Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen i Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

6. desember 2016

Online Educa - Litt etterpåklokskap

På vei hjem fra OEB16 - ut av skoddeheimen.
For første gang har jeg kommet meg på utdanningsmessen Online Educa i Berlin. Bakgrunne var at jeg denne gangen skulle presentere MTTEP-prosjektet på en sesjon på siden av selve konferansen. Det parallelle opplegget var i regi av UiS. Det var i seg selv vellykket, men ikke hva denne posten skal handle om.

Tidligere har jeg holdt meg unna OEB fordi konferanseavgiften effektivt sørger for å dreie dette vekk fra de som faktisk driver med utdanning. På den måten skapes et skille mellom de som bestemmer omkring utdanning og de som holder på med utdanning i praksis.

Selve konferansen var ingen stor opplevelse, men jeg må ta høyde for at jeg gikk på feil sesjoner. Jeg havnet blant annet på en sesjon som jeg trodde skulle handle om 360-video, men hvor den første halvtimen gikk med til det jeg oppfattet som tomprat om coaching. Jeg hørte om flere som hadde lignende opplevelser.

Når så det negative er unnagjort vil jeg bruke energien på den sesjonen som jeg hadde størst utbytte av.  Den litt kryptiske tittelen var "The Value and the Price: Discussing Open Online Courses". Det følgende må ikke leses som en fullstendig gjengivelse, men en god blanding av ting jeg snappet opp og egne tanker om saken.

5. desember 2016

Bedre enn papir? I tilfelle ganske reMarkable

Norske reMarkable lanserer et produkt som virker såpass spennede at jeg lot meg lokke utpå og forhåndsbestille. Aller helst vil jeg ha samme type touchskjerm på en Chromebook, med skikkelig tastatur, men dette får duge.



En slik tegneplate vil jeg ha stor nytte av på farten, der iPad eller lignende på ingen måte duger.

25. november 2016

Drit i det!

Første etappe er gjennomført. Dassen er på plass og det er åpnet for dritprat. Dvs folks meninger om den pågående høgskolefusjonen, gjennom noe som etter hvert vil bli del av et korverk, fremført med utgangspunkt i dassen.

Flyttebyrået, her representert ved koransvarlige Jostein, satte i gang i morgentimene. Konstruktøren, undertegnede, er på dette tidspunktet svakt bekymret for om doningen vil klare å passere ujevnheter på veien. Liten tue kan som kjent velte stort lass.


Et lite hus kom seg etter hvert hele veien bort til det store huset. her skal det stå helt fram til Høgskolen på vestlandet er en realitet. Dvs, den 10. januar flyttes dassen inn og åpnes for publikum.


I mellomtiden håper vi på at folk tar muligheten i bruk. Send inn dine bekymringer, klager, tanker, epistler, fortellinger mm via www.dritprat.no. Alle som mener noe om høgskolefusjonen, i utvidet forstand, oppfordres til å bidra. Ikke minst gjelder det alle de som ikke sogner til kampus Kronstad. Så blir dette med i verket som åpner den 10. januar og som til slutt ender opp som et korverk.


21. november 2016

Dass-prosjekt tar form

Prosjektet med den klingende tittelen "Drit i det" er i ferd med å finne noe av sin form, med støtte fra KORO, som et delprosjekt under paraplyen Vågestykke.

Vi (Jostein Stalheim og undertegnede) setter opp en fullskala utedass, som jeg for tiden er ganske travelt opptatt med å bygge. Dassen skal ikke brukes som toalett, men blir den fysiske delen av en lydinstallasjon. De som tar turen innom vil auditivt settes til et annet sted, samtidig som de hører "klager" fra avlukket ved siden av.

Klagene kan alle sende inn på forhånd, som tekster via nettstedet dritprat.no. Det kan handle om alle slags frustrasjoner og betraktninger omkring den kommende Høgskolen på Vestlandet. Klagene fremføres anonymt, og takhøyden skal være stor. Vi luker selvfølgelig ut det som måtte komme av presonkarakteristikker, men ellers blir det rom for det meste.

Ting gjøres på gamlemåten: her er jeg i ferd med å koke tradisjonell gårdsmaling, fargesatt med jernoksid (rust). Dette var noe studentene eksperimenterte med tidligere i høst, og som viste seg å fungere veldig bra. Mel, salt, grønnsåpe og pigment blir faktisk veldig anvendelig maling – rimelig og ikke minst miljøvennlig.



Malingen sørger dermed for tradisjonelt fargestikk, akkurat slik vi tidligere kunne se utedassene rundt omkring på gårder og sætre.



De to dørene: tofløyet dør som hovedinngang, mens den andre leder ingen steder:

11. november 2016

Innlegg om lokativ radio - ECREA16


Jeg og Lars Nyre har vært rundt å snakket om dette noen ganger nå, men vinklingen endrer seg litt. Denne gangen var det mindre fokus på brukertestingen og de erfaringene det ga oss, men desto mer tid til å snakke om hvordan Auditor-teknologien (skrudd sammen av Johannes Ringheim) kanskje kan være en byggekloss i fremtidens IP-baserte, lokative radiomedium. Teknologien har i og for seg andre anvendelsesområder også, men under ECREA handler det om radio.

17. oktober 2016

Instalasjoner og koding

Uttrykk på institusjon, laget av Richard Serra
Mest en liten hukommelsespost dette, for å ta vare på følgende linker til senere hjemmelekse:

6. oktober 2016

"Children's Game" at Las Cigarreras

We like to visit places like ‘Las Cigarreras’ in Alicante, because there is often interesting things happening. This time we hit the bullseye as they were exhibiting the spanish artist Gemma Herrero's work: "Children's Game" - Augmented Reality for cellphones (see Gema Herrero 2016 Instalación en Las Cigarreras). The augmented layer include some video material, animations and sound recordings, displayed in a virtual gallery accessible via images and QR-codes. There is also an interesting workshop going on.

"Each virtual gallery and different sound installations includes soundtracks: the streets’ soundtrack. Several cities are mixed up and intertwined as they follow the pace of their inhabitants’ words and the rhythm of the anonymous musicians as they play their repertoire in public sites."

This could almost serve as a description of Auditor – which is funny: yesterday we delivered a paper ("Location-based plotlines in sound: Results from a field trial of a prototype medium and story") were we discuss Sonic Augmented Reality.

Back to  "Children's Game". I have to apologise for the terrible sound quality. There was quite a lot of noise in the room, but the main reason is that I only had a cellphone, which is pretty broken, with the microphone taped over:



30. september 2016

3 gram poesi

Jeg liker denne formen for prototyping, selv om dette er ganske fjernt fra den tenkte installasjonen: en skjerm som viser poesi, autogenerert med utgangspunkt i trigrammer, skjermen dekket med en aluminiumsplate med utskjæringer. Alt plassert inne i en ramme og hengt på veggen

24. september 2016

"Drit i det" – "Vågestykke" for KORO

Sammen med kollega ved musikkseksjonen, Jostein Stalheim, er jeg i gang med et prosjekt for KORO (Kunst i Offentlige ROm) som et delprosjekt under Vågestykke. Detaljer får være litt i det skjulte inntil videre, men litt kryptisk kan vi si at det handler om å gå tilbake til ordet "dritprat" sin opprinnelse.

"Dritprat" står ikke i ordboka, men den nye Vestlandshøsgskolen (ok Høgskulen på Vestlandet) har som kjent nynorsk som hovedmålform, og synonymet "skitprat" er et ord som både trøndere og nynorskfolk har i vokabularet. Ordet finnes imidlertid ikke på bokmål. Et argument for nynorsken med andre ord.

Nynorskordboka definerer skitprat i betydningen "(vondtenkt) tullprat". Vi ønsker imidlertid å tilby en alternativ forståelse av ordet, som jeg tror kan ligge nær opprinnelsen til ordet og holder oss dermed til "dritprat". Prosjektets arbeidstittel gir seg dermed: "Drit i det!"

Det følgende kan også leses som del av en slags "fusjonsfortelling" (bytt ut husmann og bonde):
Se for deg husmannen som er kalt inn i slåttonna på en norsk storgard. Han har mer enn nok å gjøre hjemme, men må værsågod stille når bonden skal ha avlingen i hus. Kjerring og unger får sørge for å få ting gjort ved husmannsplassen. Husmannen kommer med andre ord på "jobb" uten at humøret er helt på topp. Dermed skal det ikke mange skeive ordene til, fra bonden sin side, før husmannen er bra forbanna. Slik går dagene. Husmannen må på tross av sin sinnstemning oppfylle avtalen han har med bonden: holde kjeft og gjøre som han får beskjed om. Når de jobber ute på jordet er det mange ører, så det er best å holde frustrasjonen for seg selv.

Arenaen for å få ting ut, i dobbelt forstand, er på utedassen. Denne var gjerne plassert i tilknytning til låven og møkkjelleren. Dassen var sånn sett en beskyttet sfære, vekk fra "offentligheten" på jordet, men samtidig ikke så privat som dobesøk gjerne er i dag. Den felles dassen, midt i mellom det offentlige og det private, var derfor stedet der nettopp skitpraten kunne komme til uttrykk. Det som ble sagt på dass ble på dass, og frustrasjoner kunne lettere luftes ut.
Vi vil gjenskape noen av egenskapene, den arenaen, som den felles utedassen i sin tid representerte. Stedet der man kunne si hva man egentlig mente, uten at det fikk konsekvenser i hverdagslivet. Til dette trenger vi en fysisk utedass, som riktignok ikke skal fungere som toalett, men være et sted der ytringer kan komme til uttrykk. Jeg er derfor i gang med  å sette opp en tradisjonell utedass, som etter hvert vil få noen teknologiske tillegg, som formidler selve "dritpraten".

Du kan allerede nå sende inn ditt anonyme bidrag, som så vil kunne bli en del av den endelige installasjonen.

Selve konstruksjonen begynner imidlertid ytterst analogt. Jeg har blant annet involvert studenter i dette, da vi eksperimenterte med ulike tradisjonelle malingstyper. Utendørs gir det seg nærmest selv, da vi ikke kommer utenom den tradisjonelle låvemalingen. Det er ganske interessant. Den tradisjonelle malingen er basert på å koke melklister, som blandes med jernoksid (rust). Dette gir en diffusjonsåpen maling, såkalt komposisjonsmaling, som er svært rimelig å lage og enkel å jobbe med. Ikke minst er det hele svært miljøvennlig.  Her om dagen malte jeg rundt 120 lengdemeter panel med en drøy liter maling:

Vi har vært heldige å fått låne en tidligere bussgarasje, som nå er en del av bygningsmassen som høgskolen disponerer. Det er bra, for det ville blitt vanskelig å jobbe med formater som dette uten skikkelig plass.

Siden dette kun er snakk om naturmaterialer (jern, hvetemel, salt og såpe) kan en uten problemer bruke denne malingen utendørs. Jeg tok med noe på en ekskursjon, slik at studentene kunne eksperimentere med farge i naturen.

Vi jobbet også med andre malingstyper, basert på kasein (melkeprotein) og tempera basert på eggeplomme. Skarpe lesere vil se at en kombinasjon av disse ingrediensene raskt nærmer seg vaffelrøre. Vi kokte dermed maling i den ene enden av lokalet, og lagde vafler samtidig. Ganske gøy, og selvsagt et utgangspunkt for refleksjon omkring hva vi produserer og spiser!

Les mer om komposisjonsmaling på kunstprosjektets nettsider. Det er ganske tankevekkende hvordan en slik rimelig malingstype har blitt fortrengt av ulike typer moderne maling. Billig og bra er vanskelig å gjøre butikk på.

Komposisjonsmaling har selvsagt sine ulemper den også, men til utendørs bruk vil dette i mange tilfeller være et mye bedre alternativ enn moderne plast og alkydmalinger. Med komposisjonsmaling blir imidlertid overflaten helt matt, og en må ta hensyn til veggens mulighet for å tørke.

12. september 2016

Stabukk

Om noen skulle finne på å kalle meg slikt :)

Denne gjengen tilbringer sommeren på en øy ute i Storavannet på Osterøy- De begynner sikkert å kjede seg, og virket klare for en tur i kajakken.

29. august 2016

Betydningen av voksne som gjør håndverkoppgaver i eget hjem

En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.

Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.

Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.

Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.

I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid. 

BT fremhever heldigvis kjerneargumentet: 
Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.
 

8. august 2016

Ny jobb og nye muligheter

De som var innom mitt gamle kontor vil dra kjensel på mye i det nye. Utsikten er kjipere, men så har jeg til gjengjeld fått "terrasse", like utenfor.
Formelt sett har jeg allerede vært i ny jobb i en uke. Jeg begynte som førsteamanusensis ved seksjon for kunst og håndverk, den 1. august. Et skifte, men ikke et radikalt et: bort en gang og opp en trapp, men samtidig overgang til en annen avdeling og ikke minst nye oppgaver.

Denne høsten skal jeg undervise i Aesthetic Outdoor Education, noe som blir spennende. Her skal jeg komme meg ut av kontoret. Håpet er også å kunne kombinere dette med andre ting jeg holder på med, blant annet et større prosjekt for KORO (mer herom siden).

Ellers seiler det opp en konferanse som er verdt å nevne: Mobile Learning in Teacher Education. Konferanse i Bergen den 21-22 september 2016. Siden dette er del av et Erasmus-prosjekt er konferansen gratis for deltakerne, så her er det bare å melde seg på. Det er til og med et reisestipend å hente for de som kommer utenbys fra....

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket