JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2007

31.12.07

Trangere tider for noen

Ifølge Dagens IT er teknologidirektør i Capgemini, Ron Tolido, intervjuet av Finansavisen. han mener åpne standarder vil snu opp ned på it-bransjen, og tror etterspørselen etter programmerere og integrasjonseksperter vil falle drastisk.

- Når applikasjoner og systemer kan kobles mot hverandre med relativt enkle grep, vil etterspørselen etter kompetanse i markedet forandres. Programmeringskompetanse vil i større grad begrense seg til rene utviklingsmiljøer, sier Tolido ifølge avisen.

Dette høres ut som godt nytt...

29.12.07

OLPC, mulighet og "trussel"


Jeg venter spent på å få muligheten til å kjøpe en OLPC (dvs gi 1 få 1, et tilbud som foreløpig bare er tilgjenegelig i USA, ut året).

Deler av denne presentasjonen går ganske langt inn i det rent tekniske, men i begynnelsen sies det interessante ting om hvordan man har tenkt omkring læring. Igjen er det bare å oppfordre til at utdanningsmyndighetene kikker nøye på tankegangen som ligger bak. Her vil man rett og slett forandre på hvordan barn og unge lærer gjennom å gi dem nye verktøy.

Dersom du ikke er interessert i det rent tekniske, gå fram til 36 minutter der det er snakk om sikkerhet. OLPC snur på denne problematikken og tenker ganske anderledes (se Bitfrost). OLPC tar konsekvensen av at den enkelte bruker skal eie sin maskin, fullt og helt. Brukerne skal kunne eksperimentere med maskinen, også når det gjelder å gjøre endringer i programvaren. Dersom dette går galt, skal man på en enkel måte komme tilbake til den opprinnelige konfigurasjonen. Lek og lær!

Mannen som snakker på videoen er Ivan Krstic, som har satt seg fore å gjøre virus-programvare overflødig:
...building into OLPC's Linux-based operating system a ­security platform called Bitfrost, named after Bifröst, a bridge in Norse ­mythology that reaches from Earth to heaven and that intruders can't cross. Instead of blocking specific viruses, the system sequesters every program on the computer in a separate virtual operating system, preventing any program from damaging the computer, stealing files, or spying on the user. Viruses are left isolated and impotent, unable to execute their code. "This defeats the entire purpose of writing a virus"
XOen har forresten egen knapp som til enhver tid kan vise kildekoden for de programmene som kjøres er en spesial-feature som trolig kommer til å gjøre underverker for forståelsen av datamaskinenens virkemåte.

Norge som "kunnskapsnasjon" bør kikke på / bekymre seg for tankegangen bak OLPC. Prosjektet ser ut til å kunne bli en suksess - noe som er kjemepebra. Datakompetanse er forsåvidt en underordnet bit av prosjeketet som helhet, men det slår meg at de barna som får denne teknologien i hendene trolig kommer til å kjøre rundt norske elever, som dessverre er henvist til et "dataregime" der de på ingen måte blir eiere av egen maskin. Både norske elever og lærere ender opp med å være nødt til å innordne seg et ganske rigid regime, der de i liten grad gis muligheter til å installere og eksperimentere med ulik programvare. Argumentet er sikkerhet, og nettopp der synes OLPC å ha tenkt forfriskende nytt.

kanskje kan vi håpe på en fremtid der elevene lærer å produsere i åpne formater, der lærere kan utnytte og medvirke til åpne kilder, og at vi slipper overskrifter som dette.

Post nummer 1000

Jubileum med andre ord :)

Siden oktober 2002 har det altså tatt sine drøye 5 år.

Antar en et gjennomsnitt på en halv time per post ender dette opp med rundt 20 døgn kontinuerlig skriving. Egentlig ikke så ille når en tenker på at mange bruker 15 timer i uka i bilkø :)
Etiketter:

Fremdeles mye penger i papir

Det totale bokmarkedet i Norge i 2006 er anslått til 5,8 milliarder kroner, målt etter utsalgsverdi. Dette er riktignok drøyt en halv milliard over normalen, dette på grunn av "Kunnskapsløftet" i grunnskolen. Det ble utgitt i overkant av 1000 nye titler beregnet for grunn- og videregående skole i 2006. Det er en kraftig økning fra 2005, da det ble utgitt ca. 300 nye titler. For fagbokmarkedet ligger antallet nye titler stabilt rundt 400.

Plinius har sett på prisutviklingen over en ti-års persiode og finner at detr er relativt store forskjeller for ulike typer bøker. Fem kategorier ble billigere:
  1. Norsk sakprosa for voksne - som i snitt kostet 82 % av 1996-prisen
  2. Oversatt sakprosa for voksne: 83 %
  3. Norsk skjønnlitteratur: 86 %
  4. Oversatt skjønnlitteratur: 91 %
  5. Oversatte barnebøker: 92 %
Fem grupper ble dyrere:
  1. Billigbøker: 106 %
  2. Lærebøker (for høyere utdanning): 126 %
  3. Fagbøker (for arbeidslivet): 128 %
  4. Lærebøker for videregående skole; 139 %
  5. Lærebøker for grunnskolen: 141 %
Omsetningsutviklingen over en femten års periode. I den samme perioden som vi har hatt en ekstrem utvikling av informasjonstilgangen via World Wide Web har også omsetningen av papir hatt en betydelig økning.


Etter 1. mai 2005 ble det anledning til å gi inntil 12,5 prosent rabatt på nye bøker til allmennmarkedet i alle salgskanaler. Den delen av bokmarkedet hvor det er åpnet for en viss prisnedgang har da også hatt en reduksjon i pris, selv dette neppe bare kan tilskrives dereguleringen av denne delen av markedet. Likefult er det interessant å se at en bransje som argumenterer for "konkurranse", i noen sammenhenger, har hentet ut den støreste prisveksten i det samme markedet. Prisvekst er selvsagt ikke det samme som overskudd, men kostnadene til de teksniske sidene ved bokproduksjon går jo stadig ned, noe en burde forvente at ga lavere priser. Kanskje er det fremdeles riktig at en skal "lete lenge for å finne forlag som har klart å utnytte ny teknologi for å få til ei mer rasjonell og bedre produksjonslinje for bøker"?

Ifølge Bok og samfunn, som presenterer forlagenes regnskapstall, har Kunnskapsløftet "satt sitt preg på forlagsøkonomien i 2006, i hvert fall for de store forlagene. Store kostnader knyttet til reformen, samt lavere salgsvolum enn forventet, gir utslag på forlagenes tall. Marginforskyvning fra forlag til bokhandel gjør det også tyngre å få til god lønnsomhet i forlagene".

28.12.07

McKinsey om forbedring av skoleverket

En McKinsey-rapport tar for seg hva som skiller de "gode" skolesystemene fra de "dårlige". Konklusjonen bør være lett å samle seg bak, men kanskje ikke like lett å ta konsekvensen av:
  • Gode skolesystemer sørger for at det rekrutteres velkvalifiserte folk til å bli lærere, samt at det er både finansielt og sosialt attraktivt å bli lærer.
  • Gode skolesystemer sørger for at lærerne trenes i å lære bort.
  • Gode skolesystemer sørger for at alle elever får skikkelig undervisning. Dette ut fra erkjennelsen av at man kan ikke får et godt skolesystem uten å forbedre alle.
Så til det som kanskje blir vanskeli å gjennomføre i praksis: Kvalifiserringskravene er i høy grad knyttet til faglig kompetanse, noe som innebærer rekruttering av folk med spesifikk fagkunnskap i stedet for "pedagoger". Det andre punktet inkluderer at lærerne gjennomfører gjensidig veiledning, noe som forutsetter en reell delingskultur.

Via Tversover
Etiketter:

26.12.07

Young and Wired


Bloggers: A portrait of the internet's new storytellers
Etiketter:

24.12.07

God jul!



God jul og godt nytt år til alle jeg ikke når på annet vis.

Større versjon.

20.12.07

Åpne dokumentstandarder blir obligatoriske i staten

Yess, dette ser kanskje ut som en liten ting, men forhåpentligvis er det også et viktig skritt på veien mot forfatterverktøy som støtter de samme standardene. Jeg har lenge irritert meg over at kommuner og fylker i praksis gjør folk til skurker gjennom å inistere på at skoleverket skal benytte MS Word (som de skal betale for) i stedet for Open Office (som er gratis, og minst like godt).

Ser en ennå litt lysere på det kan kanskje folk begynne å bruke HTML mer aktivt, noe som i seg ville være et betydelig skritt i retning av økt digital kompetanse...
Nåja, det ville være i overkant optimistisk, en får glede seg over det følgende:

Regjeringen har vedtatt at all informasjon på statlige nettsider skal være tilgjengelig i de åpne dokumentformatene HTML, PDF eller ODF. Tiden hvor man fant offentlige dokumenter kun tilgjengelig i Microsofts Word-format vil med det gå mot slutten.

- Alle skal ha lik tilgang til offentlig informasjon. Fra 2009 vil innbyggerne kunne velge hvilken programvare de vil bruke for å få tilgang til offentlig informasjon. Regjeringens beslutning vil også bedre konkurransen mellom leverandører av kontorprogrammer, sier IT-minister Heidi Grande Røys.

Dette er regjeringens vedtak:


HTML skal være primærformatet for publisering av offentlig informasjon på Internett.

PDF (1.4 eller nyere eller PDF/A - ISO 19005-1) er obligatorisk i tilfeller hvor man ønsker å bevare opprinnelig utseende på et dokument.

ODF (ISO/IEC 26300) skal anvendes til å publisere dokumenter som skal kunne endres etter at du har lastet det ned, for eksempel skjemaer som skal fylles ut av brukeren.

- Norge har lenge manglet en politikk på programvareområdet. Dette gjør vi nå noe med. Denne regjeringen har bestemt at IT-utviklingen i offentlig sektor skal basere seg på åpne standarder. Vi vil i fremtiden ikke akseptere at statlige virksomheter låser brukere av offentlig informasjon til lukkede formater, sier Grande Røys.

Kravene vil tre i kraft 1. januar 2009 for statlige virksomheter. Fornyingsdepartementet setter nå i gang et forskriftsarbeid som skal gjøre kravet obligatorisk også for kommunale virksomheter.


17.12.07

Ti år med weblogger

Wired skriver at det i dag er ti år siden Jorn Barger første gang brukte begrepet "weblog" den 17. desember, 1997 . Barger brukte begrepet for å beskrive hvordan han daglig logget de lenkene som han fant interessante mens han surfet på weben. Resultatet ble bloggen Robotwisdom.
Ti år etter mener Barger at han har samlet nok erfaring som blogger til å komme med ti råd til de som vil dra i gang sin egen weblog...
Etiketter:

Google boksøk på norsk


De som ikke har skaffet seg "Informasjonsdesign for digitale medier" kan nå lese denne via via Google Boksøk. Ingen plagsom opptur lesemessig sett, men med dette blir det mulig å søke i boken og den blir tilgjengelig for de som ikke har tilgang til papirversjonen.

Boken begynner riktignok å dra på årene, men mye av innholdet står seg. Jeg har jeg fremdeles noen eksemplarer i papirform, og disse kan bestilles via bestilling@infodesign.no (249,- inkludert frakt).

12.12.07

Everything is Miscellaneous (video)

For de som ikke tar seg tid til å lese David Weinbergers bok. Kanskje noe forlagsbransjen burde ta en titt på...
David Weinberger's new book covers the breakdown of the established order of ordering. He explains how methods of categorization designed for physical objects fail when we can instead put things in multiple categoreis at once, and search them in many ways.
Denne bloggposten er svært relevant for den diskusjonen nedenfor:
"Reality is multifaceted. There are lots of ways to slice it. How we slice it up depends on why we're slicing it up."

A fundamental shortcoming of the library catalog is that it doesn't (and as currently designed can't) know the why for any given search.

11.12.07

"Ikkje sei W-ordet"

Dette sier jeg meg så hjertens enig i:
Eg undrar meg ofte over at kunnskapsarbeidarar, som lærarar og bibliotekarar, framleis vel å forhalde seg til kunnskapar og viten som noe som kan godkjennast og sementerast mellom to permar. Det nokre vel å kalle "ikkje kvalitetessikra," er i realiteten ofte ei spegling av det som skjer rundt oss, koss det skjer, og av farta det skjer i. Ingen redaksjon kan godkjenne dette, det må heile tida reforhandlast i lys av det som skjer med oss sjølve og alt det andre rundt oss. Wikipedia viser oss tydeleg plastisiteten i kunnskapsomgrepet, og dette bør reflekterast inn i kunnskapssynet vårt i skulen. Tekstane vi omgir oss med vil i aukande grad vere meir eller mindre i konstant endring, ulikt slik dei har vore frå Gutenberg og fram til no (men kan hende meir likt slik tekstane var i førgutenbergsk tid?), og det gjer det vanskeleg å tenkje kring kunnskapar slik vi har gjort dei siste par hundre åra.
Nå finnes det jo former for kunnskap som er mer bestandig enn andre, men straks denne kunnskapen skal anvendes i praksis kommer evnen til å tenke dynamisk og innovativt inn for fullt. Så er det bare å håpe at dette får et visst gehør oppover i systemet...

Forleggerforeningen vs NDLA (The Sequel)

Forleggerforeningen har ønsket NDLA alt vondt siden prosjektet så sin spede begynnelse for et års tiden siden. Siden den gang har det blitt debattert noe i offentligheten, men trolig forgått desto mer på bakrommet. Desto mer interessant når Forleggerforeningen slipper argumentasjonen sin ut i det fri, riktignok med påtatt / kjøpt "objektivitet" i form av et hastverksarbeid levert av konsulentbyrået Econ Pöyry. Det er rett og slett noe litt patetisk over denne konsulentbruken, der man forsøker å pakke sine egne særinteresser inn i et skinn av objektivitet. Plagsomt vellykket har det imidlertid ikke vært, rapporten får blant annet karakteristikken makkverk i et godt begunnet innlegg av Espen Andersen.

Nå er det dessverre slik at selv makkverk kan få betydning når det presenteres for rette vedkommende, på den rette måten, i den riktige settingen. Når skrives det mange gode tilsvar, men jo flere stemmer desto bedre.

Essensen i rapporten er at NDLA, dersom det blir en suksess, vil rasere det norske lærebokmarkedet. Generelt synes det som om Forleggerforeningen med dette klager over at verden forandrer seg, og ber om hjelp fra Staten slik at de skal slippe å omstille seg. NDLA er nemlig ikke den bakenforliggende årsaken, men kun et symptom på hvordan markedet for læremidler vil komme til å endre seg uansett.

En suksess for NDLA vil nok ha konsekvenser for den totale omsetningen til forlagene, men kanskje ikke for de summene de sitter igjen med på bunnlinjen.

Det mest kritiske premisset (riktignok så godt som ubegrunnet) i rapporten er hvorvidt et initiativ som NDLA vil medføre mindre valgfrihet, og at dette etter Forleggerforeningens mening vil ha konsekvenser for læremidlenes kvalitet på sikt. Resonnementet bygger på premisser som ikke holder i det læremidlene blir digitale. Lærere må i dag supplere den trykte læreboka med andre informasjonsressurser, noe som er arbeidskrevende dersom de nødvendige tilleggsressursene er enkelt tilgjengelige. Gitt digitalt tilgjengelige ressurser vil skolene og den enkelte lærer ønske å kunne sette sammen et læremiddel med utgangspunkt i et utvalg kvalitetssikrede ressurser. Forlagene responderer forsøksvis i forhold til dette behovet i form av å gå sammen om satsninger som Diglib. Dette er imidlertid fremdeles snakk om en "se, men ikke røre"-tilnærming, dvs lærerene kan henvise sine elever til ferdige tekster, men ingen har rettigheter til å gjøre noe med disse tekstene. Her tenker NDLA fundamentalt anderledes gjennom et lisensregime som tillater endringer, noe som er mye mer i tråd med den virkeligheten som nettressurser representerer.

Dernest kan en spørre: hvor reell er egentlig valgfriheten for den enkelte lærer i dag. Dette idealiseres i rapporten. Reelt sett ikke er knapt mulig for lærerene å orientere seg og velge fritt blant de tilgjengelige læremidlene. Med åpne, nettbaserte ressurser kan den enkelte raskere orientere seg, og ikke minst dele sine erfaringer med andre kolleger på en måte som vil medføre en langt bedre seleksjon enn den som man i praksis er henvist til når ressursene er lukket. Med åpne ressurser kan det dermed skapes et nytt marked der eksisterende og nye aktører får bedre mulighet til utarbeide konkrete undervisningsopplegg (som forsåvidt kan tilbys kommersielt) som blant annet benytter de åpne lærings-ressursene hos NDLA. Dette kan vise seg å være vel så viktig for metodefrihet og kvalitet på undervisningen som de enkelte "bøkene".

Nå er heller ikke Arne Olav helt uhildet, men dette er nok likevel en ganske objektiv virkelighetsbeskrivelse:
Det finst mange lærebøker, javisst. Men i mitt fag, som er norsk, er det i det store og heile marginale skilnader mellom desse læreverka. Vi har vald mellom læreverk som har ulik layout, til ein viss grad ulike tilnærmingar til oppgåvene, men i det store bildet handlar dette ikkje om ein valfridom med store pedagogiske eller metodiske konsekvensar. Lærebøkene er rett og slett variantar av kvarandre, tufta på det same læringssynet, med visse skilnader.
Rapporten / forleggerforeningen argumenterer som om den tradisjonelle bruken av læremidler, i form av bøker, skal sikre et mangfold som så hevdes å forsvinne med NDLA. Det kan kanskje se slik ut på makronivå, men jeg tviler sterkt på at det vil oppleves slik av den enkelte lærer. Opplever den enkelte lærer et mangfold og en valgfrihet, eller blir vedkommende i praksis stilt ovenfor et lite antall valgmuligheter, som så låser den enkelte?

Et underliggende premiss for argumentasjonen i rapporten er at de læremidlene som NDLA kommer til å tilby er direkte sammenlignbare med de læreverkene som eksisterer i markedet i dag. Altså at det kun vil eksistere en tekst som omhandler hvert enkelt tema, og at man dermed må velge å bruke denne teksten eller la være å undervise om det aktuelle temaet. Det er imidlertid ikke noe i NDLAs modell som tilsier at det ikke kan eksistere flere tekster, med ulike vinklinger, knyttet til samme tema.

Det trekkes videre opp et skille mellom det man betegner som "markedsstyrt læremiddelutvikling" og "offentlig styrt læremiddelutvikling". Her vil jeg anat at man bruker "offentlig" i betydninger knyttet til et sentralisert byråkrati. De presepektivene man har hatt på utviklingen av NDLA, slik jeg kjenner dette, er imidlertid langt sterkere knyttet til offentlig styring i betydningen "styrt" av en offentlighet. En offentlighet bestående av de som jobber i, bruker, og har interesser knyttet til skolen. Dette er noe ganske annet og mer i tråd med de kravene som vi blir stilt ovenfor som informasjonsbrukere.

Kvalitetskontroll og tilbakemelding vil med NDLA forflyttes fra et nivå der man er tvunget til å vurdere et læreverk som helhet (som oftest liker en lærer noen deler (av et læreverk), og synes andre er mangelfulle) til vurdering av enkeltartikler. Det vil trolig ikke komme til å mangle korreksjoner fra "markedet", snarere tvert imot. Det som blir forskjellig er at disse korreksjonene kan komme mer direkte, ikke gjennom et filter knyttet til kjøp og salg av gjenstander. Gjennom tilbakemelding fra brukerne kan de ulike delene av læreverket revideres når dette er nødvendig, uten at nye utgivelser er nødvendig. Dette forderer åpne ressurser, som alle ha tilgang til, noe som vanskelig kan realiseres gjennom forlagenes betalingsmodeller.
Informasjonsmarkedet er på noen områder fundamentalt forskjellig fra markedet der man transporterer fysiske produkter, noe Forleggerforeningen synes å ha problemer med å ta inn over seg.

Rapporten nevner så vidt jeg kan se ikke NDLAs tanker om gjenbruk og hvordan dette er knyttet til forskjellige lisenser. Dette er et sentralt aspekt knyttet til elevenes rolle som produsenter, da ikke forstått som tankeløs kopiering av innhold, men som en bearbeidelse av lærestoffet der man produserer egne tekster med utgangspunkt i tilgjengelig tekst, bilde, video, og lydmateriale. Nettopp et offentlig initiativ, som kjøper fri innhold for så å gjøre det fritt tilgjengelig for skoleverket, kan gjøre dette mulig. NDLA representerer her en unik mulighet til å tilføre skoleverket en sårt tiltrengt vitalisering, noe flere ministre enn utdanningsministeren (og ikke bare den forrige) burde være opptatt av.

Oppdatering 13.12.07:
Jeg hadde opprinnelig med et avsnitt om rapportens ganske ubehjelpelige forsøk på en analogi til markedet for nettaviser, men strøk dette. Olav Øvrebø formulerer imidlertid kritikken mot denne delen svært poengtert:
"Rapportens" del om mediemangfold (under pkt.4.3) fortjener et eget avsnitt. Her sammenlignes NDLA med et tenkt eksempel hvor myndighetene oppretter en offentlig eid nettavis som skal konkurrere med privateide nettaviser. Bytt ut noen ord her, for eksempel nettaviser med kringkasting og offentlig eid nettavis med NRK, og du får faktisk et prinsipielt angrep på kultur- og mediepolitikk. Og dette fra en bransje som har nytt godt av: fastprisordning, innkjøpsordning, mva-fritak...
Et sentralt poeng dette. Forlagsbransjen driver business, og tjener godt på det, men har vært flinke til å pakke dette inn i tilstrekkelige doser kultur og samfunnsnytte og fått behørig beskyttelse med det som utgansgpunkt. Når de nå begynner å kritisere andre aktører ramler det ett og annet ut av skapet.

Oppdatering 21.12.07:
Respons fra NDLA.

Foreleggerene har også vært på farten i Dagens Næringsliv for å predike det nåværende lærebokmarkedets fortreffelighet. Det fra en branske som i andre sammenhenger er snare med å understreke betydningen av statlige støtteordninger. De påstår også at brukernes frie valg er truet, men som NDLA påpeker i sitt tilsvar er denne valgfriheten fraværende i mange fag.

Espen Andersen skriver for e24:
Heldigvis går verden fremover - og i dag produseres kunnskap i stadig større grad i en elektronisk sammenheng, leveres over nettet, hvor feil kan rettes opp og mer informasjon og kraftige søkemotorer bare er noen klikk unna. Det er klart for enhver at akkurat som leksikon har gått fra være noe som står i en hylle og koster masse penger til å bli et søkefelt på en skjerm, vil lærebøker gå fra å være noe tungt, dyrt og gammelt i en ransel til noe rikt, lett og billig i skoleelevenes mobiltelefon eller webterminal. Men overgangen er ikke uproblematisk.
/../
Haken med den digitale modellen er, for forlagene, at de mister makt i forhold til kundene. Men den digitale modellen kommer uansett hva forlagene sier, og deres beste strategi er ikke å spenne imot og forsøke å utsette det som kommer til å skje likevel. I den prosessen mister de nemlig det lille de måtte ha igjen av goodwill, omtrent slik de store plateselskapene gjør i forhold til fildelere og iTunes. I stedet bør de snarest hoppe ut i vannet og legge på svøm, noe som ikke burde være altfor vanskelig, all den stund de har betydelig erfaring i læremiddelproduksjon og mange dyktige medarbeidere.
Etiketter: ,

9.12.07

Songza - det "beste" fra YouTube

YouTube har nærmest irriterende dårlig videokvalitet, men lyden er som oftest brukanes til PC-bruk. Songza ta konsekvensen av dette og legger et snasent grensesnitt på toppen av YouTube. Vips er bildene borte og du har en tjeneste som lar deg lage spillelister av lydstrekkene. Genialt!

Begrepet re-mediering har sejelden hatt en så konkret betydning som nettopp her. Så spørs det hvor lenge moroa varer, enn så lenger er ikke tjenesten sperret ute fra YouTube, men en kan jo lure på hvor lenge dette vil vare.

