Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er særlig opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til roboter, det lokative lydmediet Auditor, utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. For tiden er jeg særlig opptatt av sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

20. juni 2018

Robotassistert undervisning

Denne våren har jeg holdt på med å rigge et prosjekt knyttet til det vi har valgt å kalle Robotassistert undervisning. Sammenhengen er dels den kommende satsingen på programmering i skoles dels en mer generell interesse for hvordan skoleroboter med talegrenesnitt kan utnyttes i undervisningen. Derfor drar vi i gang et prosjekt på grunnskolelærerutdanningen for nettopp å se på bruken av roboter i et tverrfaglig perspektiv.

Jeg sakser litt fra prosjektbeskrivelsen og forarbeidene til denne:

Høsten 2016 ble det innført programmering som valgfag ved 150 skoler i Norge, som et prøveprosjekt i ungdomsskolen, med en egen læreplan. I 2017 ble det åpnet for at koding kan være valgfag ved alle ungdomsskoler.

Det enkleste er gjerne å kode for å skape uttrykk på skjerm eller for styring av enkle fysiske funksjoner. Dette kan gi en litt for snever inngang til  hvordan programmering og koding kan brukes tverrfaglig i skolen.

I 1938 gjorde BBC en adaptasjon av Capeks skuespill. Slik visualiserte man roboter for 80 år siden
Roboter og læring
Ordet "robot" ble første gang bruk av den tsjekkiske forfatteren Karel Capek i skuespillet R.U.R (Rossum Universal Robots, 1921), hvor "robota" betegner en "slave" eller "servitør". Stykket handler om hvordan folk utvikler maskiner for å erstatte arbeiderne. Dette perspektivet er fremdeles dominerende, i den forstand at vi først og fremst snakker om robotisering i en form som knyttes til ulike former for automatisering.

Dagens roboter kommer  i mange former, fra rene programvarebaserte roboter til fysiske artefakter med avanserte taktile egenskaper. Også i sistnevnte kategori er imidlertid alle funksjonene styrt ved hjelp av programvare. Programvare bidrar til og delvis overtar styringen av stadig flere funksjoner i samfunnet ("Software Takes Command", jmf Manovich, 2008) og programvarestyringen gjør at mange av de samme egenskapene som vi finner i dataspill også kjennetegner roboter. Vi finner for eksempel den klare regelstyringen igjen i de underliggende mekanismene, som også kan knyttes til såkalt maskinlæring der programvare kjenner igjen ulike aktiviteter og gir respons som passer inn i sammenhengen. 

Mubin m fl (2013) definerer ”educational robots”, eller læringsroboter, som en teknologi hvis formål er å legge til rette for læring og øke læringsutbyttet. Programmerbare roboter tillater lærere og elever å konstruere og styre roboter. De fleste eksemplene på bruk av roboter i skolen har i hovedsak hatt en realfaglig tilnærming som utgangspunkt og en kan med fordel utvikle læringsmetodikk i et enda mer tverrfaglig perspektiv. 

Fysiske roboter gir anledning til å lære hvordan denne typen maskiner styres og gir elevene en inngang til programmering og logisk tenkemåte på andre måter enn ved rent skjermbaserte løsninger. Dette gir oss et perspektiv på bruk av roboter med direkte relevans for mange former for læring og innovasjon. Dette handler ikke bare om at studenter og elever lærer å styre roboter, men i også om et mer overordnet perspektiv der en undersøker, reflektere over og diskuterer hvem som bruker roboter til hva og hvordan dette påvirker samfunnet

Robotisering binder sammen et detaljnivå, knyttet til prosesser og styring, og et makronivå, knyttet til eierskap til produksjonsmidler, nye former for produksjon etc. Dette henger igjen nært sammen med spørsmål knyttet til økonomisk utvikling og bærekraft, med potensiale til å fullføre ferden vekk fra industrisamfunnet – en ferd påbegynt gjennom nettverkssamfunnet (Castells) – og inn i et mulig, fremtidig robotsamfunn. Robotisering vil trolig introdusere en rekke interessemotsetninger i samfunnet, motsetninger som undervisningen må evne å utsette for kritisk refleksjon: robotiseringen kommer ikke bare til å løse problemer, men vil også skape nye problemer.

Det er lett å fremskrive dystopiske fremtidsscenarier i møte med ny teknologi, og kanskje med roboter i særdeleshet. Samtidig er rimelig robotteknologi er på full fart inn i massemarkedet, og mange av  løsningene kan utvikles og anvendes innen undervisning. Ikke minst kan dette knyttes til programmering, der roboten er en fin måte å koble sammen algoritmisk tenkning og fysiske omgivelser. Roboten tilfører mange fysiske kvaliteter som blir annerledes enn om en kun programmerer for skjerm. 

9. juni 2018

Støtt rettspraksis.no!

Foto: Gellinger
Rettspraksis.no er for tiden stengt grunnet søksmål, men skal gjenoppstå.

Prosjektet  har som mål å gjøre dommer tilgjengelig for allmenheten. Problemet er nemlig at den offentlige stiftelsen Lovdata ikke gjør alle tidligere dommer fritt tilgjengelig over tid. Dvs du må som privatperson betale 12.500 kroner årlig for tilgang til rettsavgjørelser. I praksis er resultatet at det kun er profesjonelle aktører som får tilgang til historiske dommer, som er som kan være vesentlige for å vurdere en pågående sak. At denne typen offentlige dokumenter skal være tilgjengelig for alle, i søkbar form på nett, burde være selvsagt. Men slik er det ikke.

Rettsprakis.no er viktig å støtte. De skriver dette om bakgrunnnen på sine nettsider:

Les anken!

Dugnadsprosjektet Rettspraksis.no ble åpnet 17. mai 2018 for å gi vanlige borgere tilgang til rettsavgjørelser, f.eks. høyesterettsdommer. Rettsavgjørelsene er offentlige dokumenter som vi alle har betalt for, og da skal vi også fritt kunne lese dem.

Lovdata er en stiftelse som på vegne av staten publiserer lover og rettsavgjørelser. Tidligere ble lover og rettsavgjørelser publisert på papir, men nå har Lovdata overtatt rollen som formidler av slik digital informasjonen fra det offentlige. For å gi en privatperson tilgang til rettsavgjørelser tar Lovdata 12500 kroner årlig. Lovdata har bygget opp et fond på mer enn 35 millioner kroner fra slike abonnementsinntekter.

Torsdag 31. mai saksøkte Lovdata to av personene som har jobbet med rettspraksis.no. Lovdata mener rettspraksis.no er ulovlig og Oslo Byfogdembede fattet raskt en kjennelse i tråd med Lovdatas påstander.

«Rettspraksis.no ble stengt på under 24 timer, kun basert på Lovdatas påstander. Det er et grunnleggende prinsipp at begge sider i en sak skal høres, og terskelen for å stenge nettsted bør være svært høy i Norge», sier Håkon Wium Lie, en av deltagerne i dugnadsprosjektet. «Vi ble også idømt saksomkostninger på over hundretusen kroner. Uten at vi fikk forklare oss.»

«Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettavgjørelser. Rettavgjørelser er ikke vernet etter åndsverksloven og alle skal ha fri tilgang til disse viktige dokumentene», sier Fredrik Ljone, initiativtaker til rettspraksis.no.

I Lovdatas begjæring som overbeviste dommeren spekulerer Lovdata i at dugnadsgjengen har brukt nettroboter («crawlere») for å melke databasen til Lovdata. Åndsverkslovens paragraf 43 er sentral for Lovdata, den gir databaser et vern som varer i 15 år.

«Lovdata tar feil om hvordan vi har funnet gamle høyesterettsdommer. Dommene ble publisert på CD-ROM av Lovdata på 2000-tallet. Jeg har selv lånt slike dataplater på Nasjonalbiblioteket», sier Håkon Wium Lie.

«Spørsmålet i vår sak går på Statens informasjonsplikt og hvorvidt rettsavgjørelser på samme linje som lover og forskrifter må gjøres tilgjengelig for allmenheten», sier advokat Halvor Manshaus fra Advokatfirmaet Schjødt AS, som bistår rettspraksis.no. «Her er det snakk om materiale som er av betydning for å føre kontroll med domstolene og sette seg inn i gjeldende rett, altså har dette en sterkt prinsipiell side.»

Rettspraksis.no har fått støtte for synet om fri tilgang fra Norsk Redaktørforenings generalsekretær. «Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om», skriver Arne Jensen i en kronikk i Advokatbladet, også publisert hos Medier24.

«Kampen som Rettspraksis.no har startet for å spre rettsavgjørelser til allmennheten, blir desto viktigere når Oslo byfogdembete påla å fjerne alle rettsavgjørelser på nettsiden uten forutgående muntlig forhandling og på grunnlag av Lovdatas feilaktige saksfremstilling. Dette dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon, og kjennelsen innebærer et inngrep i ytringsfriheten.» sier Medierettsadvokat for Norsk Journalistlag (NJ), advokat Ina Lindahl Nyrud.

Vårt prosesskriv, hvor vi ber om muntlige forhandlinger (ankemuligheten ved midlertidig forføyning), ble sendt til Oslo Byfogdembede i dag, 8. juni 2018.

5. juni 2018

Økokritiske perspektiver på barnelitteratur

Gratulerer til redaktører og forfattere knyttet til forskergruppen NaChiLitCul som er ute med Ecocritical Perspectives on Children's Texts and Cultures - Nordic Dialogues. Jeg synes også dette er gøy, for selv om jeg ikke har skrevet noe til denne utgivelsen så har jeg hatt en hånd med i laget når det gjelder coveret. Dermed endte en utsikt mot Sydpolen (Søre Gullfjellstoppen) opp på forsiden, sammen med en tungt manipulert versjon av en gammel tegning av Hans og Grete.

Litt "funfacts". Jeg liker å bruke de samme verktøyene som jeg setter studentene til å bruke gjennom undervisningen. Så også her.
Vi bruker mye av den samme arbeidsmetoden i forbindelse med oppgaver knyttet til å lage plakater mm. Joda en får enda større fleksibilitet med mer dedikerte verktøy, men dette er et knippe gratis verktøy som lærere enkelt kan ta i bruk i skolen, og som fint kan utnyttes i det som vel må sies å være en profesjonell sammenheng.

3. juni 2018

Re-Vision in 180 Degrees

Ved ulike anledninger har jeg lekt meg med forholdet mellom bilde og kode. Ideen er enkelt, knyttet til at bilder kan redigeres som tekst i en vanlig teksteditor. I forsøket jeg gjorde tidligere fjernet jeg kode inntil bildeinformasjonen forsvant. Denne gangen er koden kun flyttet tilfeldig rundt, 180 ganger. Alle bildene lagt sammen til en video blir dermed som dette:



1. juni 2018

– Det var litt rart ...

Publikum i midten, høyttalere rundt og musikere og dirigent i forflytning.
– Det må være lov å si at dette var litt rart, sa jeg til kona da vi gikk fra konserten Mouvance III.
– Men det visste du jo, svarte hun. Rett nok. Sampling, 16 høyttalere og middelaldermusikk med musikere som flytter seg rundt fristet.

Likevel er først etterpå har jeg fått med meg at dette var avslutningen på prosjektet Wheels Within Wheels og at det skulle være rart. Jeg liker egentlig å stille uforberedt, jeg holder på ideen om et åpent sinn, men her skulle jeg gjerne fått med meg introen.

30. mai 2018

VR-lounge i Grieghallen

Festspillene i Bergen inviterer til VR-lounge i Grieghallens foajé, et gratis tilbud som absolutt anbefales. Her kan du se og høre Philharmonia Orchestra, London, som The Virtual Orchestra. Med hodetelefoner og et sett VR-briller blir du satt til Southbank Centre i London i sentrum av orkesteret mens de spiller den siste satsen av Sibelius’ femte symfoni. Dette er er en god produsert, men likevel ganske standard sfærisk video. Riktignok med 3D-lyd, men jeg hadde selv litt trøbbel med å høre at dette fungerte.


Siden jeg ikke kan vise videoen av orkesteret får dette bli demonstrert ved en video fra åpningsscenen av Hamlet, ved DNS, som jeg tok i forbindelse med en forløper til nettstedet teaterdialoger.no. Ideen er enkel og velfungerende: kamera gjør opptak i alle retninger og videoen spilles av som en sfære som du kan snu deg i. På den måten plasseres du inne på scenen:



En litt triviell, men likevel viktig observasjon: i Grieghallen blir brukerne satt på stoler i riktig høyde i forhold til sensorene som registrerer bevegelse. I det første tilfellet benytter de Playstation VR. Problemet var bare at disse stolene ikke lot seg dreie. Det er faktisk et problem når en ser på noe der poeneget er at en kan snu seg helt rundt.

Jeg tenkte nok ellers at opptaket av londonfilharmonien kunne vært erstattet med et opptak av Bergen filharmoniske orkester. Dette er det flere av UH-miljøene i Bergen som jobber aktivt med, blant annet undertegnede gjennom prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid. Her er tanken å jobbe med relativt enkle produksjonsformer der en kan utnytte sfæriske medier for å hente uteopplevelser inn i klasserommet. Senter for nye medier jobber også  med dette, Teklab-studentene ved UiB likeså.

Beslektede prosjekter er Virtuelle Vingen der en benytter mye av den samme teknologien som HVL jobber med ved Fjell festning. Filmen til høyre viser Øyvind som er ute og fotograferer med drone for å skaffe et grunnlag for en 3D-modell laget ved hjelp av fotogrammetri – på samme måte som de gjør i det nevnte prosjektet i Vingen. Ved HVL er det også studenter involvert i dette arbeidet.

Tilbake til VR-loungen i Grieghallen. Om den første filmen lignet noe jeg hadde sett før ble jeg adskillig mer løftet av fiksjonsfilmen "My Name Is Peter Stillmann". Dette er en fire minutter lang forestilling inspirert av den amerikanske forfatteren Paul Austers City of Glass. Ministykket setter publikummeren i sentrum av den besynderlige fortellingen om Peter Stillmann.

27. mai 2018

Roboter med Microbits

For tiden er jeg involvert i mange forskjellige prosjekter som involverer koding, og der møtene mellom kunst og håndverk og andre fag er det som interesserer meg. Sist fredag tok jeg og Andrea turen til Ingvild og Øyvind på Knappskog skule, hvor HVL er involvert gjennom desentralisert kompetanseutvikling. Tanken er å jobbe med dem for å utvikle et skaperveksted, både i skolen og ved HVL.

Klassen til Øyvind bygger enkle roboter. Det var flere flotte utgaver, men denne var den eneste jeg tok en liten video av:


Mye annet gøy også:

   


19. mai 2018

Pave Frans om dagens finanssystem

Som en som til tider mener det er litt for mange økonomer i verden så er Vatikanets “Some Aspects of the Present Economic-Financial System” tanker jeg lytter til. I rapporten kommer Vatikanet og pave Frans med kritikk av dagens finanssystem.

Dette maleriet fra 1540, malt av Marinus van Reymerswaele, viser en pengeveksler og hans kone. På den tiden forbød den katolske kirke utlån av penger.
Dette var etter at Giovanni di Bicci de' Medici hadde grunnlagt verdens første profesjonelle bank, Banco dei Medici. I løpet av 1400-tallet gjorde dette Medici-familien til en av Europas rikeste før det hele gikk over ende etter knapt hundre år.

Vatikanet peker på hvordan «økonomiske og finansielle problemer opptar vår oppmerksom som aldri tidligere på grunn av den økende innflytelse de har på menneskehetens materielle velvære».

Videre advares det mot umoral i finansmarkedene.

«Det er ikke umoralsk å bare tjene penger, men å benytte ulik informasjon til egen fordel, å skape enorme fortjenester som er skadelig for andre eller å utnytte en dominerende stilling for å tjene penger på bekostning av andre».

Tiltredes!



14. mai 2018

Svært tidlig morgen på Løvstakken

Det begynte så bra i går kveld. Tak over hode og byens beste utsikt.


Litt dårlig forarbeid på senkvelden, samt lite feste i grunnen: i alle fall. kl 04.10 kommer et realt vindkast og tar med seg hele gapahuken. Opp å stå!

Hedigvis er det flere som er tidlig oppe:

8. mai 2018

Innstillling til ny åndsverklov

Nå er innstilllingen til ny åndsverklov her. Viktig sak, som kanskje ikke så mange får med seg.

Av størst betydning i min hverdag er forslaget til ny Åndsverkslov §43. Her forslås det at fremføring i ordinær klasseromsundervisning skal defineres som å foregå innenfor det private området, og derfor ikke vil være omfattet av rettighetshavers enerett:

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Supert! En rekke unntak og noen snublesteiner, bl a knyttet til betalingskurs, men det er i og for seg ikke urimelig. Det rydder i det minste litt i et felt som ikke har vært spesielt enkelt å navigere i for en lærer.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

Bra avveining mellom åndsretten to hovedhensyn:



I forslaget til ny åndsverklov var §71 om åndsverk skapt i arbeidsforhold mye diskutert. Denne paragrafen tror jeg undervisningssektoren skal være glad for at ble fjernet. Denne var formulert slik:

Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Dette skapte såpass mye brudulje at Regjeringen på sine nettsider fant det nødvendig å komme med en forklaring. I fjor gikk debatten da det var høring i Stortinget, og etter aksjonerte fra en rekke artister kunne NRK melde at opphaverne har blitt hørt.

Forslaget var muligens ikke så dramatisk gitt at det gjeldende ulovfestede prinsippet i norsk rett går ut på at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold, hvis det ikke er gjort andre avtaler, overføres til arbeidsgiveren hvis det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål og at arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet er å skape slike verk.

Jeg er også glad for at ingen klusset med sitatretten, § 29, den består uendret:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

§6 Bearbeidelser mv. er også beholdt. Her heter det blant annet:

Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.

"Nye og selvstendige verk" blir her det sentrale. Jeg pleier å bruke dette eksempelet:


3. mai 2018

Virtuell vandring

Jeg synes denne standen til HP var spennende. Ikke minst fordi det henger sammen med min egen interesse for sfæriske medier, og dermed innlegget "Fagformidling med sfæriske medier", som jeg holdt i et tilstøtende rom.

Demone vi fikk se var knyttet til et boligprosjekt. Dette var en modell som ble rendret i sanntid, med naturtro skygger og det hele, og dermed ganske langt unna mine studenters avfotografering av pappmodeller. Samtidig jobber vi med de samme problemstillingene, visdualisering av rom, i vår ende med svært rimelig teknologi:

Ideen er enkel: bygg en modell i skala 1:10. Sett inn et kamera der linsen står 14-15 cm over grunnplanet. Et sfærisk bilde gir dermed inntrykk av å være i et rom, sett fra synsvinkelen til et barn med høyde på 140-150 cm.

Der sfæriske kamera og visning på mobiltelefoner har blitt svært rimelig er kostnadene til utstyr og produksjon langt høyere knyttet til HP VR Backpack. Men ytelsen var imponerende og åpenbart en teknologi som er interessant i mange sammenhenger.

Ved HVL Bergen er det laget en modell som ville kunne oppleves med denne teknologien:

Sfæriske medier under Læringsfestivalen

Kort innlegg om "Fagformidling med sfæriske medier", knyttet til prosjektet "Interaktivt virtuelt feltarbeid", støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet.


Bra oppmøte og fint publikum. Klikk og dra i bildet nedenfor for å utforske salen:

  R0010605

Jeg forsøkte å vise noen eksempler på hvordan svært rimelig og brukervennlig kamerateknologi kan benyttes på ulike måter. Med et kamera til en drøy tusenlapp kan jeg i løpet av noen sekunder ta et bilde som det du ser ovenfor (du ser det som en sfærisk visning når du kan "snu deg rundt" i sfæren).

Teknologien lar oss se på en annen måte enn med et tradisjonelt kamera. Videoen i presentasjonen, fra padletur ved Folgefonna, viser også hvordan en kan observere seg selv. Videre er jeg interessert i det jeg kaller "stedsforflytning", dvs hvordan jeg han ta med studenter til steder de ellers ikke vil komme, samt hvordan studentene selv kan være produsenter og plassere sine arbeider i nye sammenhenger. Konklusjonen min er at her er det en fullt ferdig utviklet teknologi som fremdeles har et uutforsket potensiale.

Mange tenker gjerne for avansert. Det kan være kjempedyrt å simulere (VR) med datagenerert grafikk. Sfæriske bilder og video fikser du selv :)

Selve presentasjonen:

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket