Forelesning om rettigheter og verktøy

  by  dulcimer61 

Kindle in transit

Jeg endte som sagt med en Kindle. Spenningen stiger :)

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

De datesettene som ligger til grunn for presenterte forskningsresultater er ofte svært lite tilgjengelig. Grunnen kan være at de er slettet på grunn av hensynet til personvern ol, eller at en forsker verner om datagrunnlaget med tanke på senere publikasjoner. Innsyn i grunnlagsdata handler imidlertid om transparens, som en bør kunne forlange av offentlig finansiert forskning. Men selv de som ønsker å tilgjengeliggjøre data kan støte på problemer. Den enkelte instituasjon har sjelden et opplegg for denne typen lagring. Det bør de imidlertid ha, og dspace.org er et bra sted å begynne.

Dspace er et prosjekt basert på åpen kildekode, med institusjoner som MiT i spåpissen for de som driver utvikling. Hvem som helst kan laste ned løsnigen og bruke den for å lagre og tilgjengeliggjøre data ved egen intitusjon.

Aha 25 år - noen tanker om det visuelle

Selv om jeg neppe havner i kategorien fan, så er Aha's "Take on Me" en melodi, og ikke minst video, som sitter godt fast i minnet. I 1985 var det andre sjangere som gjaldt for min del, men Aha åpnet for en aldri så liten crossover. Skjønt når jeg tenker meg om skyldes kanskje det i hovedsak Talk Talk, men det er en annen sak. "Take on Me" var uansett det som gjaldt på videojukeboxen på lokale utesteder.

På fredagen sto jeg ute og snekret mens det var lydsjekk på Brann stadion, og det slo meg at dette er det for dumt ikke å få med seg. Som tenkt så gjort, og det ble konsert på lørdagen.

Jeg har juksa litt. Lyden er ikke fra konserten i Bergen, til det var mitt kamera for elendig.

Så kommer jeg omsider til poenget. Konserten innfridde i høyeste grad. Musikken var bra, men grunnen til at jeg vil huske dette var det massive visuelle uttrykket. Nå begynner kanskje dette å bli "standard" etter at U2 for alvor begynte å blande TV og konsert for snart tyve år siden, men skjermløsningene har utviklet seg og massive projeksjoner, som det jeg så på lørdag, imponerte en litt blasert, middelaldrende mann :)

Slike løsninger kostter selvsagt fremdeles mye penger, men kraftige prosjektører (4K har vi jo hatt i snart fem år) med høy oppløsning blir stadig billigere, noe som åpner for å tenke nytt omkring events, også de med et mer sparsomt budsjett.



Aha stiller med et fullt fjernsynsteam, som gjør en relativt kompleks flerkameraproduksjon. På bildet overnfor filmes publikum, og blir på det viset en del av den visuelle forestillingen. En kan imidlertid seg for seg at en snur på det hele, og lar publikumn være de som fimer. Jeg brukte et gammel, slitent fotoapparat, men mange rundt meg filmet med mobiltelefoner. Da er ikke veien så lang til å sende en rekke videostrømmer til regien, og la disse inngå i det som presenteres for publikum. Om deler av dette kan automatiseres, begynner vi å komme et stykke på vei mot et komplekst uttrykk, som kan produseres med mindre ressurser.

Per i dag er publikums deltagelse på slike konserter til å klappe, danse, hoppe synge osv. Flott det, men kanskje er tiden kommet for å tenke på hvordan en kan legge til rette for medierte former for deltagelse?

For det det er verd, jeg ville synes det var moro...

Ungdom - Verken kravstore, bortskjemte eller late

Jeg forsøker å ha en grunnholdning: "alt var verre før" - og med det holde på at verden, tross alt går fremover. Og i de aller fleste tilfeller, når en ser på det store bildet og ikke graver seg ned i detaljer, viser det seg å stemme.

Derfor, når jeg hører godt voksne som klager over hvor late dagens ungdommer er, så er jeg i utgangspunktet skeptisk. Er det virkelig slik at det var bedre før?

I sommer gikk NHO-sjef John G. Bernander i bresjen for en rekke ledere i næringslivet under overskrifter "Noe har gått tapt" og "Norsk ungdom har ingen respekt for arbeidsgiver". Overskriften "ingen repsekt for arbeidsgiver" får meg til å tenke tilbake på noen episoder fra min egen karriere i diverse jobber. Den gangen dreide det seg f eks om å nekte og male gulvet i kjelleren i en bygning, uten lufting og med en maling jeg trolig kan prise meg lykkelig for at jeg holdt meg unna. Arbeidsgiver ble sur, og jeg kunne si farvel til den sommerjobben. Noen år senere fant jeg meg selv i bunnnen av en heissjakt, med pressluftbor og tilhørende gjenstridig betong. Verneutstyr var den gangen på plass, men støv og støy gjorde at jeg tok hyppige pauser. Resultatet var en sint bas, men den gangen beholdt jeg jobben. Flere episoder kan nevnes, men poenget er at noen den gangen nok så på meg som lat og med manglende respekt. I dagen Norge ville slike episoder være sjeldnere - tidene forandrer seg - men mange arbeidsgiver vil nok finne andre ting å irritere seg over.

Men så viser det seg, ifølge en undersøkelse fra Manpower, at Bernander og co. kanskje retter baker for smed:

Fantastisk "streetart"

Insane 3D Paintings on the Street by Edgar Muller.

Jolicloud - en svært positiv Linux-opplevelse

Fra tid til annen har jeg forsøkt meg på å installere en Linux-versjon. Riktignok begynner det å bli drøye to år siden en versjon av Ubuntu gjorde jobben i noen måneder, før maskinen av mystiske årsaker tok kvelden. Opplevelsen var positiv, men uten at andre operativsystemer mistet glansen.

For noen dager siden sjekket jeg ut Jolicloud versjon 1.0, som installerte seg pent ved siden av Windows på en Asus Eee. Derifra har det fungert svært så bra, selv for en med minimal interesse og ditto evne til å fikle med PCen.

Kort oppsummert:

• Du installerer programmer på samme måte som apps. Klikk og det ordner seg.
• Sosiale funksjoner, som jeg riktignok ikke har fått testet skikkelig.
• Jolicloud kan installeres på flere maskiner, og systemet sørger for at disse hele tiden er synkronisert med hverandre.

Svært snasent grensesnitt er også et stort pluss.

Nok en stillbildefilm

Denne synes jeg ble vellykket, og i samme slengen får jeg sjekket hvordan Youtubes nye iframe fungerer



Sammenlignet med tradisjonell embedding:



Fordeler og ulemper med begge metodene. Mest synlig når videoen er over: Når den legges inn med iframe presenteres noen flere valg, mens den versjonen som er embeddet har flere valg i selve avspilleren, f eks knyttet til å kunne slå av å på undertekster.

NRK-skole ut av betafasen

Fint med løsningen de har laget der videoer med bestemte persooner er samlet. f eks Gro Harlem Bruntland. Dessverre er det ikke lagt til rette for embedding av video, men denne løsningen er "nest best".

Skjønt en kan lenke direkte til videoen, og med det lar den seg jo også embedde via en iframe:)



Kilde NRK Skole

Åpning av studieåret 2010 ved HiB

Høgskoledirektør Audun Rivedal, minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, og rektor Eli Bergsvik ønsker nye studenter velkommen (forkortet versjon av åpningen i Grieghallen den 17. august):



Aasland bruker tid på å trekke paralleller til Marco Polo, og hans oppdagelses- og dannelsesreise til det fjerne østen. Skulle du ikke ha lest denne beretningen kan du sjekke ut Marco Polos reiser som ebok - på engelsk. Maro Polos reise gikk jo til Kina, så ebokreferansen har en dobbelt funksjon...

Skriv med GPSen, eller ...

Tekst 2 null handler om tekster i nye medier. Dermed er det interessant å se hvordan pressen skriver om amerikaneren Nick Newcomen, som skal ha brukt 30 dager på å kjøre 19.695 kilometer gjennom 30 amerikanske delstater for å skrive verdens "største" beskjed.

Ved å bruke en gps sporingsenhet som han skrudde av og på der det passet lagde han seg et spor som kan leses som en melding. Men meldingen "Read Ayn Rand" er lesbar i Google Earth.

Vi kan ikke være dårligere og har brukt sommerferien til å tråle Europa, mellom Irland og Kazakstan, og skrive verdens "nest største" beskjed :)



Denne kan selvsagt også leses i Google Earth. bare trykk på "Earth", opp til høyre på kartet. Det har til og med blitt plass til et lite hint om hvor jeg faktisk var i deler av ferien. Fint vær var det også :)

Tekst 2 null: Skriv med GPSen

Bibliotekstanker

I sommer fikk jeg for første gang besøkt Stockholms stadsbibliotek. Jeg har ment å ta turen lenge, men det liksom aldri fallt seg sånn. Bedre sent enn aldri :)

Det er ofte min lille feriesyssel, å besøke biblioteker. Ikke fordi jeg er en ivrig låner av bøker, jeg må innrømme at bibliotekenes innhold ikke er det som vanligvis tiltrekker meg. Jeg er mer ute etter hva bibliotekene, som bygninger, utstråler med tanke på deres funksjon som bevarere og formidlere av informasjon. Sagt på en annen måte: (særlig de gamle) bibliotekenes arkitektur signaliserer mye om deres betydning i samfunnet.



I så måte innfrir Stockholm stadsbibliotek, allerede når en står utenfor, og ikke minst i det en beveger seg inn og opp trappen mot rotunden:



Når du kommer inn er selve rotunden virkelig et syn. Klikk for større versjon:



Det sirkelrunde rommet med gallerier og overlys er ideelt til å vise fram bøker. Ikke særlig praktisk, men flott. Står du midt i rommet ser du på en måte hele samlingen - arkitekturen kan sies å være tilpasset visning av bokrygger.

En tanke som slo meg, allerede mens jeg satt i rommet, (sikkert fordi jeg tenker på dette ganske ofte :) er hvordan arkitekturen best tilpasses informasjon som er digital. Hvordan vises de best fram?

Jeg vet ikke om noen av forslagene, som kom inn til konkurransen for utvidelse av dette biblioteket, tar opp i seg dette.

Kan ikke la være å linke til et besøk på Trinity College, og turen gjennom The Long Room. The Long Room var forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Et slags überbibliotek.