Offentlig eller ikke offentlig?

Gula­ting lag­manns­retts kjen­nelse i saken om blog­ge­ren Eivind Berge har med­ført debatt. Olav Torvund gjør et for­søk på klar­gjø­ring. Berge er til­talt etter strl § 140. Den­nes første ledd lyder:

“Den, som offent­lig opford­rer eller til­skyn­der til Iværkset­tel­sen af en straf­bar Hand­ling eller for­her­li­ger en saa­dan eller til­by­der at udføre eller bistaa ved Udfø­rel­sen af en saa­dan, eller som med­vir­ker til Opford­rin­gen, Til­skyn­del­sen, For­her­li­gel­sen eller Til­bu­det, straf­fes med Bøder eller med Hefte eller Fæng­sel ind­til 8 Aar, dog i intet Til­fælde med høi­ere Fri­heds­straf end to Tredje­dele af den høi­este for Hand­lin­gen selv anvendelige.”

Saken rei­ser to hoved­spørs­mål, som begge er vans­ke­lige. Det ene er om inn­hol­det i Evind Ber­ges ytrin­ger “opford­rer eller til­skyn­der til Iværkset­tel­sen af en straf­bar Hand­ling eller for­her­li­ger en saa­dan”. Det rei­ser vans­ke­lige spørs­mål om ytrings­fri­he­tens gren­ser, som jeg denne gan­gen lar ligge. Det annet er om even­tu­elle opp­ford­rin­ger er frem­satt offent­lig.

Les mer på Olav Torvunds blogg

Den nye, kommende straffeloven vil inkludere ytringer på nettet ( § 10 annet ledd). Loven ble vedtatt allerede i 2005, men denne er ikke trådt i kraft ennå. Grunnen er kanskje det mest oppsiktvekkende i denne saken: politiets datasystemer takler ikke oppdateringen. En skjønner at folk blir frustrert, ikke minst i politiet.

Chris Marker (1921-2012) - La Jetée

En av de fremste referansene innen stillbildefilm er Chris Markers La Jetée. Marker døde sist søndag, da han nådde en alder av 91 år. La Jetée ble laget i 1963, og ble fyldig omtalt i Liv Hauskens artikkel om Stillbildefilmens estetikk.

Filmen presenteres her med det originale lydsporet, men sjekk ut undertekstene:



Via Digital Foto & Video

Nassersjøen og Jostedalsbreen

Ingen sammenheng, så vidt jeg vet, annet enn det visuelle. Fant dette flotte bildet av Nassersjøen, da jeg holdt på med et prosjekt som involverer Egypt. Så jeg kunne ikke dy meg:

Slutt for digital dannelse?

Jeg skrev et essay om digital dannelse i 2003. Etter den tid har jeg vendt tilbake til begrepet noen ganger, sist i avslutningskapitlet til Tekst 2 null. Diskusjonen omkring begrepet har helt klart kommer i skyggen av det mer operasjonelle "digital kompetanse", men jeg holder på at det har verdi å skille mellom kompetanse (dugelighet og kyndighet) og dannelse. Samtidig blir det mange begreper uten klare definisjoner.

I 2004 deltok jeg på et seminar i regi av daværende ITU, der jeg blant annet snakket om digital dannelse. I den sammenhengen skrev jeg en artikkel på Wikipedia, som følger:

"Digital dannelse" er en sammensetning av to ord som begge gir en mengde ulike assosiasjoner. I mange sammenhenger kan begrepet synes som en selvmotsigelse.

I dagligtale blir gjerne digitalt knyttet til ny teknologi, og gir en del forventninger om nye bruksmåter. Dannelse knyttes derimot sterkere til kultur, og gir oss assosiasjoner til kunnskap om vår historie. Samtidig bærer begrepet dannelse ofte med seg implisitte forventninger om oppførsel i samsvar med det bestående.

En relativt teknisk orientert definisjon finnes i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse - [1] - ( 2003. Her defineres digital dannelse som "... å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT" (s. 21).

En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse ("Bildung") dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning". Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humbolts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forsåas som "å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT".

Dette siste er nok hva wikipedianerne vil kalle "original forskning". Dvs noe, som noen har tenkt ut i sitt lønnkammer, uten å forankre det med tilstrekkelige referanser til andre, publiserte kilder. Likevel, artikkelen har så langt fått leve, og vokse, på Wikipedia inntil den for noen dager siden ble foreslått slettet.

Problemet er at begrepet ikke er klart definert, og dermed har det kanskje ikke noe å gjøre på Wikipedia. Samtidig har diskusjoner omkring begrepet vært sentralt i debatten om norsk skole, og det føles merkelig om det emnet skulle bli fraværende på nettopp Wikipedia.

Samtidig gir dette rom for en viss refleksjon omkring det å skrive for Wikipedia. Jeg er ingen hyppig bidragsyter, men skriver fra tid til annen en artikkel og retter småplukk innimellom. Stort sett foretrekker jeg å holde meg til tema der jeg er amatør. Tidligere har jeg ikke tenkt så mye over hvorfor, men begynner å lure på om det har noe med "original forskning" å gjøre. Innenfor emner man virkelig kan er det lite spennende å skrive rent leksikalsk. Annerledes med tema jeg i utgangspunktet ikke kjenner så godt, for da lærer jeg gjerne noe nytt underveis.

Blir spennende å se hvordan det går med dannelsen...

