Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

20. januar 2018

La Mer

Mange har satt musikk til Many Rays L'Étoile de mer, en kunstfilm fra 1928. Uten ambisjoner om å tilføre det feltet noe har jeg brukt filmen som bakgrunn for litt lydsnekring, mest for å gjøre meg noen erfaringer:

19. januar 2018

Forandringer av et landskap

Fra kontoret til Ture, hvor vi for tiden sitter å skriver, ser vi ut på gravemaskiene. De river byggene hvor høgskolens nybygg skal komme. Dette skjer samtidig med at Dag, Tures kollega, kommer inn med Jörg Müllers Alle Jahre wieder saust der Presslufthammer nieder oder: Die Veränderung der Landschaft, første gang utgitt i 1973. Boken tar for seg hvordan et åpent landskap over noen år transformeres fra bondeland til by og industri – en smått dystopisk fortelling, med klare referanser til den tiden utvikling av økosofien, "en normativ eller normgivende disiplin. Den forsøker både å stille opp normer for menneskets forhold til naturen (og altså også for hverandre) og å avgi og begrunne verdidommer om faktiske og forventede begivenheter og prosesser i naturen, særlig om dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig planlegging og handling. Mangfold og likevekt (balanse) er sentrale verdier i økosofien".

I Müllers fortelling er det gravemaskinen som river huset, som lenge er det sentrale elementet i tablåene.


Det første jeg tenkte på da jeg så Jörg Müllers tankevekkende tablåer var en bildefortelling fra min egen barndom. Samme år kom nemlig en ganske annen historie utpå norsk. Jeg tenker på Mike Mulligan and his steam shovel, en amerikansk barnebok skrevet og illustrert av Virginia Lee Burton. På norsk ble til fortellingen om gravemaskinen Gunda. Skrevet i 1939, men altså utgitt på norsk i 1973.

16. januar 2018

Støtte til prosjekt om VR og AR i lokaljournalistikken

Sju nye prosjekt får forskningsstøtte fra UH-nett Vest, deriblant et om Virtual - og Augmented Reality i lokaljournalistikken som jeg er med på sammen med Lars Nyre (UiB) og Ana Sanchez Laws (HiVolda). Prosjektet bygger først og fremst videre på "INJECT - Innovation Journalism Enhanced Creativity Tools», et prosjekt hvor UiB er partner og som er finansiert av EUs forskningsprogram Horizon2020. Samtidig blir prosjektet også en videreføring av noe av det FoU-arbeidet jeg allerede holder på med i forbindelse med Interaktivt virtuelt feltarbeid, finansiert av Norgeuniversitetet.

Det aktuelle prosjektet ble endelig utformet i forlengelsen av seminaret om sfæriske medier, som UH-nett Vest sin forskergruppe for IKT og medier arrangerte i desember 2017.

I det delprosjektet jeg kommer til å være mest involvert ønsker vi å gjennomføre en første prototyping av et konsept for opptak ved hjelp av sfærisk video og lyder. Sfæriske opptak fanger informasjon i alle retninger ut fra kamera og mikrofon. Disse opptakene kan benyttes for sfærisk visning, hvor brukeren selv styrer hva som til enhver tid skal vises. Opptakene kan likevel også brukes på andre måter, hvor en produserer for tradisjonelle videoformat med stereo lyd. Dette krever en produksjonsmetodikk som ennå ikke er utviklet, og langt mindre testet i produksjonsmiljø med begrenset ressurser. Teknologien åpner likevel mulighet for å hente ut en rekke utsnitt fra et sfærisk bilde, samtidig som en kan mikse korresponderende stereo lyd med utgangspunkt i et sfærisk / ambisonisk lydopptak. Dette er ideer som dels bygger videre på tanker og erfaringer jeg har gjort meg etter å ha eksperimentert med andre former for 4K-video.

Selve ideen er ikke unik. Spesielt har mange tenkt på mulighetene sfæriske videoopptak gir for perfekt digital stabilisering. Facebook snuser på løsninger, det samme kommer til Adobes programvare gjennom oppkjøpet av Skybox. Samtidig er selskap som Rylo blant de som allerede er på ballen i forhold til å endre utsnittet i postproduksjon. Det er likevel mye å ta tak i i forlengelsen av dette, ikke minst knyttet til lydsiden.

Dette henger også, i alle fall potensielt, løselig sammen med YouTubes  annonsering av VR180 med tilhørende kamera.

Paperet med den klingende tittelen "It takes just one shot" er allerede så smått påbegynt....

Som jeg er inne på fra tid til annen så står utdanningssektoren ovenfor mange av de samme teknologiutfordringene som pressen. Det treffer utdanning på en annen måte, men mange av de løsningene som en ser på kan anvendes på begge disse formidlingsfeltene. Når jeg går løs på sfærisk video er det dermed med blikk i flere retninger (bokstavelig talt), der en produksjonsmetodikk også kan finne anvendelse innenfor undervisning.

9. januar 2018

Sitatrett

Opphavsrett er ikke så enkelt. Jeg hadde en lang forelesning for studentene i dag, der vi blant annet snakket om sitatretten, definert i Åndsverkloven §22.

I kveld sitter jeg i en annen sammenheng og leser en rapport om campusutforming. Her står det om rettigheter:
Det er tillatt å sitere fra denne rapporten for forskningsbruk eller annen ikke-kommersiell bruk – forutsatt at gjengivelsen er korrekt, at rettigheter ikke påvirkes og at den siteres korrekt. All annen bruk krever skriftlig tillatelse.
Dette er ganske forvirrende. Kriteriet for om noe er sitat eller ikke handler absolutt om sammenhengen sitatet inngår i og hvordan noe gjengis, men hvorvidt det er snakk om "forskning eller annen ikke-kommersiell bruk" har imidlertid fint lite med saken å gjøre.

Arbeidsgivere vil ha digital kompetanse

Næringslivstopper har en ting felles når de er på jakt etter nye ansatte: De leter etter folk med digital kompetanse.

– Alle jakter på det uspesifiserte «digital kompetanse», sier den erfarne næringslivslederen Gro Brækken, til DN.no. Hun er generalsekretær for Norsk institutt for styremedlemmer.

Innenfor utdanning er vi jo vel kjent med digital kompetanse og digitale ferdigheter, men kanskje mest på papiret. At digitale ferdigheter er en av de fem basisferdighetene kan knapt sies å være noe som kommer til uttrykk i alle fag i lærerutdanningen. Dvs, det gjør det nok, men neppe i tilstrekkelig grad. Noe av problemet er nok at dette ikke kan knyttes direkte til spesifikke fag. Dermed har ingen et overordnet ansvar, noe som lett gir tilfeldigheter større spillerom. Det er ikke en helt enkel øvelse å brøyte plass til digitale ferdigheter i fag som har lange tradisjoner tuftet på det analoge.

På toppen av det hele er digitale ferdigheter noe som slett ikke er enkelt å definere, noe som gjenspeiles i nivåbeskrivelsene.

Redningen, skjønt ikke helt tilfredsstillende, er Brækken som slår fast:

– Det handler i bunn og grunn om å ha evne og vilje til å lære. Den kompetansen kan ikke kjøpes. Den må læres.

Essensen av dette er en gammel erkjennelse: den viktigste faktoren for læring er nysgjerrighet, noe som innebærer at lærere, studenter og elever må ha mulighet til å ta noen sjanser. Det motsatte av målstyring vil nok mange si.

7. januar 2018

Brødet og eselet

Det er ikke alt for ofte jeg hører på radioen og tenker at "det var smart sagt" for i neste øyeblikk å glise bredt. Det skjedde med duoen Gunnar Wærness og Henrik Skotte, som presenterte tanker og eksempler fra den nyutgitte boken Del likt (utdrag).

Duoen "Brødet og eselet" har gitt ut en bok med snåle (i ordets mest positive betydning) bilder, et knippe herlige låter med tilhørende dikt og underlige lyder.

Disse karene traff noe hos meg: om du tenker på å få noe gjort: gjør det og det er best at du gjør det selv. Så blir kanskje resultatet uforutsigbart, noe som er en sentral del av poenget.

De sa forresten noe sikkelig bra om kunst. I retning av: det som betyr noe er ikke hva kunstneren kan ha ment, men hva den som opplever legger i det og dermed får ut av det.

Lytt til 11 låter som ligger litt på siden av det du hører til daglig.


Aftenposten skriver blant annet dette om boken:
Men den snodige forestillingsverdenen som manes frem, er ikke vanskelig tilgjengelig i seg selv. Den krever kun en levende fantasi av leseren. Faktisk er Del likt kanskje mer tilgjengelig for barn enn litterære kjennere, fordi kategoriene i språket fortsatt er mer fleksibel hos de yngste av oss. Bruken av muntlig trøndersk forsterker det ujålete ved prosjektet.

1. januar 2018

Godt nytt år

Så er det bare å finne noe å strekke seg etter i 2018 – eller kanskje strekke ut en hånd.


4. desember 2017

Transklusive linker i Google Presentasjoner og et slags gjensyn med eLogg

Om jeg har sett for meg en "mission" i yrkeslivet må denne knyttes til forsøket på å ligge litt i forkant. Med det kommer også en erkjennelse av at jeg ofte ikke lykkes, samt en uggen følelse av at jeg lykkes sjeldnere i dag, sammenlignet med for noen år siden. Dermed et tilbakeblikk til utviklingsprosjektet eLogg, et læringsstøttesystem som jeg hadde mer enn en finger med i utviklingen av for mer enn ti år siden.

eLogg ble designet fra grunnen av for å legge til rette for elevproduksjon av tekster. Bakgrunnen var dels min egen interesse for blogging, som jeg den gang som nå brukte som en brekkstang for å skrive ut egne tanker, kombinert med et syn på læring knyttet til synlighet (vi lærer kanskje mest av å se hvordan våre likemenn og -kvinner løser oppgaver som ligner de vi selv skal løse). Jeg skrev om dette fra ulike perspektiver: Strategies and tactis in education, Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre, mm – mye som etterhvert fikk plass i doktoravhandlingen min.

Men til saken: I eLogg hadde alle elevene sine individuelle skriveflater, utformet som blogger for å gi en så kort vei som mulig mellom tanke og publisert tekst. I tillegg til bloggene hadde eLogg et eget nettbasert presentasjonsverktøy. På den tiden skrev jeg presentasjonene mine i HTML og kjørte disse i fullskjermmodus i Opera – en løsning som ga meg stor frihet til å manipulere teksten i ulike formater. Jeg begynte dermed aldri å bruke Powerpoint, noe jeg har holdt på siden. Som et alternativ til metoden med Opera utviklet Eric Meyer S5: A Simple Standards-Based Slide Show System. Som kunne gjøre mye av det samme i andre nettlesere. Litt fikling med CSS og du fikk det utseendet du ønsket, samtidig som en beholdt høy grad av tilgjengelighet for brukere med spesielle behov. På bakgrunn av S5 laget daværende Websys prosjektverktøyet i eLogg, der elevene kunne hente inn poster fra sine egne logger inn i felles prosjekt. Hver enkelt elev beholdt i utgangspunktet redigeringstilgang til sin post, som ble en side i presentasjonen, men kunne også dele redigeringstilgang med de andre i prosjektet. Dette var en form for gjenbruk som langt på vei oppfylte det hypertekstens fra, Ted Nelson, betegnet som transklusive linker. Se "Hent tekst fra egen logg", nedenfor:


eLogg ble utviklet i 2003, flere år for Google kom med den nettbaserte versjonen av Presentasjoer i Google Docs. Nå, i 2017, kommer de omsider etter og tilbyr en form for transklusjon som minner om den vi implementerte i eLogg.


Som mye annet jeg har fingrene i blir det med gode ideer, noen ganger fullskala prototyper, men alltid uten forsøk på kommerisalisering. Så også med eLogg. Tjenesten ble nemlig godt mottatt ved alle skolene vi testet det, men uten apparat til å omsette dette til en kommersiell tjeneste ble det hele lagt ned.

Interesserte kan lese mer i det som på mange måter ble den endelige oppsummeringen av dette prosjektet: prøveforelesningen min "Citical Vocabulary in the Analysis of an elogg Case" (presentasjon) og i tekstversjon.

Det er også verd å nevne at eLogg ble til gjennom utviklings og forskningsmidler fra daværende ITU. Midler som bidro til betydelig innovasjon på feltet utdanning og digitale medier, noe det dessverre ble slutt på da IKT-senteret overtok skuta.

Alt henger løst sammen (small pieces loosly joined) og nettopp Google Presentasjoner ble det som fikk meg til å forlate fullskjermsvisning i Opera og S5. Kanskje er tiden kommet for at skikkelig samskriving når utdanning – veien dit går nok gjennom Google: beste verktøy og best pris (gratis).

22. november 2017

Parodi og opphavsrett

Faksimile Medier24.no

Scanpix vil ha oss, dvs i første omgang Petter Northug, til å betale for bilder han har brukt i parodier på Instagram. Saken er interessant, også for undertegnede fordi jeg lar studentene jobbe med politisk satire i en manipulasjonsoppgave. Studentene får riktignok innføring i hvordan de finner bilder som kan benyttes fritt, men i slike tilfeller bør en kunne benytte også andre typer bilder. Senest i dag var jeg i praksisbesøk, der studenter hadde benyttet den samme oppgaven med elever i grunnskolen. Northug kan i den sammenhengen vise seg å være inspirerende.

Jeg synes at ytringsfrihetsfanen blir holdt opp i litt for mange sammenhenger, men her mener jeg det er på sin plass. Northug, som riktignok ikke har laget parodien selv, kommer ved å publisere dette med en ytring som fremmes i et ganske presist visuelt språk. Ytringen lener seg åpenbart på et eksisterende verk (fotografiet), men tilfører det totale noe nytt som skiller det vesentlig fra originalen.

Remiks laget av William Brekke
Spesielt når det gjelder den fiktive dialogen mellom Vidar Løfshus og Tor Arne Hetland kan jeg ikke skjønne annet enn at dette ikke bare er en parodi, men et nytt, selvstendig verk, som ikke på noen måte kan forveksles med originalen. Ut fra en slik vurdering vil bruken være tillatt, vederlagsfritt, jmf åndsverkloven §4:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Om en ikke ser på dette som selvstendige verk gjenstår spørsmålet om parodi. Parodi nevnes riktignok ikke i åndsverkloven, men i forbindelse med en sak ført for EU-domstolen i 2014 skriver Advokatfirmaet Ræder om Parodi og opphavsrett—hva kan man spøke med?

EU-domstolen la til grunn at parodibegrepet er et selvstendig EU-rettslig begrep, og skal ha det samme innholdet i EU. Begrepet skal ifølge domstolen tolkes ut fra alminnelig språkbruk.

Ifølge EU-domstolen er et vesentlig kjennetegn ved en «parodi» at den er et uttrykk for humor og latterliggjøring. Videre er det ikke et krav til at parodien at den må være et originalt verk i seg selv. Det er tilstrekkelig at parodien forstås som en referanse til originalverket, samtidig som den viser forskjeller fra originalverket.

Advokatfirmaet skriver videre at Norge ikke har implementer opphavsrettsdirektivets parodiunntak, men det er sikker rett at hvis en parodi kan sies å være et selvstendig verk, så er det ikke et inngrep i rettighetshaverens verk etter åndsverksloven § 4, første ledd. Parodiunntaket i EUs opphavsrettsdirektiv krever ikke at parodien er et selvstendig verk, en parodi er et unntak fra rettighetshaverens enerett.

14. november 2017

Sfærisk stillbildefilm - Arkitekturvandring

Forsetter der jeg slapp i går, men i en ny test i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.



Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i Finalcut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.


Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.

13. november 2017

Spheric short film - "Last Snow"

Among the more existing things I can do at work is to surprise myself. That is not always easy, but with the help of technology it happens from time to time. Simple expressions can be transformed into something one did not expect.

I am currently working on a simple method to create spheric videos, and in order to test the concept I made a short fiction. I was quite pleased by the result, which actually surprised me and became close to as surreal as I had hoped for.



I am  not among those who will watch this kind of videos for a long time. But for a little more than two minutes I am willing to put on the VR-glasses.

Next phase will be to try to add ambisonic sound, as this is only a simple stereo track. That is actually what this test is really about: I will try to lead the viewer's attention by using sound.

22. oktober 2017

Barn og koding - ikke bare realfag

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg går 100% god for utsagnet, men poenget står seg. Nettbrett er et konsumprodukt, primært laget for at vi skal se på ting, ikke primært for at vi skal produsere. Jo, jeg vet godt at en kan lage mye med nettbrett, men dette er på samme måte som en kan bruke en rekke verktøy til å gjøre ting de egentlig ikke er ment til. Det lar seg gjøre, men er ikke veldig optimalt.

Eben Upton, grunnleggeren av Raspberry Pi Foundation, tar sterkt til orde for at barn skal lære seg å programmere:

– Det er hjerteskjærende. Jeg ser stadig foreldre som roser sine smårollinger fordi de kan zoome inn på et bilde med fingrene eller leke med en app. Det er så misforstått. Det har ingenting med teknologisk forståelse å gjøre. Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker, ikke produsent, sier Upton til Dagens Næringsliv. En får dessverre ikke lest hele artikkelen i DN.no – krever abonnement.

Upton har tatt Alan Kay på alvor: "People who are really serious about software should make their own hardware". 

Legg merke til mikrokontrolleren som Upton viser til, allerede 50 sekunder ute i videoen. Det er en ATMEL AVR, en liten saksom er moderne teknologihistorie fra Trondheim.


Avisen skriver videre "Koding, eller programmering, er kalt en av dette århundrets viktigste ferdigheter. Det nye realfaget."

Stopp litt! Er koding realfag? Har det ikke minst like mye med å uttrykke seg. En programmerer ofte for å skape et uttrykk, ike bare for å iverksette en bestemt teknisk funksjon. Jeg vil absolutt argumentere for at koding er et estetisk fag, i slekt med språkfag, kunst og håndverk, drama og musikk. Vi fikk mange gode eksempler på det under årets DTAE-konferanse. Det betyr selvfølgelig ikke at koding ikke kan anvendes i realfagene, men at vi mister det viktigste dersom vi kun ser på dette som realfag.

En kan absolutt være med på at programvare og maskinvare tilhører realfagene. Det er vanskelig å plassere det andre steder. Skjønt straks en begynner å bevege seg inn i alt som handler om funksjonalitet aktiverer dette en rekke andre fag. Straks en bruker programvare og maskinvare til noe befinner en seg raskt ved det som Gunnar Liestøl kaller meningsvare. Min variant av dette:


Koding kommer, også i norsk skole. Vi har hatt en forsøksordning, med sin egen læreplan, og nå kommer dette som et mulig valgfag ved alle ungdomsskoler. De fleste er trolig enige om at dette er litt sent (vi begynner med språk, K&H, litt drama og musikk mye tidligere). Men dette kommer nok. Det er bare å begynne å forberede seg, og da gjennom å tenke på koding som noe som handler om mye mer enn bare det realfaglige. Foreløpig er dessverre kompetansemålene litt snevre, men det kommer seg forhåpentligvis etter hvert som andre fag får opp gluggene.


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket