Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

23. april 2019

Tre innlegg om sfæriske medier

Det har blitt en rekke innlegg om sfærsike medier i den siste tiden. Under et seminar i regi av forskernettverket for IKT og medier i UH-nett Vest holdt jeg et innlegg om Fortellerteknikk for sfæriske medier. Bakteppet her var hvordan en kan se for seg at en kunstig intelligens kan fungere sammen med en sfærsik representasjonsform.

Jeg forsøkte meg her på en analogi illustrert ved en figur som egentlig forklarer diffraksjon gjennom en liten åpning. Tanken er her at teknologien som medierrer kan presentere informasjon forskjellige lag (sfærer) og at en kunstig intelligens kan bistå i prosessenen knyttet til både utvelgelse, presentasjonsform og faktisk representasjon.

Senere var jeg også ute i en annen "UH-nett Vest"-sammenheng, nemlig under årets nettverkssamling. Her hadde faggruppen for digital samarbeid en sesjon sammen med biblioteksgruppen. Jeg snakket her om det vi valgte å kalle Utvidet undervisning, et lite ordspill på Utvidet virkelighet (Augmented Reality / AR).

Tanken er at det er i ferd med å komme løsninger som nå er så gode at sfærisk audiovisualisering blir aktult på satdig flere områder. Når prisen kommer ytterligere ned blir dette svært aktuelt innenfor utdanning, og vi kan se på det som en disruptiv teknologi i den forstand at det i mange sammenhenger kan være bedre å møtes gjennom ulike former for emdierte omgivelser, fremfor å møtes fysisk. Selv om teknologiene kan sies å utvikle seg raskt er vi imidlertid fremdeles i en situasjon der periferiutstyret dominrerer. Fremdeles har vi krav til relativt store skjermløsninger som vi må spennen fast på hodet, håndkontrollere og høyre krav til maskinvare. Samtidig finnes det langt rimeligere løsninger, men som foreløpig ikke når opp kvalitetsmessig. I dette bildet må vi være oppmerksomme på løsninger som nettopp kan vise seg å ha disruptive egenskaper.

Hvorvidt teknologi kan erstatte fysiske møter har det med å heve temperaturen. Mange vil hevde at det fysiske møtet har kvaliteter som ikke kan erstattes gjennom ulike former for teknologi. Det er jeg i mange tilfeller enig i, og det er trolig uansett ikke der fokus bør ligge. Det finnes imidlertid en lang rekke situasjoner der det fysiske møtet ikke er mulig, neo som er bakgrunnen for den siste presentasjonen der jeg snakker om Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Det finnes svært mange sitasjoner der vi gjerne skulle tatt ned studenter på eksursjon, men der avstander (kostnader og miljøbelastning), tidsaspektet, sikkerhetshensyn, etc gjøre at vi i beste fall kan vise en mediert representasjon av det vi ønsker studentene skal oppleve og erfare. I denne sammenhengen tar jeg til orde for at sfærsike fotografier og sfærsik video i dag er det optimale møtepunktet mellom tilgjengelig teknologi og praktisk anvendbarhet.

Jeg er her opptatt av å skape merverdi gjennom medierte opplevelser og påfølgende erfaringer.

Vi snakker vanligvis om et vitne i situasjoner der en person er fysiske tilstede i en gitt hendelseskontekst. Vitneposisjonen er slik sett nært knyttet til en umiddelbar opplevelse. Erfaringsdimensjonen er noe mer tilbaketrukket, og slik sett lettere å knytte til hendelser som er representert gjennom et medium. Samtidig tenker jeg at dette ikke på noen måte er skiller som er faste. For eksempel kan en se for seg en mediert situasjon, tenk på hva som kan skje inne i et flerbruker dataspill, der opplevelses- og erfaringsdimensjonen nærmest går over i hverandre. På lignende måte kan en se for seg at det å "gå sammen" med en fagperson, f eks i en tur gjennom sfæriske blder fra en historisk bygning. Dette kan gi en opplevelse som kommer ganske tett på en opplevelse av å være fysisk tilstede.

Den erfaringen vi kan mulignes ha kvaliteter som gjør at den sfæriske vandringen kan vise seg å være bedre egnet til undervisning enn hva tilfellet ofte er ved å være fysisk til stede. Her er det ganske stort spillerom i det opplevelsen knyttes til et medium, blant annet knyttet til hvorvodt representasjonen er et opptak, en sanntidsoverføring med felre deltakere, eller ulike former for kombinasjoner av disse.

11. april 2019

Speaker Park

Speaker Park er et prosjekt vi ikke hadde på radaren da vi skrev søknaden om Auditolocomotiv-prosjektet, men her er det en del slektskap, dvs et og annet å plukke opp og lære av. Det trengs antagelig, ettersom Auditolocomotiv-prosjektet ikke fikk støtte.

Speaker Park ble første gang satt opp under Borealis, og deretter ved Oseana. Bildene nedenfor er fra sistnevnte utstilling / fremføring. Prosjektet består av en park av spesialkonstruerte høyttalere, laget av Jon Pigott og Roar Sletteland, med lydverk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario. Prosjektet er tilrettelagt og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap.


8. april 2019

Skaperverksted – Læringslab ved HVL

I forrige uke fikk en gruppe fra HVL kikket på ulike løsninger ved OsloMet og ved Teknisk museum. Gruppen var en utvidet utgave av den som jobber med utformingen av de nye arealene for læringslab ved Høgskulen på vestlandet sitt nybygg på Kronstad.

Vi begynte dagen med å få høre om arbeidet med bokskapet.oslomet.no en tjeneste som huser en lang rekke kurs, publisert åpent med CC-BY-SA-lisens. Kursene revideres via bokrevisjonen.no. Nye ressurser utvikles via kladdebok.no. Biblioteket ved OsloMet har med dette utviklet et økosystem rundt åpne ressurser, som kan benyttes inn på ulike læringsplattformer. En god del å ta med seg her, ikke minst med tanke på at en læringslab ved HVL må ha fysiske forgreininger ved flere undervisningssteder, og at det dermed gir mye mening å distribuere tilhørende materiell på nett.

OsloMet har forresten valg å gå for Open EdX som publiseringsplattform, et valg de har gjort fordi dette systemet er åpent og basert på en grunnleggende gjennomtenkt og avansert struktur.

Turen gikk deretter videre til DIGIN, Digital innovasjon i undervisning, en enhet som skal gi råd og veiledning, sørge for at kunnskap blir delt. De har gode erfaringer med å invitere seg inn til utdanningene for å holde kurs. De treffer flere på denne måten og skaper tillit i miljøene. DIGIN må sies å ha betydelig relevans for en kommende Eining for utdanningssstøtte, ved HVL.

Men så til det som gjaldt mer den direkte utformingen og utstyr som kan tenkes inn i en kommende læringslab. Vi vet de ytre rammene og har så smått begynt å tenke på hvordan rommene skal kunne tas i bruk:


Først var vi innom OsloMet sitt skaperveksted i Pilestredet. Verd å merke seg er at verkstedet har en fulltids ansatt prosjektleder med ansvar for daglig drift, samt en verksmester i halv stilling. I tillegg kommer en rekke studentvakter, som gjør at de kan ha åpent fra 9 å morgenen til 9 på kvelden.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket