31. mai 2010
Hva er forholdet mellom loven og avgjørelser i PFU?
Bakgrunnen er at et ektepar klaget Grimstad Adressetidende inn for PFU etter at et av deres private bilder på Facebook ble brukt til å illustrere en artikkel.
PFU skriver i sin uttalelse at de kun skal avgjøre om publiseringen strider mot de presseetiske normer, slik de er formulert i Vær Varsom-plakaten, og ender dermed opp med å konkludere med at GA har handlet innenfor det presseetisk akseptable.
Saken er interessant ettersom det nødvendigvis dreier seg om et fotografisk bilde, som fotografer har økonomiske og ideelle rettigheter til i henhold til åndsvekloven. Den som er avbildet har også selvstendige rettigheter.
Det går ikke fram av PFUs uttalelse hvorvidt fotografen har mottatt honorar, men det virker som om så ikke er tilfelle. Dette gjør i tilfelle saken relativt oppsiktsvekkende, gitt at PFU i så tilfelle anser er slikt brudd på opphavsretten for å være innenfor rammene av god presseskikk.
Dersom så er tilfelle må det, etter PFUs avgørelse, være greit å bruke andres bilde (også bilder tatt av pressen) så lengde de brukes til å illustrere en nyhetssak. I så tilfelle må det være fordi man mener at sitatretten kan omfatte en slik bruk, noe som åpenbart er å trekke dette for langt.
Jeg finner ikke ut hvorvidt det ble betalt honorar for bruken av det aktuelle bildet, men Per Edgar Kokkvolds uttalelser i etterkant tyder på det det ikke var tilfelle:
- Som også klagen mot avisen demonstrerer, er de opphavsrettslige og andre juridiske spørsmål ofte sentrale i slike saker. Her legges både opphavsretten og retten til eget bilde til grunn, og juristene er ofte uenige.
Disse sakene ligger som regel utenfor PFUs kompetanse, som tar utgangspunkt i Vær varsom-plakaten.
Kokkvold viser til det danske etikkrådets (Pressenævnet) vedtak, som ikke gjøre dette mindre merkelig:
Oplysninger hentet på en åben profil er at betragte som offentligt tilgængelig. Derfor kan medierne bruge indholdet uden at spørge personen bag profilen om lov først.
Jeg synes dette virker veldig merkelig. Det kan da vel ikke være slik at noe er presseetisk OK, men samtidig ulovlig? Om ikke annet så gjøre det PFUs avgjørelser temmelig irrelevante i saker som dette.
Nå bør det vel sies at pressen har tradisjon for å strekke åndsverkloven §45c ganske langt. Samtidig har vi fått noen rettavgjørelser som setter ganske klare grenser, straks det er snakk om å bruke et bilde i en kommersiell sammenheng.
§45c gjelder imidlertid den avbildede sine rettigheter. Fotografens rettigheter er ganske klare. Vedkommende har en enerett til å bestemme over hvor og hvordan et bilde publiseres, og ideelle rettigheter, bl a knyttet til navngivelse, gjelder selvsagt.
Kanskje går PFU i bresjen for en oppmykning av åndsverkloven? På mange områder er det jo åpenbart at loven ikke henger helt med resten av verden. Samtidig er nettopp pressen ganske flinke til å håndheve sine opphavsrettigheter i andre sammenhenger.
Kilde: Digital Foto & Video: Kan bruke Facebookbilder
29. mai 2010
Plutselig ble MGP mer spennende
Uansett, her er dagens høydare:
Samt et tydelig bevis for at reklame på NRK.no ikke er noen innertier. Skjønt denne havner nærmest i kategorien humor.
Her må det oppdatering til: Pauseinnslaget var nemlig svært vellykket. "Flashmobben" var akkurat passe spontan, og samtidig velregissert.
Lett å bli rørt og revet med av dette...
Her hadde mange lært leksa si:
"Jævla bønder"
Navnet er så ettertrykkelig knyttet til saken, blant annet i form av en NTB-melding, så jeg bidrar neppe til byrden ved å videreformidle dette skoleeksemplet på hvordan man ikke bruker sosiale medier.
En informasjonssjef i DnB-Nor mente at bøndene hadde fått for mye fra staten i årets jordbruksoppgjør, og ga klart uttrykk for dette sin private blogg 16. mai i år, skriver Nationen. Tittelen på innlegget ble riktignok raskt endret fra «Jævla bønder» til «Dyre bønder», og senere slettet han hele bloggen, men det hjelper fint lite.
- Jeg ser at det er vanskelig å skille meg som privatperson fra min rolle i DnB NOR i sosiale medier, noe denne saken tydelig viser. Det tar jeg konsekvensen av, og har nå stengt de private bloggene mine, samtidig som jeg kommer til å begrense meg kraftig i andre sammenhenger som Facebook og Twitter, sier informasjonssjefen til Nationen.
Det er i og for seg utrolig at en informasjonsmedarbeider kan være så tett at vedkommende publiserer noe slikt, men jeg finner grunn til å reflektere litt over hvorfor. Fra en bankmanns ståsted er verdiskapning noe som til syvende og sist måles i penger, en logikk som tilsier at den største verdiskapningen skjer i Oslo. Bønder som tjener noen hundre tusen på å dyrke landet, kommer til kort i denne sammenhengen. At det ikke "lønner seg" å dyrke jorda i Norge er et syn som en ukentlig kan lese om i Dagens næringsliv og lignende kanaler, trolig ikke så langt unna det synet den nevnte informasjonssjefen, og trolig mange av hans kolleger i bransjen, står for.
Finansbransjens ulike avskygninger kan helt klart påberope seg at de bidrar til verdiskapning gjennom å sørge for at bedrifter og privatpersoner får finansiert sine prosjekter, men dette bidraget er inndirekte. At folk som flytter penger, ord og tall skal tjene bedre enn de som gjør et fysisk arbeid kan synes urimelig, men neppe noe vi får gjort noe med. Da hadde det i det minste vært fint om de førstnevnte gruppene hadde hatt vett nok til å bevege seg rundt i verden med enn viss ydmykhet, som kunne gjenspeile hva de (undertegnede inkuldert) til syvende å sist baserer sine inntekter på.
Om fraværet av en digital offentlighet blant akademikere
Grüner Larsen har også skrevet det han kaller en "startpakke for akademikere" som vil begynne med blogging. Han viser også til Karianne Bjellås Giljes leder, som følger opp temaet og viser videre til Tina Skouens essay «Om tidsromantikk i litteratur og kritikk» .
Gilje stiller spørsmål ved om det ikke kun er tid som skaper kvalitet, noe som bringer meg videre til mine betraktninger om saken: Grüner Larsen har åpenbart rett i at noe av grunnen til manglende forskningsformidling finnes i "et feilslått insentivsystem", der "formidlingsvillige forskerne ikke har råd til noe annet enn å akseptere vilkårene". Minst like viktig er de kulturelle problemene, som langt på vei motarbeider de som ønsker å "tenke høyt og skrive kort". Higen etter det perfekte kan så definitivt være det godes fiende innen akademinsk skiving.
Noen mestrer kunsten å skrive både ofte, kort og godt. For egen del innså jeg for mange år siden at ofte og kort faktisk var vel så verdifullt enn "godt" - noe som vel bør forklares. Skriving på nett antar mange former, fra genuint nye tekster, via ulike former for omformulering og respons i forhold til andres tekster til ren kopiering i form av sitat. Det blir relativt sjelden man setter seg ned og formulerer helt nye tekster. Oftest ender disse opp som artikler og bøker. Til grunn for disse tekstene ligger imidlertid masse arbeids med å samle inn materiale, reflektere over dette og teste ulike vinklinger. Til dette er bloggen perfekt, men en ender etter hvert opp med mange ulike vinklinger / blogger knyttet til ulike interessefelt: noe finnes her, fotorelaterte ting havner her med relevans for det jeg underviser, og fag som er i utvikling. Ikke minst er bloggen effektiv for å samle informasjon knyttet til nye, potensielle prosjekter, som mediert stedsdannelse (der dette er relevant), ebøker og leseplater, og andre interesser, som arkitektur og film, men ikke minst som en digital kanal for forskningsprosjekter og bøker.
Det blir jo ganske mye dette, ikke minst fordi det meste ikke finner sin plass innenfor arbeidstiden. Men en leser jo mye om det som interesserer en på fritiden uansett, og min måte å bearbeide det jeg leser har blitt bloggen. Det gir mange skuffer som lar meg ordne det jeg synes er relevant, noe som gjør det enkelt å finne tilbake til ulike kilder. På mange måter blir bloggingen en kontinuerlig brainstorming.
Jeg har nok vanskelig får å se for meg en situasjon der en kan få betalt for å holde på med dette, selv om tilbakekoblingene til det jeg faktisk får betalt for er flere, om ikke annet som publiseringsteknologi. For min del blir bloggene noe jeg først og fremst holder på med for min egen del, en slags tilbakelent tilstedeværelse i ulike deloffentligheter. Hvor mange som leser er ikke uinteressant, men ikke viktig. Blogging er først og fremst en kanalisering av egen nysgjerrighet, samt på sitt beste en liten gjenytelse til den sfæren av bloggere med fotfeste innen akademia, som tross alt finnes, som jeg selv kan ha stor glede av å lese.
Skulle absolutt skrevet mer om dette, men andre oppgaver kaller (ut i hagen :). Det er nettopp litt av hemmeligheten, en bloggpost er for det meste en ansats, som noen ganger tas videre, men som ofte ender som en offentlig strøtanke. Her ligger den største verdien.
28. mai 2010
Nattjazz - Fanfare Ciocarlia
Fanfare Ciocarlia - "det villaste balkanbandet på planeten". Hvilket bekreftes av "nachspielet" mot slutten av videoen.
Så er det bare å håpe at det ikke blir lenge til neste gang disse karene er i byen...
http://www.asphalt-tango.de/fanfare/artist.html
http://www.myspace.com/fanfareciocarlia
Nattjazz - 11 netter med tett musikk
27. mai 2010
Ingen streik i staten
Og jeg som hadde forberedet en egen streikeblogg. Den får ligge i fred til neste korsvei ...
For en relativt lavtlønnet førsteamanuensis betyr det 9.700 kr. Likelønnsprofilen i oppgjøret gir kvinner 200 millioner kroner mer enn menn, noe som heller ikke hjelper undertegnede. Jeg får trøste meg med at det var verre før, eksemplifisert av "Streik", av Sergei Eisensteins versjon - fra 1924:
Bloggen får ligge til neste gang. I mellomtiden kan dere lese om streik på Wikipedia :)
26. mai 2010
StreetMuseum iPhone app
The Museum of London has launched an iPhone app which cleverly brings its extensive art and photographic collections to the streets of the capital.
/../
The really clever thing about this app is that if you are in the location pictured, you can click on the "3D view" button and the app will recognise your location and overlay the historic image over the current view - augmenting the reality that the built in iPhone camera perceives.
Mer informasjon om denne appen finner du på museumoflondon.org.uk/
Kilde: Creative Review
AmericaSpeakingOut
25. mai 2010
Så håpløst kan det gjøres
IT-sikkerhetskurset ved NTNU inneholder en del som i klare ordelag forteller at "Privat e-post, eller ytringer på internett, skal ikke kunne knyttes til NTNU på en ufordelaktig måte." Det anbefales videre at de ansatte ikke omtaler verken arbeidsgiver eller dine egne arbeidsoppgaver eller prosjekter.
"IT-sikkerhet" går tydeligvis dårlig sammen med kommunikasjon.
Skjønt NTNU er heldigvis fremdeles en intitusjon med mange stemmer. "10 råd for bruk av sosiale medier" som er vedtatt av dekanmøtet har en mer fornuftig tilnærming. Her heter det blant annet:
"Du kan kommunisere om både positive og negative saker og hendelser, men tenk gjennom konsekvensene for NTNU før du publiserer noe. Dette gjelder også når du bruker sosiale medier på egne vegne, når dine lesere vet at du jobber eller studerer på NTNU."
Å tenke seg litt om er aldri dumt...
Reagerer på IT-retningslinjer - Universitetsavisa
21. mai 2010
Facebook - Vår tids telefon?
- Jeg er fullbyrderen av den offentlige mening, uttalte redaktøren i Bjørnstjerne Bjørnsons Redaktøren fra 1874. Utsagnet illustrerer hvordan aviser historisk nærmest hadde monopolmakt når det gjaldt meningsdannelse. Slik er det ikke lenger, skriver Anette Melbye under tittelen "Vår tids telefon" i Aftenposten:
Sosiale medier endrer maktbalansen mellom folk på den ene siden og institusjoner på den andre. Der hverken kan vi, eller vil vi, styre samtalen. Hierarkiet flates ut, og vi må se på organiseringen vår på nye måter.
Jeg diskuterer blant annet dette i avhandlingen Personal Publishing Environments - så om du er klar for å lese om dette på engelsk kan du følge lenken. Ellers får du vente på Tekst 2 null :)
I Morgenbladet kommer Marit Slotnæs med en oppfølger. Hun mener at de sosiale mediene slett ikke er så sosiale, og spør blant annet: Hva kan de sosiale mediene brukes til?
Den viktigste funksjonen er å undergrave autoritet, både personlig og formell. Hva betyr det hvis Dag og Tid-journalist Jon «Kongen av Facebook» Hustad strør om seg med negative karakteristikker av navngitte, offentlige personer som ikke er deltagere på de samme listene som Hustad, som ikke vet at de er under angrep og som dermed ikke får forsvart seg? Er han fortsatt journalist da? Hvor ble det av tilsvarsretten?
Facebook og Twitter er avansert sladreteknologi, perfekt designet for språklig og sjelelig inkontinens. Interne diskusjoner flyttes fra møterommet og ut i nettverket, for å dukke opp igjen som «journalistikk» i redigerte medier. Særlig Twitter er effektiv i så måte. En eneste setning er nok. «Venner» og «followers» tar seg av resten.