Omvendt konsertopplevelse

At jeg får en følelese av å være kveg, sammen med 22.000 andre, får være mitt problem. Det er i alle fall ikke Bruce Springsteen sin skyld: mannen leverer, selv om han etter alderen kunne ha gått av med førtidspensjon.

Jeg sto såpass nær at jeg faktisk så hva som forgikk på scenen, men det hjalp godt på med en skikkelig flerkameraproduksjon og storskjermer. Det pussige da er imidlertid at konsertopplevelsen faktisk blir bedre i det artisten snudde seg og fikk himmelen som bakgrunn.



Det ble ganske feite bilder på grunn av det sterke scenelyset som gjorde det mulig å blende ned og få masse tegninger i skyene. Dette stillbildet yter sånn sett ikke videobildene full rettferdighet.

Machinima tatt til nye høyder

Dette imponerte meg, skjønt det er kanskje et tegn på at jeg ikke følger godt nok med. I alle fall. spillselskapet Valve har gitt ut en betaversjon av det offisielle filmverktøyet til Source-motoren. Med dette verktøyet kan du lage svært avanserte filmsekvenser fra alle spill som bruker Source.




Valve har laget en rekke tutorials og samlet noen av de beste filmene som er laget med verktøyet.

Digital kompetanse - Informasjonskompetanse - Digital dannelse

Mediesenteret har fått støtte til utviklingen av et nettstudium med arbeidstittel "Digital kompetanse for nettstudenter". Jeg har en tid vært litt misfornøyd med denne tittelen, noe som ble forsterket under NFR-workshopen om den kommende IKT-forskningen, som jeg deltok på for noen uker siden. "Digital kompetanse" ble her trukket frem som noe som er for nedadgående, i alle fall når det gjelder forskningsinteresse. Selv om en har gått fra en ferdighetstenkning til å se dette som et mer komplekst felt, er forskning på ferdigheter på vei ut. Teknologien blir mer integrert i de enkelte fagene og lar seg i mindre grad isolere som en selvstendig kompetanse.

Konklusjonen ble nok at digital kompetanse ikke er mindre relevant, men at det er et begrep som er i endring. I dag må digital kompetanse inkluderer problemløsing, personvern, sikkerhet mm. Når Utdanningsdirektoratet  presenterte Rammeverk for grunnleggende ferdigheter snakker man om digitale ferdigheter. Dette innebærer blant annet å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Vi ser klart en dreining vekk fra fokuset på å beherske verktøy i retning av de som i andre sammenhenger betegnes som informasjonskompetanse.

Et utgangspunkt for utviklingen av faget er at denne kompetansen (hva en nå enn kaller den) nødvendigvis må forstås som svært sammensatt. Det vil si at det ikke gir så mye mening å snakke om en type kompetanse dersom vi ikke ser denne i nær sammenheng med andre, tilgrensende kompetanser. Grensegangen mellom tre litt vage, men mye brukte begreper, nemlig “informasjonskompetanse”, “digital kompetanse” og “digital dannelse” er imidlertid ikke enkel å trekke.

Etter å ha tenkt litt frem og tilbake ender vi trolig opp med å bruke informasjonskompetanse som overbygning, og jeg har begynt å skrive litt om hvordan begrepene henger sammen. Forsøksvis illustrert slik:

Storetveitåsen: Faglige vurderinger, eller kjøpt og betalt?

Jeg er nok per definisjon inhabil, som nærmeste nabo og bruker av dette området, men det er kanskje en ærligere sak enn å kjøpe seg "objektive" vurderinger. I alle fall var det slik jeg tenkte, da jeg var ute og plukket blåbær på Storetveitåsen i helga. 

Det er Linstow eiendom som eier friområdet på Storetveitåsen, det eneste store, sammenhengende naturorådet i Bergensdalen. Linstow er profesjonelle utbyggere (omsetter en liten milliard i året),  eid av skipsrederfamilien Wilhelmsen i Oslo, og de har opprettet Storetveit ubyggingsselskap for å bruke dette som stråselskap i et forsøk på å bygge ut området vist under. De har hyret inn Bjerk og Bjørge as arkitekter i Bergen, som er de som fronter saken.

For noen år siden betalte Linstow Smedsvig Landskapsarkitekter AS for å få gjort en analyse av området. Denne "analysen", som siden fulgt saken, konkluderer med at det viste området ikke er særlig egnet til lek og rekreasjon. Hvor fagligheten i en slik"analyse" ligger har jeg problemer med å se:

Arkitekten argumenterer med at det dreier seg om en "moderat utbygging i åsens randsone", men vil anlegge direkte adkomst til området du ser ovenfor, samt gangveier for husets beboere. Så langt har Fylkesmannen satt foten ned, men det presses kraftig på fra utbygger og dels fra kommunenes øverste ledelse.

Det meste er avhengig av hvor en ser ting fra. Sett fra et skrivebord ser det selvsagt annerledes ut enn når en er ute i terrenget. Det er også et faktum at det trengs nye boliger i storbyene, så også i Bergen. Det triste er imidlertid at ved stadig å bygge i "randsoner" av eksisterende friområder, så spiser en av de grønne lungene som er så viktige for en velfungerende nærmiljø. De positive effektene av natur nær der folk bor er godt dokumenterte. Dette må derfor tas for hva det er, en nedbygging av et friområde, ikke fortetting innenfor allerede regulerte bygningsområder.

Området dette gjelder ligger oppe til venstre. Se større kart