I alle fall her er "dagens versjon", skapt med karakterer laget med nettjenesten Voki. Voki er en gratis-tjeneste som lar brukerne opprette en virtuell karakter. Denne avataren kan utformes på mange forskjellige måter samtidig som brukerne kan legge til en stemme, enten ved lydopptak direkte på web eller ved å laste opp en lydfil. Det er også mulig å skrive inn en tekst og få denne lest opp med forskjellige "datastemmer".
Vi må selvsagt ha med oss originalen fra 1985 også:
Tilbakemeldingene jeg fikk i etterkant tyder på at innlegg var rimelig vellykket. Verre var det med imidlertid med hensyn til hva jeg fikk ut av filmfestivalen. Jeg kom så langt at jeg fikk kjøpt billett til Yella, som vant Sølvbjørnen ved fjorårets filmfestival i Berlin.Jeg kom imidlertid ikke så langt at jeg faktisk fikk sett filmen, så her har jeg noe til gode ...
Etiketter: Presentasjoner
10.1.08
La oss få slutt på vedleggene
Noen begrensinger finnes dog: Jeg har nådd taket i forhold til størrelsen på et Google-tekstdokument et par ganger, men dette gjelder sjelden dokumenter det er aktuelt å samarbeide om. I de fleste tilfeller er det snakk om 2-15 sider der flere skal bidra med innhold og si sin mening. Da er online-dokumenter konge.
Etiketter: Tilgjengelighet, Verktøy
9.1.08
"Bloggbasert" nettstudium og digitale mapper
Studiet har rundt 30 studenter og all kommunikasjon skal foregå via et "studiestøttesystem" basert på bloggprogramvaren LifeType. Hanne har sørget for det grafiske og Åshild har gjort noen tekniske tilpasninger, men ellers fungerer dette slik LifeType kommer "ut av boksen". Litt av hensikten er da også å vise hvordan en slik plattform enkelt kan benyttes som et studiestøttesystem der studentene selv kan velge grad av åpenhet (se brukerveiledningen) mot eksterne brukere. Som veiledere vil vi (jeg og Xavier) forsøke å være gode forbilder og legge vårt innhold ut åpent :) Det aller meste av innholdet blir liggende åpent tilgjengelig. Foreløpig er ikke så mye lagt ut, men du kan i alle fall få en gjennomgang av fotografiets historie (før 1850 og etter 1850)og sammenholde dette med fotograferingens historie (før 2 verdenskrig og etter 1945).
Utviklingen av studiet er søttet av Norgesuniversitetet, som nylig også kom med en rapport som tar for seg vurdering av digitale mapper i høyere utdanning. Her merker jeg meg blant annet:
Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo ikke at elever og studenter er mindre intelligente, men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringhsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.
Side 23
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Side 33
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.Så en svært betydningsfull problemstilling:
Side 36
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.Mitt mantra i denne forbindelsen er enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som også er grunnen til at Google kan bli en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Vi benytter da også Googles kalenderfunksjon i studiet, og kunne godt basert oss på bruk av Blogger som publiseringsplattform. At vi vil ta i bruk Google Documents til samskriving regner jeg nesten som selvsagt...
Side 37
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).Tiltredes!
Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.
Side 49
Videre følger en kort redegjørelse for bruken av web 2.0 i norsk høyere utdanning. Denne er dessverre ganske mangelfull, blant annet nevnes ikke Jill Walker og bruken av weblogger på Institutt for Humanistisk informatikk (UiB) med et ord. Det er noe jeg mener de begynte med allerede i 2002/03. Uansett, her er det en del som mangler, men uten at det rokker ved rapportens overordnede blikk på bruken av disse teknologiene. Om ikke annet er jeg fornøyd med at noen har lest "Strategies and Tactics in Education: - Influence on the Design of eLogg", som jeg skrev for Digital Kompetanse nr.2 (s.137-150) (et tidligere utkast finnes her). Her er det nettopp de åpne løsningene sine muligheter som fremheves som viktige.
Når vi snakker om åpenhet / openness, så vidt jeg kan se etter å ha skummet gjennom dokumentet ser det ikke ut til at poenget med åpne mapper diskuteres eksplisitt, men dette ligger i bunnen av hele diskusjonen omkring Web2.0. Her er det etter min mening av vesentlig betydning at også de faglige innholdsressursene i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Her har sektoren, på alle nivåer, en utfordring, i å heve ambisjonsnivået slik at man gjennom åpen publisering både av lærernes og studentenes / elevenes arbeid bidrar til å heve den allmenne tilgangen til kunnskapsressurser. Når man i grunnskolen nå snakker om å involvere foreldrene i større grad er det nettopp med åpne ressurser det begynner, fra tilgang til oppdaterte arbeidsplaner til de faglige ressursene som elevene skal benytte seg av.
5.1.08
En tekst "for fremtiden"
- Hvordan beskrive nettsteder?
- Redaksjonelle nettsteder
- Kollektive nettsteder
- Personlige nettsteder
- Reklame og salg på nett
- Nettsamfunn
- Nettkunst
- Søkemotorer
- Portaler
William Nygaard og leder i Forleggerforeningens læremiddelutvalg, Tom Skovdahl, var for en tid tilbake ute og uttalte seg om det de kaller «statsforlag». I denne forbindelse preseterer de å si følgende:
"- NDLA vil i realiteten bli et statsforlag, og fordi læremidlene tilbys gratis vil markedet forsvinne for frie forlag. Det vil bety ensretting, mindre mangfold og et mer autoritært samfunn."Jeg synes det er smått utrolig hva disse gutta har mage til å lire av seg. Jeg antar de er sitert korret når det videre står at det "... ikke spiller noen rolle om læremidlene kommer som tradisjonelle bøker eller i digital form". Dette er etter mitt syn nærmest vrøvl, selv om en nok må ta høyde for at uttalelsene er mer strategiske enn et direkte uttrykk for forlagenes virkelighetsbilde. Skulle imidlertid dette være forlagenes oppriktige mening ser jeg blålysene i horisonten.
At fremtidens læremidler vil foreligge i digital form er jo nettopp det som er fundamentalt forskjellig, og som åpner for helt andre bruksmåter enn detradisjonelle, papirbaserte læremidlene. Teksten jeg har skrevet for NDLA kunne nok vært presentert i en bok, og teksten i seg selv ville kanskje til og med tjent på det. Men det er jo ikke her forskjellen ligger, det som er nytt med teksten - som ellers er ganske tradisjonell, uten interaktive muliheter - er dens gjenbrukbarhet. Som bruker av denne teksten gir lisensen deg frihet til:
- å dele - å fremstille eksemplarer og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten
- å bearbeide - å tilpasse verket og å skape adaptasjoner
- Navngivelse. Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt av rettighetshaver og lisensgiver (men ikke på en slik måte at det ser ut som om disse støtter deg eller bifaller din bruk av verket).
- Ikkekommersiell. Du kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål.
- Del på samme vilkår. Dersom du endrer, bearbeider, gjenbruker eller bygger videre på dette verket, kan du kun dele eller spre resultatet under en lisens som er den samme, eller lik, denne.
Kort oppsummert: Alle kan bruke teksten min til å lage nye verk, så lenge de ikke bruker det til kommersielle formål, og så lenge de navngir meg som opphavsmann. en lærer kan altså kopiere, og tilpasse teksten til sine behov uten å måtte bekymre seg for problemstillinger knytett til økonomi. Jeg kan samtidig utnytte teksten som jeg måtte ønske, det til tross for at jeg har fått betalt for å skrive den.
Når NDLA får i gang neste fase med et rammeverk som legger til rette for effektiv gjenbruk av tekstene (f eks et wiki-lignenede system) kan tekstene utvikles videre gjennom aktiv bruk, og med stadig tilbakekobling der innspill med høy kvalitet kan kjøpes ut og tas inn i det sentrale læreverket. Dette vil være et syetm som setter innholdet og dets kvaliteter i sentrum samtisig som det er det stikk motsatte av "ensretting", "mindre mangfold" og et "autoritært samfunn".
NDLA er kanskje ikke en gave til forlagene, men både forfattere, brukere og kvaliteten vil på sikt kunne tjene svært mye på den modellen som prosjektet står for. Derfor er det synd at Kunnskapsdepartementet ikke helt våger å satse fullt ut på prosjektet.
4.1.08
2007, kort oppsummert
- Januar: Artikkel i Vox Publica, om opphavsrettens irrganger
- Februar: OLPC i norsk skole?
- Mars: Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis? og Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA
- April: Notater til dagens "innlegg" om posisjonering
- Mai: Åpenhet, gjenbrukbarhet, pekbarhet ...
- Juni: "Locative" and "Plateatic" Media
- Juli: Mer infrarødt
- August: "NRK baklengs inn i framtiden"
- September: NDLA er "live"
- Oktober: Solenergi: Aktiv solvarme
- November: Memoz har blitt et forskningsprosjekt
- Desember: Forleggerforeningen vs NDLA (The Sequel)
Etiketter: Blogging
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.