8.12.07

Ekte mannfolk?

Ok, så er jeg kanskje ikke helt kommet over resultatet av årets serie i fotball, men følgende gjør det ikke plagsomt enklere dersom jeg skulle vurdere å bli Brann-fan.

Markedssjef i Brann Kristian Jæger ønsker ikke å beklage, og sier annonseteksten er hentet fra en av Anne B. Ragdes romaner. De fleste skjønner nok referansen til Ragdes bøker, og ditto TV-serie, men markedssjefen har ikke alt for godt gangsyn dersom han ikke ser at henvisningen har dobbel bunn.

Dette forteller kanskje mest om hvorfor deler av Bergen aldri kommer ut av steinrøysa bestående av kompisvelde, overdreven tradisjonstro, og mannsjåvinisme. Betegnende nok er dette også klubben som presterer å utelukke jenter fra sin årlige fotball-cup.

Heldigvis plasserer byråd for kultur, næring og idrett, Henning Warloe, skapet der det hører hjemme.

7.12.07

Exit "ansvar for egen læring"?

Slagordet «ansvar for egen læring» har blitt ansvar for egen ulykke i den norske grunnskolen. Nå tar kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det endelige oppgjøret med metoden som har gitt tidkrevende, bråkete og resultatløst gruppearbeid i klasserommene.

Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes.
Refser "ansvar for egen læring" - VG Nett

Ikke vanskelig å være enig i at gruppearbeid uten retning ikke har så mye for seg, men at det er målet om "ansvar for egen læring" det er noe i veien med er jeg mer usikker på. Samfunnet trenger mer enn noe annet innovatører, mennesker som evner å tenke nytt, og en må i alle fall spørre seg på hvilket nivå i utdanningssystemet elevene skal begynne å "tenke selv". Testregimene som sier at det står så dårlig til henger i seg selv ikke helt på greip (i alle fall er det noe rart med disse tallene) og forteller kanskje like mye om de som tester.

I Morgenbladet understreker Reiulf Steen, som burde være Solhjells "våpendrager" "at kva skolesyn ein har, også heng sa­man med kva samfunssyn ein har.
- Eg blir ir­ri­tert på den ein­si­di­ge skoledebatten. Pisa og na­sjo­na­le prø­var, må­ling og tes­ting er det som ein­si­dig do­mi­ne­rer den of­fent­le­ge sam­ta­len om skolen. Ein snak­kar om mat­te, språk og na­tur­fag. Vik­ti­ge ver­di­ar som skal frem­jast gjen­nom skolen som em­pa­ti, med­kjens­le og om­sorg er ik­kje mål­bart, og blir gløymd bort.
Noen ganger kan en lure på om utdanningspolitikken helst skulle sett at vi var tilbake til en virkelighet der de som ikke hadde lyst eller evner kunne reise på sjøen, eller finne seg en annen yrkesvei der de kunne begynne som ufaglært og deretter tilegne seg nødvendig, om enn begrensete, teorikunnskaper gjennom praksis. Slik er det jo ikke lenger, og skolens største utfordring er dermed den økte differensieringen. En "enkel" løsning er skilte løp for de flinke og de mindre flinke - noe som i grunnskolen vil gi oss jenteskoler med et par klasser for flinke gutter. Selv ikke OECD tror det er en god plan. Den komplekse løsningen innebærer at forskjellene må fanges opp i den enkelte klasse: Noen har rett og slett stor nytte av prosjektarbeid, og de vil etter hvert kanskje utvikle seg til gode innovatører i samarbeid som evner å samarbeide med andre. Andre kommer ingen vei med mindre noen holder dem i ørene, og noen av disse kommer til å være slik gjennom hele yrkeslivet. Ikke enkelt, men vidundermedisinen, som er bra for alt, finnes jo ikke.

I forsøk på en konklusjon: Ja til prosjektarbeid og dermed ansvarliggjøring av den enkelte, men som i alle reelle prosjekt - noen tenker konsept, noen leder, noen utfører (etter instruks), og det er sjelden de samme menneskene og det endrer seg gjerne over tid.
Etiketter: ,

1. november 2007

30.11.07

"Vi har alle et ansvar"

Under denne tittelen skriver Olav Øvrebø i Dagbladets serie av artikler om opphavsrett og hvilke forretningsmodeller skapende menensker skal benytte i årene som kommer. Han påpeker at de løsningene man diskuterer må være prinsipielle og virke for alle medieformer. Øvrebø bruker følgende eksempel:
Jonas Bendiksen er den første norske fotografen som er blitt medlem i det legendariske fotografkollektivet Magnum. La oss nå si at et nettmagasin betaler Bendiksen for å publisere et av bildene hans. Du ser bildet og synes det er fint - så fint at du høyreklikker på musa, kopierer bildet og i løpet av noen små sekunder republiserer det på din egen blogg. Nå pryder Magnum-fotografens bilde ditt eget lille hjørne på nettet. Stilig?

Nei, faktisk ikke.
På dette punkt følte jeg meg allerede truffet, fordi jeg ved minst et par anledninger har postet bilder tatt av nettopp Jonas Bendiksen. Jeg mener imidlertid at jeg ikke har gjort noe galt, men mer om det nedenfor. Olav fortsetter:
Bak bildet ligger følgende prosesser (og dette vet du egentlig): Bendiksen har investert enormt med tid og innsats på å komme seg dit han er i dag - i utdanning, skolering og arbeid. Slik har han bygd opp kompetansen som er forutsetningen for at han kan ta slike bilder. I tillegg har han reist verden rundt på reportasje. Alt dette må finansieres. Noe må også en fotograf leve av. Og nå synes du altså at du har rett til å publisere bildet hans? Det er jo så enkelt å gjøre det! Kopien er jo perfekt!

Nei, du har ikke og bør ikke ha en slik rett. Hvis du var i Bendiksens sted, ville du vært glad for at noen brukte bildet ditt uten tillatelse? Antakelig ikke.
Vel, det finnes faktisk noen situasjoner hvor du har en slik rett, riktignok på bestemte vilkår. Teksten ovenfor er i seg selv et eksempel på det. Jeg har her gjengitt noen avsnitt fra Olavs tekst - altså et sitat - med lenke til den originale artikkelen - i samsvar med Åndsverklovens ideelle rettigheter. Sitatretten (§22 i Åndsverkloven) er kanskje den aller viktigste paragrafen i loven fordi den er denne som skal sikre et fritt, offentlig ordskifte. Sitatretten kan imidlertid misforstås og misbrukes. Her trenger en imidlertid ikke gå til blogger for å finne eksempler på at det syndes. Kort fortalt kan man gjengi deler av et annet verk i forbindelse med et nytt verk, dersom det nye verket diskuterer eller tematiserer (særlig relevant i forhold til kunstverk) det opprinnelige verket. Det man imidlertid ikke kan gjøre er å gjengi et fotografi i form av en ren illustrasjon til et tema som ikke angår det opprinnelige verket. Det er nok denne siste bruken Øvrebø sikter til, men han skriver lite om sitatretten.


Foto: ansik
Du finner alltid noe på Flickr. Dette bildet har riktignok ingen relevans utover lisensen, men jeg synes nå denne karen var ganske søt :)
Øvrebø skriver mest om Creative Commons, og driver her folkeopplysning i ordets beste forstand. Mange trenger, som Eirik Newth påpeker, å lære mer om rettigheter. mange rettighetshavere har nok like lite kunnskap om dette som de (gjen)brukerne som plumper uti.

Apropos Creative Commons, Flickr har nå mer enn 6 millioner bilder med en helt åpen lisens (kun navngivelse er nødvendig). Jeg pleier i noen sammenhenger å stille meg svakt uforstående til at folk betaler for stock-foto, og jeg vil tro dette også er en sterkt medvirkende årsak til en ganske proaktiv holdning fra bildebyrået Corbis. De lar bloggere bruke bilder gratis, men får til gjengjeld reklamere for sine kommerersille produkt.

Til slutt: i kommentarene til artikkelen i Dagbladet ligger en lenke til denne videoen hvor Harlan Ellison sier sin hjertens mening om de som vil ha ham til å stille opp gratis...



Svært gode poenger, men følger du lenken til YouTube legger du sikkert merke til at videoen er sett av snart 70.000 mennesker, det i løpet av tre uker. Flere ti-tusener av disse har trolig sett videoen fordi de er interesserte i hva han har å si. Fordi den er enkelt distribuerbar kan du se den her. Selvsagt tjener ikke Ellison noe på dette direkte, men filmen om ham promoteres og han selger opplagt ikke færre bøker på grunn av dette. Filmen gjør med det sitt til å underminere ett av poengene hans. Men ellers er det bare å si seg enig: Ta betalt når sjansen byr seg!

Hvor dårlig ligger vi egentlig an?

Først en nødvendig "disclaimer": Utdanningspolitikk på dette nivået kan jeg lite om, men undrer meg litt hver gang vi får høre hvor dårlig norsk skole er, og hvor mye bedre ståa er i f eks Finland. ikke er jeg noen kløpper i statistikk heller, men har nå fått med meg nok til å bevege meg inn i dette landskapet med en dose skepsis.

Her er det mange som mener at det står ille til, for eksempel Aftenposten, som skriver "Elever i 4. klasse leser like dårlig som før". Og jeg som trodde at det var VG som brukte denne typen overskrifter. Ok, men fjerdeklassingene leser altså like godt som de gjorde for noen år siden! Problemet er at Norge ikke hever seg på listen over de med best leseferdigheter. her leder Russland, og vi ligger litt under middels - på 35. plass.

Men det er tydeligvis store forskjeller. I forbindelse med forrige runde kunne en lese følgende om leseferdigheter i Oslo: "Resultater fra grunnkurs i videregående skole viser en imponerende sosiale stabilitet i leseferdigheter. Mens tallet på svært gode lesere er svært høyt på vestkantskolene Oslo Katedralskole (ca. 63 %), Berg (57%) og Persbråten (50%), ligger flere av østkantskolene svært lavt, mellom 17 og 35 %." Sagt med andre ord: Vi har en utfordring med tanke på leseferdigheter blant andregenerasjons nordmenn (gutter) og andre (gutter) som ikke har foreldre som allerede leser godt. Lite overraskende i det.

Ser vi i retning av PISA-undersøkelsen står det ikke særlig bedre til, men om ikke annet kan vi her trøste oss med at Russland har havnet under oss på listen! Så vidt jeg kan skjønne må det bety at russerne er flinke til å lese, men fantastisk dårlige på en del annet (?)

At Finland ligger på topp er forsåvidt interessant. Jeg var i en tur til Finland for noen måneder siden, og deltok på Nordisk medieforskerkonferanse (gruppen IKT og læring). Jeg merket meg, for det det er verd, at de fiske forskerne som var tid stede mente at vi var kommet mye lenger i Norge og Sverige, og at Finland slett ikke var en solskinnshistorie. Så jeg lurer: Hva måler disse undersøkelsene egentlig?

Finland har knapt 2% innvanderere, blant dem er brorparten finsktalende russere og svensker. I Norge er prosentandelen næremere 9%, og de fleste kommer fra helt andre språkområder.

Disse tallene ser lite lovende ut når det gjelder naturfagkunnskaper i grunnskolen. Men hvordan ser det ut i videregående? Når det gjelder interesse ser i alle fall ting ut til å endre seg raskt, jeg mener å huske at søkningen til naturfag var rekordstor i år.

Jeg synes også dette er verd å ta med seg:
Med nedbyggingen av spesialskolene på 1990-tallet og ideologien om den inkluderende skole fra 1997 (L97, side 29), har Norge hatt et skolesystem som formulerer en skole for alle der rettigheter er knyttet til å gå på sin lokale skole. Finland derimot, har fortsatt et nettverk avspesialskoler rundt om i landet. /../ Ut fra lovverket kan det leses at det er lærere og skolens ledelse som har rett til å overføre elever fra vanlig opplæring på den lokale skolen til spesialundervisning (§ 17.3), foreldrene skal kun konsulteres. (Se side 12)
20% av elevene i Finland får spesialundervisning, og det er en god ting. Men, kommer alle disse elevene med i PISA-undersøkelsen mm. Jeg har blitt fortalt at de ikke gjør det, men finner ingen dokumentasjon. Nå kan det jo hende at skolen har blitt dramatisk dårligere, og at dette ikke er noe som kan tilskrives målemetoder og utvalg. Noen som vet noe om dette?

Enn så lenge får vi som er voksne trøste oss med at vi i alle fall slår finnene. Så spørs det om den oppvoksende slekt klarer å holde skansen...

Oppdatering 07.12.07:
PISA presenterer enkle spørsmål på en måte som er så forvirrende at selv fagfolk må gå noen runder for å dekode hva det faktisk spørres etter. De ansvarlige for testen "mener likevel at elevene er godt forberedt på å kunne løse dette. Hvilket kanskje er sakens kjerne: Noen er bedre forberedt på de formuleringene de møter på testen. Det er slett ikkes ikke sikkert det forteller noe om kunnskap ut over de testregimet måler. En undres jo når Oslo, som en jo i utgangspunktet har de største utfordringene når det gjelder norsk, er den byen som scorer høyest på leseferdigheter. I Bergen er det ingen slik solskinnshistorie å spore, her leser elevene dårligst blant storbyene i landet (ifølge PISA).
Forresten er det interessant å se at mange av kommentarene til artikkelen i Bergens Tidende fokuserer på inneklima på skolen, noe som trolig er en undervurdert problemstilling i denne sammenhengen.
Etiketter:

29.11.07

NRK med "embedded" videoavspiller



Dette begynner å komme seg. Nå kan jeg i alle fall sette inn en video fra NRK (i det minste fra "Alltid moro") på en ekstern nettside. Så vidt jeg kan se mangler det fremdeles mangler mulighet for å sette inn- og ut-punkt, men dette er likevel et skritt i riktig retning.

NRK benytter imidlertid en ekstern tjeneste (så vidt jeg kan se), og videoene inneholder ingen tilbakepeker til NRK. Det er en mulighet de bør benytte. Når det er på plass er det ingen grunn til at dette ikke skal kunne slippes via nyhetsredaksjonen, og med ett vil vi ha et svært anvendelig verktøy i undervisningen, og en klar konkurrent til TV2s samarbeid med DigLib.
....i alle fall de av oss som holder oss til publiseringsløsninger der vi faktisk får lov til å lime inn den nødvendige koden :)

Machinima på Landmark

Hentet fra Underskog:

Vi tar en titt på hva machinima er og hvordan det har utviklet seg til en egen kunstart. Machinima er filmer skapt av gamere med dataspill som redskap. Machinima kan variere fra Rooster Teeth's populære komedieserie "Red vs. Blue" skapt i Halo (100 episoder) til dramatiske The Sims musikkvideoer til små musikalske morsomheter fra World of Warcraft.

I kveld kl 21.

I mellomtiden kan vi kose oss med denne:


Etiketter:

28.11.07

Ikke behov? - Jo dette vil vi ha!

Leverandørene er skeptiske til linux-bærbar, ifølge Computerworld. Dersom det er riktig forteller det meg ikke annet enn at det må være noe galt med det norske markedet for portable maskiner.

En pris på rundt kr. 2500,- er kanskje ikke det tyngste argumentet i pengesterke Norge, men vekt på under kiloen, kjapt operativsystem, og størrelse som gjør at den vil passe i en frakkelomme gjør slike maskiner svært interessante sett fra mitt ståsted. Ikke all verdens plass til digre dokumenter på noen ganske få Gigabyte, men det spiller liten rolle for min del. Bortsett fra fotografier og videoklipp har jeg stadig mindre som ligger lagret på selve maskinen. Jeg setter meg på ventelisten for en Eee.

Eee kjører en egen versjon av Linux med det meste av det jeg trenger av programvare. Basert på åpen kildekode kan brukere lage egen programmer, en virksomhet som blant annet organiseres via Eeeuser.com.
Etiketter:

26.11.07

En opptreden som "magasinfotograf"

MagMyPic.com lar deg leke deg som fotograf for de store magasinene. Nå har ikke tanken på et forsidefoto for Time slått meg før, men når muligheten først er der...

Tjenesten er faktisk ganske morsom, selv om det ikke er mulig å gjøre særlig mange tilpasninger. Her får du pent innordne deg en gitt layout

Flere muligheter får du via BigHugeLabs, som i tillegg lar deg lage alt mulig annet.

Via NRK Beta.
Etiketter:

19.11.07

Trusler og nettbruk

Denne ble først postet i memoz-bloggen, men fortjener plass her også:

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Jeg merket meg spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som jeg dessverre ikke fikk med meg, men det gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktuive oppgaver.

Her er det lett å skylde på lærerne, men jeg tror det bare delvis er rett adresse. For noen dager siden var jeg på skolebesøk på en videregående skole i Bergensområdet og fikk et visst innsyn i hva man sliter med straks man forsøker seg på å bruke nettet som verktøy. Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC, og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Vel tilbake på jobb fikk jeg høre at det dessverre ikke stopper med dette. Det er nesten så jeg ikke tror at dette stemmer, men flere kunne bekrefte at lærere i grunnskolen i Bergen ikke får lese e-post hjemmefra. For noen dager siden ble det påpekt hvordan lærere må legge inn fritid til oppdatering når det gjelder bruk av IKT. Dette er trolig noe mange vil gjøre dersom de ser at de får noe igjen for det når de er på jobb. Desto mer absurd blir det dersom lærerne møter hindringer som på utenforstående virker fullstendig banale.

Det står ikke stort bedre til i høyere utdanning heller. På Høgskolen kan vi ikke installere programmer på våre egen PCer, og en kollega som spurte pent om å få OpenOffice ble regelrett nektet. Resultatet blir at en ikke orker og finner taktikker, enten ved å bruke sin egen, private maskinvare (jeg drar aldri mer på et oppdrag utenfor arbeidsplassen med den bærbare PCen fra kontoret) eller man innordner seg systemet og nærmer seg verden via Office-pakken og Internet Explorer. Der stopper det, både når det gjelder programvare og kompetanse. Ikke fordi dette er dårlig programvare, men fordi det er det eneste alternativet for mange.

At det skorter på digital kompetanse i norsk skole bør derfor ikke forundre noen. Stedet å begynner er kanskje ikke mer kursing, men å la lærere få anledning til å ta mulighetene i bruk. La dem slippe åket og mangelen på tillt som de møtes med når det gjelder å være "herre over egen maskin".

17.11.07

"Fildeling er framtida"

Under denne overskriften spør Eirik Newth hva kunstnere skal leve av om ti år, og svarer punktvis.
  • Det vil finnes rikelig med penger og betalingsvilje.
  • Kulturlivet vil fortsatt være kjøpers marked.
  • Konvensjonell opphavsrett vil suppleres av frie lisenser.
  • Brukerne vil være med på laget.
  • Brukerne vil ikke gi slipp på sine hevdvunne rettigheter.
Så absolutt leseverdig, men jeg lærte mer av kommentarene knyttet til den relaterte posten i Eiriks blogg. Her får jeg blant annet vite om Marillions forretningsmodell:
We are planning to create an exclusive Special Edition of Album 15 which we are making available as a PRE-ORDER directly from us. Based on the success of the "Marbles" pre-order, we plan to make 2 different versions available: a 'Deluxe Campaign 2CD Edition' in super-sexy packaging with YOUR NAMES in the booklet - this will be priced at £29.99 and only available to pre-order; and also the Standard Release - the double album split into Volumes 1 & 2 available separately as 'normal' 1CD-in-a-box releases priced at £9.99 each.
For en tid tilbake lanserte jeg en lignende tanke for en kamerat, som respons på hans innsigelser mot Radioheads modell ("betal hva du vil"). tanken min var at et "up and coming"-band kunne finansiere en plateinnspilling gjennom andelslag med utsikter til en begrenset økonomisk gevinst dersom utgivelsen selger godt. Skulle slaget gå dårlig ville andelseierene kun sitte igjen med en dedikret plate, men dette er heller ikke et helt avskrekkende scenario.

The Limitless Potential Download the album via Torrent

Stream all tracks in the MP3 player (with a option to download individual tracks)
Blant etablerte artister har jeg svært stor sans for Trent Reznor / Nine Inch Nails som gjør en lang rekke spennende ting i forlengelsen av selve musikken. Blant annet albumet "Year Zero" (se også Wikipedia), som ble fulgt opp av en rekke nettsteder (oppsummert her.

Et grep som er enklere å få tak på er utgivelser på en lang rekke formater, fra tradisjonelle CDer, vinylplater, via nedlastbare filer, til DVDer med flersporsutgaver av musikken som fansen fritt kan remimikse. De beste resultatene ender på NINs nettsider, fritt nedlastbare, men også for salg.

Den modellen vil bli brukt på NINs kommende utgivelse Y34RZ3R0R3M1X3D (Year Zero Remixed).

Oppdatering: Olav Torvund følger opp under tittlen "Har pirater moral?". Jeg synes alltid moral-argumentasjon blir vanskelig i spørsmål som i hovedsak er av økonomisk karakter. En kan for eksempel finne mange argumenter for at det kapitalistiske systemet med markedsstyring er dypt umoralskt (ta kaffepriser som et eksempel), men det er kanskje likevel det beste alternativet vi har. Gitt det perspektivet er det vanskelig å bruke moral som rettesnor i forhold til fildeling.

På samme vis som det økonomiske systemet generelt må fildeling diskuteres med et mer pragmatisk utgangspunkt: Hva er de faktiske alternativene? Å rettsforfølge de som systematsik tilgjengeliggjør filer, eller refaranser til filer er i beste fall en strategi som har begrenset levetid. Fildelingsystemene er allerede dynamiske, stedløse, og virtuelle. Ser en f eks på fildeling basert på BitTorrent er dette bare knyttet til faste nettadresser der hvor torrentene er lagret. Ellers lever filene fritt, på og mellom brukernes maskiner. Det eneste sikre er at utviklingen vil gå i retning av stading færre krav til fast adressering, samt at utvekslingen av filer blir mer anonym og kryptert, som f eks via FreeNet.

Legg til at det ser ut til at fildelere faktisk kjøper adskillig mer musikk enn andre.

Oppdatering 21.11.07:
Fildeling med BitTorrent er en overlegen distribusjonsform fordi den fordeler bruken av båndbredde, men ikke nødvendigvis den enkleste måten å finne filer på. Denne videoen viser hvordan litt avansert bruk av Google kan gjøre underverker i jakten på forskjellige filer på nettet:


Exit Snap!

Jeg tok for en tid tilbake til orde for at tjenesten Snap kunne være en løsning på avreiseproblemt i hypertekster. Slett ikke alle var enige i at dette var en lur ting, men jeg har inntil nå sett på funksjonaliteten med små forhåndsvisninger av eksterne nettsider som nyttig. For noen dager siden kom det imidlertid en oppdatering der Snap innfører reklame. Dermed ryker denne tjenesten ut på denne bloggen, som jeg gjerne vil beholde som reklamefri sone. Jeg kommer nok til å bruke Snap noen andre steder, men på denne bloggen må du nå til de gamle postene for å se hvordan dette fungerer.

At Snap ikke kunne være gratis inn i evigheten er jo ganske forståelig. Brukerbasen må ha blitt ganske stor etter et års tid, så selv om amnge nok kommer til å falle fra kan det godt hende at det blir butikk av dette. Modellen som er valgt erogså interessant ettersom brukerne kan koble sine Snap-annonser til en Google Adsense-konto, slik at Snap ikke behøver å administerere noen verdens ting med tanke på betaling.
Etiketter:

14.11.07

Forbedringer av Filmarkivet.no?

Jeg har ikke fulgt så godt med på hva som skjer med Filmarkivet.no i det siste. Tidligere har jeg vært innom dette en rekke ganger, første gang for snart tre år siden under overskriften "Innesperring av norsk kulturarv". I frustrasjon over tjenestens mangler dro jeg i gang min egen versjon av Filmarkivet. Siden har det tydligvis skjedd en del, og denne posten er mest for å komme litt ajour.

Utgangspunktet er Ole A. Werrings artikkel i Dagbladet, som igjen viser til Gunnar Iversens "Vår skjulte filmarv". Begge understreker at en levende filmarv er en forutsetning for å videreutvikle norsk film på en god måte.

I forlengelsen av dette skriver assisterende direktør i NFI, Erlend Jonassen, et svar til Kurt Georg Gjerde, gjengitt i Rushprint. Gjerde klager over at Filmarkivet.no bare er tilgjengelig for Windowsbrukere. I følge Jonassen er Norsk filminstitutt "hjertelig enig med ham":
Helt siden Filmarkivet.no ble lansert for tre år siden, har dette vært en vesentlig svakhet. Årsaken har naturligvis vært at det bare har vært Microsofts produkter som i tilstrekkelig grad har ivaretatt rettighetshaverne legitime rett til å verne seg mot piratkopiering.
Her er det kanskje på sin plass med en liten kommentar: For det første er det ingen grunn til at den vern om økonomiske interesser knyttet til nyere verk skal medføre at også verk som er fallt i det fri "vernes" på samme måte. Jeg mener Filmarkivet.no kunne hatt en delt strategi på dette området fra den dagen de lanserte tjenesten. Dernest mener jeg det er grunn til å diskutere hvor grensene for "rettighetshavernes legitime rett". Som jeg også har vært inne på en rekke ganger er det god grunn til å diskutere hvorvidt denne retten, dersom resultatet er utstrakt bruk av restriktive teknologier (som DRM), hindrer andre rettigheter. Eksempler er sitatretten og rettigheter knyttet til ytringsfriheten, som også omfatter retten til å kunne motta informasjon.

Uansett, Jonassens gladmeldingen er at "Med støtte fra Høykom og i samarbeid med Høgskolen i Østfold har vi gjennomført prosjektet "Filmarkivet.no med åpne standarder" og mener vi har en god løsning på sikkerhetsutfordringene. Noe teknisk arbeid står igjen, men vi har nå godt håp om at vi skal kunne lansere tjenesten på Mac og Linux i januar neste år."

Dessverre er det ikke sikkert dette hjelper så mye. jeg stiller meg derfor bak Karsten Meinich i Rushprint som avslutter med følgende håp for fremtiden: "Rushblogg håper nå at neste steg blir å frigjøre så mye av materialet på Filmarkivet som mulig - filmene som ikke trenger å låses, bør heller ikke være låst."

13.11.07

NDLA eller DigLib?

Bibliotekenes valg er ifølge Plinius representert ved NDLA og DigLib. Det første alternativet står for åpent og gratis tilgjengelig innhold, det siste er en forlengelse av "bok-regimet".

Vi går inn i en historisk konflikt mellom ulike måter å organisere digital kunnskapsproduksjon på: lukket eller åpen. Læringsmarkedet er ett av flere eksempler. Musikkbransjen er et annet. Vitenskapelige tidsskrifter et tredje. Den digitale kulturarven et fjerde.

Spørsmålet om hvilke produksjons- og forretningsmodeller man skal gå for er svært aktuelt både for bibliotekene og utdanningssektoren. Begge disse institusjonene er imidlertid knyttet til idealer om folkeopplysning og lik tilgang til innhold og kunnskap, hvilket bør gjøre valget relativt enkelt...

Memoz har blitt et forskningsprosjekt

Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser. Det er opprettet en egen prosjektblogg, men etterhvert vil også erfaringer publiseres ved hjelp av Memoz.

For min egen del innebærer dette en liten cross-over mot et annet prosjekt, der jeg ser på ungdoms bruk av visuelle publiseringsløsninger i et selvfremstillings-perspektiv. Mange av ideene som er implementert i Memoz har utgangspunkt i dette prosjektet.

Forskningsprosjektet knyttet til Memoz har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.

Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz (Andre poster om Memoz). Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.

Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.

Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon

Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.

I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster i ulike undervisningssituasjoner. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.

Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".

Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.

Web 2.0 i undervisningen

Ting har endret seg litt underveis: Jeg har vært med i NVUs faggruppe for dialogverktøy, denne gruppen har nå fått et nytt mandat, og jeg har endt opp som leder av gruppen. Kort oppsummert skal gruppen se på bruk av Web 2.0 i høyere utdanning, først og fremst med tanke på å finne ut hvilket potensiale dette har.

Jeg finner det naturlig å ta i bruk den teknologien vi skal mene noe om, og dette resulterer blant annet i en egen prosjektblogg: Undervisning 2.0. perspektivet vil nok komme til å bli litt videre enn bare "undervisning", og trolig inkludere bruk av Web 2.0 i andre deler av utdanningen, f eks ved rekruttering (noe jeg allerede har snakket litt om).

Gruppen skal presentere tanker og konkrete funn på NVU-konferansen i Trondheim i mars 2008. Stort felt, og relativt kort tid med andre ord...
Etiketter: , ,

11.11.07

NRK-plakaten

NRK-plakaten reflekterer krav og forventinger som staten stiller til NRK. NRK-plakaten skal danne grunnlaget for NRKs samfunnsoppdrag.

Punkt 5b og 5c er ikke så lovende:
NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.

NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag.
Dette kan vanskelig leses anderledes enn at myndighetene anser nettilbudet som annenrangs når det gjelder allmennkringkastingstilbudet. Det er synd, og en defensiv sytategi,
Etiketter:

10.11.07

Fotokonkurranse, CC Kina

Joi Ito rapporterer fra en fotokonkurranse arrangert av Creative Commons China i samarbeid med nasjonalbiblioteket Beijing. 10,000 personer, både amatører og profesjonelle, sendte inn sine bidrag, alle med ulike CC lisenser. Bildene ble bedømt i tre kategorier: Samfunn, natur og portretter. Vinnerene er presentert på en egen webside.

Ito legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer enkeltes forhold til åpne lisenser:
While we have silly people in the West saying that for every free photo on Flickr a professional photographer loses their job, we have professional photographers in China licensing their best works under CC licenses. As far as I could tell, the amateur and professional photographers seemed integrated and supportive of each other.

9.11.07

Berlinmuren (igjen?)

Det er i dag 18 år siden Berlinmuren "falt". I den anledning kan du følge min "virtuelle tur" langs Berlinmuren, dvs der hvor den gikk gjennom Berlin sentrum.

Det er nesten litt skremmende at man på samme dag kan lese at den tyske Bundestag har vedtatt et nytt regelverk for overvåkning av telekommunikasjon som dessverre bringer tankene i retning av tiden før 9. november 1989.

Jeg kjøpte "Das Leben der Anderen" på DVD i dag (79 kroner på Platekompaniet, for de som rekker innom :), for igjen å bli påminnet om hvordan vi ikke vil ha det...

Fremtidens læringsomgivelser og Memoz

Dagens gladmelding. ITU har gitt støtte til et forskningsprosjekt som skal se på bruken av Memoz. Mediesenteret samarbeider med Senter for utdanningsforskning, også ved høgskolen, Intermedia (UiB), samt Svein Østerud og Egil Skogseth (UiO). I prosjektet skal vi jobbe med flere skoler i Bergen og en skole i Oslo.

Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser

Forskningsprogrammet har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis, noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut.

Programutlysningen er forankret i Program for digital kompetanse 2004-2008 som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag.

Følgende prosjekter er tildelt midler i programmet:
  • Den digitale lærergjerningen - Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
  • LMS i fremtidens læringsmiljø - NTNU, Voksne i livslang læring
  • TWEAK - Universitetet i Oslo, InterMedia
  • Elevproduserte læringsobjekter i naturfag: Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon - Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
  • Ballast - Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning
  • Memoz - Høgskolen i Bergen m fl
  • Spillbasert læring i økonomifaget - Høgskolen i Buskerud, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap

"LMSenes era" på hell?

I bloggen som skrives i forbindelse med prosjektet Ung Kommunikation har Stig Roland Rask merket seg følgende:
"Studenterna var helt överens om att den plattform som skulle väljas för kommunikationen inte skulle vara högskolans It'sLearning eller någon annan "skolplattform", utan de föreslog att en mer "neutral" samlingsplats typ FaceBook (eller liknande) skulle användas. Det valet skulle, ansåg de, både innebära en mer "jämlik" ställning mellan lärare och studenter och också öka sannolikheten att studenter även på sin fritid skulle "logga in" och kommunicera inom projektet. Dessutom menade de att det fanns större möjligheter att utveckla en sådan samlingsplats för en fortsatt gemenskap även efter utbildningens slut."
Facebook nevnes, men under "eller lignende" finner vi trolig en kombinasjon av Google Documents (forsåvidt hele Google-pakken) og et høvelig blogg-system.

8.11.07

"Sosiale annonser" på Facebook

Facebook tar skrittet fullt ut og lanserer et nytt annonsesystem med det de kaller sosiale annonser. Med det blir det mulig for annonsører å bestille svært segmenterte annonser. Man kan for eksempel rette en spesiell annonse mot menn, født på 1960-tallet, bosatt å Vestlandet, med høyere utdannelse og interesse for friluftsliv.

Nå står det fint lite i Facebook-profilen min, tror til og med fødselsår mm er tull og tøys, men Facebook vet mye om svært mange av sine brukere.

Mer om dette på NRK Beta, der følgende observasjon er temmelig presis:
NRK.no omtaler de nye tjenestene med "Vil teppebombe deg med reklame". Det er vel slik at det heller er nettsider som VG og Aftenposten som teppebomber leserne - all den tid alle lesere får samme annonser. Skal man bruke uttrykk fra krig, er det mere "kirurgisk bombing" Facebook vil bruke, der man sikter på veldig konkrete mål. Og ikke treffer noe av det som er rundt.
Etiketter:

4.11.07

Fritid og (faglig) oppdatering

I forbindelse med en lengre post om både lærerlønninger og digital kompetanse leste følgende betraktning i Dignalet: "Hadde jeg fått lærerlønn for alle timer jeg har ved tastaturet, så hadde jeg hatt råd til både det ene og det andre vil jeg tro."

Det er sen sentral observasjon dette, og den forteller minst to vesentlige ting: For det første tar det mye tid å opparbeide og vedlikeholde en hvilken som helst kompetanse, IKT feltet er ikke i en særstilling i så måte. For det andre, en kan ikke forvente å få betalt for all den tiden en benytter i denne forbindelsen.

De fleste av delærerne som får til noe med IKT legger nok inn en del innsats på fritiden. De leker og eksperimenterer med mediet, prøver og feiler, før de kommer fram til bruksmåter som fungerer i forhold til den undervisningen de ønsker å presentere for sine elever og studenter. At dette er tidkrevende kommer vi aldri utenom.

Det leder videre til min litt deprimerende konklusjon: Jeg tror aldri man kommer i havn med IKT i skolen før en del holdninger til etterutdaning og det å holde seg oppdatert endrer seg i samfunnet generelt. Dersom man baserer seg på en forventning om å få betalt for å holde seg oppdatert blir en dessverre stående stille. Og slik er jeg stygt redd det må være.

Bloggposten, referet ovenfor, ender opp med et annet perspektiv, men som er svært beslektet: At mye av problemet er knyttet til en reell skuffelse over festtaler som aldri slår igjennom, politikere som lover og aldri holder ord, planer som legges for så å skrinlegges, alt fordi det ikke finnes midler og ressurser for gjennomføring. Kanskje er det her pengene brukes best, på å skape forutsetninger for engasjement, ståpåhumør, dugnadsånd etc.

Ingen enkel sak dette, men en må nok i høy gard kikke i andre retninger enn mot lærerene på grunnplanet dersom en skal forklare, og gjøre noe med, den bedrøvelige tilstanden på IKT-feltet i skolen.
Etiketter: ,

MapMixer

Det har blitt mye Google i det siste, desto bedre er det å oppdage at Yahoo! MapMixer leverer noen muligheter som Google maps ikke tilbyr (foreløpig):
  1. Du kan laste opp et bilde (kart) og posisjonere det i nettleseren
  2. Google maps (/Google Earth) har ikke den samme muligheten til å justere gjennomsikrigheten på et bilde som er lagt over kartet.
  3. Det påstås å være enklere å legge inn et kartelement knyttet til en presis posisjon enn hva tilfellet er i Google Earth. Mapmixers funksjon minner om Microsofts MapCruncher, et program som fungerer veldig bra, men hvor reslutatet aldri kom andre steder enn til PCen min.
Når det er sagt, vårt egenutviklede Memoz oppfyller mange av de samme funksjonene. Kanskje jeg får laget en liten screencast som viser bruken av kart i Memoz. Mhs...
Etiketter: , ,

3.11.07

Memoz presentert vha Jing - Screencast.com

Jing benyttet for å lage en screencast som demonstrerer noen funksjoner i Memoz, hostet via Screencast.com. Klikk på bildet for å åpne screencasten i et nytt vindu:




Jeg var ikke så pratsom, så denne er uten lyd :)

Oppdatering, dagen etter: Glem det! There is such thing as a free lunch, i alle fall ikke i dette tilfellet. Det tok ikke 24 timer en gang før denne meldingen kom:
Your Jing account is approaching the bandwidth limit of 1GB. When your account reaches 1GB, viewers will no longer be able to access media in your account.
Ja, ja, så ender jeg opp med Google video igjen da. Men først må jeg finne et godt program (eventuelt dette) som konverterer Flash til videoformater egnet for opplasting til Google video. Recorderen til Jing er nemlig svært anvendbar, men, så vidt jeg kan se, lar den deg kun lagre Flash-filer.
Etiketter: , ,

2.11.07

OpenSocial

Både under innlegget jeg holdt på tirsdag og et annet holdt i forrige uke fikk jeg spørsmål fra salen om hva jeg trodde om Facebook om ett år eller to. "Heldigvis" svarte jeg at jeg tror betydningen vil blir mye mindre, og at det ikke er Facebook og SecondLife etc i seg selv som er det mest interessante. Den som skal legge til rette for en tjeneste på nettet, enten det er innen undervisning eller annen mer eller mindre kommersiell virksomhet, må først og fremst fordtå og forholde seg til de utviklingstrekkene som Facebook o.a. representerer. For et par år siden var det Friendster som var på toppen, det eneste sikre er at ting forandrer seg raskt.

Godt at jeg formulerte meg slik, for i går lanserte Google m. fl. OpenSocial:
OpenSocial is currently being developed by Google in conjunction with members of the web community. The ultimate goal is for any social website to be able to implement the APIs and host 3rd party social applications. There are many websites implementing OpenSocial, including Engage.com, Friendster, hi5, Hyves, imeem, LinkedIn, MySpace, Ning, Oracle, orkut, Plaxo, Salesforce.com, Six Apart, Tianji, Viadeo, and XING.

Høy "evangeliserende faktor" her,
men så absolutt interessant

Med andre ord, her er det Google + resten mot Facebook. Den fighten kan komme til å bli spennende.

Alle APIene er ikke frigitt ennå, men dokumentasjonen kan en begynne å kose seg med allerede nå. Det første som slår meg er at dette er noe som NDLA bør ha svært stor interesse av. Jeg er også spent på hvordan LMS-leverandørene takler at trykket i retning av transparente systemer, som åpenbart kommer til å øke med dette. Jeg stilte jo også dette spørsmålet på tirsdag: Hvor lang tid tar det før Google utkonkurrerer LMSene?

Det er også interessant å reflektere over hvilke konsekvenser dette kan få for de som jobber med standardisering innen informasjonsutveksling (jeg tenker her særlig på utdanningssektoren). Kanskje kommer historien om TCP/IP til å gjenta seg. Internett ble jo ikke til med utgangspunkt i vedtatte standarder, men vant frem i kraft av å være effektivt, og fikk dermed stor så utbredelse at videre utvikling med basis i den vedtatte standarden ble poengløst. SANU og lignende tiltak bør nok følge OpenSocial med argusøyne.

Jeg blir stadig mer komfortabel med å "forkynne" åpne systemers fortreffelighet. Det betyr imidlertid ikke at det er bare solskinn, utveksling av innhold og funksjonalitet er en ting, massiv delig av opplysninger med personlig karakter er noe annet...
Etiketter: , , ,
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket