Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen i Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering og digital kompetanse., "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. I det siste har dette blant annet vært knyttet til det lokative lydmediet Auditor.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

24. september 2016

3 gram poesi

Jeg liker denne formen for prototyping, selv om dette er ganske fjernt fra den tenkte installasjonen: en skjerm som viser poesi, autogenerert med utgangspunkt i trigrammer, skjermen dekket med en aluminiumsplate med utskjæringer. Alt plassert inne i en ramme og hengt på veggen

"Drit i det" – "Vågestykke" for KORO

Sammen med kollega ved musikkseksjonen, Jostein Stalheim, er jeg i gang med et prosjekt for KORO (Kunst i Offentlige ROm) som et delprosjekt under Vågestykke. Detaljer får være litt i det skjulte inntil videre, men litt kryptisk kan vi si at det handler om å gå tilbake til ordet "dritprat" sin opprinnelse.

"Dritprat" står ikke i ordboka, men den nye Vestlandshøsgskolen (ok Høgskulen på Vestlandet) har som kjent nynorsk som hovedmålform, og synonymet "skitprat" er et ord som både trøndere og nynorskfolk har i vokabularet. Ordet finnes imidlertid ikke på bokmål. Et argument for nynorsken med andre ord.

Nynorskordboka definerer skitprat i betydningen "(vondtenkt) tullprat". Vi ønsker imidlertid å tilby en alternativ forståelse av ordet, som jeg tror kan ligge nær opprinnelsen til ordet og holder oss dermed til "dritprat". Prosjektets arbeidstittel gir seg dermed: "Drit i det!"

Det følgende kan også leses som del av en slags "fusjonsfortelling" (bytt ut husmann og bonde):
Se for deg husmannen som er kalt inn i slåttonna på en norsk storgard. Han har mer enn nok å gjøre hjemme, men må værsågod stille når bonden skal ha avlingen i hus. Kjerring og unger får sørge for å få ting gjort ved husmannsplassen. Husmannen kommer med andre ord på "jobb" uten at humøret er helt på topp. Dermed skal det ikke mange skeive ordene til, fra bonden sin side, før husmannen er bra forbanna. Slik går dagene. Husmannen må på tross av sin sinnstemning oppfylle avtalen han har med bonden: holde kjeft og gjøre som han får beskjed om. Når de jobber ute på jordet er det mange ører, så det er best å holde frustrasjonen for seg selv.

Arenaen for å få ting ut, i dobbelt forstand, er på utedassen. Denne var gjerne plassert i tilknytning til låven og møkkjelleren. Dassen var sånn sett en beskyttet sfære, vekk fra "offentligheten" på jordet, men samtidig ikke så privat som dobesøk gjerne er i dag. Den felles dassen, midt i mellom det offentlige og det private, var derfor stedet der nettopp skitpraten kunne komme til uttrykk. Det som ble sagt på dass ble på dass, og frustrasjoner kunne lettere luftes ut.
Vi vil gjenskape noen av egenskapene, den arenaen, som den felles utedassen i sin tid representerte. Stedet der man kunne si hva man egentlig mente, uten at det fikk konsekvenser i hverdagslivet. Til dette trenger vi en fysisk utedass, som riktignok ikke skal fungere som toalett, men være et sted der ytringer kan komme til uttrykk. Jeg er derfor i gang med  å sette opp en tradisjonell utedass, som etter hvert vil få noen teknologiske tillegg, som formidler selve "dritpraten".

Du kan allerede nå sende inn ditt anonyme bidrag, som så vil kunne bli en del av den endelige installasjonen.

Selve konstruksjonen begynner imidlertid ytterst analogt. Jeg har blant annet involvert studenter i dette, da vi eksperimenterte med ulike tradisjonelle malingstyper. Utendørs gir det seg nærmest selv, da vi ikke kommer utenom den tradisjonelle låvemalingen. Det er ganske interessant. Den tradisjonelle malingen er basert på å koke melklister, som blandes med jernoksid (rust). Dette gir en diffusjonsåpen maling, såkalt komposisjonsmaling, som er svært rimelig å lage og enkel å jobbe med. Ikke minst er det hele svært miljøvennlig.  Her om dagen malte jeg rundt 120 lengdemeter panel med en drøy liter maling:

Vi har vært heldige å fått låne en tidligere bussgarasje, som nå er en del av bygningsmassen som høgskolen disponerer. Det er bra, for det ville blitt vanskelig å jobbe med formater som dette uten skikkelig plass.

Siden dette kun er snakk om naturmaterialer (jern, hvetemel, salt og såpe) kan en uten problemer bruke denne malingen utendørs. Jeg tok med noe på en ekskursjon, slik at studentene kunne eksperimentere med farge i naturen.

Vi jobbet også med andre malingstyper, basert på kasein (melkeprotein) og tempera basert på eggeplomme. Skarpe lesere vil se at en kombinasjon av disse ingrediensene raskt nærmer seg vaffelrøre. Vi kokte dermed maling i den ene enden av lokalet, og lagde vafler samtidig. Ganske gøy, og selvsagt et utgangspunkt for refleksjon omkring hva vi produserer og spiser!

Les mer om komposisjonsmaling på kunstprosjektets nettsider. Det er ganske tankevekkende hvordan en slik rimelig malingstype har blitt fortrengt av ulike typer moderne maling. Billig og bra er vanskelig å gjøre butikk på.

Komposisjonsmaling har selvsagt sine ulemper den også, men til utendørs bruk vil dette i mange tilfeller være et mye bedre alternativ enn moderne plast og alkydmalinger. Med komposisjonsmaling blir imidlertid overflaten helt matt, og en må ta hensyn til veggens mulighet for å tørke.

12. september 2016

Stabukk

Om noen skulle finne på å kalle meg slikt :)

Denne gjengen tilbringer sommeren på en øy ute i Storavannet på Osterøy- De begynner sikkert å kjede seg, og virket klare for en tur i kajakken.

29. august 2016

Betydningen av voksne som gjør håndverkoppgaver i eget hjem

En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.

Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.

Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.

Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.

I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid. 

BT fremhever heldigvis kjerneargumentet: 
Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.
 

8. august 2016

Ny jobb og nye muligheter

De som var innom mitt gamle kontor vil dra kjensel på mye i det nye. Utsikten er kjipere, men så har jeg til gjengjeld fått "terrasse", like utenfor.
Formelt sett har jeg allerede vært i ny jobb i en uke. Jeg begynte som førsteamanusensis ved seksjon for kunst og håndverk, den 1. august. Et skifte, men ikke et radikalt et: bort en gang og opp en trapp, men samtidig overgang til en annen avdeling og ikke minst nye oppgaver.

Denne høsten skal jeg undervise i Aesthetic Outdoor Education, noe som blir spennende. Her skal jeg komme meg ut av kontoret. Håpet er også å kunne kombinere dette med andre ting jeg holder på med, blant annet et større prosjekt for KORO (mer herom siden).

Ellers seiler det opp en konferanse som er verdt å nevne: Mobile Learning in Teacher Education. Konferanse i Bergen den 21-22 september 2016. Siden dette er del av et Erasmus-prosjekt er konferansen gratis for deltakerne, så her er det bare å melde seg på. Det er til og med et reisestipend å hente for de som kommer utenbys fra....

28. juli 2016

4K-video til portrettfotografering

Det begynner å bli mange år siden Esquire var det første skikkelige magasinet som brukte video for å fotografere forsiden. Tiden går, og som jeg har skrevet om tidligere er 4K velegnet også for mange former for fotojournalistikk. Det at du filmer i stedet for å "fange øyeblikket" gjør selvsagt noe med hvordan du tenker omkring bilder, men sluttresultatet "at the en of the day" tjener gjerne på at du filmer.

Filmet med et Panasonic fz1000, et kamera til rundt seks tusen kroner, får en dermed portrettbilder som dette:

27. juli 2016

Aisoy integration with TELLA

I'll have to share this one. Together with a team at UPV Alcoi we made Tella, a free app for learning small children basic mathematics (in Spanish, English and Norwegian). In Tella the children meet a small helper, a bird called Ella. Now the team in Alcoi have made a little twist, and we can have the Aisoy robot as a helper.


The robot is a bit restricted :) You should have in mind that this is just a test, of course with quite a few limitations. Among the things that should be developed is the scripted feedback and more complex interaction with the robot.

This have some substantial potential I think, which can be developed into learning resources that communicates with children with various learning needs in a much more mixed reality than what can be provided through the touchscreen on it own.

Speaking of... Read about Patrick Tresset, who has worked with robots for a decade, and ended up drawing quite beautiful portraits.

26. juli 2016

Dream catcher (Aesthetic Outdoor Education)

Jeg har tenkt at studentene i Aesthetic Outdoor Education skal få prøve seg på å lage sin egen Dream catcher i storformat. Dermed må selvsagt dette sjekkes ut.

Først litt mekking i hagen:



Og en første "gjennomlesing" av noe som kan bli til en form for forlesningsnotat / tutorial:

13. juli 2016

Orson Welles talks about 'Citizen Kane'

The best interview I have ever seen with Orson Welles, speaking about the making of "Citizen Kane"– by many considered the best movie ever made. The film was made in 1941, when Welles was 25 years old.

Given that Welles did not really want to make a film he got a contract that gave him complete artistic freedom, and driven by what he calls "ignorance" he "didn't know that there were things you couldn't do". "It is only when you know something about a profession you are timid, or careful".

In the interview Welles gives tribute to cinematographer Gregg Toland, who came up with several new filming techniques that literally changed the world of cinematography. However, Toland  told Welles that "there was nothing about camerawork you couldn't learn on half a day." You don't learn talent though.



"Kane is everything that I am not: good and bad"

12. juli 2016

På tur med Bobal

Faste lesere har allerede møtt robothunden Bobal, av type Aisoy. Han skal forehåpentligvis være med meg i tiden fremover, og gjøre nytte for seg i lærerutdanningen. Første skritt på veien er å låne utseendet til en figur som studentene / elevene / barnehagebarna kan være med på å endre. Ta en kopi av denne presentasjonen og rediger i vei... (Dvs jeg deler ikke redigeringstilgang til originalen – men du kan lage en kopi via "Fil"-menyen)

      
Med andre ord: Bobal skal ut på tur, i ulike varianter. Litt grå i starten, men det blir nok mer fargerikt etter hvert.

I første omgang som en gjennomgangsfigur i en lokativ fortelling, som studentene skal lage for små barn. Her ligger det med andre ord ut an til oppdagelsesferd med Fotspor eller taleblazer.org.



Jeg har også veldig lyst å jobbe med kart. Det går jo fint i forhold til studentene, men kunsten er å legge dette på et nivå som også kan tilpasses og anvendes i barnehagen. En liten utfordring. Fant i alle fall en flott veiledning, men som sagt – det var dette med nivået. Her må en nok lage ferdige elementer, som ungene så kan jobbe med.

11. juli 2016

VR & Cinema

Filmmakers breaking into virtual reality face an entirely new set of challenges; creating for a new medium requires a new perspective.

Google's Principal Filmmaker for VR, Jessica Brillhart, explores the emerging landscape and language of cinematic VR – providing some of her own insights from being a creator in this field while highlighting experiences produced by the world's most prolific VR content creators.



VR & Cinema - Google I/O 2016

What occurs to me is that what I find to be the most interesting is when several places are in the same scene or the same place is represented at different times, in the same scene.



Thinking back I realise that I thought the same when I first tested 360-video, two years ago.

500 år med siden drømmesamfunnet

Thomas More ga ut De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia i 1516, vanligvis omtalt som «Utopia».

More konstruerte ordet utopia fra gresk outopia («ingensteds») og eutopia («et godt sted»). I boken beskriver More Utopia som et rasjonelt organisert samfunn, en republikk hvor all eiendom er felleseie. Utopia har få lover, og ingen advokater. Alle innbyggerne bidrar i fellesskap til jordbruket, men slaver tar seg av rutinearbeidet.

Kunnskap og visdom dyrkes, men det hele er skrevet noen hundre år før den industrielle revolusjon, dvs i et samfunn som var vesentlig mindre spesialisert.

Sommerlektyre (PDF)
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket