Jonas Bendiksen er den første norske fotografen som er blitt medlem i det legendariske fotografkollektivet Magnum. La oss nå si at et nettmagasin betaler Bendiksen for å publisere et av bildene hans. Du ser bildet og synes det er fint - så fint at du høyreklikker på musa, kopierer bildet og i løpet av noen små sekunder republiserer det på din egen blogg. Nå pryder Magnum-fotografens bilde ditt eget lille hjørne på nettet. Stilig?På dette punkt følte jeg meg allerede truffet, fordi jeg ved minst et par anledninger har postet bilder tatt av nettopp Jonas Bendiksen. Jeg mener imidlertid at jeg ikke har gjort noe galt, men mer om det nedenfor. Olav fortsetter:
Nei, faktisk ikke.
Bak bildet ligger følgende prosesser (og dette vet du egentlig): Bendiksen har investert enormt med tid og innsats på å komme seg dit han er i dag - i utdanning, skolering og arbeid. Slik har han bygd opp kompetansen som er forutsetningen for at han kan ta slike bilder. I tillegg har han reist verden rundt på reportasje. Alt dette må finansieres. Noe må også en fotograf leve av. Og nå synes du altså at du har rett til å publisere bildet hans? Det er jo så enkelt å gjøre det! Kopien er jo perfekt!Vel, det finnes faktisk noen situasjoner hvor du har en slik rett, riktignok på bestemte vilkår. Teksten ovenfor er i seg selv et eksempel på det. Jeg har her gjengitt noen avsnitt fra Olavs tekst - altså et sitat - med lenke til den originale artikkelen - i samsvar med Åndsverklovens ideelle rettigheter. Sitatretten (§22 i Åndsverkloven) er kanskje den aller viktigste paragrafen i loven fordi den er denne som skal sikre et fritt, offentlig ordskifte. Sitatretten kan imidlertid misforstås og misbrukes. Her trenger en imidlertid ikke gå til blogger for å finne eksempler på at det syndes. Kort fortalt kan man gjengi deler av et annet verk i forbindelse med et nytt verk, dersom det nye verket diskuterer eller tematiserer (særlig relevant i forhold til kunstverk) det opprinnelige verket. Det man imidlertid ikke kan gjøre er å gjengi et fotografi i form av en ren illustrasjon til et tema som ikke angår det opprinnelige verket. Det er nok denne siste bruken Øvrebø sikter til, men han skriver lite om sitatretten.
Nei, du har ikke og bør ikke ha en slik rett. Hvis du var i Bendiksens sted, ville du vært glad for at noen brukte bildet ditt uten tillatelse? Antakelig ikke.
Foto: ansik
Du finner alltid noe på Flickr. Dette bildet har riktignok ingen relevans utover lisensen, men jeg synes nå denne karen var ganske søt :)
Apropos Creative Commons, Flickr har nå mer enn 6 millioner bilder med en helt åpen lisens (kun navngivelse er nødvendig). Jeg pleier i noen sammenhenger å stille meg svakt uforstående til at folk betaler for stock-foto, og jeg vil tro dette også er en sterkt medvirkende årsak til en ganske proaktiv holdning fra bildebyrået Corbis. De lar bloggere bruke bilder gratis, men får til gjengjeld reklamere for sine kommerersille produkt.
Til slutt: i kommentarene til artikkelen i Dagbladet ligger en lenke til denne videoen hvor Harlan Ellison sier sin hjertens mening om de som vil ha ham til å stille opp gratis...
Svært gode poenger, men følger du lenken til YouTube legger du sikkert merke til at videoen er sett av snart 70.000 mennesker, det i løpet av tre uker. Flere ti-tusener av disse har trolig sett videoen fordi de er interesserte i hva han har å si. Fordi den er enkelt distribuerbar kan du se den her. Selvsagt tjener ikke Ellison noe på dette direkte, men filmen om ham promoteres og han selger opplagt ikke færre bøker på grunn av dette. Filmen gjør med det sitt til å underminere ett av poengene hans. Men ellers er det bare å si seg enig: Ta betalt når sjansen byr seg!
Hvor dårlig ligger vi egentlig an?
Her er det mange som mener at det står ille til, for eksempel Aftenposten, som skriver "Elever i 4. klasse leser like dårlig som før". Og jeg som trodde at det var VG som brukte denne typen overskrifter. Ok, men fjerdeklassingene leser altså like godt som de gjorde for noen år siden! Problemet er at Norge ikke hever seg på listen over de med best leseferdigheter. her leder Russland, og vi ligger litt under middels - på 35. plass.
Men det er tydeligvis store forskjeller. I forbindelse med forrige runde kunne en lese følgende om leseferdigheter i Oslo: "Resultater fra grunnkurs i videregående skole viser en imponerende sosiale stabilitet i leseferdigheter. Mens tallet på svært gode lesere er svært høyt på vestkantskolene Oslo Katedralskole (ca. 63 %), Berg (57%) og Persbråten (50%), ligger flere av østkantskolene svært lavt, mellom 17 og 35 %." Sagt med andre ord: Vi har en utfordring med tanke på leseferdigheter blant andregenerasjons nordmenn (gutter) og andre (gutter) som ikke har foreldre som allerede leser godt. Lite overraskende i det.
At Finland ligger på topp er forsåvidt interessant. Jeg var i en tur til Finland for noen måneder siden, og deltok på Nordisk medieforskerkonferanse (gruppen IKT og læring). Jeg merket meg, for det det er verd, at de fiske forskerne som var tid stede mente at vi var kommet mye lenger i Norge og Sverige, og at Finland slett ikke var en solskinnshistorie. Så jeg lurer: Hva måler disse undersøkelsene egentlig?
Finland har knapt 2% innvanderere, blant dem er brorparten finsktalende russere og svensker. I Norge er prosentandelen næremere 9%, og de fleste kommer fra helt andre språkområder.
Jeg synes også dette er verd å ta med seg:
Med nedbyggingen av spesialskolene på 1990-tallet og ideologien om den inkluderende skole fra 1997 (L97, side 29), har Norge hatt et skolesystem som formulerer en skole for alle der rettigheter er knyttet til å gå på sin lokale skole. Finland derimot, har fortsatt et nettverk avspesialskoler rundt om i landet. /../ Ut fra lovverket kan det leses at det er lærere og skolens ledelse som har rett til å overføre elever fra vanlig opplæring på den lokale skolen til spesialundervisning (§ 17.3), foreldrene skal kun konsulteres. (Se side 12)20% av elevene i Finland får spesialundervisning, og det er en god ting. Men, kommer alle disse elevene med i PISA-undersøkelsen mm. Jeg har blitt fortalt at de ikke gjør det, men finner ingen dokumentasjon. Nå kan det jo hende at skolen har blitt dramatisk dårligere, og at dette ikke er noe som kan tilskrives målemetoder og utvalg. Noen som vet noe om dette?
Enn så lenge får vi som er voksne trøste oss med at vi i alle fall slår finnene. Så spørs det om den oppvoksende slekt klarer å holde skansen...
Oppdatering 07.12.07:
PISA presenterer enkle spørsmål på en måte som er så forvirrende at selv fagfolk må gå noen runder for å dekode hva det faktisk spørres etter. De ansvarlige for testen "mener likevel at elevene er godt forberedt på å kunne løse dette. Hvilket kanskje er sakens kjerne: Noen er bedre forberedt på de formuleringene de møter på testen. Det er slett ikkes ikke sikkert det forteller noe om kunnskap ut over de testregimet måler. En undres jo når Oslo, som en jo i utgangspunktet har de største utfordringene når det gjelder norsk, er den byen som scorer høyest på leseferdigheter. I Bergen er det ingen slik solskinnshistorie å spore, her leser elevene dårligst blant storbyene i landet (ifølge PISA).
Forresten er det interessant å se at mange av kommentarene til artikkelen i Bergens Tidende fokuserer på inneklima på skolen, noe som trolig er en undervurdert problemstilling i denne sammenhengen.
Etiketter: Utdanning
29.11.07
NRK med "embedded" videoavspiller
Dette begynner å komme seg. Nå kan jeg i alle fall sette inn en video fra NRK (i det minste fra "Alltid moro") på en ekstern nettside. Så vidt jeg kan se mangler det fremdeles mangler mulighet for å sette inn- og ut-punkt, men dette er likevel et skritt i riktig retning.
NRK benytter imidlertid en ekstern tjeneste (så vidt jeg kan se), og videoene inneholder ingen tilbakepeker til NRK. Det er en mulighet de bør benytte. Når det er på plass er det ingen grunn til at dette ikke skal kunne slippes via nyhetsredaksjonen, og med ett vil vi ha et svært anvendelig verktøy i undervisningen, og en klar konkurrent til TV2s samarbeid med DigLib.
....i alle fall de av oss som holder oss til publiseringsløsninger der vi faktisk får lov til å lime inn den nødvendige koden :)
Machinima på Landmark
Vi tar en titt på hva machinima er og hvordan det har utviklet seg til en egen kunstart. Machinima er filmer skapt av gamere med dataspill som redskap. Machinima kan variere fra Rooster Teeth's populære komedieserie "Red vs. Blue" skapt i Halo (100 episoder) til dramatiske The Sims musikkvideoer til små musikalske morsomheter fra World of Warcraft.
I kveld kl 21.
I mellomtiden kan vi kose oss med denne:
Etiketter: Video
28.11.07
Ikke behov? - Jo dette vil vi ha!
En pris på rundt kr. 2500,- er kanskje ikke det tyngste argumentet i pengesterke Norge, men vekt på under kiloen, kjapt operativsystem, og størrelse som gjør at den vil passe i en frakkelomme gjør slike maskiner svært interessante sett fra mitt ståsted. Ikke all verdens plass til digre dokumenter på noen ganske få Gigabyte, men det spiller liten rolle for min del. Bortsett fra fotografier og videoklipp har jeg stadig mindre som ligger lagret på selve maskinen. Jeg setter meg på ventelisten for en Eee.
Eee kjører en egen versjon av Linux med det meste av det jeg trenger av programvare. Basert på åpen kildekode kan brukere lage egen programmer, en virksomhet som blant annet organiseres via Eeeuser.com.
Etiketter: Snasent
26.11.07
En opptreden som "magasinfotograf"
Tjenesten er faktisk ganske morsom, selv om det ikke er mulig å gjøre særlig mange tilpasninger. Her får du pent innordne deg en gitt layout
Flere muligheter får du via BigHugeLabs, som i tillegg lar deg lage alt mulig annet.
Via NRK Beta.
Etiketter: Fotografering
19.11.07
Trusler og nettbruk
YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.
Jeg merket meg spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som jeg dessverre ikke fikk med meg, men det gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktuive oppgaver.
Her er det lett å skylde på lærerne, men jeg tror det bare delvis er rett adresse. For noen dager siden var jeg på skolebesøk på en videregående skole i Bergensområdet og fikk et visst innsyn i hva man sliter med straks man forsøker seg på å bruke nettet som verktøy. Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC, og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.
Vel tilbake på jobb fikk jeg høre at det dessverre ikke stopper med dette. Det er nesten så jeg ikke tror at dette stemmer, men flere kunne bekrefte at lærere i grunnskolen i Bergen ikke får lese e-post hjemmefra. For noen dager siden ble det påpekt hvordan lærere må legge inn fritid til oppdatering når det gjelder bruk av IKT. Dette er trolig noe mange vil gjøre dersom de ser at de får noe igjen for det når de er på jobb. Desto mer absurd blir det dersom lærerne møter hindringer som på utenforstående virker fullstendig banale.
Det står ikke stort bedre til i høyere utdanning heller. På Høgskolen kan vi ikke installere programmer på våre egen PCer, og en kollega som spurte pent om å få OpenOffice ble regelrett nektet. Resultatet blir at en ikke orker og finner taktikker, enten ved å bruke sin egen, private maskinvare (jeg drar aldri mer på et oppdrag utenfor arbeidsplassen med den bærbare PCen fra kontoret) eller man innordner seg systemet og nærmer seg verden via Office-pakken og Internet Explorer. Der stopper det, både når det gjelder programvare og kompetanse. Ikke fordi dette er dårlig programvare, men fordi det er det eneste alternativet for mange.
At det skorter på digital kompetanse i norsk skole bør derfor ikke forundre noen. Stedet å begynner er kanskje ikke mer kursing, men å la lærere få anledning til å ta mulighetene i bruk. La dem slippe åket og mangelen på tillt som de møtes med når det gjelder å være "herre over egen maskin".
17.11.07
"Fildeling er framtida"
- Det vil finnes rikelig med penger og betalingsvilje.
- Kulturlivet vil fortsatt være kjøpers marked.
- Konvensjonell opphavsrett vil suppleres av frie lisenser.
- Brukerne vil være med på laget.
- Brukerne vil ikke gi slipp på sine hevdvunne rettigheter.
We are planning to create an exclusive Special Edition of Album 15 which we are making available as a PRE-ORDER directly from us. Based on the success of the "Marbles" pre-order, we plan to make 2 different versions available: a 'Deluxe Campaign 2CD Edition' in super-sexy packaging with YOUR NAMES in the booklet - this will be priced at £29.99 and only available to pre-order; and also the Standard Release - the double album split into Volumes 1 & 2 available separately as 'normal' 1CD-in-a-box releases priced at £9.99 each.For en tid tilbake lanserte jeg en lignende tanke for en kamerat, som respons på hans innsigelser mot Radioheads modell ("betal hva du vil"). tanken min var at et "up and coming"-band kunne finansiere en plateinnspilling gjennom andelslag med utsikter til en begrenset økonomisk gevinst dersom utgivelsen selger godt. Skulle slaget gå dårlig ville andelseierene kun sitte igjen med en dedikret plate, men dette er heller ikke et helt avskrekkende scenario.
Download the album via Torrent
Stream all tracks in the MP3 player (with a option to download individual tracks)
Et grep som er enklere å få tak på er utgivelser på en lang rekke formater, fra tradisjonelle CDer, vinylplater, via nedlastbare filer, til DVDer med flersporsutgaver av musikken som fansen fritt kan remimikse. De beste resultatene ender på NINs nettsider, fritt nedlastbare, men også for salg.
Den modellen vil bli brukt på NINs kommende utgivelse Y34RZ3R0R3M1X3D (Year Zero Remixed).
Oppdatering: Olav Torvund følger opp under tittlen "Har pirater moral?". Jeg synes alltid moral-argumentasjon blir vanskelig i spørsmål som i hovedsak er av økonomisk karakter. En kan for eksempel finne mange argumenter for at det kapitalistiske systemet med markedsstyring er dypt umoralskt (ta kaffepriser som et eksempel), men det er kanskje likevel det beste alternativet vi har. Gitt det perspektivet er det vanskelig å bruke moral som rettesnor i forhold til fildeling.
På samme vis som det økonomiske systemet generelt må fildeling diskuteres med et mer pragmatisk utgangspunkt: Hva er de faktiske alternativene? Å rettsforfølge de som systematsik tilgjengeliggjør filer, eller refaranser til filer er i beste fall en strategi som har begrenset levetid. Fildelingsystemene er allerede dynamiske, stedløse, og virtuelle. Ser en f eks på fildeling basert på BitTorrent er dette bare knyttet til faste nettadresser der hvor torrentene er lagret. Ellers lever filene fritt, på og mellom brukernes maskiner. Det eneste sikre er at utviklingen vil gå i retning av stading færre krav til fast adressering, samt at utvekslingen av filer blir mer anonym og kryptert, som f eks via FreeNet.
Legg til at det ser ut til at fildelere faktisk kjøper adskillig mer musikk enn andre.
Oppdatering 21.11.07:
Fildeling med BitTorrent er en overlegen distribusjonsform fordi den fordeler bruken av båndbredde, men ikke nødvendigvis den enkleste måten å finne filer på. Denne videoen viser hvordan litt avansert bruk av Google kan gjøre underverker i jakten på forskjellige filer på nettet:
Etiketter: Forretningsmodeller, Rettigheter
Exit Snap!
At Snap ikke kunne være gratis inn i evigheten er jo ganske forståelig. Brukerbasen må ha blitt ganske stor etter et års tid, så selv om amnge nok kommer til å falle fra kan det godt hende at det blir butikk av dette. Modellen som er valgt erogså interessant ettersom brukerne kan koble sine Snap-annonser til en Google Adsense-konto, slik at Snap ikke behøver å administerere noen verdens ting med tanke på betaling.
Etiketter: Brukervennlighet
14.11.07
Forbedringer av Filmarkivet.no?
Utgangspunktet er Ole A. Werrings artikkel i Dagbladet, som igjen viser til Gunnar Iversens "Vår skjulte filmarv". Begge understreker at en levende filmarv er en forutsetning for å videreutvikle norsk film på en god måte.
I forlengelsen av dette skriver assisterende direktør i NFI, Erlend Jonassen, et svar til Kurt Georg Gjerde, gjengitt i Rushprint. Gjerde klager over at Filmarkivet.no bare er tilgjengelig for Windowsbrukere. I følge Jonassen er Norsk filminstitutt "hjertelig enig med ham":
Helt siden Filmarkivet.no ble lansert for tre år siden, har dette vært en vesentlig svakhet. Årsaken har naturligvis vært at det bare har vært Microsofts produkter som i tilstrekkelig grad har ivaretatt rettighetshaverne legitime rett til å verne seg mot piratkopiering.Her er det kanskje på sin plass med en liten kommentar: For det første er det ingen grunn til at den vern om økonomiske interesser knyttet til nyere verk skal medføre at også verk som er fallt i det fri "vernes" på samme måte. Jeg mener Filmarkivet.no kunne hatt en delt strategi på dette området fra den dagen de lanserte tjenesten. Dernest mener jeg det er grunn til å diskutere hvor grensene for "rettighetshavernes legitime rett". Som jeg også har vært inne på en rekke ganger er det god grunn til å diskutere hvorvidt denne retten, dersom resultatet er utstrakt bruk av restriktive teknologier (som DRM), hindrer andre rettigheter. Eksempler er sitatretten og rettigheter knyttet til ytringsfriheten, som også omfatter retten til å kunne motta informasjon.
Uansett, Jonassens gladmeldingen er at "Med støtte fra Høykom og i samarbeid med Høgskolen i Østfold har vi gjennomført prosjektet "Filmarkivet.no med åpne standarder" og mener vi har en god løsning på sikkerhetsutfordringene. Noe teknisk arbeid står igjen, men vi har nå godt håp om at vi skal kunne lansere tjenesten på Mac og Linux i januar neste år."
Dessverre er det ikke sikkert dette hjelper så mye. jeg stiller meg derfor bak Karsten Meinich i Rushprint som avslutter med følgende håp for fremtiden: "Rushblogg håper nå at neste steg blir å frigjøre så mye av materialet på Filmarkivet som mulig - filmene som ikke trenger å låses, bør heller ikke være låst."
13.11.07
NDLA eller DigLib?
Vi går inn i en historisk konflikt mellom ulike måter å organisere digital kunnskapsproduksjon på: lukket eller åpen. Læringsmarkedet er ett av flere eksempler. Musikkbransjen er et annet. Vitenskapelige tidsskrifter et tredje. Den digitale kulturarven et fjerde.
Spørsmålet om hvilke produksjons- og forretningsmodeller man skal gå for er svært aktuelt både for bibliotekene og utdanningssektoren. Begge disse institusjonene er imidlertid knyttet til idealer om folkeopplysning og lik tilgang til innhold og kunnskap, hvilket bør gjøre valget relativt enkelt...
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
Memoz har blitt et forskningsprosjekt
For min egen del innebærer dette en liten cross-over mot et annet prosjekt, der jeg ser på ungdoms bruk av visuelle publiseringsløsninger i et selvfremstillings-perspektiv. Mange av ideene som er implementert i Memoz har utgangspunkt i dette prosjektet.
Forskningsprosjektet knyttet til Memoz har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.
Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.
Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz (Andre poster om Memoz). Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.
Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.
Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon
Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.
I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster i ulike undervisningssituasjoner. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.
Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".
Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.
Web 2.0 i undervisningen
Jeg finner det naturlig å ta i bruk den teknologien vi skal mene noe om, og dette resulterer blant annet i en egen prosjektblogg: Undervisning 2.0. perspektivet vil nok komme til å bli litt videre enn bare "undervisning", og trolig inkludere bruk av Web 2.0 i andre deler av utdanningen, f eks ved rekruttering (noe jeg allerede har snakket litt om).
Gruppen skal presentere tanker og konkrete funn på NVU-konferansen i Trondheim i mars 2008. Stort felt, og relativt kort tid med andre ord...
11.11.07
NRK-plakaten
Punkt 5b og 5c er ikke så lovende:
NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.Dette kan vanskelig leses anderledes enn at myndighetene anser nettilbudet som annenrangs når det gjelder allmennkringkastingstilbudet. Det er synd, og en defensiv sytategi,
NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag.
Etiketter: Fjernsyn
10.11.07
Fotokonkurranse, CC Kina
Ito legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer enkeltes forhold til åpne lisenser:
While we have silly people in the West saying that for every free photo on Flickr a professional photographer loses their job, we have professional photographers in China licensing their best works under CC licenses. As far as I could tell, the amateur and professional photographers seemed integrated and supportive of each other.
Etiketter: Fotografering, Åpent innhold
9.11.07
Berlinmuren (igjen?)
Det er nesten litt skremmende at man på samme dag kan lese at den tyske Bundestag har vedtatt et nytt regelverk for overvåkning av telekommunikasjon som dessverre bringer tankene i retning av tiden før 9. november 1989.
Jeg kjøpte "Das Leben der Anderen" på DVD i dag (79 kroner på Platekompaniet, for de som rekker innom :), for igjen å bli påminnet om hvordan vi ikke vil ha det...
Fremtidens læringsomgivelser og Memoz
Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser
Forskningsprogrammet har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis, noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut.
Programutlysningen er forankret i Program for digital kompetanse 2004-2008 som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag.
Følgende prosjekter er tildelt midler i programmet:
- Den digitale lærergjerningen - Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
- LMS i fremtidens læringsmiljø - NTNU, Voksne i livslang læring
- TWEAK - Universitetet i Oslo, InterMedia
- Elevproduserte læringsobjekter i naturfag: Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon - Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
- Ballast - Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning
- Memoz - Høgskolen i Bergen m fl
- Spillbasert læring i økonomifaget - Høgskolen i Buskerud, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap
"LMSenes era" på hell?
"Studenterna var helt överens om att den plattform som skulle väljas för kommunikationen inte skulle vara högskolans It'sLearning eller någon annan "skolplattform", utan de föreslog att en mer "neutral" samlingsplats typ FaceBook (eller liknande) skulle användas. Det valet skulle, ansåg de, både innebära en mer "jämlik" ställning mellan lärare och studenter och också öka sannolikheten att studenter även på sin fritid skulle "logga in" och kommunicera inom projektet. Dessutom menade de att det fanns större möjligheter att utveckla en sådan samlingsplats för en fortsatt gemenskap även efter utbildningens slut."Facebook nevnes, men under "eller lignende" finner vi trolig en kombinasjon av Google Documents (forsåvidt hele Google-pakken) og et høvelig blogg-system.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
8.11.07
"Sosiale annonser" på Facebook
Nå står det fint lite i Facebook-profilen min, tror til og med fødselsår mm er tull og tøys, men Facebook vet mye om svært mange av sine brukere.
Mer om dette på NRK Beta, der følgende observasjon er temmelig presis:
NRK.no omtaler de nye tjenestene med "Vil teppebombe deg med reklame". Det er vel slik at det heller er nettsider som VG og Aftenposten som teppebomber leserne - all den tid alle lesere får samme annonser. Skal man bruke uttrykk fra krig, er det mere "kirurgisk bombing" Facebook vil bruke, der man sikter på veldig konkrete mål. Og ikke treffer noe av det som er rundt.
Etiketter: Sosiale medier
4.11.07
Fritid og (faglig) oppdatering
Det er sen sentral observasjon dette, og den forteller minst to vesentlige ting: For det første tar det mye tid å opparbeide og vedlikeholde en hvilken som helst kompetanse, IKT feltet er ikke i en særstilling i så måte. For det andre, en kan ikke forvente å få betalt for all den tiden en benytter i denne forbindelsen.
De fleste av delærerne som får til noe med IKT legger nok inn en del innsats på fritiden. De leker og eksperimenterer med mediet, prøver og feiler, før de kommer fram til bruksmåter som fungerer i forhold til den undervisningen de ønsker å presentere for sine elever og studenter. At dette er tidkrevende kommer vi aldri utenom.
Det leder videre til min litt deprimerende konklusjon: Jeg tror aldri man kommer i havn med IKT i skolen før en del holdninger til etterutdaning og det å holde seg oppdatert endrer seg i samfunnet generelt. Dersom man baserer seg på en forventning om å få betalt for å holde seg oppdatert blir en dessverre stående stille. Og slik er jeg stygt redd det må være.
Bloggposten, referet ovenfor, ender opp med et annet perspektiv, men som er svært beslektet: At mye av problemet er knyttet til en reell skuffelse over festtaler som aldri slår igjennom, politikere som lover og aldri holder ord, planer som legges for så å skrinlegges, alt fordi det ikke finnes midler og ressurser for gjennomføring. Kanskje er det her pengene brukes best, på å skape forutsetninger for engasjement, ståpåhumør, dugnadsånd etc.
Ingen enkel sak dette, men en må nok i høy gard kikke i andre retninger enn mot lærerene på grunnplanet dersom en skal forklare, og gjøre noe med, den bedrøvelige tilstanden på IKT-feltet i skolen.
MapMixer
- Du kan laste opp et bilde (kart) og posisjonere det i nettleseren
- Google maps (/Google Earth) har ikke den samme muligheten til å justere gjennomsikrigheten på et bilde som er lagt over kartet.
- Det påstås å være enklere å legge inn et kartelement knyttet til en presis posisjon enn hva tilfellet er i Google Earth. Mapmixers funksjon minner om Microsofts MapCruncher, et program som fungerer veldig bra, men hvor reslutatet aldri kom andre steder enn til PCen min.
3.11.07
Memoz presentert vha Jing - Screencast.com
Jeg var ikke så pratsom, så denne er uten lyd :)
Oppdatering, dagen etter: Glem det! There is such thing as a free lunch, i alle fall ikke i dette tilfellet. Det tok ikke 24 timer en gang før denne meldingen kom:
Your Jing account is approaching the bandwidth limit of 1GB. When your account reaches 1GB, viewers will no longer be able to access media in your account.Ja, ja, så ender jeg opp med Google video igjen da. Men først må jeg finne et godt program (eventuelt dette) som konverterer Flash til videoformater egnet for opplasting til Google video. Recorderen til Jing er nemlig svært anvendbar, men, så vidt jeg kan se, lar den deg kun lagre Flash-filer.
2.11.07
OpenSocial
Godt at jeg formulerte meg slik, for i går lanserte Google m. fl. OpenSocial:
OpenSocial is currently being developed by Google in conjunction with members of the web community. The ultimate goal is for any social website to be able to implement the APIs and host 3rd party social applications. There are many websites implementing OpenSocial, including Engage.com, Friendster, hi5, Hyves, imeem, LinkedIn, MySpace, Ning, Oracle, orkut, Plaxo, Salesforce.com, Six Apart, Tianji, Viadeo, and XING.
Høy "evangeliserende faktor" her,
men så absolutt interessant
Alle APIene er ikke frigitt ennå, men dokumentasjonen kan en begynne å kose seg med allerede nå. Det første som slår meg er at dette er noe som NDLA bør ha svært stor interesse av. Jeg er også spent på hvordan LMS-leverandørene takler at trykket i retning av transparente systemer, som åpenbart kommer til å øke med dette. Jeg stilte jo også dette spørsmålet på tirsdag: Hvor lang tid tar det før Google utkonkurrerer LMSene?
Det er også interessant å reflektere over hvilke konsekvenser dette kan få for de som jobber med standardisering innen informasjonsutveksling (jeg tenker her særlig på utdanningssektoren). Kanskje kommer historien om TCP/IP til å gjenta seg. Internett ble jo ikke til med utgangspunkt i vedtatte standarder, men vant frem i kraft av å være effektivt, og fikk dermed stor så utbredelse at videre utvikling med basis i den vedtatte standarden ble poengløst. SANU og lignende tiltak bør nok følge OpenSocial med argusøyne.
Jeg blir stadig mer komfortabel med å "forkynne" åpne systemers fortreffelighet. Det betyr imidlertid ikke at det er bare solskinn, utveksling av innhold og funksjonalitet er en ting, massiv delig av opplysninger med personlig karakter er noe annet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.