Ingeniørutdanningen i Bergen 150 år

Et stykke borte i gangen fra kontoret mitt henger dette bildet, malt av Knut Glambek. Det viser bygget som huset Bergen tekniske skole, fra 1875 til 1963. I dag feirer ingeniørutdanningen 175 år, nå som en del av Høgskulen på Vestlandet (HVL):

Høgskulen på Vestlandet - Logo

Mest for moro skyld dette, men litt seriøst også. Min fremtidige arbeidsplass blir etter all sannsynlighet Høgskulen på Vestlandet. Det mange jeg så langt har snakket med mener burde hete Vestlandshøgskolen, ikke minst for å lette overgangen til det fremtidige Vestlandsuniversitetet.

Med et får ligge. Det handler i alle fall om Vestland, tre intitusjoner som skal bli en, og tre store utdanninger – lærer, ingeniør og sykepleie. Vestland, med fjell og fjorder, og en form for treenighet med andre ord. Noen stikkord for å begynne det høyst uautoriserte arbeidet med en logo:

Første forslag. tre like former som danner en helhet, skipssskroget og/eller V-dalen med "helleren" som danner et vern og lar mennesket beherske naturen.

Kanskje litt i overkant harmonisk, om ikke i uttrykk så i alle fall i skrevet symbolikk.

Realitetene spriker noe mer. Kanskje det bør reflekteres mer i logoen. Ta tyren ved hornene, så og si.

Ting henger fremdeles sammen, og de tre delene er nå eksakt like store, selv om en riktignok er plassert under de andre.

Det blir nok ikke mindre rapportering, møter og papirflytting når tre institusjoner skal slå seg sammen til en. Kanskje nettopp papir er en god metafor, selv om digitalisering er det som gjelder.

Litt usikker på om denne tredje varianten gir tilstrekkelig origami-assosiasjoner. Det er i alle fall et forsøk på å trekke et design i den retningen.

Slik kan en jo holde på. Jeg laget et titalls varianter.

Kanskje er det V-dalen og V-en i Vestlandet som bør få dominere, men at V-en skapes av den formen som blir liggende utenfor de tre elementene. Symbolsk sett blir det bra. Beveger seg i retning av noe dette...

Kanskje det endelige resultatet blir en enda renere form. Det heter seg jo at det enkleste ofte er det beste, og da ender vi kanskje opp med noe som dette.

Riktignok må vi gi slipp på noe av treenigheten, den blir i alle fall noe mer subtil, men så blir det kanskje mer "tre" enn "enighet" uansett. Det er kanskje like bra – få ting er mer konserverende enn full enighet i ett og alt.

V-en er  på plass, vi får forhåpentligvis assosiasjoner til fjord og fjell med hvit snø på toppene. Mer vestland blir det ikke . Skjønt jeg blir ikke helt venn med det grå. Liker bedre det blå. Samtidig skal det bakenforliggende grå feltet både kunne assosieres til en "H" (altså høgskulen) samt til fjellet. Eller kanskje er det de grønne liene som bør få symbolisere Vestlandet?

3D er viktig i disse dager. Det var i alle fall et krav da HiB fikk sin logo for noen år siden. 3D av enkle former er heldigvis ikke noe problem :)



Jo mer jeg tenker på det desto mer meningsløst er bruken av "skule" i navnet. Greit nok at nynorsk skal være institusjonens hovedmålform, men en kan da fint si "skole" også på nynorsk. Dessuten er det mer smell i Vestlandshøgskolen, VLH i stedet for HVL:

Oppdatering, september 2019:

Slik ble den endelige logoen, som ikke er mitt verk. V-en kom med den, men i en litt mindre abstrakt form.

Morsomt nok. På et seminar i september 2019 fikk vi utlevert denne mappa. Jeg har ikke hatt noe som helst med denne å gjøre.

Det forteller muligens at den opprinnelige ideen bak konseptet, beskrevet ovenfor, ikke var spesielt original. Men, i alle fall synes også noen andre at disse kombinasjonene kan fungere...

Installasjon i biblioteket HiB

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette er inspirert av en tidligere installasjon. For snart ti år siden vise Øyvind Kolås meg programvaren / installasjonen, som han kalte Åndsspeil. Dette var i en gammel spansk kjeller, men velvet tak og murvegger - ikke ulikt de veggene som er i biblioteket på Kronstad. Konseptet var enkelt, men effektfullt. Stilt foran webkameraet kunne jeg se meg selv forsvinne mot veggen i bakgrunnen. Programmet visket meg ut av bildet, dersom jeg sto stille. Konseptuelt flott: du må være i stadig bevegelse, for å bli synlig (for deg selv og andre).

I 2004 hadde jeg aldri sett noe lignende, og løsningen var nok den gangen ganske cutting edge. Vi endte opp med å kjøpe fri installasjonene, dvs betale for at kildekoden ble åpen, og brukte denne under Digital hverdag i 2007. Det ble gjort mye spennende til denne konferansen: jeg jobbet mest med "Dype tanker", som er noe av de morsomste jeg har gjort på jobb noensinne. Det hele ble til takket være BKK, som sponset kunsten.

Men vi får spole fram til i dag. Planen er å lage en variant der vi snur på konseptet. I stedet for at programvaren fjerner det i bildet som er i ro, skal den i stedet fjerne det som er i bevegelse. Konseptuelt like flott: du må stoppe opp og ta det litt med ro, for å bli synlig for seg selv og andre. Som en tribute til Kolås sin installasjon er det naturlig å kalle dette for "Speilånd".

Det hele blir trolig seende omtrent slik ut:

Inne i den sorte kassen plasseres et webkamera og en datamaskin. En skjerm står også inne i kassen og vises gjennom rammen (det hvite feltet på bildet). Passerer du raskt forbi kameraet ser du omtrent ingen forandring i bildet på skjermen. Men, dersom du stopper opp blir du synlig. Programvaren er allerede utviklet, og tilpasset formålet - så nå begynner noe av det som jeg synes er mest moro: snekringen...

TBC!

Kjøssing i biblioteket - HiB

Se også performance i dansesalen.

Beveg - Dansesalen

Se også Kjøssing i biblioteket.

Første studiedag på Kronstad

Høgskolen i Bergen ønsket nye studenter velkommen, utenfor nybygget på Kronstad.

Sitteplasser under tak, utenfor kantinen.

Av de mange tingene som er flott med nybygget er hvordan de gamle jenbaneverkstedene er integrert i bygget. Her fra kantinen. Med takstoler fra en tid da en fremdeles brydde seg om å dimensjonere med tanke på materialforbruk.