha forsket på sitt felt i en rekke år, og kanskje oppnådd innsikt med betydelig verdi for feltet. Likevel kan det være svært vanskelig å konkretisere hva en faktisk har funnet ut. Svaret er jo nesten alltid at det kommer an på en rekke forhold som på ulike måter grenser opp til feltet. Derfor er det ofte slik at det som er klart tenkt, ikke nødvendigvis lar seg formulere i en kort form, som den allmenne avisleser finner interessant.
DN viser til (riktignok uten å angi kilde) at kun 16 prosent av norske akademisk ansatte er engasjert i formidling av forskningen sin. Avisen skriver videre at forskning viser (fremdeles uten kilde) at folk flest får kunnskap om forskningsresultater gjennom mediene. Videre tar avisen til orde for at det er forskernes oppgave å formidle, og at det er derfor vi andre betaler lønnen deres.
Det går ikke fram hva DN mener når de skriver formidling, men ut fra sammenhengen må en anta at det dreier seg om populærvitenskapelige fremstillinger. Formidling er imidlertid mye mer, og en må vel kunne hevde at en forskers viktigste oppgave er å formidle sine resultater i fora som gjør at disse resultatene kan diskuteres og videreutvikles. Det er slett ikke sikkert at massemediene er de beste kanalene for å oppnå dette.
Avisen skriver videre at det er få forskningsresultater som ikke kan formidles i begripelig språk. Det er det lett å si seg enig i, men det vel vel snarere plass som er problemet, ikke språk.
Selv tilhører jeg de som nok lever etter Nyres oppfordring. Det uten at jeg har hatt noen særlige uheldige opplevelser med journalister. Snarere tvert imot. Likevel ender jeg opp med å fremstå med uttalelser som blir i overkant spisset, gjerne fordi det ikke er plass til flere perspektiver. Det som blir skrevet blir ikke galt, journalisten har i og for seg gjort en utmerket jobb, og artikkelen kan i og for seg bli leseverdig, men det hele ender likevel opp med en tekst som jeg opplever som litt presset i retning av det tabloide.
Problemet er jo at en kan ha forsket på sitt felt i en rekke år, og kanskje oppnådd innsikt med betydelig verdi for feltet. Likevel kan det være svært vanskelig å konkretisere hva en faktisk har funnet ut. Svaret er jo nesten alltid at det kommer an på en rekke forhold som på ulike måter grenser opp til feltet. Derfor er det ofte slik at det som er klart tenkt, ikke nødvendigvis lar seg formulere i en kort form, som den allmenne avisleser finner interessant.
21. juni 2010
Blanke ark på Danmarksplass
Danmarksplass Streetart Gallery fikk en heller trist sorti her om dagen, da alle veggene i undergangen på Danmarksplass ble overmalt. Kun det store jungelbildet ble spart, kanskje fordi det har et "stuerent" innhold og ditto estetisk uttrykk. Mange andre flotte verk fikk derimot hvitmaling over seg.
Oppdatering:
Noen dager senere var også jungelen overmalt. BT skriver om saken, og kan fortelle at "Statens vegvesen har nulltoleranse for ulovlig graffiti og tagging."
- Vår målsetting er å få vekk all ulovlig graffiti. Det som ikke er avtalt med eier på forhånd er ulovlig sier sjefingeniør Gunnar Kråkenes i Statens vegvesen.
Selvsagt er det synd at flere av verkene på Danmarksplass ikke fikk stå lenger, men samtidig viser det noe av sjangerens vesen. På et vis er det nesten verre når man setter et verk i glass og ramme, slik det er gjort med Dolks stencil ved Bystasjonen. Det bevarer verket, men ødelegger det som gatekunst.
Gatekunst er ikke ment å vare for evig, og noe av poenget er at uttrykkene er i stadig forandring. Gjerne som resultat av at flere bidrar. Jeg vet ikke om jungelsen var et kollektivt verk, men det utviklet seg ut fra en åpenbar plan. Papegøyen til høyre fikk vi kun sett i noen få dager før den ble overmalt.
Nå fremstår undergangen på Danmarksplass som et tomt lerret. Jeg tillater meg å ha et håp om at noen tar det i bruk. Så får en bare ta med på kjøpet at alt ikke holde like høy kvalitet, det er noe av sjarmen, og i sum tilfører det stedet kvaliteter jeg liker.
Oppdatering:
Noen dager senere var også jungelen overmalt. BT skriver om saken, og kan fortelle at "Statens vegvesen har nulltoleranse for ulovlig graffiti og tagging."
- Vår målsetting er å få vekk all ulovlig graffiti. Det som ikke er avtalt med eier på forhånd er ulovlig sier sjefingeniør Gunnar Kråkenes i Statens vegvesen.
Jørgen Blitzner, som er kunstnerisk leder for utsmykningen av Bybanen, beklager at graffitien i undergangene på Danmarks plass er fjernet.
- Dette er trist. Graffiti er en del av livet i en by, sier han. Blitzner forsvarer ikke all graffiti. Han synes mye er stygt, men noe av det er flott.
- Graffiti er en ytring. Det handler om hvem som skal få lov til å ytre seg i det offentlige rom. Graffitikunstnerne er en gruppe som insisterer på frihet til å ytre seg, sier han, og trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøte, som på 1200-tallet satt i Rosenkrantztårnet og skrev sin landslov som befestet allemannsretten.
Selvsagt er det synd at flere av verkene på Danmarksplass ikke fikk stå lenger, men samtidig viser det noe av sjangerens vesen. På et vis er det nesten verre når man setter et verk i glass og ramme, slik det er gjort med Dolks stencil ved Bystasjonen. Det bevarer verket, men ødelegger det som gatekunst.
Gatekunst er ikke ment å vare for evig, og noe av poenget er at uttrykkene er i stadig forandring. Gjerne som resultat av at flere bidrar. Jeg vet ikke om jungelsen var et kollektivt verk, men det utviklet seg ut fra en åpenbar plan. Papegøyen til høyre fikk vi kun sett i noen få dager før den ble overmalt.Nå fremstår undergangen på Danmarksplass som et tomt lerret. Jeg tillater meg å ha et håp om at noen tar det i bruk. Så får en bare ta med på kjøpet at alt ikke holde like høy kvalitet, det er noe av sjarmen, og i sum tilfører det stedet kvaliteter jeg liker.
Nesten stillbildefilm
En av funksjonene, som jeg er i ferd med å bli glad i, på Panasonic GH-1, er muligheten til manuelt å stille lukkertiden ved videoopptak. Den kan stilles ned til 1/2 sekund, noe som gir spesielle effekter.
Her er de fleste bildene tatt på blender 22 og med en lukkertid på 1/8 sekund (nytes best i HD - velg 720p nede til høyre):
Jeg leker med tanken på å skrive en artikkel om grensegangen mellom dtillbilde og video. Stillbildefilmer er normal satt sammen av stillfotografier, som så spilles av som en video, med 25 bilder i sekundet. Dette er et eksempel:
I dette tilfellet blir resultatet en mye raskere bevegelse enn hva jeg opplevnde da jeg tok bildene. Tiden komprimeres.
I et første eksemplet filmes det imidlertid med en lavere framrate, tilpasset lukkertiden. På 1/8 sekund lar det seg i teorien gjøre å filme med 8 bilder i sekundet. Filmen spilles imidlertid av i samme hastighet, med et lydstrekk i sanntid, hvilket gir stillbildepreget, men altså uten at tiden komprimeres.
I det siste eksemplet er det filmet med et annet kamera (Casio FS-10), her med 210 bilder i sekundet. Da er konsekvensen en forlengelse av tiden (slow-motion), når det hele spilles av med 25 bilder i sekundet. Som ved en stillbildefilm får en her ikke kontentum på lydsiden.
Her er de fleste bildene tatt på blender 22 og med en lukkertid på 1/8 sekund (nytes best i HD - velg 720p nede til høyre):
Jeg leker med tanken på å skrive en artikkel om grensegangen mellom dtillbilde og video. Stillbildefilmer er normal satt sammen av stillfotografier, som så spilles av som en video, med 25 bilder i sekundet. Dette er et eksempel:
I dette tilfellet blir resultatet en mye raskere bevegelse enn hva jeg opplevnde da jeg tok bildene. Tiden komprimeres.
I et første eksemplet filmes det imidlertid med en lavere framrate, tilpasset lukkertiden. På 1/8 sekund lar det seg i teorien gjøre å filme med 8 bilder i sekundet. Filmen spilles imidlertid av i samme hastighet, med et lydstrekk i sanntid, hvilket gir stillbildepreget, men altså uten at tiden komprimeres.
I det siste eksemplet er det filmet med et annet kamera (Casio FS-10), her med 210 bilder i sekundet. Da er konsekvensen en forlengelse av tiden (slow-motion), når det hele spilles av med 25 bilder i sekundet. Som ved en stillbildefilm får en her ikke kontentum på lydsiden.
18. juni 2010
16. juni 2010
Skaff deg Tekst 2 null, med bonusmateriale
Tekst 2 null kom fra forlaget i går, og jeg er svært fornøyd, både med innholdet og omslaget. Boka har jeg skrevet sammen med min gode kollega Ture Schwebs, og den er utgitt på Universitetsforlaget. Du kan lese mer om boka på tekst2null.blogspot.com.
På vårens årsmøte i Norsk faglitterær forfatterforening ble det tatt til orde for at forfattere bør bli flinkere til å promotere bøkene sine selv. Det vil jeg forsøke å ta til følge, og jeg har derfor opprettet et mikronettstedet - salg2null - med tanke på kunne selge boka direkte.
Boka kan selvsagt kjøpes i bokhandel og fra forlaget, men ved å bestille den her bidrar du til at undertegnede tjener noen kroner ekstra. Forfatterhonorarene er som kjent ikke så veldig fete. Prisen er uansett den samme: 319,- kroner, og den kommer fritt tilsendt i posten, sammen med en faktura.
Et bedre tilbud
Alternativt kan du benytte deg av spesialtilbudet: boka + tilleggsmateriale som ebok (PDF). Da er totalprisen 329,-. Ti kroner for en temmelig omfattende tekst (drøye 70 sider) må sies å være mye for pengene, men dealen er altså at du kjøper denne sammen med et eksemplar av boka. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å fungere, men tenker at det er spennende å gjøre et forsøk.
På vårens årsmøte i Norsk faglitterær forfatterforening ble det tatt til orde for at forfattere bør bli flinkere til å promotere bøkene sine selv. Det vil jeg forsøke å ta til følge, og jeg har derfor opprettet et mikronettstedet - salg2null - med tanke på kunne selge boka direkte.
Boka kan selvsagt kjøpes i bokhandel og fra forlaget, men ved å bestille den her bidrar du til at undertegnede tjener noen kroner ekstra. Forfatterhonorarene er som kjent ikke så veldig fete. Prisen er uansett den samme: 319,- kroner, og den kommer fritt tilsendt i posten, sammen med en faktura.
Et bedre tilbud
Alternativt kan du benytte deg av spesialtilbudet: boka + tilleggsmateriale som ebok (PDF). Da er totalprisen 329,-. Ti kroner for en temmelig omfattende tekst (drøye 70 sider) må sies å være mye for pengene, men dealen er altså at du kjøper denne sammen med et eksemplar av boka. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å fungere, men tenker at det er spennende å gjøre et forsøk.
4. juni 2010
Beleiret av pengetellerne
Morgenbladet.no har intervjuet blant andre Andrew Delbanco, kulturhistoriker og direktør for Amerikanske studier ved Columbia University i New York. Han deltok nylig på Fritt Ord og The New York Review of Books’ konferanse The Hope for Humanism på Litteraturhuset i Oslo.
– Vi som jobber i humaniora, og jeg tror jeg kan snakke for hele feltet, på verdensbasis, føler oss beleiret. Av pengetellerne, og av at vårt intellektuelle rykte har kommet under voldsomt press fra naturvitenskapene, som har styrket seg de siste tiårene, sier han.
Delbanco snakker på bakgrunn av amerikansk virkelighet, men det han sier har relevans også i Norge. En titt på tallene viser at bevilgninger til humaniora i 2008 utgjorde cirka tre prosent av Norges forskningsråds totale budsjett – 176 millioner kroner av et budsjett på mer enn 5,7 milliarder. I motsatt ende av skalaen fikk tekniske og naturvitenskapelige fag til sammen godt over 60 prosent av Forskningsrådets budsjett.
Av de i alt 679 prosjektene som siden 2000 har fått fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet, står humaniora for elleve, ifølge Universitas.
– Vi som jobber i humaniora, og jeg tror jeg kan snakke for hele feltet, på verdensbasis, føler oss beleiret. Av pengetellerne, og av at vårt intellektuelle rykte har kommet under voldsomt press fra naturvitenskapene, som har styrket seg de siste tiårene, sier han.
Delbanco snakker på bakgrunn av amerikansk virkelighet, men det han sier har relevans også i Norge. En titt på tallene viser at bevilgninger til humaniora i 2008 utgjorde cirka tre prosent av Norges forskningsråds totale budsjett – 176 millioner kroner av et budsjett på mer enn 5,7 milliarder. I motsatt ende av skalaen fikk tekniske og naturvitenskapelige fag til sammen godt over 60 prosent av Forskningsrådets budsjett.
Av de i alt 679 prosjektene som siden 2000 har fått fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet, står humaniora for elleve, ifølge Universitas.
2. juni 2010
Orrfugler på Løvstakken
Fine naturopplevelser, dersom en kommer seg ut midt på natta:
Fint på morgenen også:
Fint på morgenen også:
