Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

4. desember 2017

Transklusive linker i Google Presentasjoner og et slags gjensyn med eLogg

Om jeg har sett for meg en "mission" i yrkeslivet må denne knyttes til forsøket på å ligge litt i forkant. Med det kommer også en erkjennelse av at jeg ofte ikke lykkes, samt en uggen følelse av at jeg lykkes sjeldnere i dag, sammenlignet med for noen år siden. Dermed et tilbakeblikk til utviklingsprosjektet eLogg, et læringsstøttesystem som jeg hadde mer enn en finger med i utviklingen av for mer enn ti år siden.

eLogg ble designet fra grunnen av for å legge til rette for elevproduksjon av tekster. Bakgrunnen var dels min egen interesse for blogging, som jeg den gang som nå brukte som en brekkstang for å skrive ut egne tanker, kombinert med et syn på læring knyttet til synlighet (vi lærer kanskje mest av å se hvordan våre likemenn og -kvinner løser oppgaver som ligner de vi selv skal løse). Jeg skrev om dette fra ulike perspektiver: Strategies and tactis in education, Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre, mm – mye som etterhvert fikk plass i doktoravhandlingen min.

Men til saken: I eLogg hadde alle elevene sine individuelle skriveflater, utformet som blogger for å gi en så kort vei som mulig mellom tanke og publisert tekst. I tillegg til bloggene hadde eLogg et eget nettbasert presentasjonsverktøy. På den tiden skrev jeg presentasjonene mine i HTML og kjørte disse i fullskjermmodus i Opera – en løsning som ga meg stor frihet til å manipulere teksten i ulike formater. Jeg begynte dermed aldri å bruke Powerpoint, noe jeg har holdt på siden. Som et alternativ til metoden med Opera utviklet Eric Meyer S5: A Simple Standards-Based Slide Show System. Som kunne gjøre mye av det samme i andre nettlesere. Litt fikling med CSS og du fikk det utseendet du ønsket, samtidig som en beholdt høy grad av tilgjengelighet for brukere med spesielle behov. På bakgrunn av S5 laget daværende Websys prosjektverktøyet i eLogg, der elevene kunne hente inn poster fra sine egne logger inn i felles prosjekt. Hver enkelt elev beholdt i utgangspunktet redigeringstilgang til sin post, som ble en side i presentasjonen, men kunne også dele redigeringstilgang med de andre i prosjektet. Dette var en form for gjenbruk som langt på vei oppfylte det hypertekstens fra, Ted Nelson, betegnet som transklusive linker. Se "Hent tekst fra egen logg", nedenfor:


eLogg ble utviklet i 2003, flere år for Google kom med den nettbaserte versjonen av Presentasjoer i Google Docs. Nå, i 2017, kommer de omsider etter og tilbyr en form for transklusjon som minner om den vi implementerte i eLogg.


Som mye annet jeg har fingrene i blir det med gode ideer, noen ganger fullskala prototyper, men alltid uten forsøk på kommerisalisering. Så også med eLogg. Tjenesten ble nemlig godt mottatt ved alle skolene vi testet det, men uten apparat til å omsette dette til en kommersiell tjeneste ble det hele lagt ned.

Interesserte kan lese mer i det som på mange måter ble den endelige oppsummeringen av dette prosjektet: prøveforelesningen min "Citical Vocabulary in the Analysis of an elogg Case" (presentasjon) og i tekstversjon.

Det er også verd å nevne at eLogg ble til gjennom utviklings og forskningsmidler fra daværende ITU. Midler som bidro til betydelig innovasjon på feltet utdanning og digitale medier, noe det dessverre ble slutt på da IKT-senteret overtok skuta.

Alt henger løst sammen (small pieces loosly joined) og nettopp Google Presentasjoner ble det som fikk meg til å forlate fullskjermsvisning i Opera og S5. Kanskje er tiden kommet for at skikkelig samskriving når utdanning – veien dit går nok gjennom Google: beste verktøy og best pris (gratis).

22. november 2017

Parodi og opphavsrett

Faksimile Medier24.no

Scanpix vil ha oss, dvs i første omgang Petter Northug, til å betale for bilder han har brukt i parodier på Instagram. Saken er interessant, også for undertegnede fordi jeg lar studentene jobbe med politisk satire i en manipulasjonsoppgave. Studentene får riktignok innføring i hvordan de finner bilder som kan benyttes fritt, men i slike tilfeller bør en kunne benytte også andre typer bilder. Senest i dag var jeg i praksisbesøk, der studenter hadde benyttet den samme oppgaven med elever i grunnskolen. Northug kan i den sammenhengen vise seg å være inspirerende.

Jeg synes at ytringsfrihetsfanen blir holdt opp i litt for mange sammenhenger, men her mener jeg det er på sin plass. Northug, som riktignok ikke har laget parodien selv, kommer ved å publisere dette med en ytring som fremmes i et ganske presist visuelt språk. Ytringen lener seg åpenbart på et eksisterende verk (fotografiet), men tilfører det totale noe nytt som skiller det vesentlig fra originalen.

Remiks laget av William Brekke
Spesielt når det gjelder den fiktive dialogen mellom Vidar Løfshus og Tor Arne Hetland kan jeg ikke skjønne annet enn at dette ikke bare er en parodi, men et nytt, selvstendig verk, som ikke på noen måte kan forveksles med originalen. Ut fra en slik vurdering vil bruken være tillatt, vederlagsfritt, jmf åndsverkloven §4:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Om en ikke ser på dette som selvstendige verk gjenstår spørsmålet om parodi. Parodi nevnes riktignok ikke i åndsverkloven, men i forbindelse med en sak ført for EU-domstolen i 2014 skriver Advokatfirmaet Ræder om Parodi og opphavsrett—hva kan man spøke med?

EU-domstolen la til grunn at parodibegrepet er et selvstendig EU-rettslig begrep, og skal ha det samme innholdet i EU. Begrepet skal ifølge domstolen tolkes ut fra alminnelig språkbruk.

Ifølge EU-domstolen er et vesentlig kjennetegn ved en «parodi» at den er et uttrykk for humor og latterliggjøring. Videre er det ikke et krav til at parodien at den må være et originalt verk i seg selv. Det er tilstrekkelig at parodien forstås som en referanse til originalverket, samtidig som den viser forskjeller fra originalverket.

Advokatfirmaet skriver videre at Norge ikke har implementer opphavsrettsdirektivets parodiunntak, men det er sikker rett at hvis en parodi kan sies å være et selvstendig verk, så er det ikke et inngrep i rettighetshaverens verk etter åndsverksloven § 4, første ledd. Parodiunntaket i EUs opphavsrettsdirektiv krever ikke at parodien er et selvstendig verk, en parodi er et unntak fra rettighetshaverens enerett.

14. november 2017

Sfærisk stillbildefilm - Arkitekturvandring

Forsetter der jeg slapp i går, men i en ny test i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.



Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i Finalcut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.


Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.

13. november 2017

Spheric short film - "Last Snow"

Among the more existing things I can do at work is to surprise myself. That is not always easy, but with the help of technology it happens from time to time. Simple expressions can be transformed into something one did not expect.

I am currently working on a simple method to create spheric videos, and in order to test the concept I made a short fiction. I was quite pleased by the result, which actually surprised me and became close to as surreal as I had hoped for.



I am  not among those who will watch this kind of videos for a long time. But for a little more than two minutes I am willing to put on the VR-glasses.

Next phase will be to try to add ambisonic sound, as this is only a simple stereo track. That is actually what this test is really about: I will try to lead the viewer's attention by using sound.

22. oktober 2017

Barn og koding - ikke bare realfag

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg går 100% god for utsagnet, men poenget står seg. Nettbrett er et konsumprodukt, primært laget for at vi skal se på ting, ikke primært for at vi skal produsere. Jo, jeg vet godt at en kan lage mye med nettbrett, men dette er på samme måte som en kan bruke en rekke verktøy til å gjøre ting de egentlig ikke er ment til. Det lar seg gjøre, men er ikke veldig optimalt.

Eben Upton, grunnleggeren av Raspberry Pi Foundation, tar sterkt til orde for at barn skal lære seg å programmere:

– Det er hjerteskjærende. Jeg ser stadig foreldre som roser sine smårollinger fordi de kan zoome inn på et bilde med fingrene eller leke med en app. Det er så misforstått. Det har ingenting med teknologisk forståelse å gjøre. Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker, ikke produsent, sier Upton til Dagens Næringsliv. En får dessverre ikke lest hele artikkelen i DN.no – krever abonnement.

Upton har tatt Alan Kay på alvor: "People who are really serious about software should make their own hardware". 

Legg merke til mikrokontrolleren som Upton viser til, allerede 50 sekunder ute i videoen. Det er en ATMEL AVR, en liten saksom er moderne teknologihistorie fra Trondheim.


Avisen skriver videre "Koding, eller programmering, er kalt en av dette århundrets viktigste ferdigheter. Det nye realfaget."

Stopp litt! Er koding realfag? Har det ikke minst like mye med å uttrykke seg. En programmerer ofte for å skape et uttrykk, ike bare for å iverksette en bestemt teknisk funksjon. Jeg vil absolutt argumentere for at koding er et estetisk fag, i slekt med språkfag, kunst og håndverk, drama og musikk. Vi fikk mange gode eksempler på det under årets DTAE-konferanse. Det betyr selvfølgelig ikke at koding ikke kan anvendes i realfagene, men at vi mister det viktigste dersom vi kun ser på dette som realfag.

En kan absolutt være med på at programvare og maskinvare tilhører realfagene. Det er vanskelig å plassere det andre steder. Skjønt straks en begynner å bevege seg inn i alt som handler om funksjonalitet aktiverer dette en rekke andre fag. Straks en bruker programvare og maskinvare til noe befinner en seg raskt ved det som Gunnar Liestøl kaller meningsvare. Min variant av dette:


Koding kommer, også i norsk skole. Vi har hatt en forsøksordning, med sin egen læreplan, og nå kommer dette som et mulig valgfag ved alle ungdomsskoler. De fleste er trolig enige om at dette er litt sent (vi begynner med språk, K&H, litt drama og musikk mye tidligere). Men dette kommer nok. Det er bare å begynne å forberede seg, og da gjennom å tenke på koding som noe som handler om mye mer enn bare det realfaglige. Foreløpig er dessverre kompetansemålene litt snevre, men det kommer seg forhåpentligvis etter hvert som andre fag får opp gluggene.


20. oktober 2017

Catalonia

Seksjonen sender to ansatte og en gruppe studenter på en planlagt studietur til Barcelona. I disse dager gir det litt diskusjonsgrunnlag i lunsjen. Problemet, synes jeg, er at en ikke blir veldig opplyst gjennom norsk presse. Så jeg forsøkte meg på den engelskspråklige utgaven av El País. Joda, avisen blir utgitt i Madrid, men har deler av redaksjonen i Barcelona, Valencia og Sevilla. Det er heller ikke gammelfascister dette – tvert imot ble El País først etablert i 1976, etter Francos død.

Så hva skriver de så om ståa:
Utsnitt av Karl den stores rike, slik dette så ut i 806, tegnet av Auguste Longnon i 1876, med det som i dag defineres som Catalonia markert.

Catalonias historie
Catalonia var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne ble fordrevet av maurerne i 712. På begynnelsen av 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet Barcelona (Condado de Barcelona) var selvstendig til 1137, da det gjennom giftermål ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene. De snakker fremdeles katalanske dialekter i hele dette området, som favner langt ut over det området som nå diskuteres i forhold til løsrivelse fra Spania.

Gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla (det er de som sender Columbus i retning Amerika i 1492) ble Catalonia en del av den nye unionen Spania, men det lokale selvstyret fortsatte i de ulike enhetene i unionen, blant annet eget lovgivning og institusjoner.

Det katalanske opprøret foregikk i store deler av området i årene mellom 1640 og 1659 og hadde sine røtter i den misnøyen den katalanske befolkingen hadde over tilstedeværelsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen. Under opprøret hadde Frankrike kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652. Nord-Catalonia ble overført til Frankrike som følge av Pyreneene-traktaten i 1659 etter Den fransk-spanske krigen (1635–1659).

Som følge av freden i Utrecht etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V fra det franske Huset Bourbon makten. Han fjernet gjennom de såkalte Nueva Planta-dekretene Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania. På 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien da Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under den andre spanske republikken fikk regionen i 1931 autonom status.

Under den spanske borgerkrigen sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død, da Catalonia ble en autonom region.

19. oktober 2017

Historiens mest dramatiske dag på Oslo Børs



Interessant gjensyn, og en liten påminning om at børs handler mye om tro og håp, slett ikke alltid om verdier med substans:

18. oktober 2017

Fortsett å kjøre din gamle bil – men kjør mindre

Jeg postet noen regnestykker på Arkitektur  & Miljøteknologi. Interessant synes jeg, og konklusjonen er grei: jeg bytter ikke den gamle dieselbilen før den kneler.

Kjør den i moderate mengder og bli en "miljøvinner".
Endringer i avgiftspolitikken gjennomføres for å skifte ut bilparken. I statsbudsjettet for 2018 skriver Regjeringen at den de senere årene har «gjennomført en betydelig omlegging av engangsavgiften for å stimulere til en bilpark med lavere utslipp». Spørsmålet er hvor lurt det egentlig er. Svaret er sammensatt, og forteller litt om hvorfor det ikke er enkelt å være politiker.

CO₂-utslippet fra nye personbiler har sunket fra 180 gram/km tidlig på 2000-tallet til 93 gram/km i fjor. Men samtidig stiger antall kjørte kilometer år for år. Klimautslippene fra veitrafikk har derfor vært stabilt de siste ti årene.

Dette er i og for seg interessante tall, spesielt dersom vi ser disse i forhold til hvor mye energi som går med for å produsere en ny bil. Det dreier seg nemlig om 6 tonn for en gjennomsnittsbil. Altså før du har kjørt en eneste kilometer.

Sammenligner vi muligheten for å fortsette å kjøre en gammel bil med 180 gram/km mot en ny med 90 gram/km kan vi sette opp følgende regnestykke, der X er antall kilometer kjørt .

X*180 = X*90 + 6.000.000
X = 6.000.000 / 90
X = 66.667 km

Du må altså kjøre nærmere 7000 mil, du nærmer deg to ganger rundt jorda, før en ny bil blir mer miljøvennlig enn en gammel. Legg til at 90gram per kilometer er lavt. De reelle tallene for biler med fossilt brennstoff ligger høyere. Nå er det andre faktorer enn bare å se på CO2, men hovedpoenget står seg: det mest miljøvennlige du kan gjøre er å beholde din gamle bil, men kjøre mindre.

16. oktober 2017

Small Planet

Kjent teknikk dette, men en morsom måte å leke med sfæriske bilder:


Ikke «et sunt prinsipp» å gi andre tilgang til telefonen

Torgeir Waterhouse tar tak i anbefalingen om «gjensidig tilgang til hverandres telefoner», gitt av Frode Thuen i sistnevntes spalte i A-magasinet. Waterhouse trekker frem mennesker som er offer for overvåkende og voldelige partnere og påpeker at dette ikke er «et sunt prinsipp».

Dette handler imidlertid også om mye annet, blant annet hvordan vi omgås informasjon som på ulike måter kommer til oss i fortrolighet. Jeg tenker da ikke på det vi snakker om privat, men alt det vi forholder oss til på jobb.


11. oktober 2017

360 – sfæriske bilder fra video

Mest et forsøk dette. Kvaliteten på videobilder er jo vesentlig lavere enn hva en får dersom en jobber med stillbilder. Spørsmålet er likevel: kan en benytte enkeltbilder fra en video som sfæriske stillbilder. Det betyr i praksis at størrelsen på bildene blir 3840x1920 piksler. mot 5376 x 2688 rett ut av kamera. Størrelsen er kanskje ikke det største problemet – den kraftige kompresjonen av videobildene er trolig et større problem. Igjen, spørsmålet blir: godt  nok (til hva)?

langøy_2m langøy_1-4m

Kanskje er justeringen av nivåene noe av problemet:

langøy_1-6m

Slik kommer det rett ut av videoen:
langøy_1-6

4. oktober 2017

Sputnik 1 (og GPS) – 60 år

Sputnik 1 ble skutt opp av Sovjetunionen 4. oktober 1957 og var den første kunstige satellitten i bane rundt Jorden. Sputnik kom som en stor overraskelse på USA og resten av verden, og resulterte i «Sputniksjokket». Dette satte i gang en omfattende teknologiutvikling i Vesten.

Et lite funfact: Sputnik sendte jo radiosignaler tilbake til jorden. Noen forskere ved MIT oppdaget at frekvensen på radiosignaler økte etter hvert som satellitten nærmet seg og ble redusert da den beveget seg bort. Dette var på grunn av Doppler-effekten, noe de kunne bruke til å måle satellittens hastighet og hvor den til enhver tid befant seg. Dette ledet i sin tur til en annen ide: plasseringene til mottakere på bakken kan spores ved hjelp av avstand til satellitter. Det var med andre ord det konseptuelle grunnlaget for det vi i dag kjenner som GPS.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket