Skriv.no

Skriv.no er et prosjekt det er all grunn til å ønske velkommen. Nettstedet lanseres som "et fristed for skriving" der terskelen for å uttrykke seg skal være lav. Prosjektet skaffer seg drahjelp gjennom å hyre inn Lars Vaular og John Olav Nilsen, som kommer med ukentlige betraktninger om det å skrive.

Wikipedia blackout

Nå kom jo ikke akkurat denne aksjonen mot SOPA (Stop Online Piracy Act) som en overraskelse, men den gjør like fullt inntrykk. Nå gjelder jo dette i første omgang amerikanske forhold, men bli ikke overrasket om dette er tankegods som også kan nå en politiker nær deg. Det er nok av krefter innenfor kulturindustrien som tar til orde for lignende type tiltak.

SOPA and PIPA put the burden on website owners to police user-contributed material and call for the unnecessary blocking of entire sites. Small sites won't have sufficient resources to defend themselves. Big media companies may seek to cut off funding sources for their foreign competitors, even if copyright isn't being infringed. Foreign sites will be blacklisted, which means they won't show up in major search engines. SOPA and PIPA build a framework for future restrictions and suppression.

In a world in which politicians regulate the Internet based on the influence of big money, Wikipedia — and sites like it — cannot survive.

Congress says it's trying to protect the rights of copyright owners, but the "cure" that SOPA and PIPA represent is worse than the disease. SOPA and PIPA are not the answer: they will fatally damage the free and open Internet

Gisle Hannemyr skriver om saken:

I USA heter forslaget “The Stop Online Piracy Act” (SOPA), og det vekker betydelig strid. I Norge heter det: “Endringer i åndsverkloven (tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)” – og nesten ingen bryr seg.

Best å gjøre det selv

Fikk nettopp en epost, som jeg synes er litt betegnende for mye som folk tar seg godt betalt for. Verd å bringe videre under mottoet "best å gjøre det selv!":

Jeg ringte et firma i Oslo i går, skisserte behovet og de sa at de kunne levere en løsning på dette.

De skulle ha 10500 kr....! Da jeg spurte hvordan de ville sette det opp, skjønte jeg underveis i samtalen at dette kunne jeg løse sjøl i Google Docs - god følelse!

Mottoet tar jeg for tiden til følge når jeg bygger opp fagsidene i Webdokumentar. Til dette bruker jeg Google Sites, og priser meg lykkelig for at jeg slipper unna en herværende LMS-leverandør.

Vi lever i en fascinerende tid, der det beste i mange tilfeller er gratis. Både publiseringsløsninger som Blogger, WordPress, Google Sites m fl, fotografiske bilder, videopublisering osv.

Nå er jeg ikke helt tapt bak en vogn, og skjønner at regningen alltid havner et sted. I Googles tilfelle fører gratis publiseringsløsninger til at mengden informasjon de indekserer øker, og dermed flatene de kan vise reklame på. Det kjenner jeg imidlertid at jeg fint kan leve med, all den stund både Blogger og Google Sites er reklamefrie, så lenge jeg ønsker det.

"ja vi elsker" - folkofonversjonen

Ole Hamre har laget en versjon av "Ja vi elsker" for NRK. Med alminnelige mennesker lager Hamre et "blanda kor" ved hjelp av Folkofonen.

Tankene går i retning av Eric Whitacres Virtual Choir - 'Lux Aurumque':

Og den enda mer ambisiøse "Sleep", hvor det begynner å tippe over i det pompøse.

Webdokumentar – fagsidene er på nett

Innholdet i faget Webdokumentar kommer på plass etter hvert, men nå er i alle fall fagsidene opp og går.

Sjekk fag.webdokumentar.no

Jeg holder nå på med å strukturere fagstoffet slik at det kan følge progresjonen i de fem obligatoriske oppgavene. Håper og tror det blir mye moro, både for oss som skal undervise og ikke minst for studentene.

Påmeldingen kom sent i gang, og så vidt jeg vet er det fremdeles mulig å melde seg på studiet.

Med en liten stillbildefilm, for å feire dagen :)

God jul!

Årets julenisse ble en skikkelig "Bad Santa":

Basert på et bilde av mistercorn som igjen har tatt utgangspunkt i mjranum-stock.deviantart.com/

 

The Computer as a Communication Device

J. C. R. Lickliders banebrytende artikkel “The Computer as a Communication Device” ble publisert i Science andTechnology, i 1968. Artikkelen begynner slik:

In a few years, men will be able to communicate more effectively througha machine than face to face.

Og inneholder en rekke herlige illustrasjoner. Som f eks:

Licklider er også mannen bak "Man-Computer Symbiosis", en artikkel han skrev i 1960. Begge artiklene finnes her memex.org/licklider.pdf

Mannen som plantet trær

FNs skogår nærmer seg slutten, noe som fikk meg til å lete etter en film som gjorde sterkt inntrykk på meg for mer enn tyve år siden. Jeg har ikke sett animasjonsfilmen "L'homme qui plantait des arbres" siden den gang, men det ble et bra gjensyn.

Filmen er basert på en fortelling av den franske forfatteren Jean Giono, og den ble animert av kanadieren Frédéric Back. Den kom ut i 1987, og fikk Oscar for beste animerte kortfilm.

Jarle Bernhoft i Grieghallen

Glimrende konsert med Jarle Bernhoft på lørdag:





Filmet og fotografert med mobiltelefonen. Selv om egenskapene i dårlig lys ikke er mye å skryte av, så blir resultatet fullt brukenes for web. En utfordring er å holde kameraet rolig, men YouTubes bildestabilisering (omtalt tidligere) gjør en bra jobb med dette.

Enebolig til salgs solgt

Og der var huset ute på snart borte fra Finn.no.



 

For å drive litt reklame, så kan du bli nabo til Bergensdalens største sammenhengende friområde :)


Vis større kart

Libris med eget lesebrett

Libris og Norli lanserer sitt eget lesebrett - Kibano DigiReader. De fleste som har skrevet noe, synes å mene at dette er en dårlig ide. Først og fremst ser det ut til å være muligheten for å kjøpe bøker på magnetkort, som får folk til å kritisere produktet. Ut over det er poengene få, og jeg synes ikke analysene er særlig gode.

Nå skal jeg ikke spå at dette blir en suksess, til det tror jeg kanskje prisen er i stiveste laget, men jeg ser faktisk dette som et tegn på at den norske bokbransjen begynner å tenke riktig - gitt de rammebetingelsene de har å forholde seg til.

 

En kan sikkert si mye morsomt om magnetkort, men det er et ganske vesentlig poeng at denne løsningen vil være unntatt moms. Dette er selvsagt en pussighet, men uansett en del av de rammene som bransjen må forholde seg til.

Videre har enheten eInk, kjører Android og har touch-skjerm. Magnetkortversjoner av bøkene er dessuten bare en opsjon, enheten kan nemlig laste ned bøker via Wi-fi, og det loves 200.000 bøker i nettbutikken i løpet av kort tid. Så vidt jeg skjønner vil det også være mulig å laste ned fra andre kilder, i de mest brukte formatene.

Et annet vesentlig poeng er at denne enheten også henvender seg til et marked som er relativt modent, nemlig lydbokmarkedet. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år, og mellom 150.000 og 200.000 Digikort. Å henge seg på denne suksessen høres ut som et klokt trekk. Det vil også komme kombinasjonskort, som gjør det mulig å skifte mellom tekst og lyd etter ønske og behov. Ikke dumt tenkt.

Dersom byggekvalitet og programvare ikke skaper problemer for brukerne blir pris det springende punktet. Enheten bør ideelt sett under tusenlappen, bøkene under hundrelappen. Det blir nok tøft, og da er  det trolig smart å satse på en slik kombinasjonsløsning. Et tips vil være å sponse brettene kraftig i starten.

Jeg stiller meg nok ikke i køen av kjøpere, men håper dette lykkes. Uansett er det et stort skritt i riktig retning, og vil gi bokhandlere og forlag nyttige erfaringer.

Kunnskapens kår

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.

Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.