Ingen som så en slik i løpet av kvelden?
31. oktober 2011
29. oktober 2011
Floating Hearts
Jeg er interessert i hvor skillet går mellom stillbilder i sekvens og film. Her finnes det en mengde mellomsjangere, i de temmelig upresise sjangrene presentasjoner, bildespill, stillbildefim etc.
Her et eksempel på et ganske så filmatisk uttrykk, kanskje i sjangeren diktvideo, laget med Google Presenter, og en screenrecorder. Sistnevnte har kun gjort et rent opptak av det som skjedde på skjermen. Lyden er lagt til på YouTube:
Her et eksempel på et ganske så filmatisk uttrykk, kanskje i sjangeren diktvideo, laget med Google Presenter, og en screenrecorder. Sistnevnte har kun gjort et rent opptak av det som skjedde på skjermen. Lyden er lagt til på YouTube:
Gamle hus er miljøvinnere
Jeg er en varm tilhenger av gamle hus.
Gamle hus, fra før krigen, er solid bygget, de lar seg reparere, og de kan dermed tilpasses bruksendringer over tid. Det siste er et vesentlig poeng, noe ingen ringere enn Stewart Brand har skrevet en bok om, og laget en tankevekkende tv-serie for BBC - How Buildings Learn - Se serien i sin helhet på Google video.
Når vi nå snart flytter er det fra et hus bygget i 1937, til et bygget i 1931 - og takk for det. Solide bygget med løsninger som fungerer i hverdagen. Jeg føler at jeg bestemmer over huset, ikke motsatt. Sammenlign dette med de fleste moderne hus, der man gjør seg avhengig av tette vegger, mekanisk ventilasjon og annen teknologi som de som skal bruke huset må ha eksperthjelp for å bruke og tilpasse.
I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima. Et gammelt hus gir fra seg langt færre avgasser enn et bygg med moderne, kunstige byggematerialer. Nå lar det seg riktignok gjøre å bygge nytt med naturmaterialer, men slike prosjekter tilhører dessverre til sjeldenhetene. I de fleste moderne hjem er det hundrevis av ulike syntetiske materialer.
Nå kommer i tillegg Riksantikvaren med en rapport som viser at det også er best å ta vare på gamle hus, når det kommer til energibruk.
I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.
Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.
Dette viser
Kilde: Riksantikvaren via Arkitektur & Miljøteknologi
Gamle hus, fra før krigen, er solid bygget, de lar seg reparere, og de kan dermed tilpasses bruksendringer over tid. Det siste er et vesentlig poeng, noe ingen ringere enn Stewart Brand har skrevet en bok om, og laget en tankevekkende tv-serie for BBC - How Buildings Learn - Se serien i sin helhet på Google video.
Når vi nå snart flytter er det fra et hus bygget i 1937, til et bygget i 1931 - og takk for det. Solide bygget med løsninger som fungerer i hverdagen. Jeg føler at jeg bestemmer over huset, ikke motsatt. Sammenlign dette med de fleste moderne hus, der man gjør seg avhengig av tette vegger, mekanisk ventilasjon og annen teknologi som de som skal bruke huset må ha eksperthjelp for å bruke og tilpasse.
I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima. Et gammelt hus gir fra seg langt færre avgasser enn et bygg med moderne, kunstige byggematerialer. Nå lar det seg riktignok gjøre å bygge nytt med naturmaterialer, men slike prosjekter tilhører dessverre til sjeldenhetene. I de fleste moderne hjem er det hundrevis av ulike syntetiske materialer.
Nå kommer i tillegg Riksantikvaren med en rapport som viser at det også er best å ta vare på gamle hus, når det kommer til energibruk.
I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.
Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.
Dette viser
- At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
- At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
- At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.
Kilde: Riksantikvaren via Arkitektur & Miljøteknologi
27. oktober 2011
Clay Shirky om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet
Denne er krysspostet i Tekst 2 null-bloggen (boka handler om mye av det Shirky snakker om), og et eksempel på unmixing :)
Clay Shirky
Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer.
Han innledet med et eksempel fra Banglore, og angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.
http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko
Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlingene, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.
Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.
Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Shirky mener at disse nå er så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.
Tilgang til hverandre er det viktigste skillet mellom "nytt" og "gammel". De "nye" mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.
Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.
Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres for brukerne er essensielt for responsen – få "consumers" til å bli "prosumers".
BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.
Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.
Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.
http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ
Can Twitter be used to presist Seouls next major?
Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.
Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.
Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.
1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers
Mange skaper i et medium, men er passive et annet.
Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).
Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.
Clay Shirky
Nordiske Mediedager |
Han innledet med et eksempel fra Banglore, og angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.
http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko
Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlingene, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.
Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.
Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Shirky mener at disse nå er så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.
Tilgang til hverandre er det viktigste skillet mellom "nytt" og "gammel". De "nye" mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.
Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.
Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres for brukerne er essensielt for responsen – få "consumers" til å bli "prosumers".
BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.
Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.
Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.
http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ
Can Twitter be used to presist Seouls next major?
Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.
Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.
Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.
1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers
Mange skaper i et medium, men er passive et annet.
Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).
Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.
26. oktober 2011
Wiki Storyline in Second Language Teaching
Hege Emma Rimmereide, Barbara Blair and Jon Hoem, of the Bergen University College, present a paper by the title: “Wiki Storyline in Second Language Teaching”.
They describe a project involving the use of wiki. Wiki Storyline is a web-based Storyline using wikis, and which demands an interdisciplinary approach to second language teaching. The Storyline creates motivation for written and oral communication. The authors have used Wiki Storyline in two in-service courses and the study presents a comparative analysis of technical solutions as well as pedagogical potentials explored in the two courses. They also employed Etherpad for collaborative writing and as an arena for reflection.
Read Wiki Storyline in Second Language Teaching at Seminar.net
They describe a project involving the use of wiki. Wiki Storyline is a web-based Storyline using wikis, and which demands an interdisciplinary approach to second language teaching. The Storyline creates motivation for written and oral communication. The authors have used Wiki Storyline in two in-service courses and the study presents a comparative analysis of technical solutions as well as pedagogical potentials explored in the two courses. They also employed Etherpad for collaborative writing and as an arena for reflection.
Read Wiki Storyline in Second Language Teaching at Seminar.net
25. oktober 2011
Universitetene ansetter for mange av sine egne
– Institusjonene favoriserer sine egne, og det har blitt verre i det siste. Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har sittet i den sentrale ansettelseskomiteen på UiO. Dette er et stort problem, sier professor i biologi Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO) til studentavisen Universitas.
I Sverige har det de siste ukene rast en debatt om «intellektuell innavl» på universitetene. Den svenske statsviteren Bo Rothstein angrep i en kronikk i Dagens Nyheter svensk akademia for kun å ansette sine egne tidligere studenter som forskere. Slik intellektuell innavl mener han er en trussel mot forskningen.
Også norske forskere blir stort sett ansatt ved det universitetet de har doktorgraden fra, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Ti år senere har opp mot 90 prosent av de doktorandene som fremdeles jobber ved universitetene jobb på det samme universitetet som de tok doktorgraden ved.
Kilde: Forskerforum.no
I Sverige har det de siste ukene rast en debatt om «intellektuell innavl» på universitetene. Den svenske statsviteren Bo Rothstein angrep i en kronikk i Dagens Nyheter svensk akademia for kun å ansette sine egne tidligere studenter som forskere. Slik intellektuell innavl mener han er en trussel mot forskningen.
Også norske forskere blir stort sett ansatt ved det universitetet de har doktorgraden fra, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Ti år senere har opp mot 90 prosent av de doktorandene som fremdeles jobber ved universitetene jobb på det samme universitetet som de tok doktorgraden ved.
Kilde: Forskerforum.no
18. oktober 2011
R.I.P., the movie camera: 1888-2011
An article at the moviemaking technology website Creative Cow reports that the three major manufacturers of motion picture film cameras — Aaton, ARRI and Panavision — have all ceased production of new cameras within the last year, and will only make digital movie cameras from now on. As the article’s author, Debra Kaufman, poignantly puts it, “Someone, somewhere in the world is now holding the last film camera ever to roll off the line.”
/../
Let’s not kid ourselves: Now that analog filmmaking is dead, an ineffable beauty has did with it. Let’s raise two toasts, then — one to the glorious past, and one to the future, whatever it may hold.
Salon.com
/../
Let’s not kid ourselves: Now that analog filmmaking is dead, an ineffable beauty has did with it. Let’s raise two toasts, then — one to the glorious past, and one to the future, whatever it may hold.
Salon.com
11. oktober 2011
Alt om Fridtjof Nansen på 5 minutter
NRK Skole begynner å få fart på sakene. Det er bra! Skolefjernsyn er en viktig del av "public service"-oppdraget.
7. oktober 2011
Steve Jobs
Om du ikke leser om Jobs, så bruk 15 minutter på å høre på ham:
Eirik Solheim skriver på NRKbeta:
Eirik Solheim skriver på NRKbeta:
For dem som vil vite mer om Steve Jobs er artikkelen om ham på Wikipedia godt oppdatert. Og vi kan anbefale hans ganske personlige og nærmest legendariske tale til studentene ved Stanford i 2005. Ellers har Wall Street Journals Walt Mossberg en fin og personlig oppsummering og Jan Omdahl i Dagbladet en gjennomgang av de viktigste punktene i karrieren til Steve Jobs. Wired skrev bra om Apples bedriftskultur tilbake i 2008 og Fortuneanalyserte selskapet og Steve Jobs i august i år. Lydverket har saken Musikalsk revolusjonær?om endringene iPod og iTunes forårsaket i musikkbransjen.
- Mannen ingen kan kopiere av Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten
- Han revolusjonerte din digitale hverdag av Jan Omdahl i Dagbladet
- Det handler om å tørre av Bjørn Eirik Loftås fra Dinside.
- Han fanget den moderne tid av Eirik Rossen i Digi.no
- Sånn forandra Apple verden av Erlend Lånke Solbu og Kirsti Falch-Nilse for NRK.no
- – Uten Steve Jobs er verden litt fattigere av Øystein W. Høie for Hardware.no
- Vi minnes Steve Jobs av Online.no
- Slik forandret han verden av Lasse Svendsen for lydogbilde.no
4. oktober 2011
Jesse LaGreca (for President)
Here is an interview that Fox News filmed, but doesn’t want you to see. The segment was shot on Wednesday for Greta van Susteren‘s show, though the decision was made to leave it on the cutting room floor.
The reason should be obvious pretty quickly:
Via The New York Observer
The reason should be obvious pretty quickly:
Via The New York Observer
More at Occupywallst.org.
Adobe Collage - Memoz i annen tapning
Adobe Collage er et verktøy for å samle og utvikle kreative idéer og konsepter gjennom et ”mood board” som kan inneholde bilder, skisser, tekst og Creative Suite-filer. Blant funksjonene er import av bilder, fire typer penner som kan tilpasses for tegning og påføring av tekst eller fargetemaer.
Ikke helt som Memoz, som blant annet også inkluderte video, lyd, kart mm, men noe i den retning.
Til sammenligning, her er min gjennomgang av funksjonene i Memoz. Når jeg ser dette igjen synes jeg det er synd at denne tjenesten ikke fant et endelig hjem på nettet.
>
Introducing Adobe Collage
Ikke helt som Memoz, som blant annet også inkluderte video, lyd, kart mm, men noe i den retning.
Til sammenligning, her er min gjennomgang av funksjonene i Memoz. Når jeg ser dette igjen synes jeg det er synd at denne tjenesten ikke fant et endelig hjem på nettet.
>
Introducing Adobe Collage
Viktig motstand mot endringer i Åndsverkloven
FriBit og EFN har avgitt felles høringsuttalelse til KDs høring -- endringer i åndsverkloven -- tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett. Uttalelsen inneholder viktige innspill, som sterkt taler mot de foreslåtte lovendringene.
"Det er helt uhørt å gi selskaper og korporasjoner lov til å drive sin egen private overvåkning og straffeforfølgelse av privatpersoner", sier Thomas Gramstad, leder for EFN. "Det er uforenlig med rettsstaten at den ene parten i en konflikt skal etterforske den andre parten. Finnes det noen som helst tilfeller i jussens eller rettsstatens historie som er sammenlignbare?"
Dersom store aktører i underholdningsindustrien får tillatelse til å samle inn personopplysninger på denne måten vil andre aktører gjøre krav på det samme. F.eks. kan pornobransjen, som også er utsatt for ulovlig fildeling, og gjøre krav på å "beskytte" seg med de samme virkemidlene. De har dessuten også et annet virkemiddel: skam. De kan true med å offentliggjøre navn. Data vil lekke. Dette åpner for salg av personopplysninger, utpressing m.m.
Den ulovlige fildelingen har så langt motivert for økt kvalitet og bredde i kulturproduksjonen. Norsk musikkproduksjon har aldri vært større, og den nylige økningen gjennom satsing på lokale talenter kan tilskrives nettopp fildelingen.
"Det grunnleggende kulturpolitiske spørsmålet som bør stilles er: Hvordan kan vi bevare og fortsette å styrke det mangfoldet av musikk og kultur vi har", sier Gramstad, " -- og ikke hvordan vi raskest mulig kan opprette personvernkrenkende og rettsstat-truende lover og forskrifter, restriksjoner mot nye teknologier og vaner, og konkurransevridende privilegier til fordel for tradisjonelle monopol-aktører og deres gamle og nå konkurranse- og teknologi-utsatte distribusjonskanaler og forretningsmodeller".
"Det er helt uhørt å gi selskaper og korporasjoner lov til å drive sin egen private overvåkning og straffeforfølgelse av privatpersoner", sier Thomas Gramstad, leder for EFN. "Det er uforenlig med rettsstaten at den ene parten i en konflikt skal etterforske den andre parten. Finnes det noen som helst tilfeller i jussens eller rettsstatens historie som er sammenlignbare?"
Dersom store aktører i underholdningsindustrien får tillatelse til å samle inn personopplysninger på denne måten vil andre aktører gjøre krav på det samme. F.eks. kan pornobransjen, som også er utsatt for ulovlig fildeling, og gjøre krav på å "beskytte" seg med de samme virkemidlene. De har dessuten også et annet virkemiddel: skam. De kan true med å offentliggjøre navn. Data vil lekke. Dette åpner for salg av personopplysninger, utpressing m.m.
Den ulovlige fildelingen har så langt motivert for økt kvalitet og bredde i kulturproduksjonen. Norsk musikkproduksjon har aldri vært større, og den nylige økningen gjennom satsing på lokale talenter kan tilskrives nettopp fildelingen.
"Det grunnleggende kulturpolitiske spørsmålet som bør stilles er: Hvordan kan vi bevare og fortsette å styrke det mangfoldet av musikk og kultur vi har", sier Gramstad, " -- og ikke hvordan vi raskest mulig kan opprette personvernkrenkende og rettsstat-truende lover og forskrifter, restriksjoner mot nye teknologier og vaner, og konkurransevridende privilegier til fordel for tradisjonelle monopol-aktører og deres gamle og nå konkurranse- og teknologi-utsatte distribusjonskanaler og forretningsmodeller".