Det som legitimerer seg som en demokratisering av den offentlige samtalen, er i virkeligheten en reføydalisering. Samtalen kontrolleres og styres av uoversiktlige og familiære lojalitetsstrukturer. Innenfor og samtidig utenfor offentlighetens rekkevidde.
Oppdatering: 25.05.10:
Tillater meg også å sakse fra Paul Chaffeys svar - Sosiale medier, nyludditter og Morgenbladet - les det i sin helhet på hans blogg:
Det vitner jo om en viss prinsippfasthet å aldri ha vurdert å prøve Facebook som snart passerer 500 millioner brukere globalt. Man trenger jo ikke like det, men det er kanskje litt rart å være journalist og skrive om sosiale medier når man aldri har prøvd. Men på den annen side, ikke alle som skriver om mord har prøvd det. Det som kanskje er mer bekymringsfult er hvis man tror historien tok slutt med telefon og e-post. Siste mediabarometer fra SSB viser at det i aldersgruppen under 25 er langt flere som bruker sosiale medier hver dag enn som sender e-post hver dag. Man kan nok gå glipp av en del ting i årene som kommer hvis man insisterer på å få alt via e-post.
/../
Nå har det for så vidt blitt flere teknologiplattformer som brukes om hverandre offentlig og privat, som for eksempel nettopp den mobiltelefonen og e-posten som er nevnt tidligere. Men det som er helt sikkert er at sosiale medier bidrar ytterligere til å rive ned skiller mellom arbeid og privatliv, skiller som har vært opprettholdt av at det er noen bestemte fysiske steder der vi bruker tid på arbeid, og andre fysiske steder der vi er private og bruker tid på familie, venner og fritidsaktiviteter. Men er det en naturtilstand?
Da luddittene knuste fabrikker var det for å protestere mot at arbeidet ble flyttet fra hjemmene deres og inn i fabrikkene. Historisk har skillet mellom arbeid og privatliv vært mindre enn det er i industrisamfunnet og kontorsamfunnet. Det var mange praktiske grunner til at arbeid og privatliv flyttet fra hverandre og arbeidet endte opp i industrien og på kontorene, i fabrikkene var maskinene og i kontorene var dokumentene. I et kunnskapssamfunn er det annerledes.
20. mai 2010
I fly over Gullfjellet
Fløy over Gullfjellet i går kveld, og ønsket jeg hadde holdt meg på bakken.
17. mai 2010
Monsterjournalistikk, svineinfulensa og annet som kan ta livet av en stakkar
Geelmuyden gjorde noe vi i mediene altfor sjelden gjør: Han så seg tilbake. I stedet for å betrakte svineinfluensaen som yesterday's news, arkivert på et støvete lager sammen med fugleinfluensaen, kugalskapen og Y2K-viruset, minnet han oss om advarslene fra WHO om at hele menneskeheten var truet, samtidig som mange av pandemirådgiverne i WHO mottok lønn og bonus fra vaksineprodusentene. Nå viser tallene fra Statens Legemiddeltilsyn at det er registrert 4290 bivirkninger av vaksinen, ti nordmenn er døde, mens 27 spontanaborter settes i forbindelse med vaksinen Pandemrix, som Norge valgte.
Monsterjournalistene kommer! - Stavanger Aftenblad
16. mai 2010
14. mai 2010
Danmarksplass Streetart Gallery
Ny versjon den 14. mai 2010. Det hele har fått et navn Danmarksplass Streetart Gallery
Nå er jeg ikke så bevandret i Bergens gallerier, men det hender da fra tid til annen at jeg tar turen innom en utstilling. Få kunstopplevelser kan imidlertid måle seg med forventningen til hva som kan ha skjedd i løpet av natten, når jeg tar turen innom Danmarksplass på vei til jobb.
Det store verket avbildet her er bare en del av helheten. Det skjer i tillegg mye spennende i form av mindre arbeider.
9. mai 2010
I bunkeren til NDLA
mellom linjene
Dette er en vri på sjangeren "fansubbing", som har fått et oppsving med enkelt teksting på YouTube. Det finnes også dedikerte nettsteder med undertekster til hele filmer, men det er en annen sak.
I tilfellet Der Untergang har filmselskapet sett seg lei på alle parodiene, men ifølge en artikkel i Dagbladet fungerer det ikke alltid så bra å motsette seg denne formen for kreative ytringer.
7. mai 2010
3. mai 2010
The Battle of Midway - 1942
Dette gir anledning til enkryssposting fra Filmarkivet. John Fords "The Battle og Midway":
Filmen må vel langt på vei karakteriseres som propaganda, men den fikk likevel Oscar for beste dokumentarfilm i 1943.