Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er særlig opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til roboter, det lokative lydmediet Auditor, utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. For tiden er jeg særlig opptatt av sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

27. mai 2018

Roboter med Microbits

For tiden er jeg involvert i mange forskjellige prosjekter som involverer koding, og der møtene mellom kunst og håndverk og andre fag er det som interesserer meg. Sist fredag tok jeg og Andrea turen til Ingvild og Øyvind på Knappskog skule, hvor HVL er involvert gjennom desentralisert kompetanseutvikling. Tanken er å jobbe med dem for å utvikle et skaperveksted, både i skolen og ved HVL.

Klassen til Øyvind bygger enkle roboter. Det var flere flotte utgaver, men denne var den eneste jeg tok en liten video av:


Mye annet gøy også:

   


19. mai 2018

Pave Frans om dagens finanssystem

Som en som til tider mener det er litt for mange økonomer i verden så er Vatikanets “Some Aspects of the Present Economic-Financial System” tanker jeg lytter til. I rapporten kommer Vatikanet og pave Frans med kritikk av dagens finanssystem.

Dette maleriet fra 1540, malt av Marinus van Reymerswaele, viser en pengeveksler og hans kone. På den tiden forbød den katolske kirke utlån av penger.
Dette var etter at Giovanni di Bicci de' Medici hadde grunnlagt verdens første profesjonelle bank, Banco dei Medici. I løpet av 1400-tallet gjorde dette Medici-familien til en av Europas rikeste før det hele gikk over ende etter knapt hundre år.

Vatikanet peker på hvordan «økonomiske og finansielle problemer opptar vår oppmerksom som aldri tidligere på grunn av den økende innflytelse de har på menneskehetens materielle velvære».

Videre advares det mot umoral i finansmarkedene.

«Det er ikke umoralsk å bare tjene penger, men å benytte ulik informasjon til egen fordel, å skape enorme fortjenester som er skadelig for andre eller å utnytte en dominerende stilling for å tjene penger på bekostning av andre».

Tiltredes!



14. mai 2018

Svært tidlig morgen på Løvstakken

Det begynte så bra i går kveld. Tak over hode og byens beste utsikt.


Litt dårlig forarbeid på senkvelden, samt lite feste i grunnen: i alle fall. kl 04.10 kommer et realt vindkast og tar med seg hele gapahuken. Opp å stå!

Hedigvis er det flere som er tidlig oppe:

8. mai 2018

Innstillling til ny åndsverklov

Nå er innstilllingen til ny åndsverklov her. Viktig sak, som kanskje ikke så mange får med seg.

Av størst betydning i min hverdag er forslaget til ny Åndsverkslov §43. Her forslås det at fremføring i ordinær klasseromsundervisning skal defineres som å foregå innenfor det private området, og derfor ikke vil være omfattet av rettighetshavers enerett:

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Supert! En rekke unntak og noen snublesteiner, bl a knyttet til betalingskurs, men det er i og for seg ikke urimelig. Det rydder i det minste litt i et felt som ikke har vært spesielt enkelt å navigere i for en lærer.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

Bra avveining mellom åndsretten to hovedhensyn:



I forslaget til ny åndsverklov var §71 om åndsverk skapt i arbeidsforhold mye diskutert. Denne paragrafen tror jeg undervisningssektoren skal være glad for at ble fjernet. Denne var formulert slik:

Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Dette skapte såpass mye brudulje at Regjeringen på sine nettsider fant det nødvendig å komme med en forklaring. I fjor gikk debatten da det var høring i Stortinget, og etter aksjonerte fra en rekke artister kunne NRK melde at opphaverne har blitt hørt.

Forslaget var muligens ikke så dramatisk gitt at det gjeldende ulovfestede prinsippet i norsk rett går ut på at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold, hvis det ikke er gjort andre avtaler, overføres til arbeidsgiveren hvis det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål og at arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet er å skape slike verk.

Jeg er også glad for at ingen klusset med sitatretten, § 29, den består uendret:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

§6 Bearbeidelser mv. er også beholdt. Her heter det blant annet:

Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.

"Nye og selvstendige verk" blir her det sentrale. Jeg pleier å bruke dette eksempelet:


3. mai 2018

Virtuell vandring

Jeg synes denne standen til HP var spennende. Ikke minst fordi det henger sammen med min egen interesse for sfæriske medier, og dermed innlegget "Fagformidling med sfæriske medier", som jeg holdt i et tilstøtende rom.

Demone vi fikk se var knyttet til et boligprosjekt. Dette var en modell som ble rendret i sanntid, med naturtro skygger og det hele, og dermed ganske langt unna mine studenters avfotografering av pappmodeller. Samtidig jobber vi med de samme problemstillingene, visdualisering av rom, i vår ende med svært rimelig teknologi:

Ideen er enkel: bygg en modell i skala 1:10. Sett inn et kamera der linsen står 14-15 cm over grunnplanet. Et sfærisk bilde gir dermed inntrykk av å være i et rom, sett fra synsvinkelen til et barn med høyde på 140-150 cm.

Der sfæriske kamera og visning på mobiltelefoner har blitt svært rimelig er kostnadene til utstyr og produksjon langt høyere knyttet til HP VR Backpack. Men ytelsen var imponerende og åpenbart en teknologi som er interessant i mange sammenhenger.

Ved HVL Bergen er det laget en modell som ville kunne oppleves med denne teknologien:

Sfæriske medier under Læringsfestivalen

Kort innlegg om "Fagformidling med sfæriske medier", knyttet til prosjektet "Interaktivt virtuelt feltarbeid", støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet.


Bra oppmøte og fint publikum. Klikk og dra i bildet nedenfor for å utforske salen:

  R0010605

Jeg forsøkte å vise noen eksempler på hvordan svært rimelig og brukervennlig kamerateknologi kan benyttes på ulike måter. Med et kamera til en drøy tusenlapp kan jeg i løpet av noen sekunder ta et bilde som det du ser ovenfor (du ser det som en sfærisk visning når du kan "snu deg rundt" i sfæren).

Teknologien lar oss se på en annen måte enn med et tradisjonelt kamera. Videoen i presentasjonen, fra padletur ved Folgefonna, viser også hvordan en kan observere seg selv. Videre er jeg interessert i det jeg kaller "stedsforflytning", dvs hvordan jeg han ta med studenter til steder de ellers ikke vil komme, samt hvordan studentene selv kan være produsenter og plassere sine arbeider i nye sammenhenger. Konklusjonen min er at her er det en fullt ferdig utviklet teknologi som fremdeles har et uutforsket potensiale.

Mange tenker gjerne for avansert. Det kan være kjempedyrt å simulere (VR) med datagenerert grafikk. Sfæriske bilder og video fikser du selv :)

Selve presentasjonen:

23. april 2018

«Loving Vincent» møter deepart

«Loving Vincent» byr på overveldende animasjonskunst, ifølge Aftenposten. 125 kunstmalere fra hele verden har laget over 65.000 malerier som til slutt forteller historien om kunstner Vincent van Goghs liv.


Jeg har nylig skrevet en artikkel på bakgrunn av et prosjekt der studenter benytter en fitreringstjenste for å skape visualiseringer. Dette har vært en utforsking av teknikker og metoder som lar unge uttrykke seg visuelt med enkle digitale teknikker. Det å skape og oppmuntre til å skape har vært det sentrale. Samtidig har det vært et mål å teste noen måter å anvende lett tilgjengelige, digitale verktøy for å utvikle kunnskaper og arbeidsmåter og tilhørende undervisningsopplegg som kan brukes av lærere i skolen.

Artikkelen "Utforsking av visuell kultur gjennom remiksing av eventyr" kommer i antologien Redesign og multimodalitet i norskfaget, på Fagbokforlaget. Redaktører er Magne Rogne og Lars Rune Waage.

Jeg begynte med dette med dette med utgangspunkt i utviklingen av algoritmer for filtrering, beskrevet av Gatys et al (2015) i artikkelen "A Neural Algorithm of Artistic Style". teknikker som senere er adoptert av Snapchat m fl, og nettsteder som Lunapic.com (det studentene benyttet).

Så hvordan funger noenlunde samme metode sammenlienet med «Loving Vincent» ....

Slik foregikk animasjonsprosessen for «Loving Vincent»: Bildet til venstre er van Goghs maleri, i midten et foto av skuespiller Jerome Flynn som Dr. Paul Gauchet, mens bildet til høyre er fra filmen.



Dermed er spørsmålet: Hva skjer når tjenesten deepart.io får prøve seg med originalbildet og fotografiet ovenfor som utgangspunkt? Da ender det opp slik:



Studentene jobber mer sammensatt med dette, dvs de satte sammen bilder fra ulike kilder før filtrering. Filtrene gjør imidlertid at manipulasjonen ikke blir så krevende, samtidig som det visuelle resultatet blir ganske overbevisende. Forhåpentligvis med mestring og påfølgende fortellerglede som et resultat.

21. april 2018

The Master Algorithm

The Master Algorithm: How the Quest for the Ultimate Learning Machine Will Remake Our World:

Mye spennende her, men det mest interessante kommer i spørsmålsrunden, etter ca 45 minutter.



Dette henger sammen med det grunnleggende premisset for foredraget om Bærekraftig utdanning vha. programvare: Algoritmer styrer i økende grad våre liv. De finner bøker, filmer, jobber og partnere for oss, administrerer våre investeringer og oppdager nye stoffer. I verdens fremste forskningslaboratorier og universiteter er de på jakt etter den ultimate læringsalgoritmen: en algoritme som er i stand til å oppdage kunnskap fra data og gjøre alt vi vil, før vi selv spør om det.

"If we were so simple that we could understand the brain, we would be so stupid that we couldn't." – kompeksiteten i den menneskelige hjerne er så stor at vi må ha The master algorithm for å forstå den.

19. april 2018

AIsoy deklamerer Kubla Khan, av Samuel Coleridge

Før den beveger seg inn i høykulturen må Aisimovs lover for roboter være på stell:



OK, AIsoy-roboten har litt å gå på som diktoppleser, men jeg synes nå likevel den gjøre en hederlig jobb - det er ikke den enkleste engelsken dette:



Det hele kodet i Scratch, dvs at elever kan kode direkte i nettleseren og teste mot roboten umiddelbart:



Her kan du lese mer om hvordan roboten kan programmeres. Eksemplet ovenfor er jo veldig rett frem, men en kan f eks utnytte robotens sensorer til å skape betingelser og dermed gi brukeren ulike valg som i sin tur leder til ulike sekvenser.

9. april 2018

Operasjon Bruno – Fjell festning

I anledning dagen 9. april kan det passe å vise til Operasjon Bruno, en medieopplevelse som presenteres for brukeren mens vedkommende beveger seg rundt i bunkeren på Fjell festning. Jeg var med på å denne produksjonen i 2016, der jeg jobbet med ide, manus og lydsiden.

Installasjonen setter brukeren inn i en setting, som er knyttet til en historisk hendelse: for snart 75 år siden, den 12. juli 1943 var “Bruno”, et av de største kanontårnene fra det tyske slagskipet Gneisenau, nettopp ferdig montert og skulle avfyres for første gang.



Brukerens oppgave er å assistere kapteinløytnant Haase (en fiktiv person) under hans gjennomgang av noen av rutinene forut for testskytingen. Haase er hele tiden med deg og gir deg klare instruksjoner. Du har ansvar for en kontrollenhet og du skal iverksette hans kommandoer, mens dere er innom alle de nødvendige sjekkpunktene forut for avfyringen.

Brukeren får noe informasjon via skjermen på nettbrettet, men det viktigste skjer på lydsiden. Skjermbildene nedenfor fungerer slik sett dårlig som en dokumentasjon: en stemme snakker til snakker til brukeren og forklarer veien, mens den totale opplevelsen blir til i samspill med de fysiske omgivelsene i bunkeren.

Nede i bunkeren er det plassert en rekke små, batteridrevne Bluetooth-senderne – såkalte ibeacons. Disse senderne har to funksjoner: de detekterer når en bruker kommer inn i et rom og når brukeren plasserer nettbrettet på de fysiske sjekkpunktene. På denne måten spores hele tiden brukeren gjennom bunkeren, og lydbildet i hodetelefonene tilpasses til de stedene vedkommende befinner seg. Dette er samme teknologi som ble benyttet for å lage Tilhører, men der Tilhører er laget som en form for eksperimentell lydkunst har Operasjon Bruno en mer tradisjonell narrativ form.

For å ta del i dette har brukeren hentet ut et nettbrett med headset i resepsjonen, og vedkommende har fått instruksjon om å starte en egen applikasjon på nettbrettet. ibeacons-senderne befinner seg inne i boksene, som fungerer som sjekkpunkter. Her er vi inne i maskinrommet, der generatorer leverte strøm til anlegget:



På vei ned trappene i tårnet. har var det opprinnelig flere etasjer med tekniske installasjoner, blant annet ammunisjonsheisen. Bunkeren er ganske kompleks. Derfor får brukeren forklaring på hvor veien går:

3. april 2018

Hvorfor lære koding i skolen

Mitch Resnick, en av de som står bak programmeringsspråket Scratch, forklarer i et intervju i Edutopia hvorfor han mener at koding bør undervises i alle skoler. Han peker på noen svært vesentlige forhold knyttet til at koding handler om langt mer enn det realfaglige. Kjekt å se samme poeng som jeg selv pleier å trekke frem, nemlig at koding først og fremst er en måte å formidle på og at elever bør lære koding med hovedfokus på kommunikasjon og formidling:

The first question I would ask is: “Why should we learn coding at all?” Many people embrace coding in schools as a pathway to jobs as computer programmers and computer scientists, and of course they’re right that those opportunities are expanding rapidly. But that’s not a great reason for everyone to learn how to code.

Very few people grow up to be professional writers, but we teach everyone to write because it’s a way of communicating with others—of organizing your thoughts and expressing your ideas. I think the reasons for learning to code are the same as the reasons for learning to write. When we learn to write, we are learning how to organize, express, and share ideas. And when we learn to code, we are learning how to organize, express, and share ideas in new ways, in a new medium.

Dette er mye av grunnen til at jeg har begynt å importere og selge roboter med andre egenskaper enn det meste som per i dag er tilgjengelig på det norske markedet. Jeg er selvsagt spent på hvordan det vil utvikle seg, men først og fremst opptatt av kommunikasjonsperspektivet og dermed at roboter skal kunne programmeres til å uttrykke seg. Aisoy-robotene kan programmeres til å endre uttrykk og snakke og forstå tale:


Jeg liker dette bildet: roboten som både fungerer som en assistent og "lesevenn", men som også kan programmeres ved hjelp av nevnte Scratch. Ikke la deg lure av at Aisoy-roboten ser ut som en leke – det er en ganske avansert sak, bygget for at barn skal lære å styre og interagere med den.

Det er ikke noe i veien med å programmere spill på skjerm, få en liten elektrisk bil til å bevege seg som en robotstøvsuger, automatisere en enkel mekanisk prosess etc. Det kan være både givende og lærerikt. Mitt poeng er imidlertid at denne inngangen til programmering neppe appellerer til alle, samt at nettopp talegrensesnitt er noe som er i ferd med å få stor betydning.

27. mars 2018

Valutaprognosers manglende treffsikkerhet

En masteroppgave fra NHH viser at valutaprognosene til fire skandinaviske banker i perioden 2003 til 2016. Dette inkluderer noen av de største bankene i Norge, Sverige og Danmark. Samtlige banker gir prognoser på nivå med et myntkast.

Men det har blitt litt bedre :) For 13 år siden var nemlig "Myntkast sikrere enn eksperttips" på dette området.

Og en slik bransje påvirker hva du får for pengene dine....
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket