Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i Multimediejournalistikk, Digital fotografering, Digital kompetanse, og Design av medierike ebøker.

Jeg er særlig opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til sfæriske medier / 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

16. februar 2018

Kunst, arkitektur, museer mm i Berlin

På tur med en gruppe fjerdeårsstudenter til Berlin.

Berlin i februar innbyr ikke til all verdens uteaktiviteter, men her har vi i alle fall koblingen til det tyske, representert ved Riksdagen, og strøkene vi bodde: ved Friedrichstrasse og Alexanderplatz.
Berlin er en by med mye historie, men også en høyst levende kunstscene, spennende teknologimiljøer og en bråte gode museer. I vårt tilfelle ble det mest fokus på det siste, i spennet mellom det antikke og det helt moderne.

Vi begynte med en guidet tur om Daniel Libeskinds bygg ved det jødiske museet. Sterke saker, der arkitekturen får en svært fysisk funksjon. Her er vi inne i Holocaust-tårnet, på bunnen av en 24 meter høy betongsilo, der litt lys og lyd så vidt siver inn.

Et svært spesielt kunstverk, som både er lydlig, visuelt og taktilt må oppleves, i tillegg til hagen for de landflyktige, som også har en fysisk funksjon:

6. februar 2018

Falcon Heavy Test Flight

Vanskelig å si annet enn at denne simultanlandingen var ganske spektakulære saker:



Se video og flere bilder Falcon Heavy Test Flight ~ Arkitektur  & Miljøteknologi

Men så var det lyden. Sjekk denne videoen – med headset:

5. februar 2018

Garasjeriving

Jeg har hatt svært mye glede av den tidligere bussgarasjen på kronstad, både til undervisning, kunstprosjekter og annet utviklingsarbeid. Det er derfor litt trist at bygget rives. Samtidig er det bare å håpe at det kommer et bra nybygg. Her har det vært mye diskusjon omkring aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Mitt fokus er imidlertid mest på arealene avsatt til læringslab. Dette er noe jeg har hatt konkrete ideer om tidligere, og noe jeg håper kan blir et sted hvor vi kan utvikle nye undervisningsformer.

I mellomtiden skal garasjen ned:

Fremtidige kompetansebehov

I årene som kommer vil digitalisering og automatisering i økende grad sette sitt preg på arbeidslivet. Digitalisering innebærer at arbeidsoppgavene endres i alle yrker, på tvers av utdanningsnivåene til arbeidstakerne. Digital omstilling vil kreve nye kompetanser både hos ledere og ansatte. Digitaliseringen kan gi stadig nye oppgaver og utfordringer til eksisterende yrkesgrupper, og det skaper helt nye yrker, som for eksempel applikasjonsprogrammerere.

Flere studier undersøker hvor utsatt ulike yrker er for automatisering, basert på en analyse av i hvilken grad arbeidsoppgavene kan automatiseres. Disse studiene legger vekt på at det finnes flaskehalser som bremser automatiseringsgraden, knyttet til at kjerneoppgaver krever koordinerte og raske bevegelser, kreativitet eller sosial intelligens.

Yrkesgrupper med lav beregnet sannsynlighet for automatisering er blant annet spesialister i pedagogikk, psykologer, spesialsykepleiere, sivilingeniører innen kjemi, geistlige og grunnskolelærere. Yrkesgrupper med høy sannsynlighet for automatisering inkluderer telefon- og nettselgere, regnskapsførere, butikkmedarbeidere og kontormedarbeidere.

En ny analyse av OECD-land tyder på at en lavere andel av jobbene i Norge er utsatt for automatisering enn i andre land. Studien finner også høyere arbeidsledighet innen yrker med høy risiko for automatisering.

Kilde: NOU 2018: 2

23. januar 2018

Kunstnermøte med Kim Hiorthøy

Kim Hiorthøy besøkte Høgskolen på Vestlandet og snakket omkring verket Liste. Arrangementet kom i stand i forbindelse med KOROs førtiårsjubileum. Det følgende er noen notater fra denne kunstnersamtalen.

Hiorthøy innledet med å vise “The Los Angeles County Museum on Fire”, malt av Ed Ruscha. Kunst er på mange måter motsatsen til museer og det institusjonaliserte, og kunsten bør dermed være det som “brenner opp” museer. Kunst bør med andre ord være forstyrrende, noe som kan stille spørsmål ved seg selv og hele tiden være i forandring.

Når en som kunstner får et oppdrag er det alltid med en forventning fra oppdragsgiver om at en kunstner lager noe i fortsettelsen av det vedkommende har gjort tidligere. Dette er gjerne også en forventning om at kunsten skal tilføre rommet noe. Offentlig kunst finansieres med skattebetalernes penger, noe som setter noen føringer knyttet til en form for “normalitet”. Gitt alle premissene ender det lett opp med at kunstverket nærmest blir en del av bygget – en form for dekorasjon.

Hiorthøy snakket ikke om resten av sin virksomhet. Det var egnentlig litt synd, for nettopp vekslingen mellom medier og sjangere er interessant. Spill denne musikken mens du leser resten:

20. januar 2018

La Mer

Mange har satt musikk til Many Rays L'Étoile de mer, en kunstfilm fra 1928. Uten ambisjoner om å tilføre det feltet noe har jeg brukt filmen som bakgrunn for litt lydsnekring, mest for å gjøre meg noen erfaringer:

19. januar 2018

Forandringer av et landskap

Fra kontoret til Ture, hvor vi for tiden sitter å skriver, ser vi ut på gravemaskiene. De river byggene hvor høgskolens nybygg skal komme. Dette skjer samtidig med at Dag, Tures kollega, kommer inn med Jörg Müllers Alle Jahre wieder saust der Presslufthammer nieder oder: Die Veränderung der Landschaft, første gang utgitt i 1973. Boken tar for seg hvordan et åpent landskap over noen år transformeres fra bondeland til by og industri – en smått dystopisk fortelling, med klare referanser til den tiden utvikling av økosofien, "en normativ eller normgivende disiplin. Den forsøker både å stille opp normer for menneskets forhold til naturen (og altså også for hverandre) og å avgi og begrunne verdidommer om faktiske og forventede begivenheter og prosesser i naturen, særlig om dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig planlegging og handling. Mangfold og likevekt (balanse) er sentrale verdier i økosofien".

I Müllers fortelling er det gravemaskinen som river huset, som lenge er det sentrale elementet i tablåene.


Det første jeg tenkte på da jeg så Jörg Müllers tankevekkende tablåer var en bildefortelling fra min egen barndom. Samme år kom nemlig en ganske annen historie utpå norsk. Jeg tenker på Mike Mulligan and his steam shovel, en amerikansk barnebok skrevet og illustrert av Virginia Lee Burton. På norsk ble til fortellingen om gravemaskinen Gunda. Skrevet i 1939, men altså utgitt på norsk i 1973.

16. januar 2018

Støtte til prosjekt om VR og AR i lokaljournalistikken

Sju nye prosjekt får forskningsstøtte fra UH-nett Vest, deriblant et om Virtual - og Augmented Reality i lokaljournalistikken som jeg er med på sammen med Lars Nyre (UiB) og Ana Sanchez Laws (HiVolda). Prosjektet bygger først og fremst videre på "INJECT - Innovation Journalism Enhanced Creativity Tools», et prosjekt hvor UiB er partner og som er finansiert av EUs forskningsprogram Horizon2020. Samtidig blir prosjektet også en videreføring av noe av det FoU-arbeidet jeg allerede holder på med i forbindelse med Interaktivt virtuelt feltarbeid, finansiert av Norgeuniversitetet.

Det aktuelle prosjektet ble endelig utformet i forlengelsen av seminaret om sfæriske medier, som UH-nett Vest sin forskergruppe for IKT og medier arrangerte i desember 2017.

I det delprosjektet jeg kommer til å være mest involvert ønsker vi å gjennomføre en første prototyping av et konsept for opptak ved hjelp av sfærisk video og lyder. Sfæriske opptak fanger informasjon i alle retninger ut fra kamera og mikrofon. Disse opptakene kan benyttes for sfærisk visning, hvor brukeren selv styrer hva som til enhver tid skal vises. Opptakene kan likevel også brukes på andre måter, hvor en produserer for tradisjonelle videoformat med stereo lyd. Dette krever en produksjonsmetodikk som ennå ikke er utviklet, og langt mindre testet i produksjonsmiljø med begrenset ressurser. Teknologien åpner likevel mulighet for å hente ut en rekke utsnitt fra et sfærisk bilde, samtidig som en kan mikse korresponderende stereo lyd med utgangspunkt i et sfærisk / ambisonisk lydopptak. Dette er ideer som dels bygger videre på tanker og erfaringer jeg har gjort meg etter å ha eksperimentert med andre former for 4K-video.

Selve ideen er ikke unik. Spesielt har mange tenkt på mulighetene sfæriske videoopptak gir for perfekt digital stabilisering. Facebook snuser på løsninger, det samme kommer til Adobes programvare gjennom oppkjøpet av Skybox. Samtidig er selskap som Rylo blant de som allerede er på ballen i forhold til å endre utsnittet i postproduksjon. Det er likevel mye å ta tak i i forlengelsen av dette, ikke minst knyttet til lydsiden.

Dette henger også, i alle fall potensielt, løselig sammen med YouTubes  annonsering av VR180 med tilhørende kamera.

Paperet med den klingende tittelen "It takes just one shot" er allerede så smått påbegynt....

Som jeg er inne på fra tid til annen så står utdanningssektoren ovenfor mange av de samme teknologiutfordringene som pressen. Det treffer utdanning på en annen måte, men mange av de løsningene som en ser på kan anvendes på begge disse formidlingsfeltene. Når jeg går løs på sfærisk video er det dermed med blikk i flere retninger (bokstavelig talt), der en produksjonsmetodikk også kan finne anvendelse innenfor undervisning.

9. januar 2018

Sitatrett

Opphavsrett er ikke så enkelt. Jeg hadde en lang forelesning for studentene i dag, der vi blant annet snakket om sitatretten, definert i Åndsverkloven §22.

I kveld sitter jeg i en annen sammenheng og leser en rapport om campusutforming. Her står det om rettigheter:
Det er tillatt å sitere fra denne rapporten for forskningsbruk eller annen ikke-kommersiell bruk – forutsatt at gjengivelsen er korrekt, at rettigheter ikke påvirkes og at den siteres korrekt. All annen bruk krever skriftlig tillatelse.
Dette er ganske forvirrende. Kriteriet for om noe er sitat eller ikke handler absolutt om sammenhengen sitatet inngår i og hvordan noe gjengis, men hvorvidt det er snakk om "forskning eller annen ikke-kommersiell bruk" har imidlertid fint lite med saken å gjøre.

Arbeidsgivere vil ha digital kompetanse

Næringslivstopper har en ting felles når de er på jakt etter nye ansatte: De leter etter folk med digital kompetanse.

– Alle jakter på det uspesifiserte «digital kompetanse», sier den erfarne næringslivslederen Gro Brækken, til DN.no. Hun er generalsekretær for Norsk institutt for styremedlemmer.

Innenfor utdanning er vi jo vel kjent med digital kompetanse og digitale ferdigheter, men kanskje mest på papiret. At digitale ferdigheter er en av de fem basisferdighetene kan knapt sies å være noe som kommer til uttrykk i alle fag i lærerutdanningen. Dvs, det gjør det nok, men neppe i tilstrekkelig grad. Noe av problemet er nok at dette ikke kan knyttes direkte til spesifikke fag. Dermed har ingen et overordnet ansvar, noe som lett gir tilfeldigheter større spillerom. Det er ikke en helt enkel øvelse å brøyte plass til digitale ferdigheter i fag som har lange tradisjoner tuftet på det analoge.

På toppen av det hele er digitale ferdigheter noe som slett ikke er enkelt å definere, noe som gjenspeiles i nivåbeskrivelsene.

Redningen, skjønt ikke helt tilfredsstillende, er Brækken som slår fast:

– Det handler i bunn og grunn om å ha evne og vilje til å lære. Den kompetansen kan ikke kjøpes. Den må læres.

Essensen av dette er en gammel erkjennelse: den viktigste faktoren for læring er nysgjerrighet, noe som innebærer at lærere, studenter og elever må ha mulighet til å ta noen sjanser. Det motsatte av målstyring vil nok mange si.

7. januar 2018

Brødet og eselet

Det er ikke alt for ofte jeg hører på radioen og tenker at "det var smart sagt" for i neste øyeblikk å glise bredt. Det skjedde med duoen Gunnar Wærness og Henrik Skotte, som presenterte tanker og eksempler fra den nyutgitte boken Del likt (utdrag).

Duoen "Brødet og eselet" har gitt ut en bok med snåle (i ordets mest positive betydning) bilder, et knippe herlige låter med tilhørende dikt og underlige lyder.

Disse karene traff noe hos meg: om du tenker på å få noe gjort: gjør det og det er best at du gjør det selv. Så blir kanskje resultatet uforutsigbart, noe som er en sentral del av poenget.

De sa forresten noe sikkelig bra om kunst. I retning av: det som betyr noe er ikke hva kunstneren kan ha ment, men hva den som opplever legger i det og dermed får ut av det.

Lytt til 11 låter som ligger litt på siden av det du hører til daglig.


Aftenposten skriver blant annet dette om boken:
Men den snodige forestillingsverdenen som manes frem, er ikke vanskelig tilgjengelig i seg selv. Den krever kun en levende fantasi av leseren. Faktisk er Del likt kanskje mer tilgjengelig for barn enn litterære kjennere, fordi kategoriene i språket fortsatt er mer fleksibel hos de yngste av oss. Bruken av muntlig trøndersk forsterker det ujålete ved prosjektet.

1. januar 2018

Godt nytt år

Så er det bare å finne noe å strekke seg etter i 2018 – eller kanskje strekke ut en hånd.


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket